10 februar 2019 -- 11:22

Nå er det under én uke igjen til jeg løfter på årets første styrkeløftstevne! Og hva passet vel bedre enn å da få en skikkelig solid runde med magevirus/allergisk reaksjon/noe i den duren litt over en uke før? Natt til torsdag var en skikkelig slitsom natt, og torsdagen gikk i all hovedsak med til å sove. Det tok fire timer fra jeg forsøkte å stå opp første gang, til jeg faktisk klarte det. Så fort jeg sto i mer enn 30-40 sekunder måtte jeg legge meg ned der jeg var. Lå litt på gulvet på soverommet, i gangen, på kjøkkenet, på badet… Haha, uff. Ned 1,4 kg på ett døgn, absolutt ikke gunstig! Det er tegn på én ting: heftig dehydrering! Ikke bra.

Kroppen har vært en real helt, og til tross for at magen fortsatt er litt på bærtur og jeg føler meg skrapa innvendig, er energien god og jeg er i godt humør! Da blir alt så mye lettere. Siste tunge økt før stevnet er nå utført, og den gikk over all forventning! Jeg var forberedt på å knapt få til noe som helst, for matinntaket har vært nokså labert og jeg har ikke klart å gå opp ett gram, men energi og styrke er merkelig nok på topp. Det lover godt, selv om jeg ikke helt forstår det. Klarer jeg å prestere bra med så dårlige forutsetninger bør det være mer å hente når adrenalin, koffein og raske karbohydrater møtes for å gi meg det lille ekstra!

Som dere kanskje skjønner har jeg ikke så veldig mye å meddele for øyeblikket, da de siste dagene har gått med til å ligge i sengen, ligge på sofaen og ikke minst knytte tette bånd med toalettet. Skal spare dere for mer detaljer. Men selv om matlysten min er fraværende kan jeg jo tipse dere om en genial hverdagsdessert som har gått med i stort omfang her de siste ukene. Frosne bær og Skyr luftig. Veksler mellom frosne bringebær og Skyr luftig med bringebær, og frosne blåbær og Skyr luftig med sitron. Nydelige kombinasjoner. Ha bærene i en skål, og la de tine i ca 30-40 min, og bland deretter inn skyren. Helt nydelig, spør du meg! For ikke å snakke om enkelt og utrolig sunt.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for alle de gode tilbakemeldingene på “Tematirsdag“. Så stas at dere drar nytte av de innleggene! Listen over temaer jeg vil skrive om bare vokser og vokser, og jeg synes det er kjempeartig å ha kommet i gang med litt mer faglig innhold her.

Fortsatt god helg til dere! Jeg krysser fingrene for at jeg kan bli helt bra nå, send meg gjerne noen friske og raske tanker.

3 februar 2019 -- 18:20

Forrige helg kjøpte jeg meg ski, staver og støvler. I tillegg har jeg kjøpt meg komplett skiantrekk! Jeg var og hentet det gamle skiantrekket i boden, og det var rett og slett alt for stort. Det var kjekt å ha i den mellomperioden hvor jeg ikke visste om jeg kom til å klare å holde vekten nede, men nå har jeg jo “landet” her, og har ingen planer om å gå opp eller ned med det første.

Som jeg skrev på Instagram: “Jeg er ikke sponset av SWIX, men jeg sørger for at de har budsjett til å sponse andre.” Synes rett og slett de har så mye fint. Buksen hadde jeg fra før av da, og den er fra Craft, men det skal jeg takle.

Drakk kaffe av OL-koppen min før avreise, sånn for å komme litt ekstra i modus, haha.

Jeg var litt spent på om jeg kom til å kle meg for varmt eller for kaldt, og ikke minst sånne faktorer som om de nye skoene vil gi gnagsår, om jeg skulle være pinglete i nedoverbakkene, og om jeg i det hele tatt skulle finne en god flyt. Ett ord: vellykket!

Strålende sol, masse nysnø, preparerte løyper, perfekt mengde klær, svært behagelige sko, godt selskap, mange smil, null bekymring for bakker, staking til den store gullmedaljen, ingen fall. Altså, noe så herlig!

På stort sett alle treningsøkter har jeg en gjennomsnittspuls på ca. 90. Denne turen var gjennomsnittspulsen på 146! Haha, man kan si hjertet fikk pumpet bra. Jeg har riktignok ganske høy puls på en del av turene mine, med høyt tempo i oppoverbakkene, så jeg tenkte knapt over det underveis, men synes det er artig å se i ettertid. Følte ikke at vi presset noe som helst tempomessig. Makspulsen min testet jeg i juni og da var den på ca. 200. Får nesten makspuls bare av å tenke på å løpe med den masken igjen – tok laktat- og Vo2- makstest samtidig, men det skal vi ikke gå nærmere inn på nå. Det ble altså litt treningseffekt av turen, uten at det var fokus. Kjekk bonus!

Håper dere har hatt en like herlig helg som meg. Elsker de helgene hvor jeg får koblet av totalt, og virkelig ladet opp, både fysisk og mentalt, for å gi bånn gass i en ny uke. Ah, god følelse!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
18 november 2018 -- 20:18

Søndag kveld igjen, ukene flyr virkelig forbi! Om to uker er det første søndag i advent, og poof, så er året omme. Det gjelder å unytte de siste seks ukene nå, jeg kjenner meg i hvert fall veldig motivert til å avslutte året med et grunnlag jeg med glede går inn i 2019 med.

Treningen går kjempebra for tiden, og det er nesten litt forvirrende, for det har vært en del utenom som har vært tungt. Frem til juni i år sjonglerte jeg fulltidsjobb, fulltidsstudier og løftingen samtidig som jeg prøvde å opprettholde et godt sosialt liv, og ikke at jeg noen gang vil finne på å ha en så høy totalbelastning igjen, men det gjorde meg nok rustet for å takle slike perioder relativt greit.

Det neste stevnet jeg har tenkt til å være med på er i februar, og i dag er det faktisk bare 90 dager til. Seks uker på å avslutte året slik jeg ønsker, tretten uker på å legge inn arbeidet for å prestere bedre enn jeg noen gang har gjort. KLAR! På fredag hadde jeg en tung økt, der jeg skulle ha tre tunge treere, altså tre sett med tre repetisjoner, i både knebøy, benkpress og markløft. Jeg endte opp med 129 kg x3 i knebøy, 65 kg x3 i benkpress og 163 kg x3 i markløft. Både knebøyen og markløften var nye personlige rekorder, og det var ikke totalt maks, så jeg er spent på å se hva jeg klarer når jeg skal ha samme oppsett neste uke. Å klare tre repetisjoner på vektene jeg hadde som startvekter på NM i oktober, det lover veldig godt og gjør meg veldig motivert!

Noen ganger må jeg bare dra på smilebåndet, for denne løftehobbyen har utviklet seg så utrolig fort, synes jeg. Jeg er veldig tilstede i tingene jeg gjør når jeg setter meg mål, og for eksempel det å løfte 100 kg i markløft var en stor milepæl for meg. Det samme med 100 kg i knebøy. Fordi jeg er så bevisst på dette setter også øyeblikkene med måloppnåelse seg svært godt fast i hodet mitt, og jeg kan virkelig kjenne den følelsen jeg hadde da jeg klarte disse tingene. Derfor virker det også så rart når jeg tar meg selv i å tenke på de øyeblikkene når jeg står med samme vekt og varmer opp. Jeg vet jo at jeg har jobbet hardt og smart i mellomtiden, men det virker også så veldig kort siden jeg ikke engang ante hva styrkeløft var for noe. Det er fantastisk artig å se hva man kan få til om man tar et skritt ut i den ukomfortable sonen der endring skjer. Frykten for forandring kan gjøre oss mange tjenester, men kan også hindre oss i mye spennende. Det gjelder å sette den på prøve noen ganger, selv om det kan være tøft.

Det gjør meg litt glad å se at jeg kaller årets siste seks uker som innspurt. For meg signaliserer det at jeg nå har det godt plantet i meg at resultater krever tid. Tidligere kunne jeg sagt at de siste dagene var innspurten, kanskje de siste par ukene. Men nå vet jeg at tålmodighet og hardt arbeid er essensen i det å oppnå endring og for å se varige resultater.

Fornøyd og sliten etter fredagens økt. Klar for ny uke med nye mål!

21 oktober 2018 -- 15:56

Planen var å sette seg ned for å blogge for 25 minutter siden, men undertegnede har sakte, men sikkert ført én og én plante inn i leiligheten, og nå er det faktisk “Plantestell” i kalenderen hver søndag. At jeg nettopp skrev det er jo en varsellampe i seg selv. Det verste er at jeg føler for å fortelle dere litt mer om dette. Jeg har nemlig aldri hatt grønne fingre, og har faktisk drept flere kaktuser og orkideer. Men så har det skjedd noe. Jeg har fått teken på det. Nå hadde jeg først skrevet “jeg har lært meg å kjenne plantene mine”, men jeg innså at det ville bli for sprøtt. Så ja, jeg har fått teken på dette. Den ene såkalte “miniplanten” jeg kjøpte trives så godt at den snart ikke er mini lenger. Og en annen som står på en hylle nesten opp mot taket, vokser så fort at jeg lurer på om den kommer til å treffe gulvet før jul. Som dere skjønner er det spenning i heimen!

Forrige ukes podcastinnspilling gikk riktig så bra. Vi skulle spille inn i rundt 40 minutter, og før vi visste ordet av det hadde det gått en time! Silje er så herlig da, og praten gikk lett, så da blir det sånn. Jeg sier ifra når den kommer ut, så er det selvsagt kjempehyggelig om dere vil høre!

På treningsfronten er det bare glede å meddele! Etter NM hadde jeg en såkalt lekeuke der jeg trente litt olympisk vektløfting, litt CrossFit og diverse, bare for å gi kropp og hode et avbrekk, men én sånn uke er mer enn nok for min del – jeg lengtet tilbake til min faste trening. Så nå er jeg i gang med nytt treningsprogram, der mengdetrening står på menyen. Faser med mengdetrening er nok det jeg liker aller best. Det vil si at det for det meste ikke er maksvekter som jeg kun klarer én repetisjon med, men heller noe lavere i prosent, men heller flere sett og flere repetisjoner. Rett og slett mer arbeid, og jeg liker å arbeide. Da er det også en god anledning for å terpe mer på teknikk og være litt mer kresen på kvaliteten av løftene.

Jeg får likevel litt tyngre vekter i noen øvelser, slik at det blir en miks av tungt og lett, få repetisjoner og flere repetisjoner. Alt er planlagt og tilrettelagt for god restitusjon og dermed best mulig prestasjon. Første uke på programmet gikk knallbra, jeg er veldig fornøyd og motivert, og det er så gøy med et slikt utgangspunkt for veien videre.

170 kg med trap bar fra den herlige onsdagsøkta.

Kroppen føles solid, energisk og bra, kostholdet er både smakfullt, mettende og holder vekten der jeg ønsker den, og etter en uke med litt litt lite søvn er også den biten på plass. Gjett om jeg er klar for mandag og ny uke på trening! Gleder meg!

Turer blir det en del av for tiden, høsten er virkelig magisk utendørs! Alle fargene, lyset som stadig skaper en spesiell stemning og den friske, klare luften. Ikke for varmt, ikke for kaldt. Utrolig deilig!

Jeg har allerede vært på en lang tur i marka i dag, men jeg har en liten turavtale til i dag. Blir godt med et lite avbrekk og frisk luft igjen, for produktiviteten har virkelig vært på topp denne søndagen. Hentet vinterklær i boden og gått ned med sommerklær + en bag og litt diverse, vasket klær, pusset vinduer (!), klargjort maten for uken, svart alle kunder på deres ukesrapporter og ikke minst dette plantestellet da. Det minner meg om at jeg må si til turfølget mitt at vi må innom Plantasjen på veien hjem. Plantegalskap!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
23 september 2018 -- 15:48

Københavnturen var fin, vi var maks heldige med været, så det føltes som om vi fikk en liten smak på sommeren igjen. Deilig! Vi kom hjem på onsdag, og både onsdag og torsdag var jeg faktisk “sjøsyk” i form av at jeg følte jeg svaiet fra side til side stadig vekk. Utrolig irriterende og litt ubehagelig. Det var såpass livlig sjø på vei hjem, så vi var flere som svaiet litt i etterkant. Heldigvis er det borte nå!

På fredag hadde jeg en kanonbra treningsøkt, tyngste økten på flere måneder, og også den tyngste nå før NM. Under to uker til! Gleder meg, og er så spent. Klarer jeg å holde hode og kropp i samme modus de neste to ukene, da ligger det an til å bli en kjempegod stevneopplevelse. Skal gjøre alt jeg kan!

I dag er det en helt fantastisk høstdag i Oslo, med strålende sol og behagelig temperatur. Ingrid og jeg startet dagen med en hyggelig tur i marka. Det er så mange ting jeg vil skrive om basert på samtalene vi har på tur, men så skjer hverdagen og det går i glemmeboken. Dere skal se hvor mange utkast jeg har til innlegg, jeg får plutselig skriveinnfall på de merkeligste steder. Gjerne når det absolutt ikke passer å skrive; gående for eksempel. I dag var vi blant annet innom angstutvikling og eksponering, høyere utdanning og det å innse begrensninger i egen totalbelastning. Det er så mange spennende og interessante temaer, og til tross for at Ingrid og jeg har nokså like holdninger til livet og dets utfordringer vil jeg påstå vi er gode til å belyse flere sider av sakene.

Superduoen?

Ellers består dagen av typiske søndagsting som klesvask, lage mat for uken, svare på e-poster, rydde og vaske. Å starte mandagen og den nye uken med ryddige og tilrettelagte forhold er virkelig nøkkelen for et ryddig og avslappet hode for min del. Spørs om det ikke må bli en liten kveldstur for å runde av uken. Nå er det ikke lenge til det blir skikkelig fargespill ute, jeg gleder meg sånn! Naturen om høsten… Det er så vakkert!

Håper dere har hatt en fin helg, og at dere også benytter søndagen til å lade batteriene for en ny og givende uke. Vi nærmer oss faktisk oktober, skal si dette året går unna!

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
2 september 2018 -- 19:41

Hei, fine gjengen! Først og fremst må jeg få takke, bukke, nikke og neie for alle de herlige snapene, e-postene og meldingene dere har sendt meg ulike steder. For en fantastisk ekstravennegjeng jeg har – TAKK for støtten og omtanken! Nå tør jeg påstå #kamillafølelsen er på god vei tilbake. Da jeg våknet i dag var det første jeg tenkte at det kriblet i meg etter å vaske gulvene hjemme… Støvsuging er aldri noe problem, for jeg har en så kul støvsuger, men overskuddet til å vaske gulv og slikt har ikke vært der i det siste. Før nå. Føles så herlig. Og ikke nok med det: endelig gleder jeg meg skikkelig til ny uke igjen! Det lover godt. Den følelsen setter jeg så stor pris på, å kjenne at dagene er lystbetonte og at de føles meningsfylte.

Gulv, vasker, kommoder, vinduskarmer, kjøkkenbenk, toalett og speil er vasket, klesvasken er hengt til tørk, det står en diger bukett med nye hvite roser på stuebordet, maten for den kommende uken er klar i boksene sine, kunder har fått svar på sine rapporter, spørsmål og tanker, søndagsturen var deilig, og nå gjenstår total avslapping for å runde av denne uken.

Av en eller annen merkelig, men fantastisk grunn har treningen gått helt ekstremt bra disse ukene. All min erfaring tilsier at når jeg er trist eller sint presterer jeg dårlig og har lite å gi på trening. Men nå har det gått stikk motsatt, jeg har tatt så mange nye perser og hatt helt vanvittig mange knallgode økter. Hadde det vært fordi jeg hadde klart å koble ut på trening og virkelig være tilstede hadde det vært litt mer forståelig, men jeg har grått mellom flere sett på flere økter og har knapt fått med meg resultatet av øktene fordi jeg har hatt så mange tanker samtidig. Men filming og logging har gjort det mulig å gå gjennom øktene på nytt og innse at jeg virkelig er i slaget nå. Herlig følelse!

160 kg fra fredagsøkten, det skulle liksom være “lettere uke”. Forrige uke tok jeg ny 3 RM med tre reps på 162 kg, så én rep på to kg mindre hørtes ikke så mye ut, og da jeg innså at det faktisk var 160 kg var det ekstra stas. At det har blitt rutineløft er så gøy! 33 dager til NM.

De siste ukene har jeg gått litt mer enn jeg pleier, delvis fordi det har vært så fint vær og jeg har hatt mange turvillige venner, men også fordi det har vært så deilig for hodet. Man skal virkelig ikke kimse av følelsen hverdagsaktivitet gir, i kombinasjon med avslappende og fin natur.


Venner i både stort og smått format! (Ikke at du er så veldig stor da, Ingrid.)

Det er så lenge siden jeg har skrevet her at jeg tror ikke engang jeg har fortalt dere om da jeg ble møtt av han her nede på bakken en ettermiddag. Jeg kom gående med sekk og bæreposer etter tolv timer hjemmefra, og han kommer dalende ned TOLV etasjer… Det var flere barnefamilier ute og lekte, og så kom jeg da, gående med Ole på armen. Det er uenighet rundt om han hoppet eller om han ble kastet. (At vi er klin gærne er det riktignok full enighet om! For øyeblikket er ikke bamsen engang i Oslo, men ta det med ro, han kommer hjem på torsdag.)

Ellers er avhengigheten av Skyr Luftig Bringebær et faktum. De kunne med fordel laget dem i tre ganger så store beger, men jeg tar det jeg kan få.

De kommende ukene er det en god del som skjer, så det er godt å kjenne at overskuddet også kommer tilbake for å være mer tilstede i alt sammen. Ikke minst er det godt å være tilbake her. Jeg har savnet dere!

kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier