15 august 2016 -- 19:52

For mange er det oppstart av studier denne uken, og neste. I den forbindelse fikk jeg et spørsmål om deltakelse på fadderuken, og selv om jeg svarte i kommentarfeltet, ønsker jeg å rette litt mer oppmerksomhet rundt temaet, så da får det et eget innlegg.

Hvordan gjorde du det under fadderuken når du var student? Med på alt med alkohol og full pakke? Eller litt av og på?

Først og fremst må jeg få si at fadderuken IKKE definerer tiden din fremover, hvis du er i ferd med å begynne på studier. Hvis du ikke føler for å være med på alt, eller noe som helst: ikke gjør det heller. IKKE gjør noe du ikke vil, og selv om det kan være kjipt med kommentarer eller spørsmål til hvorfor du ikke er med: husk at det gjelder flere, og husk at det for DEG virker altoppslukende med de spørsmålene, men at de rundt trolig har glemt det om 1-2-3. Det er ikke verdt å være med på hvis du ikke har lyst, du kan veldig fint få et godt studiemiljø og en helt herlig studietid uten å delta på fadderuken. Tenk bare på de som er syke i fadderuken, er på reise, ikke kommer inn på studiet før senere… De klarer seg nok minst like fint som de som er med fra første sekund. Og om man blir med på sosiale ting, er det ingen tvang å drikke alkohol. Og om du ønsker å drikke alkohol, er det ingen tvang å bli drita.

Generelt er jeg av den oppfatning at folk kan passe sine egne saker. Hvis en sier at h*n ikke kan eller vil være med på noe, skal det være opp til vedkommende å dele grunnen, det kan være et sårt tema.

Jeg var med på noe i fadderuken, men langt i fra alt, og jeg fikk likevel gode venner og en herlig studietid! Jeg var med på de første dagene, og så fikk jeg litt nok, og da valgte jeg å kun møte opp på det obligatoriske på skolen, og så møte opp til ordentlig studiestart med fulle batterier. Jeg blir helt tappet om jeg skal være med på en haug av slike ting uten å ha lyst. Jeg er glad jeg prioriterte som jeg gjorde.

Det skal riktignok nevnes at jeg er fra Oslo, og studerte i Oslo. Behovet for å bli kjent med mange var ikke så stort, for jeg hadde svært mange av vennene mine rundt om i byen likevel. Hadde jeg skullet studere i en annen by tror jeg riktignok ikke jeg hadde gjort det så veldig annerledes, for man blir jo gjerne kjent med folk etterhvert som studiehverdagen er i gang uansett.

Husk at du bestemmer. Du styrer ditt show, ingen andre. Om du vil, blir du med! Om du ikke vil, trenger du ikke unnskylde deg for det. Fadderuke er et TILBUD, ikke en plikt. Dessverre er det mange som er med på mye de egentlig ikke har lyst til, fordi de føler de må. Husk det hvis du ser at «alle» blir med – det er garantert noen som sniker seg bort, og garantert noen som egentlig ikke er så gira. Det er garantert noen som også allerede har dratt hjem. Du faller ikke av lasset, det er jeg sikker på. Om ett år, fem år, ti år… Det er ikke fadderuken som er den avgjørende delen for hvor du er i livet.

Lykke til, håper alles studietid blir knallbra! (Og etter publisering kom jeg på flere faktorer det kan være greit å tenke over – se kommentarfeltet)

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
19 januar 2015 -- 10:35

Det passer vel fint med et innlegg om studieteknikk nå? Mange er vel i gang med semesteret, og en hel del begynner i dag. Jeg håper dere er motiverte! Ah, tenk så mange som skal skrive bacheloroppgave nå. Det nest beste studiehalvåret mitt, etter halvåret med spesialisering.

Plan: Å vite hva du skal gjennom er et godt utgangspunkt, synes jeg. Ha et ark eller en blokk der du skriver ned temaene en skal gjennom i hvert fag, eller overskriften på hvert kapittel som skal leses. Jeg fungerer i hvert fall sånn at jeg liker å ha oversikt, så jeg vet hvordan jeg ligger an i forhold til total mengde arbeid. Også liker jeg å krysse ut ting. Er det et fag med mange fremmedord: lag en liste med ordene, og kryss ut etterhvert som du lærer deg dem.

Metode: Noen leser fra perm til perm, det gir meg lite. Jeg må notere, tegne, lage tankekart, og gjøre oppgaver. Det tar mye mer tid, men det er verdt det. Jeg liker spesielt godt å skrive oppsummeringer, enten av hvert enkelt tema, eller av hvert kapittel. Et kort punkt, men for meg det helt klart viktigste.

Forelesninger: Forbereder en seg til forelesninger, får man veldig mye mer igjen for dem. Da blir forelesningen en repetisjon, og en er på god vei til å få stoffet til å sitte i hodet. Aner en ikke hva forelesningen handler om når en dukker opp, blir alt nytt, i tillegg til at foreleseren gjerne går gjennom vesentlig mindre enn det en burde lest selv, slik at den helhetlige forståelsen ikke blir spesielt bra.

Og dere – når man først er på forelesning kan man like gjerne være ordentlig til stede, og faktisk følge med.

Vurderingsform: Stort sett funker det å ha samme fremgangsmåte i fagene, men noen skiller seg ut. For eksempel hadde vi økonomifag da jeg tok bachelor i markedsføring på MH, og da var det mange som lærte seg å bruke excel i forelesning (med innebygde formler), til tross for at eksamen skulle foregå på papir. Det virker kanskje som en kjekk og lettvint løsning der og da, men på sikt tror jeg det er en dårlig idé. Tenk langsiktig, så kan du arbeide inn riktige vaner med en gang.

Sted: Det er veldig mange som liker å sitte på skolen eller biblioteket for å lese. Det liker ikke jeg. Jeg konsentrerer meg best hjemme. Noen går bare og ser i kjøleskapet, ser på TV, rydder, eller gjør andre ting da, men jeg har opparbeidet meg en god selvdisiplin, så hjemme er jeg definitivt mest effektiv. For meg er det også et poeng å ikke sitte i pysjen, eller være i daffe-modus. Jeg følger også klokken som om jeg skulle vært på skolen.

Når det kommer til fag eller oppgaver som krever samarbeid, har jeg alltid vært rask med å innføre en Dropbox-rutine med de jeg jobber med. Riktignok er det ofte gull verdt å møtes også, så da gjelder det å finne seg et lurt sted. Jeanette og jeg fant et skjult rom da vi skrev bacheloroppgaven (bare se her), og det funket knallbra.

Ryddighet: For meg er dette VIKTIG. Jeg har en del rundt meg når jeg jobber med pensum, men jeg kaller det organisert kaos. Blanke ark til tegninger/fargekart, linjeark til notater, pensumbøkene, utskrifter av forelesninger/oppgavetekst, fargetusjer, kaffe, mac. Det er stort sett likt hver gang. Står det noe annet i nærheten av meg på bordet, flytter jeg det.

Internett: Nå har jeg gjort dette her såpass lenge, at jeg ikke har problemer med det lenger, men i starten husker jeg sosiale medier lett kunne stjele oppmerksomheten min. Snu mobilen din, ha på «ikke forstyrr», bruk SelfControl på macen…

Læring/pugging: For meg er det aller viktigste å faktisk lære. Forstå, se sammenhenger, og føle at jeg sitter igjen med kunnskap. Folk studerer av forskjellige grunner, dette er min.

Mitt aller beste tips er å komme i gang. Det hjelper lite å ha alle pensumbøkene, vite hva som er god studieteknikk, eller ha interesse for faget, hvis du ikke begynner å jobbe med det. Skippertak funker for noen, men igjen må du vurdere om det skal dreie seg utelukkende om karakteren, eller om du faktisk skal sitte igjen med solid kunnskap. Og som jeg avsluttet forrige studieteknikk-innlegg med:

For all del – jeg er ikke noe supermenneske. Jeg har ikke A i snitt, jeg leser ikke ti timer om dagen, jeg leser ikke all tilleggslitteraturen som foreleseren anbefaler, og jeg synes ikke hvert minutt av hver forelesninger er ekstremt interessant. Disse tipsene er ment til å veilede og hjelpe, så håper de faller i smak. Jeg kunne fint skrevet om hvor mye jeg tror ernæring og fysisk aktivitet har for hele prosessen også, så ikke glem de faktorene. Lær så mye du klarer, og gjør en innsats du kan si deg fornøyd med. Jobb, så får du igjen for det. Lykke til!

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
20 februar 2014 -- 6:20

Hva prater du og Ingrid om når dere går turer? Dere har jo åpenbart tilbragt utrolig mange timer sammen, bare dere to og naturen, og du nevner stadig vekk at det er så gode samtaler. Jeg tør rett og slett ikke gå så lange turer med venner, for jeg aner ikke hva vi skal prate om i så mange timer.

Vi dekker stort sett alt mellom himmel og jord. Gjerne det som er under jordens overflate også. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. I sommer, da vi gjerne gikk tre tretimersturer i uken, var ikke det nok tid til å prate om alt vi hadde på hjertet, og vi prater sammen mer eller mindre hver dag, så at vi noen gang skal gå tom for emner, har jeg vanskelig for å tro. *bankibordet*

MEN jeg kan jo komme med noen eksempler, så kanskje det kan gi noe inspirasjon. Studiene våre, fordøyelse, prioriteringer, religion, hvor ubegripelig heldige vi er, velferd, gelatin, fremtidsplaner, spiseforstyrrelser, deodorant, vennskap, overvekt, trening, tankekraft, silikon, folkeskikk, at Ingrid blir tatt på fersken når hun er på bringebærslang, fett, hormoner, medisinbransjen, hvordan Ingrid vurderer om jeg har blitt god venn med noen eller ikke, og igjen: hvor ubegripelig heldige vi er som kan leve de livene vi lever… Også snakker vi om hvor vakker Oslomarka er. Hun er som meg; en livsnyter uten like!

skravlejenter1

Personlig utvikling går det også mye i, i tillegg til at vi selvsagt prater om våre egne hverdager og ting vi opplever. Tor-Arne og Ingrid er vel de eneste jeg vet om som har samme helse- og kostholdsfilosofi som meg, så det er klart det blir en del samtaler om det. Vi leser begge artikler/blader/forskning om temaene, og oppsøker andre informasjonskilder, så vi har alltids noe nytt å ta opp. Og vi er opptatte av å utvikle oss som mennesker, og jeg tror vi trigger hverandres utvikling i ganske stor grad. I hvert fall vet jeg at jeg stadig blir gående og tenke over noe Ingrid har sagt, eller noe vi har diskutert, og at jeg får noe ut av det.

skravlejenter2

Timene flyr, beina går og hopper, hjertet pumper, hjernen er i full sving, og lungene trekker til seg deilig markaluft. Stort bedre blir det ikke. Setter meget stor pris på disse turene.

Noe du vil tilføye, Ingrid? Herlighet som jeg gleder meg til marka blir snøfri igjen!(!!!)

Av Kamilla | 12 Kommentarer »
9 november 2013 -- 8:33

Jeg lurer på om du kan skrive litt om hvorfor du har lagt om løpetreningen din, og tanker rundt det? Vet du, det er flere faktorer som har spilt inn der. For det første har jeg lært litt for mye om hvordan løping virker kroppen, og da har jeg ikke blitt så gira på å gjøre det. I tillegg har jeg villet fokusere mer på styrketreningen, som tar kortere tid per dag. Jeg er streng på å ha en god oppvarming og nedtrapping, og når jeg i tillegg er mer glad i distanse enn tempo, tar løpeøktene gjerne et par timer. En stor faktor har også vært det at jeg flyttet i april. På Nordstrand kjente jeg gatene inn og ut, jeg hadde en favorittmølle på SATS, og ja… Flyttet, fikk en favorittmølle på SATS her, men jeg kjente jo ikke gatene og nærmiljøet! Det ble en naturlig brems. Også har det seg slik at jeg er et ganske sosialt vesen, så når jeg står mellom å gå tur i skogen med noen (Ingrid), eller løpe en tur alene, er valget selvsagt. Å løpe med andre liker jeg ikke. Om jeg kommer til å trappe opp løpingen igjen? Ikke uaktuelt. Om jeg våkner en dag, og har lyst til å løpe, løper jeg. Med god oppvarming og solid styrketrening til grunn, tenker jeg ikke at det er noe stort problem. Har løpt litt mer den siste tiden, og det har gitt mersmak, men om jeg skal tilbake til 40 km i uken, og hele den greia, det spørs.

goodoldtimes

Dette er det jeg savner. Langkjøringer, løpeglede, egen tanketerapi.

Jeg har forstått at du har hatt et vanskelig forhold til mat. Er det fortsatt slik? Altså mat ser jo ut til å oppta mye av dine interesser, er dette kun positivt i følge deg? Hvordan stiller du deg ovenfor godteri og fast food om det er en sjelden gang? Ikke for andre, men hva føler DU rundt dette? Er det noe du praktiserer? Er du fronøyd med kroppen din slik den er nå? Hva er dit forhold til mat og kos? Tror du har ganske feil oppfatning av meg. Har aldri hatt er vanskelig forhold til mat, bare vært den typiske «står det et sted, er det sant»-personen. Mat har alltid vært noe fint i mine øyne, men balansen mellom inntak og forbrenning har til tider vært svært ujevn. Tenker egentlig ikke så mye mat eller kosthold, det går som regel på autopilot. Bloggen handler i stor grad om fysisk og psykisk helse, ikke så mye om MEG. Når jeg setter meg ned for å skrive noe her, da tenker jeg på de tingene, for å formidle et budskap.

Definisjonen min av «kos» har forandret seg. Før var «kos» sukker, nå er det så mye mer. Som jeg har nevnt tidligere så ser jeg nok annerledes på godteri og slikt, enn mange andre. Jeg vet hva tingene gjør med kroppen innvending, og som en effekt har jeg mistet lysten på mye av det. Litt som med røyk. Hadde jeg trent og spist sunt for en viss kroppsfasong, hadde jeg muligens stilt meg annerledes til det. For meg kommer helse og velvære først, og jeg trives godt med livsstilen min. Jeg er fornøyd med kroppen min, ja. Det er veldig befriende.

namnamnam

Når kommer innlegget om kokosolje som du skrev tidligere at du skulle lage? Venter nemlig i spenning på det! Vet du, det hadde jeg glemt! Men nå har jeg snart gjort det ferdig, så det er like rundt hjørnet.

Jeg lurer på om du fester/drikker no særlig? Høres kanskje ut som et teit spørsmål, men jeg syns det er vanskelig å både være sosial, gå på fester, gå ut osv – som jeg jo vil, samtidig som jeg vil trene og føle meg bra også. Vil du gå ut, går du ut. Hvorfor nekte seg det? Det er opp til deg hva å gå ut skal defineres som. Du trenger ikke blir sørpe full, komme hjem klokken fire, og la det snu opp-ned på alt. Du må finne en balanse du er komfortabel med. Se bort i fra hva andre gjør. Hvor er din komfortsone?

Siden du er så glad i å reise, hvilke steder er dine favoritter? Og hvor drømmer du om å reise? Å, dette likte jeg. Favorittene er Nice, New York og London. Med København, Island, Istanbul snikende like etter. Også likte jeg meg i Haag! Og Paris. Og Brixham. Haha! Drømmer om å reise til vestkysten i USA, vil tilbake til Island på sommertid, og er litt gira på Hawaii. Også vil jeg på Norgesferie snart. Norge er best!

reisekk

KK i Instanbul, Amsterdam, Paris, Menton, København og London.

Hva er det beste du vet å gjøre de dagene du har treningsfri? Jeg har nok å drive med ellers, så har jeg treningsfri opplever jeg som regel ikke at det åpner seg masse med tid. Det er jo snakk om halvannen time, og da faller det seg gjerne naturlig at jeg gjør skolearbeid, leser, er med venner, eller slikt jeg uansett driver med.

Har du noen favorittspisesteder i Oslo? For et par helger siden var jeg på SOM TAM, en thailandsk restaurant på Torshov. Den kan jeg absolutt anbefale. Spiste lam med cherrytomater, druer og en knalldigg saus. Og kokossorbet til dessert! Ellers er Bølgen & Moi helt knall, og det samme med Nodee, Alex Sushi, og Vapiano… Med jentene drar jeg som regel på Yaya’s – festlig sted.

For en nybegynner når det kommer til kondisjonstrening, tror du det er et godt alternativ å begynne med rask gange i oppoverbakker? Eller er det bortkastet? (Jeg eier ikke kondisjon, men ELSKER å gå laaange turer i skog og mark!) Bortkastet?! Absolutt ikke! Det er helt topp for folk med god kondisjon også. Elsker du å gå lange turer i skog og mark, ville jeg fortsatt med det, og ønsker du mer effekt av det, kan du heller sette opp tempoet, eller leke deg i noen oppoverbakker i skogen. Å gå fort skal man ikke undervurdere.

Har du prøvd yoga? I så fall hva synes du? Ja! Gikk fast på yoga før, synes det er helt topp! Men jeg må prioritere den treningen jeg ønsker å drive med, og der faller ikke yoga inn. Men det er ikke utelukket at jeg drar på en time eller syv i fremtiden. SATS har mange yogatimer.

Hva er dine beste tips for å strukturere hverdagen mellom trening, kosthold, studier osv.? Svarte på det spørsmålet i eget innlegg.

hverdagen

Kabalen går som regel opp, bare man legger den. Skolearbeid, trening, ferie, sosialt samvær, forelesninger, mat.

Liker å gå lange turer, men ikke så veldig glad i å jogge (men jeg har lyst til å bli glad i det). Hva tror du er de beste motivasjons og gjennomføringstipsene for en ikke-glad i å jogge person til å bli glad (og «flink»/kondisjon)i det?  Jeg ser ikke poenget i å jogge, hvis du ikke liker det. Men hvis du vil begynne å like det, kan du kanskje finne noe inspirasjon i det jeg har skrevet om hvordan jeg bygget opp min løping i et eget innlegg og et annet innlegg med forslag til oppsett av løpeøkter. Jeg likte ikke å løpe før.

Jeg lurte på om du fortsatt bruker greens? Mener å huske at du har brukt hvetegress o.l. før? Litt, i ny og ne, men ikke på fast basis. Har et glass med «best of greens» stående, og hvis jeg lager smoothie eller noe i den duren, tar jeg det oppi.

Og kommer det et innlegg om søvn? Det er HER.

Jeg lurer på hvordan du tenker i forhold til prioritering og spesielt hvordan du prioriterte den perioden du gikk ned så mye. Sosialt over trening? Holde deg til kostholdet ditt når du er på besøk hos andre? Sånne type ting. Hm… Jeg følte ikke at jeg måtte velge det ene over det andre. Som jeg liker å gjenta, i det uendelige, så er det helheten som teller. Jeg har hele tiden tenkt at det er hvordan jeg spiser totalt for en uke eller en måned, eller ett år, som utgjør kostholdet mitt, ikke ett enkelt måltid. Når andre legger mye omtanke i det å lage mat til meg, får sunnhetsfaktoren være langt ned på listen over ting jeg bryr meg om. Jeg lager stort sett mat til meg selv, og det er det som utgjør størsteparten av hva jeg får i meg. Overanalysering har lite for seg.

Jeg lurer på hvordan du varmer opp til styrketrening, og dine tanker rundt dette? Jeg varmer opp med strikk, kroppsvektøvelser, og gjerne noe spesifikt til det jeg skal trene, med kettlebells. Har jeg knebøy på planen, tar jeg øvelsene mine med strikk, mobilitetsøvelser for ankelmobilitet, noen goblet squats med kettlebells, og så bygger jeg opp knebøyen fra først å bøye med stangen, og så oppover i vekt, til jeg kommer dit jeg vil/klarer/har planlagt. Har fått et godt oppvarmingsprogram av Fredrik.

I tillegg lurer jeg på hvordan du gikk frem når du startet med styrketrening, hvor startet du? Har skrevet litt om det HER, i tillegg til et innlegg om det å tørre å gå inn i styrkeavdelingen HER.

muskelfabrikkene

Puh, langt innlegg. Sånn kan det gå. Liker å svare på spørsmål. God helg, fintfolk!

Av Kamilla | 11 Kommentarer »
26 oktober 2013 -- 8:46

Lurer på om du kan lage et eget innlegg med bra joggeløyper i Oslo? Jeg har laget en markaguide, sjekk ut den! Ellers er alltids Bygdøy, Ekeberg og Akerselva populære steder.

1

Slik jeg tenker, når jeg tenker på hovedstaden. Oslove.

Jeg lurer litt på om du har gjort deg noen tanker for hva du skal gjøre etter studiene dine er over? Jeg har gjort meg mange tanker. Det skremmer meg litt at det nærmer seg, og at planen ikke er helt klar, men det er flere ting jeg vil, så forhåpentligvis går noe av det i boks. Får jeg pris for diffust svar nå?

Hva synes du om Questbarer? For det første: om min mening har mye å si for noen som leser her, så foreslår jeg at de tar et steg tilbake og tenker på om mine meninger trenger å være dine meninger. Er du enig med meg, eller føler du at du MÅ være det? To vidt forskjellige ting. Med det sagt, synes jeg denne questbartrenden er helt vill, i negativ forstand. «Det er jo en helt naturlig bar!» Okei, vis meg hvor den vokser da. Smaken i barene kommer fra «natural flavours» – haha, jamen daså, det sa meg jo mye. Nordisk ministerråd sier at vi skal ha i oss 25-35 g fiber per dag, og at maksgrensen bør være på 50 g. Èn slik bar inneholder 17-19 g fiber! Får helt vondt i tarmsystemet av tanken. Med mindre noen ofrer grønnsakene sine for slike barer da, men jeg tenker at heller ikke det er problemfritt. MEN så spiser jeg 90% for helsa, ikke for utseendet. Og der tror jeg at skillet mellom meg og veldig mange går. Og i tillegg: det er glutenfrie barer, uten alt for mye tull i. Bedre en svært mye annet. Det jeg reagerer på, er mengdene folk ser ut til å innta, at det ser ut til erstatte annen bedre næring, og ikke minst den besettelsen de viser ved lansering av ny smak, eller om boksen er i ferd med å gå tom. Questbarforstyrrelse.

Er du alltid like positiv som du gir uttrykk for? Har du aldri dager der du ikke orker å kle på deg og bare vil ligge i sofaen og spise is? Jeg hadde en kjip uke for et par måneder siden, der det føltes som om alt (alle) var i mot meg i noen dager, men jeg sto opp, trente, var på skolen og gjorde vanlige ting likevel. Da skrev jeg også om det. En slik dag du beskriver kan jeg ikke huske å ha hatt på mange år, om jeg har hatt det i det hele tatt. Jeg er stort sett positiv, og smiler og ler mye. Slik har jeg vært siden jeg var et lite barn, og i følge mamma har jeg også uttrykt det fra tidlig alder. «Mamma, jeg føler meg bare så glad jeg!» er visstnok noe jeg sa i mine yngre dager, og det går ikke lang tid mellom gangene jeg sier det til andre nå. Jeg har en tendens til å vri nesten alt om til noe positivt, og ser heller etter muligheter i situasjoner. Det er en blanding av hvordan jeg alltid har vært, og et resultat fra da jeg begynte å interessere meg for egen tankepåvirkning, rundt 2006. Jeg har lest mange bøker om emnet, noe som har bidratt til holdningen min. Kan godt lage et innlegg med slike bøker?!

2

En blid og fornøyd KK. (HVOR har det blitt av den jakken?! Ble den ikke med på flyttelasset? Må undersøke!)

Ser du på mennesker som ikke spiser 100% rent som mennesker som liksom «feiler» når det gjelder kosthold (IKKE spydig ment)? Nei, absolutt ikke. At folk gjør noe de er fornøyde med, er det viktigste for meg. Om noen klager over at de ikke når målene sine, eller spør meg om min mening til forandring i kostholdet, er det én ting, men ellers tenker jeg at folk får gjøre nøyaktig som de vil. Jeg brukte flere år på å finne frem til hva som passet best for meg, og alle har retten til å lære i eget tempo. Eventuelt ikke lære, hvis de ikke ønsker det. Om noen spiser usunt, men er fornøyde, er det sistnevnte faktor jeg bryr meg om.

3

Har du noen morsomme podcaster eller dokumentarer å anbefale? Det har jeg! Jeg skal smelle til med et eget podcast-innlegg til uken. Ellers må jeg bare få anbefale kommentarene til dette innlegget, hvis dere er ute etter noe å bedrive tiden med. Haha, så mange herlige temaer! Ellers noen dokumentartips HER, og jeg har sett utrolig mange dokumentarer på denne siden.

Flere svar kommer siden. Nå skal jeg løfte ting, og så venter eksamensarbeid, baking og annet gøy.

Av Kamilla | 8 Kommentarer »
21 oktober 2013 -- 6:12

God morgen, god morgen! *strekkeseg* Mandag! Ny uke! Dette blir knall!

Jeg fikk dette spørsmålet i forbindelse med spørsmålsrunden, og jeg synes det fortjener et eget innlegg.

Åh, her er et spørmsål jeg har hatt lyst til å stille deg lenge! Selv har jeg gått my ned i vekt, nesten 25 kg. Jeg syns at det å gå ned i vekt var på en slags måte veldig flaut. Ja, det høres dumt ut, men så store endringer på kroppen gjør noe med en. Man blir så utrolig synlig! Lenge har jeg følt meg som et «vindu» som alle kan se tvers gjennom – endringene på kroppen min gjenspeilet hvordan jeg følte det inni meg. Jeg visste at uansett hvor jeg gikk ville jeg få kommentarer på utseendet mitt, og jeg ble veldig redd for å gå ut blant folk og møte familie og venner. Det høres helt rart ut, jeg burde jo være fornøyd med det jeg har oppnådd! Egentlig er jeg bare flau, og jeg får en panikk-følelse i kroppen hver gang folk tar opp tema vekt, trening og kosthold med meg.

Med så stor vektnedgang som både du og jeg har hatt får man jo en helt ny kropp. Selv har jeg følt at jeg må finne en helt ny identitet, og det er som om jeg ikke helt har funnet den – funnet meg selv i den nye kroppen min. Jeg var alltid «hun store» og nå er jeg plutselig ikke det – hvem er jeg da?

Huff, dette ble jo en liten stil om meg selv her. Spørsmålet var, hvordan opplevde DU det å gå ned i vekt? Nå mener jeg ikke på kroppen fysisk, men psykisk? Hva svarte du til kommentarene? Følte du deg veldig sett på? Hva skal man gjøre i en slik situasjon? Har du noen tips? Erfaringer? Har du funnet deg selv i din nye kropp?

Mye spørsmål her. Ellers må jeg si at jeg ELSKER deg og bloggen din! Du er så inspirerende og jeg kan ikke takke deg nok for at du er den du er, for at du blogger og sprer så mye bra! TAKK!

NOE så interessant! Jeg blir helt stolt av å være menneske, når jeg ser hvor kompliserte og velutviklede vi er. Okei, ikke det innlegget skal handle om, men la gå. Psykologi er så spennende!

Jeg skjønner så utrolig godt hva du mener med det å plutselig bli så synlig. Det er komisk; større før – usynlig. Etterhvert som kiloene har tatt kvelden, har følelsen av synlighet økt. Forskjellen på oss ser ut til å være den panikkfølelsen og flauheten. Jeg forstår ståstedet, for det er fremmed å ikke skulle være den man har vært i så langt tid. Når andre skal påpeke det, før en selv egentlig har skjønt realiteten, er det nok lett å bli forvirret. Samtidig er det ikke den veien jeg har gått; jeg har heller slått på stortromma; vært stolt og fornøyd. Som du sier selv, man får en ny kropp. Jeg føler at jeg endelig er «meg». Det er nå jeg kan gå med de klærne jeg så for meg at kunne vært fine, det er nå kroppen min og jeg samarbeider, og det er nå jeg er komfortabel. Det siste der… Å være komfortabel med egen kropp, egen livsstil. Det høres kanskje ikke ut som noe å påpeke, og for alt jeg vet er det mange som har det slik, men for meg, som kommer fra en annen situasjon, er det å være komfortabel i egen kropp helt ufattelig deilig! Jeg kommer ikke over det. Det er virkelig befriende.

Hva jeg svarte på kommentarer… De kommentarene jeg har fått har vært utelukende positive, og de har jeg selvsagt takket for. Så er det mange som har hatt spørsmål, fordi det å gå ned i vekt er noe ganske mange ønsker, og strever med. Da har jeg svart så godt som mulig, og har valgt å være alvorlig og ikke tullet det bort, noe jeg tror er lett å gjøre. Jeg har nærmest følt at jeg har hatt et ansvar, om å formidle det jeg har lært, for å hjelpe andre med det samme. Å være normalvektig er noe jeg nyter så uendelig mye, spesielt når jeg tenker på hvordan jeg hadde det i egen kropp før. Det krever tid og viljestyrke, men det er verdt det. Det å være føre var; komme på rett kjør før jeg skulle fått skader eller bli syk, har motivert meg sterkt. Om jeg kan være en hjelpende hånd for andre, tar jeg den oppgaven seriøst.

Mitt beste råd er å finne ut hvem du vil være. Hva skal være «deg»? Skriv det ned. En tekst, eller noen punkter. Du vil kanskje være en god venn, en god student, en god ansatt, en god kjæreste, en god datter… Det er fint. Men hva er det du står for? Hva er dine verdier? Når du er bevisst på deg selv, og har to alternativer, er gjerne det ene nærmere dine verdier, enn det andre. Finn ut hvorfor du er flau. Er det fordi du er usikker på hvem du skal være? Eller er det fordi du lurer på hva andre vil mene? Finn ut hva dine prioriteringer skal være. Du lever for deg. For meg er et solid verdigrunnlag riktig. Jeg vil være et godt menneske. For andre, men hovedsakelig for meg selv.

Håper dette besvarte det du lurte på. Jeg synes temaet er uhyre interessant, så jeg tar gjerne flere spørsmål, eventuelt om andre har innspill. «Sharing is caring». Vi må hjelpe hverandre med det vi har.

Livsglede. Det jeg kan best. Med min kropp, der jeg endelig føler meg hjemme.

Med det ønsker jeg dere en helt fortreffelig mandag! Måtte dere alle få en fredfull, latterfull og meningsfull uke.

Av Kamilla | 8 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier