14 desember 2017 -- 19:31

Den siste tiden har jeg fått uvanlig mange spørsmål om X og Y er sunt. Både fra folk rundt meg i “virkeligheten” og på snapchat, e-post osv. De har gjerne lest et sted at noen har uttalt seg om at en matvare er sunn eller usunn. Sånt forundrer meg. Å se på en matvare isolert, hva skal det gi oss? Spiser noen av dere kun én eneste ting? Forhåpentligvis kan alle svare nei på det spørsmålet. Da blir det veldig rart å skulle evaluere nettopp på den måten, synes jeg. Ting henger sammen. Næringen i maten påvirker hverandre. Opptaket av et vitamin kan være bedre fordi vi spiser det med en annen ting.

Kanskje noen bør gå for den magre varianten av noe, fordi fettinntaket totalt sett er tilfredsstillende. Mens en annen bør gå for fullfettvarianten av samme matvare, fordi vedkommende ikke får i seg tilstrekkelig med fett i de andre måltidene. Da kan vi ikke sitte her og si som en overordnet sannhet at én av variantene er bedre enn den andre. Hva en person bør innta kommer an på individet, det kommer an på ernæringsstatusen, aktivitetsnivået, eventuelle sykdommer, og en haug med andre faktorer.

Jeg tør påstå at alle er enige om at frukt og grønnsaker er sunt, og noe de aller fleste av oss har godt av. Og i stor grad vil nok de fleste føle seg bedre når majoriteten av det de får i seg er relativt naturlig, og redusere inntaket av for eksempel ferdigretter og produkter med mange ukjente ingredienser. Men igjen, avhenger alt dette av totalen i kostholdet.

Én salat gjør deg ikke sunn, ett kakestykke gjør deg ikke usunn, én treningsøkt gjør deg ikke veltrent, en ettermiddag på sofaen gjør deg ikke til en slappfisk. Det er hva vi gjør gjentatte ganger over tid som betyr noe.

Ingen tvil om at den totale ernæringsstatusen er svært endret fra mitt tidligere jeg, og nå. Det er heller ingen tvil om at det har gjort at jeg føler meg ubeskrivelig mye bedre. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg ikke utviklet diabetes eller andre livsstilssykdommer, og at jeg egentlig har sluppet veldig billig unna. Det er ingen selvfølge. Jeg har funnet det som virker sunt for meg. Og det er ikke én matvare som utgjør den faktoren – det er totalen av kostholdet over tid.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
12 november 2017 -- 11:15

Kostholdet mitt de siste årene har stort sett bestått av moderat inntak av karbohydrater, høyt inntak av proteiner og moderat inntak av fett. Proteininntaket har hele tiden vært nokså høyt, og i perioder har karbohydratinntaket vært nokså lavt, da har jeg naturligvis økt fettinntaket. Skal jeg spise slik som faller meg naturlig vil jeg gå i “lavkarbo”-kategorien. Ikke ketose (svært lavt inntak av karbohydrater), men nokså lavt, under 100 g om dagen. Dette har jeg trivdes godt med. Det er viktig for meg å presisere at det er matvalgene som har bestemt makrofordelingen, ikke motsatt. Det høye proteininntaket skyldes rett og slett at jeg veldig glad i proteinrik mat. Kylling, egg, kalkunskinke, karbonadedeig, tunfisk… Og den store vinneren: meieriprodukter. Altså, cottage cheese og meg. Det har vært et dypt forhold.

I tillegg til at jeg har trivdes med det, har kroppen min respondert bra på det. Frem til i våres. Det var ikke det at noe spesielt skjedde, men jeg merket at noe gradvis endret seg. Kroppen føltes ikke lik som før. Det beste jeg kan beskrive det som er vel at det føltes som at kroppen på en måte hadde stoppet å utvikle seg. Jeg følte meg ikke energiløs eller noe sånt, men jeg kjente at responsen på treningen ikke var like effektiv som tidligere, og at det på en måte virket som at ting hadde stoppet litt opp. Som dere skjønner på disse klumsete setningene, har jeg vanskelig for å forklare dette. Det skjedde gradvis, og jeg la på ingen måte merke til noe enorm endring. Utover sommeren var ting nokså likt, og for all del, det var ingenting galt, men noe manglet.

Så begynte høstens mesterskap å nærme seg, og jeg kjente på følelsen av at jeg ville ha tilbake følelsen av en forutsigbarhet rundt responsen fra treningen. For det første har jeg en vektklasse jeg konkurrerer i, og for det andre ønsker jeg jo at kroppen skal ha det så godt som mulig, og at jeg skal føle meg så bra som mulig. Jeg gjorde noen bittesmå endringer frem til jeg skulle konkurrere i Luxemburg, men kjente på at det var for kort tid til å begynne med noen store endringer. Så, dagen før vi skulle dra hjem derfra bestemte jeg meg: det var på tide å ta i et ekstra tak. Rett og slett gå ut av komfortsonen.

21. september gjorde jeg endringer i kostholdet, fra hvordan jeg har spist i “en evighet” nå. En trener på Magnat, Tonje (programleder for forrige sesong av norske The Biggest Loser, og en supersøt jente) og jeg hadde en god samtale sammen og hun lagde en kostholdsplan til meg. Jeg var fullstendig enig i oppsettet, og viet de neste fem ukene til å følge planen til punkt og prikke. Som hun sa: du kommer nok etter litt til å kjenne det som om noen stikker hull i en ballong. Og det var vel egentlig det som også skjedde, uten at det ble så “poof”-effekt. Jeg kjente likevel at det jeg hadde savnet, var tilbake. Slik jeg hadde ønsket!

Fem uker uten meieriprodukter, fem uker uten proteinbarer, fem uker med den samme maten til de samme tidspunktene. Og best av alt: det har vært en fryd! Jeg har ikke spist så mye karbohydrater siden jeg var på mitt største, så det er klart det var ganske uvant i starten. Proteininntaket er faktisk så godt som halvert!!! Det er det nok ikke mange som trener mye styrke som vil skrive, haha. Fettinntaket er noe økt, men ingen veldig stor endring der.

Så, hva spiste jeg, lurer du kanskje på? Jeg kommer selvsagt ikke til å oppgi noen mengder, da slikt må tilpasses individet, men kan gi en overordnet oversikt:

  • Havregrøt med kokosolje (og kollagen) + egg
  • Kylling med søtpotet og masse salat
  • Riskaker med peanøttsmør
  • Kylling med ris og kokte grønnsaker
  • Havregrøt med kokosolje + egg

Ikke bare er det karbohydrater heeeeeele tiden (føles sånn), men tidspunktet for måltidene er også bestemt ut i fra når jeg trener, slik at det skal legges opp til best mulig prestasjon og best mulig restitusjon. Som Fredrik sa: nå spiser du energi, ikke bare byggeklosser. Som dere kanskje ser er det veldig naturlig og ren mat, ikke bearbeidede ting med lange innholdslister. Poenget var å rense totalt opp i kostholdet, gi kroppen næring den bearbeider veldig lett, og ikke minst gi den solide mengder karbohydrater for å få mest mulig ut av treningen.

En annen ting du kanskje lurer på er hvordan kroppen har respondert. Jeg har litt lyst til å synke ned bak en pute når jeg skriver dette, men helt ærlig, det føltes som om kroppen ble ren innvending. Haha, åh, nå følte jeg meg veldig sånn “jeg har funnet sannheten”. Men for meg har dette gjort godt, uten tvil. Kroppen har respondert veldig bra, og jeg føler jeg tenker “jeg er så mett” utrolig mange ganger i løpet av en dag, og det er det vel ingen som klager over? I tillegg virker det som at nattesøvnen har blitt noe dypere/roligere, og for meg som allerede som bra, er det ganske utrolig å oppleve.

Det er viktig for meg å poengtere at jeg ikke har noen allergier, intoleranser eller noe sensitivt system. Du kan gi meg mer eller mindre hva som helst, og kroppen min tåler det. Jeg føler meg ikke lett oppblåst, jeg har ikke problemer med fordøyelsen og jeg er vant til å ha jevn energi. Jeg er rett og slett veldig heldig på dette punktet, og jeg har i årevis fremhevet hvor takknemlig jeg er for at kroppen spiller på lag med meg. Men jeg synes likevel den fortjener å ha det best mulig, og jeg synes selvsagt det er et poeng å få full uttelling for timene og innsatsen jeg legger inn på trening.

På sikt er planen å gjøre rom for litt mer fleksibilitet, slik at alle type matvarer er inkludert. Meieriprodukter er for det første noe jeg er veldig glad i, men det er også en god kilde til blant annet kalsium, i tillegg til at det er en god proteinkilde. Noen proteinbarer her og der setter jeg alltids pris på, og jeg tenker i tillegg å variere matvalgene betydelig mer enn det som er i den opprinnelige planen. Havregrøt med kokosolje (pluss kanel og kardemomme) kommer jeg til å fortsette med, og det samme gjelder egg, og riskaker med peanøttsmør. I stedet for bare søtpotet og ris er jeg allerede i gang med å variere med blant annet polarbrød og havrebrød, og hvis jeg skulle få lyst til å kjøpe lomper igjen en dag, kommer jeg til å gjøre det. Videre kommer jeg til å variere kylling med alt fra karbonadedeig, ulik fisk, kjøtt, til skinker osv. Alt av grønnsaker og bær har jeg allerede et høyt inntak av hver eneste dag, og dette kommer jeg nok aldri til å slutte med. I tillegg la Tonje vekt på et rikelig inntak av vann, noe jeg også har god koll på fra før av.

Det er klart de fem ukene med så bestemt plan krevde litt planlegging, og jeg har jo tidligere blogget om hvordan jeg løste dette, med nye matbokser (som jeg fremdeles er knallfornøyd med) og tilbereding av mat for mange dager av gangen. Så ikke på det som noe problem i det hele tatt, har jo holdt på med matpakker i årevis.

Jeg fikk spørsmål i går om dette nå var det kostholdet jeg ville søkt etter hvis jeg skulle gått helt på autopilot, og der er nok svaret fortsatt nei. Det faller meg mer naturlig å velge matvarer og måltider med et høyere proteininntak og et lavere karbohydratinntak. Men jeg er hundre prosent innstilt på å utvikle dette videre, jeg synes jo det er utrolig spennende å bruke egen kropp som et prosjekt, spesielt når jeg allerede er på lang vei med positiv erfaring!

Hva mer bør jeg nevne? Jo, dette med økt karbohydratinntak henger tett sammen med det høye aktivitetsnivået mitt. Forrige uke gikk jeg i snitt 16 600 skritt per dag, i tillegg til at jeg trener et par timer hver dag (og da ligger klokken som teller skritt, i skapet). Endringene er altså gjort for å legge til rette for et best mulig indre miljø i kroppen, inkludert hormonbalanse og energinivå, for å kunne prestere best mulig på trening, ha rikelig med energi i hverdagen, sove godt, ha god konsentrasjon både på jobb og i studier, såvel som å opprettholde glede ved det sosiale livet. Puh, det er ikke rent lite kostholdet spiller inn på, dere. Tenk så mye makt man har til å styre det i ulike retninger. Jeg synes det er så gøy!!!

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
4 november 2017 -- 9:22

Hvordan ligger dere an med nyttårsfortsettene, folkens? Hadde en lang samtale om dette med en i går, der vi pratet om dette med å sette seg mål, og den fraværende innsatsen for å faktisk nå disse målene.

Det hele tok utgangspunkt i at en hadde trodd at varmt vann med sitron gjorde at man gikk ned i vekt. Sant, til en viss grad. Mange vil oppleve at det vil bidra til en bedre fordøyelse, men skal vi se mer enn to dager frem i tid: hvis du spiser, beveger deg, sover og lever som før, vil ikke sitronvann alene redusere fettmassen din. Du må gjøre endringer i energiinntak og/eller energiforbruk. Det er skremmende hvor mange som er ute etter en “quick fix” for å nå målene sine. Det er bare å innse det med en gang, du må jobbe for det. Og det å jobbe for det trenger ikke å være så fælt som du skal ha det til.

Jeg føler jeg har skrevet det snart en million ganger, men KONTINUITET og TÅLMODIGHET er nøkkelord for en slik prosess. For alt man ønsker å oppnå, egentlig. Du blir ikke sunn av å spise ett sunt måltid, du blir ikke veltrent av å trene én gang, du blir ikke rik av å motta én lønning (vel, en normal en i hvert fall), du får ikke en mastergrad av å ta et enkeltemne innen høyere utdanning, og du går ikke ned i vekt av å leve én dag i kaloriunderskudd. Skjønner dere hvor jeg vil? Jeg tipper det.

Mange satte seg sikkert som mål i januar å gå ned X antall kg. Det gikk kanskje noen få dager, før det ikke gikk så bra, så skulle man ta et tak igjen, og så ble hele prosjektet nedprioritert. Sånn oppnår man ikke et mål. Jeg sier ikke at de dumpene hvor det ikke går så bra er noe man kan eller bør unngå, men hvis man ikke fortsetter der man slapp, og faktisk legger inn en innsats, vil man ikke kunne si “jeg klarte det! når måldatoen blinker i kalenderen.

For min del var det gull verdt med delmål som bygget til det store hovedmålet, da jeg la om livsstilen min. Det var jo i utgangspunktet kun et mål om å gå ned i vekt, men det tok svært kort tid før det heller gikk over til å bli et mål om en sunnere livsstil, for jeg skjønte at det ene ville føre til det andre, og ikke minst at jeg da ville innarbeide meg vaner jeg kunne ha for å faktisk opprettholde den nye vekten. For la oss være ærlige, den store jobben er ikke å gå ned i vekt, det er å ikke gå opp igjen…

Jeg kan jo gjenta hvordan jeg la det opp: jeg satte meg et hovedmål om å gå ned 20 kg, og jeg er faktisk litt stolt av hvor langt perspektiv jeg hadde: målet skulle være nådd innen halvannet år. Jeg satte målet i januar, og planen var å være i mål ikke førstkommende sommer, men neste. Så satte jeg meg delmål. Fire og fire kg. Det blir fem delmål. Jeg satte ingen dato for når disse skulle være nådd, for det visste jeg at er vanskelig å forutse. I starten vil man gjerne oppleve å gå ned i vekt raskere, og så går det tregere etterhvert som man reduserer kroppsmassen. Det jeg heller gjorde var å planlegge fem premier for disse delmålene. Jeg gikk ganske hardt ut og satte noen heftige premier. Det trenger man selvsagt ikke gjøre, men jeg vil absolutt anbefale å legge opp ting på denne måten hvis man har et stort mål å nå, et mål som tar tid. Hvis man er av typen som shopper mye, ville jeg rett og slett sagt et maksbeløp eller shoppestopp frem til enten enkelte eller hvert delmål. Da blir det gøy å nå delmålet, fordi man har jobbet for det, og i tillegg blir premien et gledesmoment. Jeg er veldig for å sanke inn så mye glede i hverdagen og livet, som bare mulig.

Vel, poenget med dette innlegget skulle være det rommet mellom A og B. Det kan gå opp, det kan gå ned, men hvis du fortsetter å gjøre det som trengs, og ikke gir deg, vil du med den største sannsynlighet tjene på det. Hvis vi kan ta som en selvfølge at livet går sin gang (vi er heldige!): 1. juni kommer til å komme. Dagene mellom kommer til å gå. Så er det opp til deg om du vil stå der 1. juni og ha nådd målet ditt, og føle enormt mestring, eller ei. Det er opp til deg om du vil legge inn arbeid i de dagene mellom nå og den datoen.

Hva andres mål, delmål, utgangspunkt og plan er, er totalt uvesentlig. Det er ditt liv. Ditt utgangspunkt. Ditt mål. Din prosess. Hvis du har muligheten til å ha en sparrepartner i prosessen er det helt topp og trenger du hjelp for å nå målet bør du absolutt ta kontakt med noen som kan gi deg verktøyene du trenger, men så fort det blir en konkurranse, mener jeg man bør ta et steg tilbake. Hvem gjør du arbeidet for, og hvem har du satt målet for? Husk at det er du som ønsker å nå dette målet, og det er kun du som kan legge inn arbeidet for å faktisk få det til. Du har enormt mye makt.

Og du, har du et mål i sikte trenger du faktisk ikke vente til januar med å sette i gang. Starter du nå vil du trolig også nå målet tidligere, og ikke minst vil du igangsette læringsprosessen noe sånt innebærer. Målet er det største, men du vil trolig bli overrasket over hvor mange andre faktorer som utvikler seg på veien dit.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
17 oktober 2017 -- 10:27

Inneholder affiliatelinker

“Har du noen krydder å tipse om? Hver gang du viser bilder av kylling ser det så utrolig godt ut. Både her og på snap, haha.” Svaret er ja! Jeg synes i hvert fall selv at maten min blir riktig så god, og det er mye takket være godt krydder. (Jeg tenkte dette skulle bli et bildeinnlegg, men det viste seg at jeg hadde veldig mye på hjertet om krydder…)

En del av dere fikk kanskje med dere da Matkontrollen sendte krydder fra norske butikker til undersøkelse, og det ble avslørt at det var mye juks å finne. Når det står “oregano” på glasset og det kun inneholder 34% oregano, og det resterende i stor grad er olivenblader?! IKKE greit! Dere kan se en liten snutt fra det HER.

Jeg kan selvsagt ikke garantere noe fra eller til, men etter å ha lest og lett har jeg troen på at disse krydderne er hva de utgir seg for å være. Merkene Simply Organics og Frontier er del av et samvirke som driver økologisk og som har strenge krav til leveranse. I tillegg er det en teori at med ved å unngå stråling, og tørke krydderurtene skånsomt, bevares egenskapene til krydderne bedre. Helene har mange av de samme favorittene som meg, og det er ikke lenge siden hun skrev et innlegg om det, så sjekk det gjerne ut her. Som jeg kommenterte hos henne begynte jeg å kjøpe krydderne på glass i utgangspunktet fordi jeg synes de så fine ut. Etterhvert viste det seg at det var en rekke andre ting jeg likte ved dem.

En siste ting jeg vil ta opp før jeg faktisk viser krydderne, er kanel. Vanlig kanel er cassiakanel. Denne kaneltypen inneholder mer kumarin, et giftstoff som kan skade leveren ved stort inntak. Mattilsynet anbefaler å begrense inntaket. Hvis det ikke står spesifisert på pakken er det mest sannsynlig cassiakanel du har i hånden. Den er litt mørkere en ceylonkanel, som sies å være “ekte kanel”. Har du smakt begge to vet du trolig også at det er smaksforskjell, og selv synes jeg ceylonkanel er svært mye bedre på smak. Er det ett krydder jeg anbefaler deg å vie ekstra oppmerksomhet, er det kanel. Kanskje du blåser i kumarininnholdet, men smaken bryr du deg vel om?

Jeg bestiller krydder og te jevnlig fra iHerb, og har lagt ved link til de som ønsker å bestille derfra selv.

Her ser dere glassene jeg nevnte. Simply Organic har en rekke gode krydder, se hele utvalget her. Cumin er på norsk spisskummen og er “tacosmaken” for de aller fleste.

Tacokrydder, ceylonkanel og gresskarpaikrydder. Tacokrydderet har vært en favoritt hos meg i mange, mange år. Du vet du har vært trofast bruker når du kan mimre tilbake til tidligere etiketter på glasset. Gresskarpaikrydderet er typisk høst- og vinterkrydder for min del. Prøv for eksempel å lage suppe med dette, eller ha det i havregrøt, pannekakerøre eller i meieriprodukter. Cottage cheese med dette krydderet og litt stevia. Mmmm!

Ceylonkanel fra Frontier kjøper jeg i pose på nesten en halvkilo, og så bare heller jeg oppi de to kanelglassene jeg har etterhvert som det er nødvendig. Veldig praktisk!

Krydder er det kanskje ikke, men smakstilsetning. Søtning. Jeg har brukt Steviapulver fra NuNaturals i årevis, og også her har jeg fått med meg en rekke etikettskifter fra samme leverandør, haha. Dette er faktisk det eneste søtstoffet jeg bruker, og her trenger man små mengder. Den lille boksen kjøpte jeg for at det skulle være praktisk å ha med på reiser og slikt. Bare fyller på fra den store ved behov.

Havsalt. Dette liker jeg fordi det smaker godt, er finkornet og ikke minst billig (og lyserosa<3) Jeg har en rekke ulike havsalt stående, salt er ikke bare salt, det er fascinerende hvor ulikt det kan smake. Uraffinert havsalt kjøpt i kilospakker på Life er en sikker vinner, ellers er det jo kjempelett å få tak i Maldon havsalt i stort sett alle butikker nå. Selv er jeg kjempeglad i salt! Noe av det fine med å spise så lite produkter og ferdigmat er at man selv kan styre salttilførselen i kosten.

Mine favoritter som jeg får i meg mange ganger i uken: spisskummen, tacokrydder, havsalt, kanel og kardemomme.

Jeg hadde egentlig tenkt til å ta med gurkemeie her også, men det skjedde visst ikke. Hva med pepper, tenker du kanskje? Vet du, jeg bruker svært lite pepper. Jeg hadde sikkert ikke merket om jeg ikke hadde pepper tilgjengelig på et år. Så der har jeg ikke en eneste anbefaling å komme med.

For å svare på hva jeg bruker på kyllingen: i 9 av 10 tilfeller er det tacokrydder, spisskummen og chili. Slår ikke feil!

Jeg skal droppe å avslutte med en spøk om at dette innlegget forhåpentligvis krydret hverdagen din…

9 oktober 2017 -- 6:00

Her en dag la jeg ut en del “mealprep”-bilder på snapstoryen min og folk tok skjermbilder som aldri før. Sunn mat i farta er aktuelt som aldri før, så jeg tenkte jeg skulle dele hvordan jeg løser det.

Først kan vi snakke om maten, før jeg viser dere hvilke bokser jeg bruker og hvordan jeg tilbereder maten.

Dette bildet er ikke helt representativt, men dere får med dere noen av de viktigste kildene mine til næring: havregryn, riskaker, ris, søtpotet, diverse grønnsaker, kyllingskinke, egg, kokosolje og peanøttsmør.

Her går det i kylling som proteinkilde. Det er enkelt å steke store mengder av, det koster ikke allverdens, det gjør seg godt med det meste av tilbehør, og som jeg har nevnt tidligere: jeg elsker tørr mat, så for meg er det gull å steke kyllingen litt ekstra lenge, og dermed få tørr kylling hver dag, haha. Dere som ikke liker det (og dermed er normale) kan selvsagt steke kyllingen saftig. Andre ting å variere med er karbonadedeig, tunfisk, laks, biffstrimler, pulled pork… Det dere liker!

Som karbohydratkilde (la oss snakke mer om mitt økte karboinntak ved en senere anledning, hvis det er av interesse?) blir det søtpotet eller ris.

Og for å få inn fiber, mikronæringsstoffer, ekstra gode smaker og mer volum: grønnsaker. For min del er det brokkoli, gulrøtter og aspargesbønner som er gjengangere. Jeg er nokså lat, så det går i frosne grønnsaker, de slipper man å kutte opp.

Fettkildene mine er hovedsakelig kokosolje, egg og peanøttsmør, men ingen av disse blander jeg i matboksene.

Det er vel flere av oss som har tjue forskjellige matbokser der ikke én er i samme størrelse eller fasong, så det er ikke mulig å stable i skapet eller i vesken/sekken. Jeg ønsket meg noen like bokser, så jeg bestilte ti slike fra eBay HER. De kan tas i oppvaskmaskinen og det står at de går i mikroen. Sistnevnte aner jeg ingenting om da jeg ikke bruker mikrobølgeovn. Lokkene sitter ganske hardt på, det bør nevnes. Første dagen tok jeg meg ikke bryet å faktisk lære meg hvordan de burde “kneppes” opp fra én og én side, så jeg bare dro, og knakk et lokk. Nå har jeg fått dreisen på det, og er egentlig ganske glad for at de er så harde, for da faller de ikke av i sekken, eller slipper inn/ut masse luft i kjøleskapet.

Jeg er ikke så nøye på det, så jeg koker opp vann og slenger både brokkoli og asparges oppi. Gir det hele et oppkok, siler av vannet, og så er det bare å la det avkjøle seg litt.

Kyllingen steker jeg i ovnen. Legger filetene på et brett, har over det krydderet jeg ønsker, og steker på 205 grader i 35-40 minutter. De fleste vil sikkert ha dem kortere stekt. I tillegg la jeg de stå i ovnen noen minutter etter den er skrudd av, for å sikre at det blir tørt. Haha, jeg er rar.

Hvis du ønsker noe skikkelig saftig og smaksrikt kan det jo være en god idé å lage en gryte av noe slag. Skjære opp kyllingen og ha den i en stor kjele med hakkede tomater, diverse grønnsaker og rikelig med krydder. Da får du virkelig saftige måltider!

Ris, egg og søtpotet koker jeg opp, og her kjører jeg på med rikelige mengder slik at det som ikke går i porsjonsboksene kan oppbevares i større beholdere i kjøleskapet. Her snakker vi tilgang på sunn og næringsrik mat på få sekunder!

Jeg fordeler kylling, søtpotet/ris og grønnsaker i hver boks, og setter på lokk.

Når du får rutine på rekkefølge og multitasking går dette rimelig effektivt. Min rekkefølge er noe sånt som: setter på ovnen, tar ut alle råvarer av kjøleskapet, gjør klar kyllingen for steking, setter på vann til koking, setter kyllingen i ovnen, kutter opp søtpotet, setter på ris og vann i en kjele pluss søtpotet og vann i en annen, har grønnsakene i det nå kokende vannet, siler av vann fra alle de aktuelle kjelene, tar ut kyllingen av ovnen. Puh. Fordeler maten i beholdere, vasker opp, og er knallfornøyd med meg selv.

Det blir som regel billigere å lage mat i bulk, i tillegg til at du kan regulere råvarene, mengdene, kombinasjonene og smakstilsetninger slik du ønsker. Ikke minst synes jeg det er kjekt å vite hva neste måltid består av, og at det er lett tilgjengelig. Setter man av en halvtimes lunsjpause, og bruker halve på å finne ut hva man skal spise og å vente på at det skal gjøres klart, er det jo ganske lite tid igjen. Dårlig tid til å spise er ikke noe særlig hyggelig, og jeg har i tillegg troen på at matro og tid til å faktisk tygge er sunt.

Noe jeg også har med meg hver dag er to riskaker smelt sammen med peanøttsmør i midten. Den godsaken gleder jeg meg til hver dag. Okei, jeg gleder meg til alle måltidene hver dag. I tillegg går det med en god del havregryn nå, i form av at jeg lager havregrøt med kokosolje i.

Håper dette var til inspirasjon for noen!

Av Kamilla | 12 Kommentarer »
5 september 2017 -- 19:46

Så mye å blogge om, så lite tid til å blogge. Listen over idéer for blogginnlegg fylles på hver eneste dag, jeg er så inspirert og gira! I helgen var jeg på AFPT Convention og trodde hodet skulle sprenge av hvor inspirert jeg ble. Elleve sider med notater, her skal det definitivt blogges for å formidle en rekke relevante temaer. Det kan altså forventes utover høsten, og jeg gleder meg til å ta fatt på det. Gir dere noen smakebiter på temaer i dette innlegget.

Ellers er jeg i full sving med oppkjøring til mesterskap i Luxemburg neste uke. Treningen går etter planen, kostholdet går sånn omtrentlig etter planen, og motivasjonen er helt klart på øverste hylle. Jeg gleder meg sånn!!! I tillegg går dagene med til jobb og skole, nå til helgen har jeg første PT-samling. Må få lest en del før den tid, men nå hadde jeg så lyst til å skrive litt her inne.

Ikke noe er som å starte dagen på Lørenskog stasjon, også kjent som Sesam Stasjon. Jeg må gjerne si “det så jeg aldri på” til en rekke barneprogrammer, men Sesam Stasjon, DET så jeg på. Leonora Dorothea Dahl – sangstemmen du aldri vil glemme. Og Max Mekker – ingen over, ingen ved siden av. Jeg hadde faktisk en MM-bamse, haha. Gode tider! Fra stasjonen gikk ferden videre til Gardermoen, for AFPT Convention 2017.

Espen Arntzen, grunnleggeren av AFPT, presenterer Eric Helms som neste foredragsholder. Altså, det var så mange dyktige og smarte mennesker der, helt fantastisk at de har fått til dette!

Alan Aragon, en av de jeg har lært aller mest av innen kosthold. Han har “Master of Science in Nutrition” og har i en årrekke publisert sitt eget nyhetsbrev basert på forskning, Alan Aragon’s Research Review. Jeg har abonnert i flere år, og digger fyren. Han formidler på en måte som er forståelig, og fyren har humooooor! Jeg tenkte å skrive mer om foredraget hans i et eget innlegg. Foredraget hans het “Real world fat loss” og det er vel en sikker vinner på temafronten her.

Meg og Alan – 2017, Gardermoen, Norge.

Alan og meg – 2014, London, England.

Benjamin Christensen holdt et knallbra foredrag om skader og smerter, og hvordan de to ikke nødvendigvis har en sammenheng, og hvor mye hjernen vår, forventningene våre og andre faktorer spiller inn på oppfattelsen av smerte. Utrolig interessant!

SÅ! Som om ikke dagen var helt topp i utgangspunktet: Thomas holdt foredrag! Thomas og jeg møttes for første gang for snart ti år siden!!! Det er helt sprøtt. Begge har utviklet seg i flere retninger siden den gang, vi har møttes på disse veiene i hytt og pine, og det er så utrolig morsomt. Han er en dyktig historieforteller, og jeg synes det var så bra at de hadde fått inn en til å prate om markedsføring som faktisk kan fagfeltet. For de som ikke vet det er Thomas CMO hos United Influencers, som holder flere av de største bloggene i landet, inkludert Caroline Berg Eriksens blogg og Treningsfrue.

Det var flere foredrag, men jeg vil avslutte med noen ord om Dan John og hans foredrag. Han snakket om det å kombinere målene sine med livet sitt, at det faktisk må være gjennomførbart og realistisk, og hvordan man MÅ ha balanse mellom de ulike faktorene i livet for å ha en total som er levbar og som gjør en lykkelig. Han har vært i bransjen i flere titalls år, og er nå 60 år. Han trener med flere på sin egen alder, og hadde laget denne listen som han oppfordret til at eldre bør teste ut. Klarer man ikke punktene er det definitivt noe man bør trene på, rett og slett fordi de er indikatorer på helsetilstand. Spesielt den siste synes jeg var utrolig fascinerende. Som han sa “når var sist du så foreldrene dine sette seg ned på gulvet og reise seg greit opp igjen på egenhånd?” Han mente man kun skulle trenge å bruke 8 fingre for å reise seg. Ingen annen hjelp, og ikke 10 fingre.

Altså: stå på én fot i minst ti sekunder. Heng i en stang, en trapp eller lignende i et halvt minutt (grepsstyrke er relatert til levealder og helsetilstand), stillestående hopp samme distanse som egen kroppshøyde, sette seg ned i knebøy i et halvt minutt og reise seg igjen, og så sette seg ned på gulvet/bakken og reise seg igjen med å maks bruke åtte fingre på hele prosessen (typ fire ned, fire opp). Lettvint og kreativ måte å teste seg på. Test ut, og ikke minst: test på foreldrene deres!

Som dere kanskje skjønner er jeg sprekkferdig av inspirasjon, og det er en skikkelig herlig følelse! Mer av dette fremover!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier