Jeg skal ikke gå så langt som at si at hverdagen min er som normalt, for det er den absolutt ikke. MEN jeg holder ved rutinene mine, og det gjør at jeg opplever mye av den samme flyten som jeg har til vanlig. Jeg står opp tidlig. Jeg gjør meg klar for morgentur. Vanligvis går den til jobb, nå blir det heller en tur med samme start- og sluttpunkt. Nyter at den er uten sekk! Så skifter jeg og setter meg ved spisebordet for å ha hjemmekontor. Jeg spiser frokost, drikker kaffe, jobber. Spiser lunsj, jobber videre. Fyller vann på flasken min, henter meg en kaffe. Passer på å ikke sitte bom stille i flere timer i strekk, for det ville jeg ikke gjort på jobb når jeg skulle gått rundt til andres kontorer for å prate om ting. Når arbeidsdagen er over pakker jeg sammen det som er lett å pakke sammen, og setter det til side. Så tar jeg meg en kaffe (pre-workout) og gjør meg klar for hjemmetrening. Jeg trener vanligvis etter jobb hver dag, og ser ingen grunn til å ikke fortsette med det. Øktene blir naturligvis kortere og lettere, men jeg får koblet helt av, brukt kroppen godt og vært i bobla mi. Og kjære vene, så mye jeg har pratet i telefonen disse dagene. Det er så hyggelig! Man trenger ikke være fysisk nær hverandre for å ha latterkrampe eller for å prate om løst og fast. Etterhvert blir det middag og avslapping i sofaen, før leggetid. Og sånn går no dagan.

Jeg er ved godt mot per nå, og synes første uken med denne tilværelsen gikk veldig fort. Dessverre er kontrastene store, og noen synes dagene plutselig har blitt fem ganger så lange. Her vil jeg dele noen tips som jeg tenker er relevant for alle, uavhengig om du jobber, studerer eller ikke har noe særlig å fylle dagene med nå. Dette er ikke noe løsning på krisen, men det er noen retningslinjer og tips som forhåpentligvis kan hjelpe deg med å ha bedre dager hjemme.

1.Ha en plan for dagen!

Sørg for at dagene har en form for struktur. Vi mennesker er vanedyr, så mitt beste tips er rett og slett å ha noen tidspunkter der du skal gjøre ting – og ha dette til samme tid hver dag, eller i hvert fall flere dager i uken. Stå opp til samme tidspunkt, spis til samme tidspunkt, ha noe konkret å forholde deg til. For de med hjemmekontor eller studier er det ganske åpenbart hva arbeidsdagen skal fylles med, og for dere andre vil jeg anbefale å fordype dere i et eller annet. Hva med å lese seg opp på et fagfelt innenfor det du vanligvis jobber med, eller kanskje forsøke å videreutvikle ferdighetene dine med noe mer? Sånn at du har en mening med dagene og sånn at du får noe å fokusere på – som i tillegg vil gjøre at du kommer ut av dette med noe mer i verktøykassen.

2. Kle på deg!

Det kan kanskje høres fristende ut å jobbe i pysjen, mitt råd er å ikke gjøre det. Jeg går ofte i kjole eller skjørt på jobb, DET har jeg ikke på hjemmekontoret, men jeg fikser meg på badet og tar på meg klær som er komfortable, men som ikke gjør at jeg blir daff.

3. Beveg deg innenfor de rammene du har tilgjengelig.

På det tidspunktet jeg skriver dette innlegget har vi fortsatt mulighet til å være utendørs. Forhåpentligvis vil vi ha det hele tiden, men mange land har gitt klare restriksjoner på dette. Enn så lenge: om du ikke har noen symptomer, ikke er i karantene eller isolasjon, eller av andre grunner bør holde deg innendørs: en gåtur utendørs gjør utenverker i disse tider! Fysisk aktivitet og frisk luft er godt for både det fysiske og mentale. Gå helst alene, og da er mitt tips å høre på en podcast om noe helt annet enn koronavirus, for å få maks avkobling. Respekter avstanden til de du eventuelt møter på veien, og vask hendene med én gang du kommer hjem.

4. Kommuniser!

Prat med noen, enten det er en chat, en telefonsamtale eller Skype – vi må tenke litt nytt for å få sosialisert oss, men det er mange muligheter. Å kun være alene med sine egne tanker og ikke lufte dem for noen tror jeg absolutt ingen av oss har godt av. Om du ikke har en fast sosial krets vil jeg rett og slett anbefale deg å ta kontakt med noen du kanskje ikke har pratet med på lenge. Spør dem hvordan de har det, vis engasjement i andres tilværelse. Og hvis du sliter med dystre tanker eller kjenner at dette begynner å bli ubehagelig tungt, ta kontakt med hjelpetelefonen. Det er ikke teit eller flaut, det er både sunt og viktig å få luftet hodet. Og er du en av dem med mange å prate med, send kanskje en ekstra melding til en du kan tenke deg at ikke er i samme situasjon som deg. Vi må være der for hverandre.

5. Sov nok!

Sov gjerne mer enn vanlig, dersom du har muligheten til det. Jeg leste en artikkel der en professor i medisin og spesialist i immunologi uttalte seg om tiltak for å ha god helse nå. Hun poengterte at er man uthvilt er også immunforsvaret bedre, fordi prosessene i immunforsvaret foregår særlig når man sover. Hun oppfordret til å prioritere søvn nå. Det er ikke noe produkt eller noe kur som kan gjøre immunforsvaret ditt bedre, men et sunt kosthold, fysisk aktivitet, en normal kroppsvekt og rikelig med søvn ser ut til å være de beste faktorene man bør ha på plass for en god helse. Har du noen nyttårsforsett innenfor de kategoriene som du ikke har iverksatt? Nå er tiden inne.

6. La kontor være kontor.

Selv om du kanskje sitter ved spisebordet eller kjøkkenbordet når du jobber/skriver/leser, pakk sammen det du kan når arbeidsdagen er over. Når det blir helg, rydd bort så mye jobb som mulig. Om du har med deg skjermer og pc fra den faktiske arbeidsplassen din er mitt beste tips faktisk å hente noen putetrekk og legge over når du stempler ut på fredagen, og ikke ta av disse før mandag morgen. Hvis du lar alt stå åpent og fremme er det så lett at det blir litt småjobbing her og der, og hvis du aldri ville gjort det ellers er det heller ikke noe du skal begynne med nå.

Hvis du har mulighet til å gå deg en liten tur etter hjemmekontoret tenker jeg det er det aller beste, for da kan du pakke sammen, gå ut, og når du kommer tilbake kommer du «hjem» hvis dere skjønner? Du kommer ikke tilbake til jobb, da er det en ny arena (på samme arena).

Jeg er til vanlig ganske oppmerksom på takknemlighet, men nå bobler det nesten over på daglig basis og jeg blir rørt av den minste ting. Jeg har fremdeles en jobb, jeg kan være aktiv hver eneste dag, jeg får trukket frisk luft, jeg har all maten jeg ønsker. Familien min har det bra. De andre rundt meg har det bra. Jeg har hatt latterkramper flere ganger den siste uken. Hvilken luksus! Det er et godt liv uavhengig av om samfunnet er i krise eller ei, og det pleier jeg å uttrykke takknemlighet for, men jeg kjenner ekstra på det nå.

Håper tipsene kan bidra til gode dager hjemme, og ikke minst håper jeg dere er friske, tar vare på dere selv og har respekt for andre. Del gjerne deres beste tips, og lykke til!

Er du av de som elsker julemat og synes det er årets mathøydepunkt og ferdig med den saken; flott! Det er dog ikke alle som har det på samme måte, og grunnene kan være mange. Min første oppfordring i dette innlegget er «mind your own business!» Det er alt for mange som gruer seg til matpresset de opplever i julen. Jeg har fått spørsmål om jeg har tips til unnskyldninger så man kan slippe forsyne seg mer enn man er komfortabel med. HVA? Er ikke det grunn nok? Hva er det med folk? Selvsagt skal det være opp til deg hva du velger å spise. Det er det for øvrig ellers i året også.

Men jeg kan ikke sitte her og si hvordan andre skal behandle dere, og at det handler om å respektere menneskene rundt, det kommer vi dessverre ingen vei med. Sprøtt nok. Derfor vil jeg heller komme med noen tips til hvordan dere kan tenke og handle rundt julematen, for å forhåpentligvis finne deres egen balanse i det hele.

1. La måltidene utenom «julemåltidene» være vanlige. Følg din rutine for mat ellers, slik at majoriteten av maten du får i deg er sunn og næringsrik. Om du spiser middag med familien på julaften, brunsj første juledag og er i to familieselskaper, så er det totalt fire måltider. Si at dette er over fire dager, og at du spiser tre hovedmåltider hver dag. Da er det snakk om fire av seksten måltider. Og kanskje blir frokosten så sen enkelte dager at frokost og lunsj går over i hverandre, og det heller er rom for mellommåltid før middag. Si at det da blir en banan, en skyr og et par knekkebrød med proteinrikt pålegg. Skjønner du tegninga? Hvis de sosiale måltidene med julemat er de måltidene der du kanskje spiser litt mer enn normalt, men så går resten av dagene som vanlig, da er det ikke noe jeg ville tenkt mer på. Det er når det sklir ut og blir fire-fem dager med ren fråtsing at du vil måtte ta konsekvenser av det i form av at du mest sannsynlig vil føle deg noe «tung» i kroppen. Og skjer det? På ingen måte noe krise! Det kan man jobbe med å stabilisere igjen. Men for egen selvfølelse og opplevd velvære vil jeg absolutt anbefale å forsøke å opprettholde en slik balanse. Blir det hele romjulen med usunn mat flere ganger om dagen vil det være vanskeligere og litt mer jobb å finne tilbake. Kjenn etter, er du sulten? Er du mett? Har du lyst på mer mat eller er du egentlig ganske fornøyd? Bare du har fasiten.

2. Vær i aktivitet! Du kan fint ta treningsfri dersom treningssenteret er stengt eller du har mye sosialt på agendaen denne uken, men husk også at med økt mengde søvn og økt mengde mat er det perfekt å få utnyttet det til et par treningsøkter med god futt! Og er det ikke rom for det: få inn skrittene dine. For fordøyelsen har hverdagsaktivitet stor betydning, og med den uvante maten er et samarbeidsvillig fordøyelsessystem ekstremt verdifullt. For de med byjul kan det være kjempehyggelig å nyte joggeskoværet som er i store deler av landet, og for de på fjellet eller steder med skiføre: husk solkrem og god tur! (Send meg snap av den magiske vinternaturen!)

3. Helt konkret ved julemåltidene: spist med bevissthet. Nyt maten, ta deg tid til å være tilstede. Husk at du ikke trenger å rulle av stolen etter hvert måltid. Hygg deg med gode mennesker, og la DET være essensen. Hvor mye noen spiser, hvor lite noen spiser, hvor fort noen spiser, hvor mange porsjoner noen spiser, hvor mette noen er… Det er så mange faktorer som er helt unødvendig å kommentere. Summen av det hele er: det er DU som skal leve med DIN kropp. Spis, nyt maten og kos deg, men husk at du ikke trenger å spise enorme mengder eller fråtse ustoppelig for at det skal bli en god jul. 

Denne teksten er nesten direkte kopi av svaret jeg nettopp ga til en jeg følger opp med kosthold og trening. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke opplever et slikt press i min familie, og det er jeg så glad for. At man selv bestemmer hvor mye mat man vil ha, hvor mange ganger man forsyner seg, tempoet man spiser i… Så lenge vi alle koser oss, nyter maten, nyter tiden sammen og har det fint rundt bordet, så er jo essensen av julen i skjønneste orden. Tenker jeg da…

Mange vil kanskje si at man nesten ikke skal snakke om dette, at folk er hysteriske. Det må du gjerne mene, men husk at dette er et kjempesårt og omfattende tema for mange. Støtte og forståelse vil gjøre oss sterkere sammen.

Jeg vil rette en stor tanke og sende en digital klem til alle som er alene i julen. Jeg får tårer i øynene bare jeg skriver dette, og synes det er en ufattelig ubehagelig ting å tenke på. At så mange gruer seg til denne tiden, samtidig som så mange lovpriser denne tiden. Kontrastene er store. Jeg er så utrolig takknemlig for familien min, for tryggheten i livet mitt og for at jeg har det så godt. At jeg har vokst opp i et hjem med kjærlighet, hvor jeg aldri har enset at det har vært alkoholservering i julen, at jeg alltid har følt meg trygg, hørt og ivaretatt. Det er vondt at det ikke er en selvfølge i alle hjem.

Med det ønsker jeg dere alle en god jul og juletid. Håper dere alle får dager fylt med glede og ro!

Når man jobber for å nå et mål må man gjerne innom ulike faser på veien. Jeg begynte å skrive en haug med ulike eksempler her for å illustrere poenget mitt, men innså at jeg egentlig bare kan bruke meg selv, så får jeg frem poenget nøyaktig slik jeg ønsker og kan dele fra virkeligheten.

Da jeg veide 99 kg (tenk at jeg har gjort det, synes faktisk det er ganske fascinerende å tenke på) var det andre krav til handling fra min side for å gå ned i vekt enn hva det var da jeg veide 70 kg. Selv om mange har en tendens til å henge seg opp i ubetydelige detaljer på starten av en slik reise vil jeg poengtere at det er langt ifra nødvendig. Jeg kunne spise litt mindre og gå ned i vekt. For min del var det inntaket av hveteboller, potetgull (med dip) og kaloriholdige drikker som ble redusert. Legg merke til at jeg skriver redusert, for jeg kuttet det ikke totalt ut. Men jeg reduserte mengden og begynte å gå ned i vekt, fordi det totale kaloriinntaket var mindre. Så innførte jeg den strategien litt her og der, mindre pasta til middagen (pasta er IKKE farlig, men man MÅ ikke spise til man nærmest føler magesekken sprenger), sukkerfri saft i stedet for juice og slike småting. Samme strategi, bare i større omfang. Så begynte jeg å bevege meg litt mer.

Allerede har jeg beskrevet ulike tiltak til ulike stadier. I starten trengte jeg ikke å bevege meg mer for å komme nærmere målet. Men etter hvert ble det en naturlig faktor å legge til. For hvert skritt (både metaforisk og bokstavelig) jeg tok nærmere målet merket jeg også at flere ting måtte stemme. Det inntaket jeg hadde da jeg gikk ned til 90 kg er ganske fjernt fra det inntaket som har gitt meg synlig definert muskulatur. Ikke at det noen gang var målet mitt, men jeg antar dere skjønner poenget; for at min kropp skulle redusere vekten til 90 kg krevde mindre finjustering enn for at min kropp skulle redusere vekten til 80 kg, 75 kg, 70 kg, 65 kg osv. For hvert steg har flere ting måtte bli tilpasset. For øvrig var målet mitt 80 kg, sånn i utgangspunktet. Tenk om jeg hadde gitt meg der, hvilket annerledes liv jeg ville hatt da.

Dersom jeg ønsker å redusere fettprosenten ytterligere fra der jeg er nå må jeg gå enda mer i dybden på inntak av mat, drikke, aktivitet og søvn og ikke minst se på hvor mye kroppen min forbruker, og være mer teknisk i fremgangsmåten. Det var absolutt ikke nødvendig å ha så god oversikt i starten, og her er poenget mitt: UTNYTT DET! Legg inn arbeidet som trengs, men ikke svi av masse mental kapasitet på detaljer du ikke trenger å fokusere på før om lenge. Nyt hver fase for hva det er verdt, for at du gradvis kan gli videre når de nåværende fokusområdene er etablerte rutiner.

Det er oppsiktsvekkende hvor mange som begynner i «feil» ende når de skal legge om livsstilen. Hvem er jeg til å si hva som er feil endre? Det jeg mener er de som er kraftig overvektige, som lurer på om det ikke er for mye fruktsukker i banan. Tror vi virkelig at den store mengden overvekt i samfunnet kommer av at folk spiser for mye banan? Eller de som bruker massevis av penger på kosttilskudd i stedet for å ta grep der det faktisk vil gi betydelig større effekt; spise ordentlig mat. Ha kontinuitet i de gode vanene – over tid! For ja, ting tar tid. Bruk den tiden.

Samme prinsipp gjelder for trening, de som ikke har trent før eller på flere år, og som ønsker å komme i generelt bedre form og som fordyper seg i om det er best å løpe intervall X fremfor intervall Y når disse har minimale forskjeller, eller om det beste er fem eller seks sett med tricepspress på tirsdager. Mitt tips i det tilfellet er å gjøre det som frister deg mest, som gir deg mest glede, og jeg vil faktisk si at jeg håper det er i den lavere enden av skalaen når det kommer til mengde. Da kan du få kjenne på effekten fra det arbeidet du legger inn, uten at det trenger å koste deg all verden. Etter hvert som du opparbeider deg erfaring og kroppen tilpasser seg, vil du også merke at du stagnerer eller at fremgangen ikke går like raskt. Da bør du ta en vurdering på om noe må justeres, og så gjennomføre disse justeringene – over tid, frem til neste stagnasjon. Du trenger ikke legge inn alle justeringene på dag 1. Jobb deg gjennom prosessen, så slipper du at det føles mer overveldende enn nødvendig.

For å gå tilbake til eksempelet om meg selv, da jeg var på mitt største kan jeg nesten garantere at jeg ville blitt ekstremt demotivert om jeg fikk beskjed om å leve slik jeg gjør nå. Kontrasten var såpass stor og jeg ville måttet endre på så mye at jeg ikke hadde klart å takle det. Og så unødvendig det hadde vært! Fordi prosessen heller har gått gradvis har jeg fått muligheten til å venne meg til endringene og gjort dem om til vaner, før jeg har tatt fatt på neste kapittel. Og om jeg liker livet mitt og vanene mine nå? Jeg ELSKER dem!

Så lenge man har et realistisk bilde på når man bør gjøre justeringer tror jeg det er en enorm fordel å gå frem på denne måten. Lære masse underveis, både om kropp, ernæring og trening – og i tillegg få tid til å tilpasse seg mentalt. Å endre vaner er jo tross alt en mental jobb.

Jeg er i gang med å lage en liten fast spalte her inne. Én gang i uken tenkte jeg å komme med et treningstips, et kostholdstips, helsetips, avlive en myte, eller informere om noe annet helserelatert. Jeg har litt over ti temaer klare, og er veldig motivert for å ta opp hyppigheten på bloggingen igjen, MEN jeg trenger deres hjelp. Hva skal spalten hete? Jeg tenkte først «treningstirsdag», men det skal jo ikke bare handle om trening. Per nå har jeg landet på «Opplysningsonsdag», men jeg vet ikke helt om jeg liker det heller, så jeg vil gjerne høre om noen av dere har forslag eller idéer til hva spalten kan hete?!

Dersom noen har forslag eller ønsker til temaer jeg kan skrive om i spalten er jeg også åpen for å ta imot dette.

For at dere skal få et innblikk i noen av temaene jeg tenkte å ta opp:

• Seks tips for bedre søvn
• De som spiser lite, men ikke går ned i vekt
• Kan fett gjøres om til muskler?
• Er alt med høyt proteininnhold sunt?
• Er BCCA så fantastisk som du tror?
• Ti grunnleggende sunne vaner
• Kan du trene når du er syk?
• De syv treningsprinsippene
• Hvordan lage sitt eget treningsprogram for styrketrening
• Hvordan bør eldre trene?

Det blir ikke kjempelange og omfattende innlegg, noe av poenget er å gjøre det enkelt og forståelig, slik at man faktisk kan lære noe av det. Jeg har lagt et par av pensumbøkene mine ved siden av macen, og kommer nok til å dra ut enda mer inspirasjon til temaer derfra. Jeg har lenge hatt lyst til å skrive litt mer faktabasert, i tillegg til vanlige innlegg, så jeg tror dette blir veldig bra. Men vi trenger et spaltenavn!

Vi har alle vaner og rutiner som vi knapt tenker over, men som er med å prege dagene våre og livskvaliteten vår i stor grad. Noen ganger har vi faktisk rutiner vi selv ikke er så begeistret for, men nettopp fordi det er rutiner utfører vi dem likevel. Jeg oppfordrer dere til å tenke over hva dere gjør i løpet av en dag av slike småting, og se om det er noe det kan være aktuelt å endre på, som vil gi dere enda mer godfølelse.

Her er noen av mine:

1. Drikk dagens første kaffekopp på badet mens du steller deg.
   • Dette gjorde mamma da jeg var yngre, og jeg har adoptert den rutinen. SÅ trivelig start på dagen. 
2. Legg deg tidlig, stå opp tidlig.
   • Spesielt når det er snakk om å få med seg mest mulig dagslys er dette gull verdt.
3. Start dagen med en form for aktivitet.
   • Gåtur er min favoritt.
4. Tygg maten din ordentlig.
   • Faktisk smak på maten og tygg den godt før du svelger den. Opplev maten, ikke bare sluk den.
5. Varier hvilke krydre du bruker i matlagingen.
6. Hør på podcaster.
7. Gå minst 10 000 skritt om dagen.
   • Du stimulerer både kropp, hjerte og hode. Helseeffektene står på rekke og rad.
8. Mediter hver dag.
9. Inkluder både grønnsaker, frukt og bær i kostholdet hver dag.
10. Ha det kjølig og mørkt på soverommet.
    • Å male veggene mørkeblå var et sjakktrekk!
11. Innfør faste kveldsrutiner.
12. Legg ullsåler i joggeskoene dine.
    • I vintermånedene er dette så utrolig deilig! Komfort og varme.
13. Hold leiligheten ryddig og ren til enhver tid.
14. La grønne planter friske opp interiøret.
    • Etter sommeren fikk jeg jo dilla på grønne planter, og jeg har lest, studert og erfart mye med disse grønne skjønne siden da. Har fått teken på å holde dem godt, og det gjør så mye for helheten.
15. Drikk varm te om kvelden, for økt kroppstemperatur.
16. Smil til de rundt deg.
    • Klisjé, men så effektivt. Et smil gjør så mye, og det samme gjør små komplimenter.
17. Beregn god tid til alt.
    • Da mener jeg både avtaler og transport, men også egentid, måltider, søvn osv.
18. Gå ut med søppel og papp/papir og pant flasker før det hoper seg opp.
    • Skikkelig tiltak, men så godt når det er borte. Hvem er med meg her? 
19. Drikk rikelig med vann.
20. Minn deg selv på målene dine hver dag.

Vi har vel alle lest ting som «do more of what makes you happy» og vi kan være enige om at det er en kjempegod idé, men da må vi jo faktisk vite hva det er som gjør oss «happy» før vi kan begynne å gjøre mer av det. Det trenger ikke være store og ekstraordinære ting. Det er flest hverdager og jo mer vi kan fylle dem faktorer som gir oss glede jo mer glede vil vi også oppleve. Vi kan ta styringen selv.

Nå som julebordsesongen er i gang og desember er like rundt hjørnet er det som alltid en del spørsmål om hvordan man kan og bør gå frem med kostholdet. Eller, slik jeg oppfatter det er spørsmålene egentlig hvordan man kan legge til rette for å ha det best mulig mentalt.Det er mange begivenheter der det blir servert mat, og gjerne en god del sukkerholdig og fet mat, som raskt kan føre til et større inntak enn man har til vanlig. Mange knytter ekstra matinntak til dårlig samvittighet og en følelse av å være svak eller dum. Det er så leit om det skal kaste skygge over alle de gledesfylte faktorene denne tiden bringer med seg.

For det første er det interessant å høre svarene når spørsmålet er hva folk forbinder med desember, jul eller advent. For noen er det masse mat, for andre er det søndagsåpne butikker og handlestress, og for noen er det familietid og en egen ro. Hva du knytter tiden til blir gjerne også det du fokuserer på og analyserer litt ekstra. Er det mat som er i fokus er det klart dette raskt kan bli et sårt tema.

Mitt hovedfokus i denne tiden er definitivt stemningen og det sosiale, så hvis jeg skulle gitt kostholdsråd for denne tiden basert på at alle hadde tenkt som meg hadde det vært: spis som vanlig, nyt de hyggelige stundene, føler du for kake så spiser du det, føler du ikke for det så ikke spis det.

Men så enkelt er det ikke nødvendigvis for alle. Noen opplever spisepress i julen. Og ellers, for den saks skyld. Jeg tror en av de mest rapporterte grunnene til at mine kunder har avvik fra planen sin i løpet av en uke er fordi de opplever press fra kollegaer, familie eller venner som har med kake på jobb eller lignende. Noen får regelrett kjeft for at de ikke spiser kake flere ganger i uken! Jeg blir så satt ut. Hvem oppfører seg sånn? Den rollen er forbeholdt besteforeldre, de har jo som oppgave å servere barnebarna sine mer kake enn hva fornuften tilsier. (Satt på spissen, men dere skjønner)

Hva andre mener om hva du spiser må da være det samme, tenker jeg. Så lenge du er glad og fornøyd må det være det viktigste. Og med mindre du er frekk eller uhøflig ser jeg ikke problemet. Jeg forstår at ikke alle oppfatter det sånn og jeg skulle så gjerne utført magi så folk slapp å føle på disse tingene. Både de som serverer kaken, de som spiser kaken, og de som velger å ikke spise kaken. Alt er like rett i mine øyne. At noen skal knytte negative følelser til noen av de valgene tar fokuset vekk fra den hyggen og omtanken som potensielt kunne vært hovedfokus.

Men okei, vi får takle situasjonen best mulig ut ifra det som skjer. Til alle dere som synes dette er litt vanskelig. For at dere skal føle dere best mulig og få så mye positivt som mulig ut av høytiden er mitt beste råd å ha noen holdepunkter for hver dag som gir en balanse om det blir høyere inntak enn vanlig. Det må være ting som ikke er vanskelig å få gjennomført – da blir det raskt tvangspreget og det tjener ingen på. Det må være ting som gir en god følelse. Poenget er jo å prioritere ting som gjør at man føler seg bra selv, slik at man også kan opprettholde et godt humør og god energi når man tilbringer tid med andre.

Mine tre beste tips er:

1. Noe form for aktivitet hver dag.
2. Minst ett næringsrikt og sunt måltid hver dag.
3. Få nok søvn!

Jeg vil si dette er nokså gjennomførbart for alle. En gåtur hver dag, gjerne med litt god intensitet slik at man får opp pulsen. Et næringsrikt måltid hver dag, med rikelig inntak av grønnsaker; noe grønt, noe oransje, noe rødt. Trafikklys! Og søvn. For både fordøyelse, humør og helse er dette viktig. Dessverre er det vanlig å undervurdere viktigheten av å prioritere søvn, men prøv!

Så kan du jo tilpasse det til dine personlige preferanser og ønsker. Får du inn noen treningsøkter i tillegg er det gull! Kanskje et ekstra matinntak gjør at du også klarer å gi litt ekstra på trening, kanskje du tar en pers eller to? Og kanskje de fleste dagene dine går som vanlig og at du majoriteten av tiden kan ha et næringsrikt og balansert matinntak. Alt trenger ikke være planlagt og programmert på forhånd, men dersom du kjenner et anstrengt forhold til det vil jeg anbefale å legge inn noen små tiltak for å føle deg bedre, som likevel ikke går på bekostning av den maten du ønsker å nyte.

For meg er de tre punktene essensielle hver dag hele året, og jeg tenker lite over det, men når det er mye annet som skjer og man kanskje faller litt ut av rutinene sine kan det være lett å glemme de små tingene som gjør at man føler seg bra og som egentlig er ganske viktige for en. Finn dine lavterskeltiltak som gjør at du kan nyte høytiden i tillegg til å starte 2019 med en god følelse.