Dette innlegget er for spesielt interesserte. Planteinteresserte. Jeg leser det åpenbart selv, fordi jeg skriver det, men jeg hadde nok ikke giddet å lese hva andre skriver om planter. For omtrent ett år siden bestemte jeg meg for å prøve meg på prosjekt «grønne fingre». Jeg har aldri holdt en plante levende på egenhånd (ikke heller med hjelp, for den saks skyld…), men tenkte at alle hjem bør ha noe grønt og jeg kom i hvert fall ikke til å få det til om jeg ikke forsøkte. Sistnevnte er for øvrig min tankegang til det meste.

Når man leser litt om planter får man inntrykk av at det krever enormt mye å holde dem fornøyde. Jeg hadde bare så vanskelig for å tro at det kunne være SÅ nøye, disse plantene vokser jo tross alt ute i det fri og der er det ingen som kommer og renser bladene deres med grønnsåpe annenhver måned, eller setter en paraply over dem hvis det regner for mye en periode. Nederst i innlegget deler jeg mine erfaringer og tips.

Jeg kjøpte en eføy til å begynne med, samt tre småplanter i sånne minipotter. Eføy skal liksom være den mest lettvinte planten å holde. Beklager, men nei. Farvel, visne eføy. Så kjøpte jeg en gullranke. Og det var da alt snudde. Herlighet, den er GAL! Den vokser hver dag, jeg har trimmet den gang på gang, samt tatt avleggere av den, satt i egne potter, og gitt bort i gaver og også disse vokser og vokser.

Jeg må nok potte den om (igjen), altså gi den en større potte. Jeg bare drøyer det, for med nå tre mosestokker i høyden (som den klatrer på) ser jeg for meg at det blir et eneste stort rot. Men uansett, den vokser HELE TIDEN. Og jeg har ikke gjort noe magisk med den, annet enn å sørge for vann hver søndag, samt gode lysforhold. For det må nevnes, denne leiligheten slipper inn mye lys, og det er nok derfor ting går så bra.

17. januar 2019 kjøpte jeg en Monstera deliciosa, på norsk kalt vindusblad. Jeg synes de er så fine når de har store og splittede blader, og denne kostet kun kr 149 på Plantasjen. Kunne ikke skade å prøve. 21. april måtte den pottes om, da hadde røttene tatt over hele potten og bladene poppet ut som aldri før.

Slik ser den ut i dag. Med andre ord har jeg fått de bladene jeg drømte om, og hver gang et nytt blad har sprunget ut ser jeg et nytt skudd på vei. Jeg har klippet av en hel haug med blader, samt tatt avleggere for å gi bort. Den vokser i en helt ellevill fart, det er så gøy!

Monstera variegata. Det er som den over, bare med en del hvitt i. Det hvite absorberer ikke lys, så den må jobbe betydelig hardere for å fotosyntetisere. Dette er en plante det er kamp om å få tak i. Jeg var så heldig at jeg fikk en avlegger (på et styrkeløftstevne) i februar i år. Lot den stå med roten i vann i et par måneder, før jeg satte den i jord og håpet på det beste. Det tok vel omtrent fire uker før det begynte å skje noe. Nå har den fire blader. Fortsatt liten og ikke så velutviklet, men den kommer nok til å bli riktig så flott etterhvert.

Liten funfact: da jeg var i London med Jakob og Fredrik i mai i år tok jeg bilde av denne Monstera variegataen som sto nokså malplassert i en spesialbutikk for øl (!). Jeg skrev om den her på bloggen. Og verdens kuleste ting?! En av leserne mine sendte meg melding og spurte om hvilken butikk det var, jeg oppga navn og sted, og hun dro til København og kjøpte den!!! Så utrolig morsomt!

Denne aner jeg ikke hva heter. Kjøpte den som en miniplante, måtte potte den om etter bare en måneds tid, og nå tar den snart over hele stuebordet.

Kjøpte denne som minplante også. Haha. Ser den må i større potte den og, eksploderer jo snart inni der. Og ja, se de nydelige små rosa bladene som vokser ned til høyre, fra planten i hyllen over. Søt sak. Jeg har også en orkidé, en Sansevieria Trifasciata, to andre jeg ikke aner hva heter, og jordbær og tomater på balkongen. Ble i helgen kvitt fredsliljen min, den ga jeg bort til en kompis, for nå ble det for mye her hjemme. Også den vokste seg skikkelig fyldig veldig fort, og det var vel minst tolv nye blader på vei nå.

Og så… Til dagens høydepunkt. *trommevirvel*

Min kjære, kjære strelitzia nicolai. Nicco. Trykk HER så kan dere se hvor gigantiske disse kan bli, det går nesten ikke an å forstå. Han er allerede enorm, og har et stort blad på vei. Jeg er rett og slett ganske stolt av ham, skikkelig mektig og fin fyr. Kan jeg også få nevne at jeg bar den potten hjem helt selv? Måtte bare stoppe tre ganger på de 400 meterne det var å gå….

La meg dele noen av mine erfaringer.

Potte om

• Alt det man leser om at man skal maks gå opp 1-2 pottestørrelser når man potter om, vet dere, det gidder jeg faktisk ikke forholde meg til. Jeg pottet om Monsteraen min til en betydelig større potte, og dere ser jo hvordan den taklet det.
• Det sies at man skal potte om på våren, for da starter vekstperioden og de takler endringen best. Jeg pottet om min gullranke i januar, og ja, dere ser jo hvordan den taklet det.
• Når jeg har pottet om har jeg løsnet opp i litt av røttene til planten, beholdt litt av den gamle jorden rundt røttene og så satt den i en større potte med ny jord. Stor suksess!

Gjødsel. I starten kjøpte jeg både flytende gjødsel og noen gjødselspinner, og brukte dette en måneds tid. Latskapen tok overhånd. Droppet begge deler, her får alle kun vann. De vokser helt latterlig fort, så jeg orker ikke engang tenke på hvordan de ville respondert på gjødsel.

Fluer og lus. Aldri hatt, ingen anelse hva som skjer da.

Vann. «Vann sånn passe én gang i uken» vil jeg si. Det er det jeg gjør her, de store får sånn passe mye og de små får sånn passe lite. Jeg er nok heller litt sparsommelig med vannet, enn å drukne dem. Jorden tørker som regel alltid ut mellom hver gang.

Lys. Her er det rikt med dagslys til store og små, det tror jeg nok er den avgjørende faktoren i det hele. Flere av mine står i direkte sollys hver dag, noe «alle» sier at de ikke skal ha. I de mørkeste vintermånedene har jeg et par plantelys/vekstlys stående over de plantene jeg anser som viktigst, det er det eneste ordentlige trikset jeg har å by på. Plantelys gir riktig lys (med riktige fargetoner) for å fremme plantenes fotosyntese.

Hva er egentlig greia med alle de rådene man får som gjør at dette skal virke så utrolig mye mer komplisert enn det er? Selv synes jeg i hvert fall prosjekt «grønne fingre» har gått ekstremt bra, og jeg er meget fornøyd. Masse lys, passe vann. Hokus pokus!

Fridagen på mandag ble utnyttet på best mulig vis; rolig morgen med kaffe, nyheter og det som er, deretter en tung og lang treningsøkt, og så en tur med en lang og optimal restitusjonspause. Ah, hengekøyelivet er virkelig noe for seg selv. Vi fant i tillegg et sted med ikke bare dårlig dekning, men dårlig EDGE-dekning, så det var bare å legge seg til rette og virkelig koble av fra verden.

Det var faktisk tilfeldig, men jeg er svært fornøyd med at drikkeflasken min matchet hengekøyen min så bra. Det er en liten lomme på siden av køya, der jeg gjerne legger mobilen og solbrillene, der passet det perfekt med flasken i tillegg. Sånne små hverdagsgleder!

Ah, blir helt salig bare av å se på bildene.

Vi var litt slitne fra før av, og ble ordentlig døsige av å ligge i køyene så lenge, så å komme seg hjem var faktisk ikke særlig motiverende. Vi trodde på et tidspunkt at vi aldri skulle komme frem, haha. Gleder meg allerede til neste tur med køya, hvis bare sommerværet kan bestemme seg for å møte opp!

Turer i marka er og blir en favoritt her, det vet dere. Oslo-marka er stor, og det er nærmest endeløst med turer å velge mellom. Forrige søndag tok vi en litt ny vri, der målet ikke var et vann eller et annet naturlig punkt, men rett og slett toppen av hoppbakken i Linderudkollen.

Det ser ikke på langt nær så langt og bratt ut som det føles der oppe. Maridalsvannet på skrått opp til høyre der.

Trappen opp dit er alt annet enn morsom å gå i. Man ser jo gjennom trinnene, og selv om jeg forsøker å ikke se ned, heller rett frem føles det som at for hvert skritt blir dybdesynet bare mer og mer diffust. Haha, vi kaller det å bli «trappeblind».

Utsikten og det artige med å sitte på toppen gjør det verdt det. Frem til man innser at man må ned igjen da…

Stort sett alle dager starter med en gåtur for meg. Mandag til fredag går jeg til jobb, og i helgene liker jeg å avtale turer eller gå for meg selv. Fysisk aktivitet som ikke er krevende, natur, en god samtale eller en podcast… Perfekt kombinasjon, spør du meg!

I min verden er det så klart at det å gå tur fører med seg mye positivt. Men ikke alle har den samme tanken, og ikke alle har turer som en del av sin hverdag. Derfor vil jeg oppfordre til å forsøke å få inn et par turer i løpet av uken. De trenger ikke være lange. Du kan gå rett ut fra døren din. Hør på en podcast eller inviter med deg en annen person, kanskje også en hund? Om du ikke er en «treningsperson» fra før av kan målet være å på sikt begynne å gå turer med litt god intensitet, gjerne i motbakke. Få opp pulsen, pust i frisk luft, beveg deg og høst inn de mange helseeffektene slik aktivitet gir. Å gå tur skal man absolutt ikke kimse av. «Tur er ikke trening» vil kanskje noen si. Jeg vil si at tur så definitivt kan være trening, og er alternativet å gjøre ingenting, da er det vel ikke engang noe spørsmål om turgåing er bra eller ei?

Sommeren 2018 var virkelig noe for seg selv. Varmen gjorde så folk var betydelig mer ute enn vanlig, og salget av hengekøyer tok fullstendig av. Jeg har vært hengekøyefan i et par år nå, og kan helt klart bekrefte at det er verdt «investeringen». Ikke at det er så voldsomt dyrt. Jeg husker jeg fikk min i bursdagsgave fra Dag og Hilde, etter at Hilde hadde vært på reise og kjøpt den. Jeg var veldig skeptisk og så egentlig ikke for meg at jeg noen gang kom til å bruke den, tror jeg. Så feil kan man ta!

I fjor gjentok vi oss selv mange ganger med å si «neste år må vi ta frem hengekøyene MYE tidligere!». Med så mye sånt blir det jo aldri noe av, men dette klarte vi faktisk å holde fast i. Så, påsken 2019 ble hengekøyene tatt med på tur for første gang i år. Sesongen er i gang, og jeg gleder meg utrolig mye til all tiden som skal tilbringes i køya mi!

Kaffe på termokopp (jeg eier nemlig ingen termos…!), og så trasket vi opp til utsiktspunktet for å nyte morgenkaffen i deilig solvarme.

Åh, jeg lengter til køya bare jeg ser disse bildene!

For en påskeferie dette har vært! Vi kunne jo ikke bedt om bedre vær. Både på Hafjell og her i Oslo har det vært helt perfekt, og i tillegg begynner jeg å bli bittelitt bedre på det å slappe av, så jeg føler batteriene er fulle og klare for ny giv! Nå venter to litt annerledes uker pga fridager og dermed «kortere uker», deretter skal jeg til København, så venter 17. mai og noen andre spesielle dager her og der, og så er det faktisk ikke lenge til NM! I år arrangeres det i Stavanger, og der har jeg aldri vært før, så det blir artig.

Håper dere har hatt en deilig påskeferie!

10/10 poeng til værgudene for optimale påskeforhold på fjellet! Skyfri himmel, godt føre, lite vind og behagelig temperatur. Kunne på ingen måte hatt bedre værforhold for turen, så takknemlig for å ha muligheten til å koble av på den måten. Når du staker over en enorm myr, ikke ser noen andre mennesker enn de du kjenner, du har ingenting du skal rekke, du har energi, solen varmer deg, du traff blink med antrekket… Å være så tilstede i øyeblikket, det er noe helt eget ved det.

Her kommer et bildedryss fra Hafjell.

Stå opp, frokost, skitur, lunsj, gåtur, middag, spill. Ferieliv! Haha, spillet «Fantasi» kan få frem mye artig i folk, både ved miming og tegning – anbefales! Det beste er jo når man er midt i å mime og så innser hvor tåpelig man ser ut, og får latterkrampe?

Fuglekvitter, sol og morgenkaffe.

Jeg er så glad for å få startet ferieuken på denne måten – koble av med én gang, bli litt solbrent i panna og få utnyttet den siste biten av vinteren for denne sesongen. Nå skal våren nytes for fullt, med nye joggesko, tynne jakker og solbriller på nesa. Fantastisk deilig med ferie, det kjenner jeg på både kropp og sinn. Håper dere nyter like mye!