14 april 2018 -- 9:05

På torsdag var jeg som nevnt på en såkalt helsekartlegging. Kroppsscan (Tanita), tre blodtrykksmålinger, sykkeltest, mobilitetstester (skuldre og hofte), balansetest, styrketester (grep, situps, pushups) og spensttest. Dere kjenner jo meg – jeg synes sånt er utrolig gøy! Tall, grafer, statistikk – give it to me! Det kan være greit å påpeke at man skal ta slike kroppsscanner med en klype salt, men dersom du utfører dem med så like forutsetninger du klarer hver gang kan det være en god indikator for å se utvikling. Jeg har faktisk resultatene liggende fra seks slike scanner, blant annet fra da jeg veide noe sånt som 20 kg mer. De skal jeg hente frem i løpet av helgen, og studere. Jeg har også tatt DXA-scan ved to anledninger, som er regnet å være det mest nøyaktige måleinstrumentet, men som i Norge hovedsakelig er ment til å måle benmineraltettheten hos folk, dersom det er mistanke om benskjørhet. Det er røntgen av hele kroppen, og du må ligge stille i en maskin. Ganske mye mer omfattende enn en slik kroppsscan på et treningssenter e.l. MEN det skal nevnes at den ene gangen jeg tok DXA hadde jeg tatt en slik “vanlig maskin” dagen før, og resultatene var mer eller mindre identiske. Igjen: så lenge man sørger for at saltbalanse/væskebalanse, mengde mat i kroppen, restitusjonstid, søvn og alle slike faktorer er så likt som mulig, skal ikke resultatene være helt misvisende.

For første gang fikk jeg en BMI som tilsier normalvektig. Dersom man har flere faktorer å forholde seg til, da spesielt fettprosent, bør ikke BMI være et tall man forholder seg til isolert. Hvis BMI sier overvektig og fettprosenten er over hva som er gunstig, er det naturlig å konkludere med at tiltak bør gjøres. Men om BMI sier overvektig og fettprosenten er mot nedre grense av hva som er gunstig, tilsier det at man også bør se på mengden muskelmasse, for å kartlegge kroppssammensetningen og på den måten kunne se at det ikke er fornuftig å fokusere på å redusere fettmassen på kroppen. Generelt er jeg en forkjemper for helhetlige bilder, det samme gjelder for kosthold og andre ting i livet. I stedet for å se på én matvare bør man se på en persons kosthold, og i stedet for å se på hva én ting koster bør man se på økonomibalansen man skal forholde seg til. #livsfilosofimedkamillak 

Blodtrykket mitt var lavere enn i fjor. Det var ikke for høyt da, men likevel lavere nå. Jeg endret kostholdet en del fra oktober, har meditert mer eller mindre hver dag siden juni/juli, og er i en mengde fysisk aktivitet jeg kjenner kroppen trives veldig godt med, så at hjertet og trykket i kroppen er mer nedtonet synes jeg ikke er veldig overraskende.

Noe jeg synes er skikkelig, skikkelig skremmende er den fanen som heter “ønskelig” på slike analyser. De vil jeg faktisk anbefale dere å være svært kritiske til. På vekt står det at ønskelig vekt for kvinner med min høyde er helt nede i FJORTEN kilo mindre enn hva jeg veier. Hele spennet går over nesten tjue kilo. Hadde jeg gått ned fjorten kilo hadde jeg sannsynligvis trengt hjelp for å fungere. Absolutt ikke noe å hige etter. Den nedre vekten er faktisk lavere enn hva min totale muskelmasse er nå, haha. Så igjen: legg frem alle faktorene og se helheten!

Prosenten vann i kroppen har økt fra i fjor. Jeg drikker vann som en lekk brønn, så det skulle vel bare mangle. Er i øvre sjiktet av hva som er kategorisert som sunt, men det står også “For the real athletic body types it is even recommended to have 5% more body water than the average adult range” og med tanke på at jeg havnet i den mest atletiske kategorien er det vel ganske passende. Vi satser på det.

Beinmassen veier nøyaktig det samme som i fjor, ikke så rart. Den er for øvrig tyngre enn hva kategorien “sunn mengde beinmasse” krever, så det kan jeg leve med. Noe som også viser at “kraftig beinbygning” ikke er en unnskyldning for at jeg skal være overvektig, til tross for at jeg hvilte på dette i en årrekke.

Utover det var mobiliteten i skuldrene blitt bittelitt dårligere, spensten har blitt bedre, balansen var topp, og det samme med pushups og situps. Grepsstyrken var noe svakere, men med tanke på at jeg makset i grepsstyrke dagen i forveien tar jeg det ikke så tungt. Kondisen var også god, det er jeg glad for.

Gleder meg allerede til neste år! Det er veldig kjekt å få en pekepinn på hvordan kroppens helhetlige fatning er. Ikke bare vite at jeg er sterk i markløft og at da er jeg sunn. Målet mitt nå er egentlig å få så like resultater som mulig neste gang, for jeg ble veldig fornøyd med årets, og jeg kjenner også at kroppen er i en god balanse. Det betyr ikke “legge seg ned og slappe av, for nå er alt på stell” men det betyr fortsette å fokusere på sunne og gode vaner som gir økt livskvalitet, fore kroppen med nyttig næring og bevege den variert, slik den er skapt for. Motiverende!

27 februar 2018 -- 6:00

Jeg vet ikke om man skal kalle det en hemmelighet, et triks, noe å huske på, eller hva… Men en gjenganger det ser ut til at mange blir overrasket over er dette med volum på maten og kaloritetthet. Noen ser ut til å stadig bli satt ut over hvor mye slanke mennesker eller mennesker med lav fettprosent osv. kan spise, og fortsatt holde seg i en slik form. Ser du nøye etter vil du med stor sannsynlighet se mat med høyt volum og lavt kaloriinnhold.

Her er et par av mine lunsjer. Helt standard, slik jeg pleier å spise.

 

Grønnsaker er en sikker vinner. Både grønnsaker som ulike salattyper, agurk, tomat og paprika, men man må heller ikke glemme brokkoli, blomkål, rosenkål, aspargesbønner, gulrøtter og hele den familien. De tilfører en helt rekke nyttige vitaminer som kroppen din har godt av, og i tillegg bidrar de med volum, slik at du får mer av spiseopplevelsen eller det å tygge (som faktisk er det mange av oss er ute etter når vi er fysne på noe), og de fyller opp i magen. Spiser jeg hele porsjonen med salat først, føler jeg meg ikke lenger veldig sulten når jeg får i meg kyllingen og risen, og totalen etter endt måltid er dermed en mett og tilfreds kropp. Og et tilfreds hode, etter mye tygging. Det har faktisk noe å si for mange av oss, vi liker det å spise.

Så kan noen ved siden av meg spise to brødskiver med kalorrikt og næringsfattig pålegg og drikke sukkerholdig sjokolademelk eller juice, uten å føle seg nevneverdig mette når de er ferdige med å spise (lenge før meg). For all del, folk skal få spise og leve slik de ønsker, men jeg tror rett og slett mange ikke tenker over dette. At det kan være så enkelt og tilfredsstillende, man må bare “bruke” det.

Nå sier jeg ikke at man skal hige etter å spise færrest mulig kalorier, absolutt ikke. Men om dere er som meg og dermed liker å spise mye, men ikke ønsker at det skal gå utover for eksempel kroppsvekt, er dette et veldig godt “triks” å benytte seg av for å kunne spise en hel del flere ganger om dagen, uten at det nødvendigvis har noen konsekvenser som tilsvarende mengde ville hatt dersom det hadde annet innhold.

Uansett hva slags kostholdsfilosofi man har tror jeg vi alle kan være enige om at grønnsaker, bær og frukt er sunt. Immunforsvar og total helseprofil har godt av det grønnsakene bringer med seg. Heldigvis er grønnsaker også “volummat” og dermed perfekt å innta rikelig av.

I denne sammenhengen må man jo nevne nøtter. For nøtter er sunt. Det er noe “alle” sier. Og ja, nøtter inneholder mange ting som er godt for kroppen og klarer man å kontrollere mengden er nøtter flott. Men HVOR lett er det vel ikke å spise mer enn en hel middag verdt av kalorier på 1-2-3 når det kommer til nøtter? Jeg har ingen problemer med det i hvert fall, og etterpå er jeg jo ikke mett engang. For å sette det på veldig på spissen, og jeg mener ikke at dette er sammenlignbart rent næringsmessig eller at man får samme opplevelse av å spise det (eller at man bør), men en 100 g-pose med peanøtter inneholder omtrent det samme som 19 medium paprikaer eller 9 epler. Som om noen ved sine fulle fem spiser nesten 20 paprikaer… Å spise den nøtteposen derimot – ikke noe rart eller utfordrende.

Så gjelder det å finne en mellomting. “Enkelt og greit”.

Utenom grønnsaker, bær og frukt vil jeg nevne kylling, karbonadedeig, kalkun, cottage cheese, gresk yoghurt, riskaker, skyr, mager kesam og en rekke andre meieriprodukter… Vann, te og kaffe er sikre vinnere på drikkefronten.

Under kategorien “mat” vil dere kunne finne bokstavelig talt hundrevis av matbilder. Det er ikke få av dem som er av denne typen, med høyt volum, men egentlig ikke så veldig mange kalorier. Jeg har delt svært mye av dette tidligere, og kan selvsagt ta opp igjen den trenden, dersom det er stemning for det.

Det var først da jeg lærte hvor utrolig stor forskjell det er i innholdet av ulike matvarer at jeg skjønte hvordan jeg kunne bruke det til min fordel. Når jeg innså at jeg kunne spise betydelig mer mat i volum, og at det faktisk kunne føre meg nærmere målene mine, da følte jeg at jeg knakk en kode. Og det er absolutt ingen hemmelighet eller noe magisk med det, man må bare vite om det.

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
4 februar 2018 -- 20:04

For noen år tilbake tilbragte jeg mer tid på kjøkkenet. Baking, teste ut oppskrifter og kreative påfunn. Nå prioriterer jeg ikke det lenger, men jeg synes likevel det er noe avslappende over det å lage mat. Stå i min egen verden, drikke te, kokkelere og dandere. Sunn mat, god helse, følelsen av velvære og ikke minst resultater fra treningen, er viktig for meg. Og dermed blir likevel kjøkkentid viktig, selv om fokuset er et litt annet enn hva det en gang var.

Vanligvis lager jeg ikke så mye mat på én gang, men de kommende dagene blir det nødvendig, og da legger jeg forholdene til rette.

Det er lite grønnsaker på bildet, til tross for at jeg spiser nokså store mengder av det. Jeg ordner frisk salat hver dag, det lager jeg ikke på forhånd. Da har jeg kylling og ris fra før av, og på den måten har jeg raskt et sunt og godt måltid, med alt jeg trenger. Salt tar jeg også på den dagen jeg skal spise det – mulig det bare er i hodet mitt, men jeg synes det utgjør en forskjell dersom jeg tar det på noen dager før.

Her ser dere altså hva som går igjen hver dag. Havregryn med kokosolje og kanel, riskaker med peanøttsmør, grønnsaker, kylling, kjøttdeig, eggehviter og ris, ris, ris, riiiiiiis! Jeg har pleid å koke søtpotet til å ha med kyllingen, men etter at jeg begynte å ha hjemmelaget oksekraft i vannet når jeg koker risen, synes jeg den blir så utrolig saftig og god, så nå er jeg i den fasen.

Jeg spiser mer enn disse tingene, men det er dette jeg har behov for å lage klart på forhånd, alt annet er enkelt å fikse på daglig basis. Ikke at dette er avansert heller, men jeg synes det er utrolig praktisk å ha gjort klart såpass mye på forhånd. Vil virkelig anbefale å planlegge på denne måten, det sparer man både tid, penger og tankekraft på. Den fine premien er at man føler seg bra, både i kropp og sjel, når man har holdt det gående en stund.

Og en liten (egentlig ganske stor) påminnelse til alle som jobber mot mål. Dette. Innsats. Kontinuitet. Nøkkelen.

7 januar 2018 -- 19:08

Hvordan har første uke av 2018 vært? Min har hatt noen solide høyder og et par dumper, men alt i alt føles livet bra! Ikke at jeg gikk bananas med noe som helst i julen, men det å være tilbake til kostholdsrutiner, treningsrutiner og ikke minst den totale rammen for dagene, det synes jeg er skikkelig herlig. En av mine planer for dette året er å videreføre kostholdsendringene jeg gjorde de siste månedene av fjoråret. Altså mer karbohydrater, mindre proteiner. Det krever fortsatt litt bevisstgjøring, for dersom jeg ikke skulle tenkt meg om ville jeg kun spist meieriprodukter, kylling, egg, kjøtt og grønnsaker, men sånn skal jeg ikke holde på lenger. Ris, søtpotet, havregryn og riskaker er mine nye venner, vi bruker bare litt tid på å bli kjent. Jeg både ser og merker at kroppen responderer svært, svært bra på endringene, og jeg digger det jo! Defintivt verdt å legge inn arbeidet en endringsprosess krever.

Så, til alle som har planer om å gjøre endringer i livsstilen dette året: jeg er med dere! For noen år tilbake var jeg gjennom de virkelig store endringene, men jeg kjenner igjen mange av de samme trekkene ved denne endringen. Jeg vet også så veldig godt at det bare krever litt tid, så er disse endringene blitt til vaner. Daglig inntak av kokosolje er allerede blitt en selvfølge, og de første ukene måtte jeg jo se på planen min for å huske det.

Det er det jeg ønsker å skrive litt om her nå: ro ned tempoet! Du trenger ikke å ha hastverk med å legge om livsstilen eller gå ned i vekt. Gir man det tid, og ikke stresser med det, vil det gjennom kontinuerlig innsats gi resultater. Fokuset bør ikke være på hvor raskt du kan gå ned X antall kilo, men hvordan. Om fem år, ti år, tjue år, kommer du til å tenke “akk, tenk at jeg brukte elleve måneder på vektnedgangen, fremfor fem måneder”? NEI! Du kommer til å være takknemlig og glad for at du tok deg tid til å utvikle vaner og rutiner som gjorde og gjør kroppen din sunn og frisk, og at du føler deg vel! Og at du kun trengte å gjøre den prosessen én gang.

Da jeg lagde planen for min vektnedgang, som utviklet seg til å heller bli en livsstilsendring, hadde jeg et tidsperspektiv på 17-18 måneder! Da skulle jeg ha klart å gå ned 20 kg. Grunnen til at jeg satte en frist så langt frem i tid var fordi jeg ville ha rom til å prøve og feile, og jeg ville øke sjansene for å lykkes, ved å ikke måtte stresse, men likevel ha fokus på målet. Underveis fikk jeg da også merke effekten av at endringene ble til vaner, og fokuset på målet var ikke lenger like sterkt, for jeg så at endringene ga meg de resultatene jeg ønsket. Det ble realistisk å tenke i et livsperspektiv, ikke bare en midlertidig fase. Plutselig var selve endringene viktigere, fordi de ga enorme og uventede gevinster, og til mitt tidligere jeg vil jeg bare si TUSEN takk! Takk for at du la inn det arbeidet. Takk for at du var tålmodig.

Målet ble nådd etter omtrent ti måneder, og totalt har vektnedgangen blitt på omkring 35 kg. Jeg forstår det fortsatt ikke, jeg har jo søren meg fjernet litt over en tredjedel av hele meg! Haha, det er utrolig rart å tenke på. Men uansett, poenget mitt er at jeg vil så gjerne gi flere den lille vekkeren ved å få et annet perspektiv på en slik endring. Tenk litt fremover i tid, tenk på hvor lite tempoet har å si.

La det også være sagt: jeg er så SYKT glad for at jeg har vært gjennom den prosessen jeg har. Og den hadde jeg ikke kunnet være gjennom om jeg ikke hadde hatt det utgangspunktet jeg hadde. Jeg er utrolig heldig som kan se tilbake på et liv fylt med glede, kjærlighet, trygghet og frihet. Det er faktorer jeg er enormt takknemlig for. Men hvordan man utnytter de faktorene er forskjellig, og jeg vil si det er der jeg har gjort en endring. Det handler ikke like mye om kilo, som det handler om å ta ansvar for egen kropp og livskvalitet. Når jeg legger ut slike før/etter-bilder bruker jeg alltid emneknaggen #braførbestnå. Den sier egentlig alt jeg ønsker å si.

Gjett om jeg synes disse bildene er artige å se på. Det ligger en jobb bak, det ligger også utfordringer, erfaringer og enormt med mestringsfølelse bak.

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
23 desember 2017 -- 9:20

Lille julaften! Jeg skjønner ikke helt at vi snart er ferdig med 2017, det føles som årets lengde har blitt halvert! Men for et år det har vært. Og det er enda en uke igjen, så det er bare å nyte det!

Denne julen, på linje med forrige og den før der, dukker det opp spørsmål og usikkerhet rundt dette med mat. I juletider blir vi eksponert for godteri, kaker og det som er både i selskaper, i butikker og via sosiale medier. Å inkludere noe av dette er jeg helt for, og for veldig mange er det en helt sentral del av julen. Det er koselig! Utsagnet “det er hva du spiser mellom nyttår og jul som teller, ikke hva du spiser mellom jul og nyttår” er jo for all del et godt prinsipp, men hvor mange kan helt ærlig si at de er så utrolig fornøyd og stolt av hvordan de spiser resten av året? Og ikke minst, noe jeg opplever at det er lite fokus på, er at det er mange som ikke har en velfungerende mekanisme til styringen av metthet og sult. Jeg har fortsatt ikke dette på plass, og jeg vet om flere som er i samme bås. Da kan disse tider raskt bli litt vanskeligere å forholde seg til, når fristelsene venter rundt hvert hjørne.

Julelunsj med jobbteamet.

Jeg har noen punkter/tips for dette med mat og trening i julen:

  • Vi har alle ulik metabolisme og ulikt aktivitetsnivå i løpet av en dag. Altså har vi ulik toleranse når det kommer til inntaksmengden av mat, snop og kaker. En med høyt nivå av hverdagsaktivitet og som i tillegg trener kan ikke sammenligne inntaket sitt med en som knapt beveger seg i løpet av en dag.
  • Næringsrik mat har stor innvirkning på vår mentale og fysiske helse. Uansett hvor mye eller lite usunn mat du får i deg, husk også å inkludere god næring!
  • Det er lov å tenke litt lengre frem i tid enn det øyeblikket du spiser. Julen består gjerne av en rekke dager med mektige måltider, så du trenger ikke spise hvert måltid som om det var ditt siste.
  • Få inn litt aktivitet hver dag, gjerne i lag med folk du setter ekstra stor pris på. Da får dere gleden av å tilbringe tid med hverandre, og dere får brukt kroppen.

Jeg mener IKKE å si at man skal begrense seg enormt og spise kylling, brokkoli og ris i julen. Det er absolutt ikke det jeg prøver å få frem. Men jeg vil heller ikke å oppfordre til en fråtsefest uten sidestykke. Det er lov å gå for en mellomting! Selv vet jeg hvor godt det er med den balansen, med solide og næringsrike måltider (julen er jo full av skikkelig husmannskost) etterfulgt av pepperkaker, twist og dessert i en fornuftig mengde for meg.

Julen handler ikke om mat. Den trenger i hvert fall ikke gjøre det. Det er ikke en spisekonkurranse. For mange, meg selv inkludert, handler det om ro, fred, samvær med de menneskene som betyr mest for meg, kvalitetstid. Ja, timesvis ved bordet er en stor del av det, men det er ikke alt.

Julebord – herlig kvalitetstid med herlige mennesker! Hun der… Dagene, ukene, månedene, årene ville ikke vært det samme uten deg, Kristin.

Husk også at det kan være deilig å ikke ta helt bevegelsesfri i julen. Det blir mye sitting, og de fleste vil nok føle seg hakket mer vel om de for eksempel får inn en 40 minutters gåtur hver dag, eller kanskje noen er så heldige å få inn timesvis med god flyt i skiløypa?! Det er bra for både hjerte, kroppen ellers, hodet, og ikke minst er det utrolig hyggelig!

Turer i marka med fantastisk selskap, vinn-vinn, for både mental og fysisk helse! 

Selv har jeg absolutt ingen plan for maten i julen, det tar jeg som det kommer og som det passer meg. Jeg har et relativt høyt aktivitetsnivå til vanlig, og jeg vet at dette vil bli nokså likt i julen. Enkelt og greit.

Julepreget løfteantrekk, også en del av julen som ikke handler om mat.

Et lite verktøy jeg synes er svært nyttig: Ta små valg hver dag, som fremtidige deg vil takke deg for. Det kan bety å få i seg ekstra mye mat for å lade opp til en lang dag i skisporet eller en tung treningsøkt, og det kan bety å begrense antall dessertporsjoner fordi du knapt har vært i bevegelse på flere dager. Kun du kan vite hva som passer best for deg. Du har fremdeles ansvar overfor din kropp. Den aner ikke forskjellen på tirsdag og lørdag, juletid eller hverdag. Det kommer en tid etter julen, det er digg å føle seg bra da og!

Ikke alle klarte å la pepperkakehuset stå urørt frem til knusing – seigmennene på siden måtte visst lide. De to seigmennene sjefen mente var inspirert av meg (de som liksom står på henda) fikk heldigvis bli!

God jul, alle flotte lesere! Håper roen har senket seg og at dere klarer å nyte disse dagene!

Noe jeg også synes det er ekstremt viktig å påpeke: om ting så sklir helt ut og du ikke klarer finne en balanse: la det gå! Ikke dvele mer over det. Du synes sikkert det var godt der og da, og DET er det kvalitet over i seg selv.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
14 desember 2017 -- 19:31

Den siste tiden har jeg fått uvanlig mange spørsmål om X og Y er sunt. Både fra folk rundt meg i “virkeligheten” og på snapchat, e-post osv. De har gjerne lest et sted at noen har uttalt seg om at en matvare er sunn eller usunn. Sånt forundrer meg. Å se på en matvare isolert, hva skal det gi oss? Spiser noen av dere kun én eneste ting? Forhåpentligvis kan alle svare nei på det spørsmålet. Da blir det veldig rart å skulle evaluere nettopp på den måten, synes jeg. Ting henger sammen. Næringen i maten påvirker hverandre. Opptaket av et vitamin kan være bedre fordi vi spiser det med en annen ting.

Kanskje noen bør gå for den magre varianten av noe, fordi fettinntaket totalt sett er tilfredsstillende. Mens en annen bør gå for fullfettvarianten av samme matvare, fordi vedkommende ikke får i seg tilstrekkelig med fett i de andre måltidene. Da kan vi ikke sitte her og si som en overordnet sannhet at én av variantene er bedre enn den andre. Hva en person bør innta kommer an på individet, det kommer an på ernæringsstatusen, aktivitetsnivået, eventuelle sykdommer, og en haug med andre faktorer.

Jeg tør påstå at alle er enige om at frukt og grønnsaker er sunt, og noe de aller fleste av oss har godt av. Og i stor grad vil nok de fleste føle seg bedre når majoriteten av det de får i seg er relativt naturlig, og redusere inntaket av for eksempel ferdigretter og produkter med mange ukjente ingredienser. Men igjen, avhenger alt dette av totalen i kostholdet.

Én salat gjør deg ikke sunn, ett kakestykke gjør deg ikke usunn, én treningsøkt gjør deg ikke veltrent, en ettermiddag på sofaen gjør deg ikke til en slappfisk. Det er hva vi gjør gjentatte ganger over tid som betyr noe.

Ingen tvil om at den totale ernæringsstatusen er svært endret fra mitt tidligere jeg, og nå. Det er heller ingen tvil om at det har gjort at jeg føler meg ubeskrivelig mye bedre. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg ikke utviklet diabetes eller andre livsstilssykdommer, og at jeg egentlig har sluppet veldig billig unna. Det er ingen selvfølge. Jeg har funnet det som virker sunt for meg. Og det er ikke én matvare som utgjør den faktoren – det er totalen av kostholdet over tid.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier