4 februar 2018 -- 20:04

For noen år tilbake tilbragte jeg mer tid på kjøkkenet. Baking, teste ut oppskrifter og kreative påfunn. Nå prioriterer jeg ikke det lenger, men jeg synes likevel det er noe avslappende over det å lage mat. Stå i min egen verden, drikke te, kokkelere og dandere. Sunn mat, god helse, følelsen av velvære og ikke minst resultater fra treningen, er viktig for meg. Og dermed blir likevel kjøkkentid viktig, selv om fokuset er et litt annet enn hva det en gang var.

Vanligvis lager jeg ikke så mye mat på én gang, men de kommende dagene blir det nødvendig, og da legger jeg forholdene til rette.

Det er lite grønnsaker på bildet, til tross for at jeg spiser nokså store mengder av det. Jeg ordner frisk salat hver dag, det lager jeg ikke på forhånd. Da har jeg kylling og ris fra før av, og på den måten har jeg raskt et sunt og godt måltid, med alt jeg trenger. Salt tar jeg også på den dagen jeg skal spise det – mulig det bare er i hodet mitt, men jeg synes det utgjør en forskjell dersom jeg tar det på noen dager før.

Her ser dere altså hva som går igjen hver dag. Havregryn med kokosolje og kanel, riskaker med peanøttsmør, grønnsaker, kylling, kjøttdeig, eggehviter og ris, ris, ris, riiiiiiis! Jeg har pleid å koke søtpotet til å ha med kyllingen, men etter at jeg begynte å ha hjemmelaget oksekraft i vannet når jeg koker risen, synes jeg den blir så utrolig saftig og god, så nå er jeg i den fasen.

Jeg spiser mer enn disse tingene, men det er dette jeg har behov for å lage klart på forhånd, alt annet er enkelt å fikse på daglig basis. Ikke at dette er avansert heller, men jeg synes det er utrolig praktisk å ha gjort klart såpass mye på forhånd. Vil virkelig anbefale å planlegge på denne måten, det sparer man både tid, penger og tankekraft på. Den fine premien er at man føler seg bra, både i kropp og sjel, når man har holdt det gående en stund.

Og en liten (egentlig ganske stor) påminnelse til alle som jobber mot mål. Dette. Innsats. Kontinuitet. Nøkkelen.

7 januar 2018 -- 19:08

Hvordan har første uke av 2018 vært? Min har hatt noen solide høyder og et par dumper, men alt i alt føles livet bra! Ikke at jeg gikk bananas med noe som helst i julen, men det å være tilbake til kostholdsrutiner, treningsrutiner og ikke minst den totale rammen for dagene, det synes jeg er skikkelig herlig. En av mine planer for dette året er å videreføre kostholdsendringene jeg gjorde de siste månedene av fjoråret. Altså mer karbohydrater, mindre proteiner. Det krever fortsatt litt bevisstgjøring, for dersom jeg ikke skulle tenkt meg om ville jeg kun spist meieriprodukter, kylling, egg, kjøtt og grønnsaker, men sånn skal jeg ikke holde på lenger. Ris, søtpotet, havregryn og riskaker er mine nye venner, vi bruker bare litt tid på å bli kjent. Jeg både ser og merker at kroppen responderer svært, svært bra på endringene, og jeg digger det jo! Defintivt verdt å legge inn arbeidet en endringsprosess krever.

Så, til alle som har planer om å gjøre endringer i livsstilen dette året: jeg er med dere! For noen år tilbake var jeg gjennom de virkelig store endringene, men jeg kjenner igjen mange av de samme trekkene ved denne endringen. Jeg vet også så veldig godt at det bare krever litt tid, så er disse endringene blitt til vaner. Daglig inntak av kokosolje er allerede blitt en selvfølge, og de første ukene måtte jeg jo se på planen min for å huske det.

Det er det jeg ønsker å skrive litt om her nå: ro ned tempoet! Du trenger ikke å ha hastverk med å legge om livsstilen eller gå ned i vekt. Gir man det tid, og ikke stresser med det, vil det gjennom kontinuerlig innsats gi resultater. Fokuset bør ikke være på hvor raskt du kan gå ned X antall kilo, men hvordan. Om fem år, ti år, tjue år, kommer du til å tenke “akk, tenk at jeg brukte elleve måneder på vektnedgangen, fremfor fem måneder”? NEI! Du kommer til å være takknemlig og glad for at du tok deg tid til å utvikle vaner og rutiner som gjorde og gjør kroppen din sunn og frisk, og at du føler deg vel! Og at du kun trengte å gjøre den prosessen én gang.

Da jeg lagde planen for min vektnedgang, som utviklet seg til å heller bli en livsstilsendring, hadde jeg et tidsperspektiv på 17-18 måneder! Da skulle jeg ha klart å gå ned 20 kg. Grunnen til at jeg satte en frist så langt frem i tid var fordi jeg ville ha rom til å prøve og feile, og jeg ville øke sjansene for å lykkes, ved å ikke måtte stresse, men likevel ha fokus på målet. Underveis fikk jeg da også merke effekten av at endringene ble til vaner, og fokuset på målet var ikke lenger like sterkt, for jeg så at endringene ga meg de resultatene jeg ønsket. Det ble realistisk å tenke i et livsperspektiv, ikke bare en midlertidig fase. Plutselig var selve endringene viktigere, fordi de ga enorme og uventede gevinster, og til mitt tidligere jeg vil jeg bare si TUSEN takk! Takk for at du la inn det arbeidet. Takk for at du var tålmodig.

Målet ble nådd etter omtrent ti måneder, og totalt har vektnedgangen blitt på omkring 35 kg. Jeg forstår det fortsatt ikke, jeg har jo søren meg fjernet litt over en tredjedel av hele meg! Haha, det er utrolig rart å tenke på. Men uansett, poenget mitt er at jeg vil så gjerne gi flere den lille vekkeren ved å få et annet perspektiv på en slik endring. Tenk litt fremover i tid, tenk på hvor lite tempoet har å si.

La det også være sagt: jeg er så SYKT glad for at jeg har vært gjennom den prosessen jeg har. Og den hadde jeg ikke kunnet være gjennom om jeg ikke hadde hatt det utgangspunktet jeg hadde. Jeg er utrolig heldig som kan se tilbake på et liv fylt med glede, kjærlighet, trygghet og frihet. Det er faktorer jeg er enormt takknemlig for. Men hvordan man utnytter de faktorene er forskjellig, og jeg vil si det er der jeg har gjort en endring. Det handler ikke like mye om kilo, som det handler om å ta ansvar for egen kropp og livskvalitet. Når jeg legger ut slike før/etter-bilder bruker jeg alltid emneknaggen #braførbestnå. Den sier egentlig alt jeg ønsker å si.

Gjett om jeg synes disse bildene er artige å se på. Det ligger en jobb bak, det ligger også utfordringer, erfaringer og enormt med mestringsfølelse bak.

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
23 desember 2017 -- 9:20

Lille julaften! Jeg skjønner ikke helt at vi snart er ferdig med 2017, det føles som årets lengde har blitt halvert! Men for et år det har vært. Og det er enda en uke igjen, så det er bare å nyte det!

Denne julen, på linje med forrige og den før der, dukker det opp spørsmål og usikkerhet rundt dette med mat. I juletider blir vi eksponert for godteri, kaker og det som er både i selskaper, i butikker og via sosiale medier. Å inkludere noe av dette er jeg helt for, og for veldig mange er det en helt sentral del av julen. Det er koselig! Utsagnet “det er hva du spiser mellom nyttår og jul som teller, ikke hva du spiser mellom jul og nyttår” er jo for all del et godt prinsipp, men hvor mange kan helt ærlig si at de er så utrolig fornøyd og stolt av hvordan de spiser resten av året? Og ikke minst, noe jeg opplever at det er lite fokus på, er at det er mange som ikke har en velfungerende mekanisme til styringen av metthet og sult. Jeg har fortsatt ikke dette på plass, og jeg vet om flere som er i samme bås. Da kan disse tider raskt bli litt vanskeligere å forholde seg til, når fristelsene venter rundt hvert hjørne.

Julelunsj med jobbteamet.

Jeg har noen punkter/tips for dette med mat og trening i julen:

  • Vi har alle ulik metabolisme og ulikt aktivitetsnivå i løpet av en dag. Altså har vi ulik toleranse når det kommer til inntaksmengden av mat, snop og kaker. En med høyt nivå av hverdagsaktivitet og som i tillegg trener kan ikke sammenligne inntaket sitt med en som knapt beveger seg i løpet av en dag.
  • Næringsrik mat har stor innvirkning på vår mentale og fysiske helse. Uansett hvor mye eller lite usunn mat du får i deg, husk også å inkludere god næring!
  • Det er lov å tenke litt lengre frem i tid enn det øyeblikket du spiser. Julen består gjerne av en rekke dager med mektige måltider, så du trenger ikke spise hvert måltid som om det var ditt siste.
  • Få inn litt aktivitet hver dag, gjerne i lag med folk du setter ekstra stor pris på. Da får dere gleden av å tilbringe tid med hverandre, og dere får brukt kroppen.

Jeg mener IKKE å si at man skal begrense seg enormt og spise kylling, brokkoli og ris i julen. Det er absolutt ikke det jeg prøver å få frem. Men jeg vil heller ikke å oppfordre til en fråtsefest uten sidestykke. Det er lov å gå for en mellomting! Selv vet jeg hvor godt det er med den balansen, med solide og næringsrike måltider (julen er jo full av skikkelig husmannskost) etterfulgt av pepperkaker, twist og dessert i en fornuftig mengde for meg.

Julen handler ikke om mat. Den trenger i hvert fall ikke gjøre det. Det er ikke en spisekonkurranse. For mange, meg selv inkludert, handler det om ro, fred, samvær med de menneskene som betyr mest for meg, kvalitetstid. Ja, timesvis ved bordet er en stor del av det, men det er ikke alt.

Julebord – herlig kvalitetstid med herlige mennesker! Hun der… Dagene, ukene, månedene, årene ville ikke vært det samme uten deg, Kristin.

Husk også at det kan være deilig å ikke ta helt bevegelsesfri i julen. Det blir mye sitting, og de fleste vil nok føle seg hakket mer vel om de for eksempel får inn en 40 minutters gåtur hver dag, eller kanskje noen er så heldige å få inn timesvis med god flyt i skiløypa?! Det er bra for både hjerte, kroppen ellers, hodet, og ikke minst er det utrolig hyggelig!

Turer i marka med fantastisk selskap, vinn-vinn, for både mental og fysisk helse! 

Selv har jeg absolutt ingen plan for maten i julen, det tar jeg som det kommer og som det passer meg. Jeg har et relativt høyt aktivitetsnivå til vanlig, og jeg vet at dette vil bli nokså likt i julen. Enkelt og greit.

Julepreget løfteantrekk, også en del av julen som ikke handler om mat.

Et lite verktøy jeg synes er svært nyttig: Ta små valg hver dag, som fremtidige deg vil takke deg for. Det kan bety å få i seg ekstra mye mat for å lade opp til en lang dag i skisporet eller en tung treningsøkt, og det kan bety å begrense antall dessertporsjoner fordi du knapt har vært i bevegelse på flere dager. Kun du kan vite hva som passer best for deg. Du har fremdeles ansvar overfor din kropp. Den aner ikke forskjellen på tirsdag og lørdag, juletid eller hverdag. Det kommer en tid etter julen, det er digg å føle seg bra da og!

Ikke alle klarte å la pepperkakehuset stå urørt frem til knusing – seigmennene på siden måtte visst lide. De to seigmennene sjefen mente var inspirert av meg (de som liksom står på henda) fikk heldigvis bli!

God jul, alle flotte lesere! Håper roen har senket seg og at dere klarer å nyte disse dagene!

Noe jeg også synes det er ekstremt viktig å påpeke: om ting så sklir helt ut og du ikke klarer finne en balanse: la det gå! Ikke dvele mer over det. Du synes sikkert det var godt der og da, og DET er det kvalitet over i seg selv.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
14 desember 2017 -- 19:31

Den siste tiden har jeg fått uvanlig mange spørsmål om X og Y er sunt. Både fra folk rundt meg i “virkeligheten” og på snapchat, e-post osv. De har gjerne lest et sted at noen har uttalt seg om at en matvare er sunn eller usunn. Sånt forundrer meg. Å se på en matvare isolert, hva skal det gi oss? Spiser noen av dere kun én eneste ting? Forhåpentligvis kan alle svare nei på det spørsmålet. Da blir det veldig rart å skulle evaluere nettopp på den måten, synes jeg. Ting henger sammen. Næringen i maten påvirker hverandre. Opptaket av et vitamin kan være bedre fordi vi spiser det med en annen ting.

Kanskje noen bør gå for den magre varianten av noe, fordi fettinntaket totalt sett er tilfredsstillende. Mens en annen bør gå for fullfettvarianten av samme matvare, fordi vedkommende ikke får i seg tilstrekkelig med fett i de andre måltidene. Da kan vi ikke sitte her og si som en overordnet sannhet at én av variantene er bedre enn den andre. Hva en person bør innta kommer an på individet, det kommer an på ernæringsstatusen, aktivitetsnivået, eventuelle sykdommer, og en haug med andre faktorer.

Jeg tør påstå at alle er enige om at frukt og grønnsaker er sunt, og noe de aller fleste av oss har godt av. Og i stor grad vil nok de fleste føle seg bedre når majoriteten av det de får i seg er relativt naturlig, og redusere inntaket av for eksempel ferdigretter og produkter med mange ukjente ingredienser. Men igjen, avhenger alt dette av totalen i kostholdet.

Én salat gjør deg ikke sunn, ett kakestykke gjør deg ikke usunn, én treningsøkt gjør deg ikke veltrent, en ettermiddag på sofaen gjør deg ikke til en slappfisk. Det er hva vi gjør gjentatte ganger over tid som betyr noe.

Ingen tvil om at den totale ernæringsstatusen er svært endret fra mitt tidligere jeg, og nå. Det er heller ingen tvil om at det har gjort at jeg føler meg ubeskrivelig mye bedre. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg ikke utviklet diabetes eller andre livsstilssykdommer, og at jeg egentlig har sluppet veldig billig unna. Det er ingen selvfølge. Jeg har funnet det som virker sunt for meg. Og det er ikke én matvare som utgjør den faktoren – det er totalen av kostholdet over tid.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
12 november 2017 -- 11:15

Kostholdet mitt de siste årene har stort sett bestått av moderat inntak av karbohydrater, høyt inntak av proteiner og moderat inntak av fett. Proteininntaket har hele tiden vært nokså høyt, og i perioder har karbohydratinntaket vært nokså lavt, da har jeg naturligvis økt fettinntaket. Skal jeg spise slik som faller meg naturlig vil jeg gå i “lavkarbo”-kategorien. Ikke ketose (svært lavt inntak av karbohydrater), men nokså lavt, under 100 g om dagen. Dette har jeg trivdes godt med. Det er viktig for meg å presisere at det er matvalgene som har bestemt makrofordelingen, ikke motsatt. Det høye proteininntaket skyldes rett og slett at jeg veldig glad i proteinrik mat. Kylling, egg, kalkunskinke, karbonadedeig, tunfisk… Og den store vinneren: meieriprodukter. Altså, cottage cheese og meg. Det har vært et dypt forhold.

I tillegg til at jeg har trivdes med det, har kroppen min respondert bra på det. Frem til i våres. Det var ikke det at noe spesielt skjedde, men jeg merket at noe gradvis endret seg. Kroppen føltes ikke lik som før. Det beste jeg kan beskrive det som er vel at det føltes som at kroppen på en måte hadde stoppet å utvikle seg. Jeg følte meg ikke energiløs eller noe sånt, men jeg kjente at responsen på treningen ikke var like effektiv som tidligere, og at det på en måte virket som at ting hadde stoppet litt opp. Som dere skjønner på disse klumsete setningene, har jeg vanskelig for å forklare dette. Det skjedde gradvis, og jeg la på ingen måte merke til noe enorm endring. Utover sommeren var ting nokså likt, og for all del, det var ingenting galt, men noe manglet.

Så begynte høstens mesterskap å nærme seg, og jeg kjente på følelsen av at jeg ville ha tilbake følelsen av en forutsigbarhet rundt responsen fra treningen. For det første har jeg en vektklasse jeg konkurrerer i, og for det andre ønsker jeg jo at kroppen skal ha det så godt som mulig, og at jeg skal føle meg så bra som mulig. Jeg gjorde noen bittesmå endringer frem til jeg skulle konkurrere i Luxemburg, men kjente på at det var for kort tid til å begynne med noen store endringer. Så, dagen før vi skulle dra hjem derfra bestemte jeg meg: det var på tide å ta i et ekstra tak. Rett og slett gå ut av komfortsonen.

21. september gjorde jeg endringer i kostholdet, fra hvordan jeg har spist i “en evighet” nå. En trener på Magnat, Tonje (programleder for forrige sesong av norske The Biggest Loser, og en supersøt jente) og jeg hadde en god samtale sammen og hun lagde en kostholdsplan til meg. Jeg var fullstendig enig i oppsettet, og viet de neste fem ukene til å følge planen til punkt og prikke. Som hun sa: du kommer nok etter litt til å kjenne det som om noen stikker hull i en ballong. Og det var vel egentlig det som også skjedde, uten at det ble så “poof”-effekt. Jeg kjente likevel at det jeg hadde savnet, var tilbake. Slik jeg hadde ønsket!

Fem uker uten meieriprodukter, fem uker uten proteinbarer, fem uker med den samme maten til de samme tidspunktene. Og best av alt: det har vært en fryd! Jeg har ikke spist så mye karbohydrater siden jeg var på mitt største, så det er klart det var ganske uvant i starten. Proteininntaket er faktisk så godt som halvert!!! Det er det nok ikke mange som trener mye styrke som vil skrive, haha. Fettinntaket er noe økt, men ingen veldig stor endring der.

Så, hva spiste jeg, lurer du kanskje på? Jeg kommer selvsagt ikke til å oppgi noen mengder, da slikt må tilpasses individet, men kan gi en overordnet oversikt:

  • Havregrøt med kokosolje (og kollagen) + egg
  • Kylling med søtpotet og masse salat
  • Riskaker med peanøttsmør
  • Kylling med ris og kokte grønnsaker
  • Havregrøt med kokosolje + egg

Ikke bare er det karbohydrater heeeeeele tiden (føles sånn), men tidspunktet for måltidene er også bestemt ut i fra når jeg trener, slik at det skal legges opp til best mulig prestasjon og best mulig restitusjon. Som Fredrik sa: nå spiser du energi, ikke bare byggeklosser. Som dere kanskje ser er det veldig naturlig og ren mat, ikke bearbeidede ting med lange innholdslister. Poenget var å rense totalt opp i kostholdet, gi kroppen næring den bearbeider veldig lett, og ikke minst gi den solide mengder karbohydrater for å få mest mulig ut av treningen.

En annen ting du kanskje lurer på er hvordan kroppen har respondert. Jeg har litt lyst til å synke ned bak en pute når jeg skriver dette, men helt ærlig, det føltes som om kroppen ble ren innvending. Haha, åh, nå følte jeg meg veldig sånn “jeg har funnet sannheten”. Men for meg har dette gjort godt, uten tvil. Kroppen har respondert veldig bra, og jeg føler jeg tenker “jeg er så mett” utrolig mange ganger i løpet av en dag, og det er det vel ingen som klager over? I tillegg virker det som at nattesøvnen har blitt noe dypere/roligere, og for meg som allerede som bra, er det ganske utrolig å oppleve.

Det er viktig for meg å poengtere at jeg ikke har noen allergier, intoleranser eller noe sensitivt system. Du kan gi meg mer eller mindre hva som helst, og kroppen min tåler det. Jeg føler meg ikke lett oppblåst, jeg har ikke problemer med fordøyelsen og jeg er vant til å ha jevn energi. Jeg er rett og slett veldig heldig på dette punktet, og jeg har i årevis fremhevet hvor takknemlig jeg er for at kroppen spiller på lag med meg. Men jeg synes likevel den fortjener å ha det best mulig, og jeg synes selvsagt det er et poeng å få full uttelling for timene og innsatsen jeg legger inn på trening.

På sikt er planen å gjøre rom for litt mer fleksibilitet, slik at alle type matvarer er inkludert. Meieriprodukter er for det første noe jeg er veldig glad i, men det er også en god kilde til blant annet kalsium, i tillegg til at det er en god proteinkilde. Noen proteinbarer her og der setter jeg alltids pris på, og jeg tenker i tillegg å variere matvalgene betydelig mer enn det som er i den opprinnelige planen. Havregrøt med kokosolje (pluss kanel og kardemomme) kommer jeg til å fortsette med, og det samme gjelder egg, og riskaker med peanøttsmør. I stedet for bare søtpotet og ris er jeg allerede i gang med å variere med blant annet polarbrød og havrebrød, og hvis jeg skulle få lyst til å kjøpe lomper igjen en dag, kommer jeg til å gjøre det. Videre kommer jeg til å variere kylling med alt fra karbonadedeig, ulik fisk, kjøtt, til skinker osv. Alt av grønnsaker og bær har jeg allerede et høyt inntak av hver eneste dag, og dette kommer jeg nok aldri til å slutte med. I tillegg la Tonje vekt på et rikelig inntak av vann, noe jeg også har god koll på fra før av.

Det er klart de fem ukene med så bestemt plan krevde litt planlegging, og jeg har jo tidligere blogget om hvordan jeg løste dette, med nye matbokser (som jeg fremdeles er knallfornøyd med) og tilbereding av mat for mange dager av gangen. Så ikke på det som noe problem i det hele tatt, har jo holdt på med matpakker i årevis.

Jeg fikk spørsmål i går om dette nå var det kostholdet jeg ville søkt etter hvis jeg skulle gått helt på autopilot, og der er nok svaret fortsatt nei. Det faller meg mer naturlig å velge matvarer og måltider med et høyere proteininntak og et lavere karbohydratinntak. Men jeg er hundre prosent innstilt på å utvikle dette videre, jeg synes jo det er utrolig spennende å bruke egen kropp som et prosjekt, spesielt når jeg allerede er på lang vei med positiv erfaring!

Hva mer bør jeg nevne? Jo, dette med økt karbohydratinntak henger tett sammen med det høye aktivitetsnivået mitt. Forrige uke gikk jeg i snitt 16 600 skritt per dag, i tillegg til at jeg trener et par timer hver dag (og da ligger klokken som teller skritt, i skapet). Endringene er altså gjort for å legge til rette for et best mulig indre miljø i kroppen, inkludert hormonbalanse og energinivå, for å kunne prestere best mulig på trening, ha rikelig med energi i hverdagen, sove godt, ha god konsentrasjon både på jobb og i studier, såvel som å opprettholde glede ved det sosiale livet. Puh, det er ikke rent lite kostholdet spiller inn på, dere. Tenk så mye makt man har til å styre det i ulike retninger. Jeg synes det er så gøy!!!

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
4 november 2017 -- 9:22

Hvordan ligger dere an med nyttårsfortsettene, folkens? Hadde en lang samtale om dette med en i går, der vi pratet om dette med å sette seg mål, og den fraværende innsatsen for å faktisk nå disse målene.

Det hele tok utgangspunkt i at en hadde trodd at varmt vann med sitron gjorde at man gikk ned i vekt. Sant, til en viss grad. Mange vil oppleve at det vil bidra til en bedre fordøyelse, men skal vi se mer enn to dager frem i tid: hvis du spiser, beveger deg, sover og lever som før, vil ikke sitronvann alene redusere fettmassen din. Du må gjøre endringer i energiinntak og/eller energiforbruk. Det er skremmende hvor mange som er ute etter en “quick fix” for å nå målene sine. Det er bare å innse det med en gang, du må jobbe for det. Og det å jobbe for det trenger ikke å være så fælt som du skal ha det til.

Jeg føler jeg har skrevet det snart en million ganger, men KONTINUITET og TÅLMODIGHET er nøkkelord for en slik prosess. For alt man ønsker å oppnå, egentlig. Du blir ikke sunn av å spise ett sunt måltid, du blir ikke veltrent av å trene én gang, du blir ikke rik av å motta én lønning (vel, en normal en i hvert fall), du får ikke en mastergrad av å ta et enkeltemne innen høyere utdanning, og du går ikke ned i vekt av å leve én dag i kaloriunderskudd. Skjønner dere hvor jeg vil? Jeg tipper det.

Mange satte seg sikkert som mål i januar å gå ned X antall kg. Det gikk kanskje noen få dager, før det ikke gikk så bra, så skulle man ta et tak igjen, og så ble hele prosjektet nedprioritert. Sånn oppnår man ikke et mål. Jeg sier ikke at de dumpene hvor det ikke går så bra er noe man kan eller bør unngå, men hvis man ikke fortsetter der man slapp, og faktisk legger inn en innsats, vil man ikke kunne si “jeg klarte det! når måldatoen blinker i kalenderen.

For min del var det gull verdt med delmål som bygget til det store hovedmålet, da jeg la om livsstilen min. Det var jo i utgangspunktet kun et mål om å gå ned i vekt, men det tok svært kort tid før det heller gikk over til å bli et mål om en sunnere livsstil, for jeg skjønte at det ene ville føre til det andre, og ikke minst at jeg da ville innarbeide meg vaner jeg kunne ha for å faktisk opprettholde den nye vekten. For la oss være ærlige, den store jobben er ikke å gå ned i vekt, det er å ikke gå opp igjen…

Jeg kan jo gjenta hvordan jeg la det opp: jeg satte meg et hovedmål om å gå ned 20 kg, og jeg er faktisk litt stolt av hvor langt perspektiv jeg hadde: målet skulle være nådd innen halvannet år. Jeg satte målet i januar, og planen var å være i mål ikke førstkommende sommer, men neste. Så satte jeg meg delmål. Fire og fire kg. Det blir fem delmål. Jeg satte ingen dato for når disse skulle være nådd, for det visste jeg at er vanskelig å forutse. I starten vil man gjerne oppleve å gå ned i vekt raskere, og så går det tregere etterhvert som man reduserer kroppsmassen. Det jeg heller gjorde var å planlegge fem premier for disse delmålene. Jeg gikk ganske hardt ut og satte noen heftige premier. Det trenger man selvsagt ikke gjøre, men jeg vil absolutt anbefale å legge opp ting på denne måten hvis man har et stort mål å nå, et mål som tar tid. Hvis man er av typen som shopper mye, ville jeg rett og slett sagt et maksbeløp eller shoppestopp frem til enten enkelte eller hvert delmål. Da blir det gøy å nå delmålet, fordi man har jobbet for det, og i tillegg blir premien et gledesmoment. Jeg er veldig for å sanke inn så mye glede i hverdagen og livet, som bare mulig.

Vel, poenget med dette innlegget skulle være det rommet mellom A og B. Det kan gå opp, det kan gå ned, men hvis du fortsetter å gjøre det som trengs, og ikke gir deg, vil du med den største sannsynlighet tjene på det. Hvis vi kan ta som en selvfølge at livet går sin gang (vi er heldige!): 1. juni kommer til å komme. Dagene mellom kommer til å gå. Så er det opp til deg om du vil stå der 1. juni og ha nådd målet ditt, og føle enormt mestring, eller ei. Det er opp til deg om du vil legge inn arbeid i de dagene mellom nå og den datoen.

Hva andres mål, delmål, utgangspunkt og plan er, er totalt uvesentlig. Det er ditt liv. Ditt utgangspunkt. Ditt mål. Din prosess. Hvis du har muligheten til å ha en sparrepartner i prosessen er det helt topp og trenger du hjelp for å nå målet bør du absolutt ta kontakt med noen som kan gi deg verktøyene du trenger, men så fort det blir en konkurranse, mener jeg man bør ta et steg tilbake. Hvem gjør du arbeidet for, og hvem har du satt målet for? Husk at det er du som ønsker å nå dette målet, og det er kun du som kan legge inn arbeidet for å faktisk få det til. Du har enormt mye makt.

Og du, har du et mål i sikte trenger du faktisk ikke vente til januar med å sette i gang. Starter du nå vil du trolig også nå målet tidligere, og ikke minst vil du igangsette læringsprosessen noe sånt innebærer. Målet er det største, men du vil trolig bli overrasket over hvor mange andre faktorer som utvikler seg på veien dit.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier