Det skjer noen ganger i måneden… Jeg kommer tidlig på SATS, og oppdager at jeg er den eneste i hele studio. Jeg har kanskje møtt et par personer som har vært på vei ut, men i ti-tjue minutter er jeg helt alene. Og hver gang tenker jeg: «Skal jeg la mølla vente? Skal jeg helle bare danse rundt som en gal, ta handstand push-ups, ta bilder, danse litt mer, og SÅ løpe?» Det blir med tanken. Men en dag… Da skal jeg sannelig drite meg ut!
Cottage cheese, bananmos (banan, stevia og eplepaikrydder), skyr, kiwi, jordbær og blåbær.
Men så kommer jeg meg opp på mølla da. Favorittmølla mi. Starter å løpe, og ser rundt meg. Fortsatt ingen andre her. Jeg skulle danset! Men okei, det er bare å fortsette, løpingen er jo også artig. Og SÅ kommer det folk. En dame og en gutt. Gutten forsvinner raskt bort til benken for å pumpe litt, og dama skal løpe. Det er vel noe sånt som 12 møller bortover. Jeg bruker den helt ytterste. Hvilken velger hun?
Kiwi, jordbær og blåbær. Jada, det var bærtilbud på butikken.
Jo, hun velger den ved siden av meg. Helt fjern tankegang, spør du meg, men jeg lar meg ikke distrahere så lett. Jeg løper videre, mens dama varmer opp. Men SÅ skjer det! Hun skal sette opp farten. Og det er her det starter.
Jordbær og blåbær oppå en skyr (dere ser den nedi der hvis dere ser nøye etter).
Hun stirrer på mitt display. Jeg ser rett frem, men jeg har godt sidesyn, så jeg ser hvor hun ser. Og sånn fortsetter det. Jeg løper (og har veldig lyst til å synge høyt til den fengende låten jeg hører på), og hun løper. Hver gang jeg rører farten min, så ser hun. Og så øker hun. Noen ganger må hun hoppe med føttene på siden av mølla for å få puste, før det er på’n igjen. Og SÅ begynner hun å holde i håndtakene på mølla, og rister febrilsk frem og tilbake for å kunne holde farten oppe. Så innser hun at hun blir nødt til å gå på mølla, fremfor å løpe.
Og da tenker jeg som så… Det er åpenlyst at dette ble for mye for deg. Det er ingenting å skamme seg over. Å sammenligne seg med meg er jo svært flatterende for min del, men sammenligning kan fort bli dumt. Ingen er like. Vi er ikke i samme form, vi har ikke samme utgangspunkt, og vi har ikke samme mål. Det samme går for meg, om jeg hadde sammenlignet meg med henne, og følt meg skikkelig ovenpå. Kanskje hun hadde en dårlig dag? Kanskje hadde hun en helt vill økt i går, og er egentlig for sliten til å trene?
Gulrøtter, brokkoli, cottage cheese og hjemmelagde kjøttboller av kylling, egg, pofiber og diverse krydder.
Jeg kan tenke meg at noen av mine lesere er av de som sammenligner seg med andre, det er derfor jeg tar opp dette. Det hadde vært så mye flottere hvis dere kunne konkurrere mot dere selv. Bli den beste versjonen av den dere er, og være stolt av det! Dette gjelder selvsagt ikke bare på mølla, men med all annen form for trening, og ikke minst andre ting i livet. Vær stolt av det du oppnår hvis du gjør så godt du kan!
Sånn, nå skal jeg gi meg. Jeg leser jo egentlig til eksamen… Men dere, tenk litt over det. Dere virker som en gjeng med herlige mennesker, med hjertet på rett sted. Fordi en annen gjør noe bra eller bedre, betyr ikke det at det dere gjør ikke er bra det òg.
