24 september 2017 -- 15:54

Å våkne av seg selv, ikke våkne av en alarm eller en lyd, det er noe som gjør meg lykkelig. Rolig morgenrutine, en kopp kaffe, vite at det står noen ting på to-do-lista, men absolutt ingenting som er tidsfestet. Definisjonen på behagelig søndag. Og når et av punktene på nevnte liste er «Gå tur» er livet ganske godt. Jeg gleder meg til hver uke nå når høstfargene kommer frem mer og mer frem. Det er fortsatt litt igjen før det store fargespillet kommer, men det er flott å kunne se prosessen. Vi gikk en fin runde i marka og hadde et par veldig hyggelige timer i den deilige høstluften. Lite vind, ikke iskaldt, men likevel frisk og behagelig luft. Gode forhold!

Ah, løv som faller og alle de ulike fargenyansene. En fryd for øyene og en fryd for sjeleroa.

Ellers har jeg brukt halvannen time på å gjøre klar mat for de kommende dagene, i tillegg til å omorganisere litt i garderoben; frem med høst- og vinterklærne, bort med sommerkjolene. Kalenderen er også oppdatert og en skoleoppgave er levert inn. Ikke minst er humøret og sinnsstemningen tilbake der det pleier å være, og jeg er både glad og motivert. Nå føler jeg meg meget klar for morgendagen. Ikke noe er som å møte mandagen med et ryddig og rolig sinn.

God søndag videre til dere, og god mandag!

28 august 2017 -- 6:00

Gjør dere klare for et stort bildedryss!

Hilde og jeg gikk til Gyrihaugen, via Mørkonga og Migartjern i går. Ingen av oss hadde gått der før, men vi er nokså turvante, så vi tenkte nok ikke spesielt mye over turvalget. Et nytt sted å gå tur, flott. Selve gåingen gikk bra, det er nokså bratt der, og i selve Mørkonga er det satt opp tau og stålvaiere for at man skal kunne komme seg opp. Men, det som overrasket oss mest var alle utsiktspunktene og hvor langt man kunne se! Hilde og jeg velger som regel å gå steder der et utsiktspunkt er målet, men her var det en rekke punkter med helt fantastisk utsikt, og ikke minst fikk vi gått en runde, fremfor frem og tilbake samme vei. Alle våre turkriterier var på plass, og turen ble virkelig en helt herlig opplevelse. FOR en søndag!

Det er vanskelig å få frem hvor bratt det faktisk er, men dere ser sikkert at det ikke frister å trå feil og rulle nedover her.

Mørkonga! Artig naturfenomen. Her skal man altså opp.

Det tauet kom godt med, gitt! Genial tilrettelegging.

På toppen! Vi trodde egentlig at dette var selve høydepunktet med turen, for det er her vi ser alle legge ut bilder fra. Det forstår jeg jo på en måte, for selve Mørkonga er fascinerende. Men jeg må jo bare få si at jeg synes resten av turen var mye, mye flottere.

Hilde fikk et obligatorisk hoppebilde på områdets mest ettertraktede bildepunkt.

Vi satt og nøt utsikten en liten stund, for vi trodde som sagt dette var det beste utsiktspunktet på turen. Og for all del, fantastisk utsikt, og for en mektig følelse man får av å se så store deler av det flotte landet vårt.

Vi valgte likevel å vandre videre, opp til tjernet man må forbi for å komme til Gyrihaugen. Igjen viste det seg at vi skulle falle for noe annet enn målet: ved tjernet er det nemlig noen som har hengt opp en huske. Altså, bare mamma kan nok se for seg min glede når jeg finner en huske. I barnehagen ELSKET jeg å huske. Den gleden har ikke blitt et snev mindre med årene, og jeg kunne sikkert husket i flere timer!

Ser dere husken? Ser dere den idylliske plassen? Altså, Kamilla-lykke!

Wiiiiii!

Smiler bare jeg ser bildene. Vil tilbake for å huske mer!

Vi gikk videre et lite bratt stykke til, og SÅ kom vi til «hovedutsikten» på toppen av Gyrihaugen. Her var det folk som stekte vafler, spiste pølser og koste seg.

Dere ser tjernet der nede, før resten av utsikten strekker seg utover. Jeg var for opptatt med å se rundt til at jeg husket å ta flere bilder på toppen, det var så flott! Ah, med den temperaturen, det været og så lite vind, fikk man jo litt lyst til å bare bli sittende. Livsnyting!

Vi trasket nedover, og valgte å gå en liten omvei for å slippe å gå så bratt nedover. Heller skåne knær og forside lår, og gå noen hundre meter ekstra. På veien møtte vi på dette stilige stubben, og ser jeg en kul stubbe, må jeg opp på den. Sånn er det bare.

Og se så eventyrlig landskap rundt! De fargene i lyngen, og det lyset mellom trærne.

Vi trasket videre, kom oss til bilen.Klokken viste 19 timers restitusjonstid etter turen, haha! Konklusjonen var uansett klar: svært vellykket tur, og garantert et sted vi skal tilbake til!

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
13 august 2017 -- 7:15

Dette er et innlegg i ekte KK-ånd. Bilder tatt med ordentlig kamera, fra en fantastisk fin tur i marka i går. Dag og jeg dro på Magnat for dagens løfteøkt, som for min del gikk helt supert. Kjenner virkelig at arbeidet jeg legger inn der er av kvalitet. Uansett. Etter trening tuslet vi opp for å hente Zico, som hadde bursdag i går. Vi tok med bursdagsbarnet på tur i marka, der han fikk kose seg med pinne og bade. Tipper det var nøyaktig det han ønsket seg!

Jeg fikk bestemme destinasjon, så ferden gikk til Øyungen i Nordmarka, for å bade. Noe som tydeligvis har blitt min nye greie, og som jeg bare elsker, rett og slett. For en fredfull og trivelig aktivitet. Som Dag og jeg snakket om, den følelsen man får i kroppen og hodet etter et slikt bad er helt herlig. Så gledesfylt og godt.

Først måtte vi selvsagt gå inn til vannet.

Noen som savner en sko?

Ingrid, her er to bær du kunne hatt i spannet ditt.

Jeg synes dette er så fint.

Noe av det fine med å bade på dager hvor det ikke nødvendigvis er noe behov for å kjøle seg ned er nettopp det at kontrasten ikke blir så stor. Dag la raskt ut på svøm, og kunne meddele at det var meget behagelig vann.

Og jeg var enig! Solen tittet til og med frem mellom skyene. Lykke!

Vi fikk bursdagsbarnet til å bade litt også, selv om han for det meste holdt seg på land.

Dette beskriver egentlig hele turen i ett bilde. Smiler bare jeg ser det.

Mitt uttrykk når Dag ber meg flekse. «Jeg klarer det ikke!» Dag har prøvd å lære meg hvordan jeg skal stramme riktige muskler, og første gangen bare braste han ut i latter, for jeg gjorde stikk motsatt av det han ba meg om. Poenget er jo å få overkroppen til å se større ut, mens jeg heller komprimerte meg og så mindre ut. Haha. Kroppskontroll er fine greier.

Beastmode! Fikk det til! *stolt*

Vi kom oss på stien og gikk tilbake til start. Fornøyde, alle tre.

Hurra for slike dager, hendelser og øyeblikk. Der man velger å gjøre noe ekstra ut av noe helt vanlig. Det er slike små faktorer her og der som bidrar til økt livsglede, og som gir følelsen av et beriket liv. I hvert fall opplever jeg det slik, og jeg er så takknemlig for at jeg omgås med mennesker med samme holdning. «Det er de små tingene som gjør livet stort.»

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
31 juli 2017 -- 6:01

Tidenes start på dagen! Lørdag 06:42 fikk jeg melding fra Ingrid om at hun gledet seg til jeg våknet, så vi kunne gå tur. En halvtime senere våknet jeg og svarte med et ikon, mer orket jeg ikke forholde meg til, og jeg var såpass i halvsøvne at jeg ikke var i nærheten av å huske hva vi hadde avtalt forrige tur. Da avsluttet vi nemlig med å si at neste tur skulle bli til Øyungen i Nordmarka, for å bade. Hvis du ikke kan se for deg meg bade i Norge er det fordi det ikke skjer. Jeg badet da jeg var i Italia, men er tidenes pyse når det kommer til kaldt vann. En avtale er en avtale, så det var bare slenge bikini, håndkle og kamera i sekken, og komme seg ut.

La det bare være sagt: FOR en tur! For en opplevelse! Altså, vårt vennskap, våre samtaler og våre turer. Vi snakker faktorer som beriker livet til de grader. Er så takknemlig. Jeg setter pris på alle turene våre, men noen skiller seg mer ut enn andre. Dette var en av de turene. Fy søren så gøy vi hadde det!

Jeg kommer ikke til å legge den ut her, men jeg har en film fra turen som gjør at jeg nesten begynner å grine av glede. Ingrid skal legge ut på svøm, vi teller til tre i kor, vi ler, fniser, tuller og oppfører oss som to barn uten et fnugg av bekymringer, bare livsglede og harmoni fra start til slutt. For et fantastisk verdifullt minne, av en fantastisk verdifull følelse og situasjon.

Ingrid på svømmetur.

Det var såpass kjølig i luften på morgenen, så det var faktisk mer behagelig å være under vann.

Fra å si «jeg tviler på at jeg kommer til å bade altså» til å være den som ikke vil opp fra vannet.

Før/etter – like blide og like gira. (Og jeg har nye joggesko som jeg er superfornøyd med.)

Kunne ikke bedt om en bedre start på dagen. Takk for at du utfordrer meg, Ingrid. Jeg har så godt av det, og jeg digger å kunne dele slike opplevelser med deg. Ses senere i dag, for ny utflukt (til Sverige, haha).

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
23 juli 2017 -- 19:58

Sommer, sol, natur og godt selskap… Det må jo være den beste kombinasjonen på jord?! I hvert fall en helt perfekt måte å starte en dag på, og jeg er så glad jeg får gjøre det så ofte! Med velfungerende kropper, behagelige plagg og følelse av ro og trygghet. Heldige er vi!

I dag gikk turen rundt Maridalsvannet, for jeg synes det var i overkant lenge siden vi hadde vært og sett på ruinene av Margaretakirken. Strålende vær og de beste samtalene. Jeg føler meg alltid både noen hakk klokere og noen hakk gladere etter å ha tilbragt tid med Ingrid.

Når man kan gå ut døren halv ni om morgenen i shorts og singlet, i Norge… Helt topp!

Nå gleder jeg meg skikkelig til den kommende uken! For det første har jeg bursdag i morgen, bare det er nok til å juble! Men jeg har også siste friuken min, og den skal utnyttes til det maksimale. Høsten blir rimelig hektisk (skal fortelle mer om planene mine i løpet av uken), så nå skal siste bit av batteriene lades opp. Også gleder jeg meg stort til treningsuken! Denne uken var helt knall på treningsfronten, og jeg går inn for å holde den flyten gående også denne uken, før en lettere uke neste uke. Ah, ting funker altså. Liker det!

Håper dere nyter sommeren, enten det er med jobb, reise, hjemme, med gode mennesker, alene, med vannmelon, grilling, is, diett, hva enn som skulle passe dere her og nå!

12 juli 2017 -- 8:09

Mandag hadde jeg satt av til eksamenslesing fra ni til halv to. Jeg leste ikke en eneste setning før Hilde foreslo at vi skulle gå tur, og ettersom jeg følte meg såpass godt forberedt, og i tillegg ikke klarer å si nei til tur, endte vi opp her:

Vel, han endte opp der, vi endte opp ved siden av vannet. Vi gikk til Øyungen, og deretter opp til Øyungskollen. Det var ganske grått vær, men vi slapp heldigvis unna regnet. Jeg synes det er litt fint med turene i slikt vær også, skogen virker ekstra grønn og det er få folk ute.

Ro i sjelen.

Se den grønnfargen langs stien!

Hei, gullet. Han hørte på meg da jeg ba ham sitte! To ganger! Han hører som regel bare på Hilde eller menn med mørk og bestemt stemme. Det vil si, han har selektiv hørsel, for hvis jeg skal leke, gå tur eller gi ham noe, hører han selvsagt med en gang.

Hahahahahaha! Hilde benyttet anledningen til å ta noen kroppshevinger i naturen. Det var ikke alle som var like begeistret for det da, for å si det sånn. «Mamma, skal jeg redde deg ned fra treet????» Han bjeffet, hoppet og gjorde alt for å få Hilde ned. Haha, jeg hikstet nesten av latter! Pull-ups med vekt.

Så ja, det ble den lesedagen. Da jeg kom hjem var det bare å få i seg mat før jeg dro på trening. En solid økt! Også fikk jeg lest litt på kvelden.

Eksamen gikk riktig så bra! Man trengte minst 80 riktige svar, og jeg hadde 94, så det var god margin der. Hadde glemt hvor nervepirrende det er å trykke på innsendingsknappen på siste spørsmål, det var ikke hvilepuls her da, for å si det sånn. Feiret med en god treningsøkt. Har en lettere uke på trening, noe jeg ikke er så glad i, men forhåpentligvis betyr det at kroppen samler litt ekstra futt til den kommende fasen, og da er det verdt det. Og når det ikke er så tunge vekter er det en fin anledning til å jobbe med teknisk pirk og ikke minst eksplosiv utførelse.

I dag har jeg den såkalte kosedagen min, hvor jeg skal gjøre noen ærend, fikse vipper og bryn, før jeg drar på trening, og så på tur i kveld. Venter på svar om hvor ferden skal gå, men så lenge jeg får tur er jeg fornøyd. Som en hund! God onsdag, dere!

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier