12 august 2018 -- 10:15

I denne ukens A-magasin er det en omfattende sak om det som må være tidenes gladnyhet i min verden: Fra høsten 2020 skal livsmestring og psykisk helse inn de nye læreplanene, både på videregående, ungdomsskolen og barneskolen! Det var mamma som gjorde meg obs på saken, og som hun skrev: “Vi har blitt hørt!” Ikke at vi har sagt det til andre enn hverandre, men vi har mange ganger pratet om mangelen på et eller flere slike fag i skolen.

Stikkord er å lære seg å takle medgang og motgang, forstå egne og andres tanker og følelser, mestre eget liv bedre, seksualitet, mediebruk, forbruk, personlig økonomi.

En venn av meg poengterte at det nesten var litt rart at jeg var så engasjert i dette, for jeg har ikke slitt med angst, depresjon, spiseforstyrrelse, selvskading eller andre lignende ting. Uavhengig av om man har et personlig forhold til dette eller ei, mener jeg det er en enorm verdi i å vite om alle disse faktorene, slik at om man skulle møte på utfordringer, er kanskje ikke temaet helt ukjent og forhåpentligvis stiller man noe sterkere til å ta et fornuftig valg. Det tror jeg nok er derfor jeg er så engasjert av det også, fordi jeg er så heldig å ha blitt bevisst på disse tingene, og har sett hvilken gevinst det har gitt meg. Jeg tror det bidrar til at man klarer å se verden som noe større enn seg selv. At andre reagerer annerledes, at mitt personlige forbruk både påvirker min egen økonomi i tillegg til å påvirke samfunnet vi lever i.

Bare det å vite at en følelse kun er en følelse. En negativ følelse er ikke nødvendigvis et speil av virkeligheten, det kan være basert utelukkende på din subjektive tolkning. Ved å vite det kan det negative oppleves langt mindre negativt. Være bevisst på de positive følelsene. Hva har forårsaket dem, og hvordan kan du handle, tenke og være for å gjenskape dem?

Selvstendighet er en viktig verdi for meg. Å klare å ta avgjørelser som gir glede i både mitt liv og i andres, og som er fornuftige både på kort og lang sikt. Jeg har skrevet så mange ganger i forbindelse med livsstilsendring at tålmodighet og kontinuitet er de to største nøkkelfaktorene. Men det gjelder for så mye mer enn kosthold og trening. Det gjelder for medgang og motgang, personlig økonomi, arbeidslivet… Klarer vi å sortere følelsene og tankene våre på en hensiktsmessig måte blir det også lettere å vite hvordan vi skal gå frem. Selvstendighet for meg er det samme som å føle seg som et trygt menneske. Da mener jeg trygg i seg selv. Være rustet til å takle livet, bidra til et bedre samfunn, vite hvor en står og hva en er kapabel til.

Noe jeg også synes er mangelvare er evnen til å kommunisere godt. Det å avbryte andre… Jeg vil nesten ikke ta det opp engang, for begynner du å legge merke til hvor mange ganger du selv blir avbrutt eller hvor mange ganger andre avbryter hverandre, kan du få fulltidsjobb bare der. Noen vil argumentere for at det handler om engasjement. Men er du oppriktig engasjert vil du vel også være det om tolv sekunder, når jeg er ferdig med å snakke? Da har du kanskje også faktisk hørt det jeg har sagt, og kan respondere på det, fremfor å skulle avbryte meg og gjøre det helt klart at du i hvert fall ikke hører? Jeg tenker det handler om å respektere andre og at deres ord er likeverdige. Det samme gjelder “historietyver”. Når du forteller om noe du har opplevd, og før du er ferdig med å snakke har en annen sagt “det har skjedd med meg også, men da…” også har vedkommende tatt over hele historien og gjort den til sin. Jeg mener ikke at man skal bli sint eller la det påvirke seg ytterligere, men det er verdt å legge merke til. Jeg tror det gjør oss til bedre medmennesker om vi lærer oss å faktisk lytte, respondere og kommunisere godt med de rundt oss.

Jeg forstår selvsagt at dette faget i skolen ikke vil gjøre at verden blir en blomstereng, at alle vil hverandre godt og at ingen noen gang vil oppleve depresjon. Men jeg er så glad for at det tas et steg i en retning der hvert enkelt individ, hver lille barnekropp, kan bli noe bedre rustet til å føle seg mer sikker på seg selv. Når jeg leser om hvor mange – både barn, unge og voksne, som beskriver at de ofte kjenner en klump i magen på grunn av usikkerhet og engstelse, synes jeg det er så leit. Vi i Norge har i stor grad tilrettelagte omgivelser som kan bidra til å gi oss et godt og rikt liv. JA til at enda flere skal kunne oppleve det!

29 juli 2018 -- 16:11

August er rett rundt hjørnet, og i den forbindelse åpner jeg for å hjelpe flere med kosthold og trening! Jeg har utdannelse som kostholdsveileder, i tillegg til en rekke fag på høyskolenivå innen kosthold og helse. Jeg er også ferdig utdannet personlig trener, og har i tillegg en solid verktøykasse med personlig erfaring både når det kommer til vektnedgang og livsstilsendring, og trening.

Hva kan jeg hjelpe med:

  • Ønsker du mer kunnskap om hvordan du kan sette sammen et sunt og fornuftig kosthold?
  • Ønsker du hjelp til endring av vekt?
  • Ønsker du å spise for å prestere bedre?
  • Ønsker du veiledning for å legge om livsstilen og etablere nye vaner?
  • Ønsker du tips og råd til hvordan du kan gjøre ditt kosthold og din livsstil enda bedre?

Per dags dato tilbyr jeg oppfølging via nett. Vi starter med å få på plass det grunnleggende, der du fyller ut informasjon om deg selv, dine matvaner og annen relevant informasjon, inkludert hva målet/målene ditt er, og så kartlegger vi hvordan veien skal se ut videre for at du best skal nå dine mål. Både hva du må gjøre, hva jeg kan bidra med og hva det er realistisk at du forventer som resultat.

Underveis i oppfølgingen tilpasser vi etterhvert som din kropp og ditt hode responderer. Vi kartlegger hvilke utfordringer du opplever underveis, og så angriper vi disse sammen. 

Oppfølgingen er viktig for å gjøre justeringer i planen slik at du utvikler deg i et så optimalt tempo som mulig, men også for å motivere deg til å holde planen som vil få deg dit du ønsker. Mitt mål er at du skal nå ditt mål, og at du i tillegg skal lære deg hvordan du kan holde det gående på egenhånd i et langtidsperspektiv. For meg er det viktig med et opplegg som er gjennomførbart og som er individuelt tilpasset deg og ditt liv.

Priser

  • Kosthold
    • 1 måneds oppfølging: 1495 kr pr måned
    • 3 måneders oppfølging: 1295 kr pr måned
  • Trening (forutsetter at du har grunnleggende erfaring med styrketrening)
    • 1 måneds oppfølging: 1495 kr pr måned
    • 3 måneders oppfølging: 1295 kr pr måned
  • Full pakke
    • 1 måneds oppfølging: 2595 kr pr måned
    • 3 måneders oppfølging: 2195 kr pr måned

Kostholdsoppfølgingen innebærer også retningslinjer og anbefalinger for fysisk aktivitet, men ikke individuelle treningsprogram med oppfølging.

Høres det ut som noe du kunne tenke deg å starte høsten med? Send meg en e-post på kamilla@kamillak.com så snakkes vi nærmere!

MERK! Jeg er ikke en lege, og du er selv pliktig til å være ærlig om eventuelle sykdommer, skader eller andre helsesituasjoner som gjør at du trenger ytterligere hjelp. 

Alle opplysninger du sender til meg oppbevares passordbeskyttet, kun tilgjengelig for meg, og vil ikke bli delt med andre.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
9 juli 2018 -- 10:54

Hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det er viktig å vite når det kommer til å endre livsstil, men det aller, aller viktigste, og det som har dannet grunnmuren til at jeg har holdt vekten nede i stedet for å hoppe rett opp igjen (for tro meg, det hadde vært null problem) er at jeg vet min “hvorfor”. Jeg vet hvorfor jeg tar de valgene jeg tar, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Det er mine grunner, jeg kjenner dem og de er så dyptliggende at jeg ikke tviler på dem og andre ikke har sjans til å påvirke dem. Og la det være klart: det må være MIN “hvorfor”.

Andres grunner til å endre livsstil er deres grunner. Det er stor sannsynlighet for at flere av faktorene er like, men å bare kopiere en annens liste av grunner gir ikke samme effekt som hvis en setter seg ned og virkelig graver i seg selv for å finne sin “hvorfor”. Hva enn som er meningsfylt for deg. En nøkkelfaktor er her å være ærlig med seg selv, og har man et utgangspunkt man ikke er så stolt av kan dette være veldig tøft.

For noen holder det å vite grunnene, og la det være med det. For andre er det mye mer virkningsfullt å ha det skrevet ned, og for mange har det aller mest effekt dersom de kan se det. Enten det er et bilde, et sitat, en liste over faktorer, eller noe i den duren. Å ha det hengende på kjøleskapet, på ytterdøren, ha det som bakgrunnsbilde på mobilen… Det kan være man ikke helt vet hvor man selv er blant alle disse alternativene, og det er bare én måte å finne det ut på: prøve. Det endres jo også med tiden. Jeg hadde en liste på nattbordet før, som jeg leste på i ny og ne. Så hadde jeg et notis på mobilen, og til tross for at det var mer tiltak å åpne dette ble det til at jeg leste der oftere. Så har jeg gradvis gått over til at det holder at jeg vet det med meg selv, inni meg. Det har satt seg som en grunnmur for tilværelsen, og er ikke lenger noe jeg stiller spørsmål ved.

Jeg har ikke tenkt til å liste opp mine “hvorfor” her, men det første, øverste, viktigste punktet er hvordan denne livsstilen får meg til å føle meg. Det går langt forbi “jeg føler meg bra”. Det er en sterk følelse av selvsikkerhet, av god helse, en skikkelig velfungerende kropp, en sterk følelse, en modig, stolt og gledesfylt følelse. Og som jeg alltid påpeker: jeg hadde det bra før. Jeg har hatt en utrolig flott oppvekst, jeg har hatt det bra hele livet. Men den følelsen jeg har med meg selv nå, at jeg kjenner meg selv så godt som jeg gjør, at jeg vet hva jeg er i stand til å få til, at jeg tar så godt vare på kroppen min og hodet mitt, at det gir meg så mye energi til å gjøre alt jeg ønsker i hverdagen, og at det er en livsstil jeg vet er mulig å ha resten av livet. Det er noe for seg selv, og det kan rett og slett ikke beskrives godt nok med ord.

Heftige dietter, ekstreme treningsregimer og jakten på raske resultater… For all del, det funker for en kort periode. Jeg har jo prøvd det meste selv, i hvert fall når det kommer til ernæringsbiten. Jeg googlet ulike dietter, brukte penger på matplaner som jeg nå ser at var helt uforsvarlige, hadde en haug med regler. Noe av det har funkeat bedre enn annet og jeg har kunnet flere av oppleggene over en overraskende lang tidsperiode. Men det er fortsatt ingenting som kommer i nærheten av å gi den frihetsfølelsen av å ha funnet frem til dit jeg er i dag. Hvor balansen faller naturlig, hvor jeg vet at maten jeg får i meg faktisk gir kroppen min næring og som gjør at jeg våkner dag etter dag og kjenner meg skikkelig bra i egen kropp. Selvsagt, noen dager er ikke SÅ bra, men det er svært få av de “meh”-dagene. Og hele basen for hvorfor dette nå faller lettere enn noen gang er nettopp fordi jeg vet min “hvorfor”. Det er ikke noe jeg tenker over hver dag, det sitter naturlig og godt plantet i meg.

Om du har planer om å endre livsstilen din, om du kanskje allerede har begynt å ta noen steg i den retningen: kartlegg din “hvorfor”. Det gjør det lettere å holde kurs, og du starter en prosess med bevisstgjøring som vil være verdifull uansett hvor du ender opp. Du må gjøre dette for dine grunner, for i øyeblikkene hvor motivasjonen er redusert er det nettopp disse grunnene som gjør at du fortsetter.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
18 mai 2018 -- 14:07

Jeg tenker stadig vekk over hvordan handlingsmønsteret mitt og tankemønsteret mitt har endret seg og utviklet seg de siste årene. Fra å være overvektig til å ha den livsstilen, vekten og formen jeg har nå. For min del føles det som at alt er endret, men ser jeg ut er det faktisk nesten ingenting som er endret. Utvalget i butikkene er ikke drastisk endret. Matvarene jeg spiser nå var fullt tilgjengelige på den tiden. Prisene på matvarene er ikke drastisk endret, og på den tiden betalte jeg jo ikke maten min selv uansett. Det var ikke noe vanskeligere å få tak i de sunne matvarene, de var i samme butikk som de usunne var i. Nøyaktig slik det også er i dag.

Det var rett og slett opp til meg, jeg kunne ta valgene selv. Selvsagt brukes markedsføring i høyeste grad for å få flest mulig til å kjøpe mest mulig, men fordi det dufter nystekte boller MÅ man ikke kjøpe dem, og fordi man har godteri ved siden av seg når man står i køen ved kassa MÅ man ikke legge det i handlekurven. For min del handlet det i svært, svært stor grad om å selv klare å ta ansvar for egne valg. Dette var vanskelig å innrømme for seg selv, det var mye lettere å skylde på butikkene eller andre. Jeg måtte bare. Det er jo fredag. Jeg fortjente det. Man må jo leve litt. Remsen er lang.

Litt i samme tråd husker jeg at jeg synes rådene til Helsedirektoratet var så teite. De funket jo ikke, jeg kunne rådene på rams og jeg var fortsatt overvektig. Jeg løy for meg selv ved å automatisk trekke koblingen at fordi jeg visste om rådene, fulgte jeg dem på en måte også. Det er jo to vidt forskjellige ting. Ja, å vite er et godt steg på veien, men lever du ikke deretter hjelper det lite. Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de faktisk har fulgt de rådene på sikt? Ikke bare for et par dager eller én uke. Det blir som å få verdens beste og optimalt tilpassende treningsprogram for å la det ligge på kommoden hjemme, og aldri dra på trening. Du vil ikke veltrent av det. Du har ikke løpt et maraton fordi du var påmeldt til det. Du har ikke nødvendigvis forstått noe bare fordi du har lest ordene. Skjønner dere hvor jeg vil? Vi bestemmer over oss selv. Det kan være overveldende og det kan til tider føles som et enormt ansvar, i tillegg til at det er så utrolig lett å dra en hvit løgn for seg selv, det går jo ikke utover noen andre. Men at vi bestemmer over oss selv gir også en enorm makt, og klarer vi å kartlegge brikkene til å gjøre så vi lever i tråd med målene, ønskene og drømmene våre betyr denne friheten alt.

Hadde det ikke vært opp til meg å gjøre disse endringene, hvem i alle dager skulle gjort det for meg da? Hvor hadde jeg vært i dag dersom jeg ikke selv hadde tatt tak? Og hvis noen andre skulle tatt valgene mine for meg, hvor motivert hadde jeg vært for å gjennomføre dem? Hadde jeg hatt noe som helst av den mestringsfølelsen, kunnskapen og erfaringen jeg nå sitter med, og kan dele med andre? Svaret er selvsagt nei. Det var brutalt å litt etter litt innse hvor langt unna jeg var det jeg ønsket, men som jeg liker å tenke og si: Tiden går uansett, så man kan like gjerne jobbe for å oppnå målet sitt. Det gir en fantastisk god følelse, det bidrar økt livskvalitet og til egenutvikling, og toppen av kransekaka er at du da kan hjelpe og støtte andre på samme reise etterpå.

11 mai 2018 -- 9:59

En livsstilsendring vil ikke gå umerket forbi. Du vil ha dager og uker hvor ting flyter forbi og du tenker at “yes, dette er livet!” og du vil ha dager hvor ting er tøft og du tenker “dette går ikke, jeg kommer ikke til å klare det”. Begge deler kommer til å skje, det er det bare å akseptere med en gang. Livet er ikke én følelse, ett humør eller én tilstand. Det er en reise der ting går opp og ned, noen ganger går det fort den ene veien, andre ganger er det seigt som gammel sirup. Vi digger vel alle de periodene hvor det føles som vi lever litt over bakken og verden virkelig er på vår side? De skal vi nyte til det fulle, og verdsette for alt det er verdt!

Det som i stor grad avgjør om du klarer å endre vanene dine er hvordan du forholder deg til de vanskelige dagene, i perioden før det faktisk har blitt vaner og rutiner. Og det er ikke gitt at hvordan du forholder deg til det én gang er måten du takler det på neste gang. Her føler jeg mye av problemet rundt vektnedgang, fettreduksjon, muskelbygging og livsstilsendring ligger – når man starter tar man ikke helheten i betraktning, man er ikke forberedt på de ulike aspektene av en slik reise.

Hadde det vært utelukkende enkelt hadde mange flere gjort det, og mange flere klart det. Det gjelder alt. Vi har forskjellige utgangspunkt, forskjellige egenskaper og forskjellige holdninger, men det hjelper oss absolutt ingenting å sammenligne vårt utgangspunkt med noen andres. Mitt utgangspunkt, min reise, mitt nåværende ståsted, det er alle MINE ting. Hva som fikk meg til mitt utgangspunkt er ikke det som har fått deg til ditt utgangspunkt. Hvorfor i alle dager skal du da tro at alle tingene som har funket for meg vil funke for deg? For all del, en rekke fellesnevnere er det, men det er også en rekke ulikheter, og vi må ikke glemme at begge deler er gjeldende! Om du gjør nøyaktig det jeg har gjort vil du mest sannsynlig havne et annet sted enn der jeg er nå.

Individuell tilpasning er essensielt når man skal gjøre en slik endring. Vi takler mentale utfordringer veldig forskjellig, og vi møter dem på forskjellige tidspunkt. Selv er jeg glad i å ha struktur på ting og lage planer. Da jeg begynte å gå ned i vekt satte jeg meg et stort mål og åtte delmål. Det som var viktig for meg var å være så realistisk som mulig, og beregne veldig god tid for de målene, nettopp fordi jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg må ha rom for å feile underveis uten at jeg ødelegger hele prosessen. I den forbindelse er det også viktig å akseptere at de “feilene” skjer og heller lære av dem. De kommer sikkert til å være varierende, både når det kommer til hvorfor de skjedde, hvordan de skjedde, og hvordan jeg forholder meg til dem, men de kommer til å skje. Å si noe annet er bare løgn. At de skjer trenger ikke å være slutten. Det handler om å komme seg tilbake til der man slapp, enten om man gjør det fort eller sakte. Det kan også variere fra gang til gang, noen ganger er motivasjonen og selvdisiplinen sterk, andre ganger ikke. Da tilpasser man.

Poenget mitt, som jeg brenner så enormt sterkt for å få frem til minst én person der ute, er å ha tålmodighet og være tilpasningsdyktig. Ingen stor endring vil være lett. Du må legge inn en solid mengde arbeid, både endringene i seg selv, i tillegg til hvordan du takler utfordringene underveis. Men husk at arbeid ikke trenger å bety at det er grusomt. Det er tiltak du gjør for deg selv, for å oppnå det du ønsker.

Dette skjedde ikke av seg selv. Det var heller ikke en sømløs tur fra A til B. Tilpasninger underveis, tålmodighet og hardt arbeid. Verdt det? På så mange flere måter enn jeg noen gang kunne forestille meg.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
14 april 2018 -- 9:05

På torsdag var jeg som nevnt på en såkalt helsekartlegging. Kroppsscan (Tanita), tre blodtrykksmålinger, sykkeltest, mobilitetstester (skuldre og hofte), balansetest, styrketester (grep, situps, pushups) og spensttest. Dere kjenner jo meg – jeg synes sånt er utrolig gøy! Tall, grafer, statistikk – give it to me! Det kan være greit å påpeke at man skal ta slike kroppsscanner med en klype salt, men dersom du utfører dem med så like forutsetninger du klarer hver gang kan det være en god indikator for å se utvikling. Jeg har faktisk resultatene liggende fra seks slike scanner, blant annet fra da jeg veide noe sånt som 20 kg mer. De skal jeg hente frem i løpet av helgen, og studere. Jeg har også tatt DXA-scan ved to anledninger, som er regnet å være det mest nøyaktige måleinstrumentet, men som i Norge hovedsakelig er ment til å måle benmineraltettheten hos folk, dersom det er mistanke om benskjørhet. Det er røntgen av hele kroppen, og du må ligge stille i en maskin. Ganske mye mer omfattende enn en slik kroppsscan på et treningssenter e.l. MEN det skal nevnes at den ene gangen jeg tok DXA hadde jeg tatt en slik “vanlig maskin” dagen før, og resultatene var mer eller mindre identiske. Igjen: så lenge man sørger for at saltbalanse/væskebalanse, mengde mat i kroppen, restitusjonstid, søvn og alle slike faktorer er så likt som mulig, skal ikke resultatene være helt misvisende.

For første gang fikk jeg en BMI som tilsier normalvektig. Dersom man har flere faktorer å forholde seg til, da spesielt fettprosent, bør ikke BMI være et tall man forholder seg til isolert. Hvis BMI sier overvektig og fettprosenten er over hva som er gunstig, er det naturlig å konkludere med at tiltak bør gjøres. Men om BMI sier overvektig og fettprosenten er mot nedre grense av hva som er gunstig, tilsier det at man også bør se på mengden muskelmasse, for å kartlegge kroppssammensetningen og på den måten kunne se at det ikke er fornuftig å fokusere på å redusere fettmassen på kroppen. Generelt er jeg en forkjemper for helhetlige bilder, det samme gjelder for kosthold og andre ting i livet. I stedet for å se på én matvare bør man se på en persons kosthold, og i stedet for å se på hva én ting koster bør man se på økonomibalansen man skal forholde seg til. #livsfilosofimedkamillak 

Blodtrykket mitt var lavere enn i fjor. Det var ikke for høyt da, men likevel lavere nå. Jeg endret kostholdet en del fra oktober, har meditert mer eller mindre hver dag siden juni/juli, og er i en mengde fysisk aktivitet jeg kjenner kroppen trives veldig godt med, så at hjertet og trykket i kroppen er mer nedtonet synes jeg ikke er veldig overraskende.

Noe jeg synes er skikkelig, skikkelig skremmende er den fanen som heter “ønskelig” på slike analyser. De vil jeg faktisk anbefale dere å være svært kritiske til. På vekt står det at ønskelig vekt for kvinner med min høyde er helt nede i FJORTEN kilo mindre enn hva jeg veier. Hele spennet går over nesten tjue kilo. Hadde jeg gått ned fjorten kilo hadde jeg sannsynligvis trengt hjelp for å fungere. Absolutt ikke noe å hige etter. Den nedre vekten er faktisk lavere enn hva min totale muskelmasse er nå, haha. Så igjen: legg frem alle faktorene og se helheten!

Prosenten vann i kroppen har økt fra i fjor. Jeg drikker vann som en lekk brønn, så det skulle vel bare mangle. Er i øvre sjiktet av hva som er kategorisert som sunt, men det står også “For the real athletic body types it is even recommended to have 5% more body water than the average adult range” og med tanke på at jeg havnet i den mest atletiske kategorien er det vel ganske passende. Vi satser på det.

Beinmassen veier nøyaktig det samme som i fjor, ikke så rart. Den er for øvrig tyngre enn hva kategorien “sunn mengde beinmasse” krever, så det kan jeg leve med. Noe som også viser at “kraftig beinbygning” ikke er en unnskyldning for at jeg skal være overvektig, til tross for at jeg hvilte på dette i en årrekke.

Utover det var mobiliteten i skuldrene blitt bittelitt dårligere, spensten har blitt bedre, balansen var topp, og det samme med pushups og situps. Grepsstyrken var noe svakere, men med tanke på at jeg makset i grepsstyrke dagen i forveien tar jeg det ikke så tungt. Kondisen var også god, det er jeg glad for.

Gleder meg allerede til neste år! Det er veldig kjekt å få en pekepinn på hvordan kroppens helhetlige fatning er. Ikke bare vite at jeg er sterk i markløft og at da er jeg sunn. Målet mitt nå er egentlig å få så like resultater som mulig neste gang, for jeg ble veldig fornøyd med årets, og jeg kjenner også at kroppen er i en god balanse. Det betyr ikke “legge seg ned og slappe av, for nå er alt på stell” men det betyr fortsette å fokusere på sunne og gode vaner som gir økt livskvalitet, fore kroppen med nyttig næring og bevege den variert, slik den er skapt for. Motiverende!

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier