17 oktober 2017 -- 10:27

Inneholder affiliatelinker

«Har du noen krydder å tipse om? Hver gang du viser bilder av kylling ser det så utrolig godt ut. Både her og på snap, haha.» Svaret er ja! Jeg synes i hvert fall selv at maten min blir riktig så god, og det er mye takket være godt krydder. (Jeg tenkte dette skulle bli et bildeinnlegg, men det viste seg at jeg hadde veldig mye på hjertet om krydder…)

En del av dere fikk kanskje med dere da Matkontrollen sendte krydder fra norske butikker til undersøkelse, og det ble avslørt at det var mye juks å finne. Når det står «oregano» på glasset og det kun inneholder 34% oregano, og det resterende i stor grad er olivenblader?! IKKE greit! Dere kan se en liten snutt fra det HER.

Jeg kan selvsagt ikke garantere noe fra eller til, men etter å ha lest og lett har jeg troen på at disse krydderne er hva de utgir seg for å være. Merkene Simply Organics og Frontier er del av et samvirke som driver økologisk og som har strenge krav til leveranse. I tillegg er det en teori at med ved å unngå stråling, og tørke krydderurtene skånsomt, bevares egenskapene til krydderne bedre. Helene har mange av de samme favorittene som meg, og det er ikke lenge siden hun skrev et innlegg om det, så sjekk det gjerne ut her. Som jeg kommenterte hos henne begynte jeg å kjøpe krydderne på glass i utgangspunktet fordi jeg synes de så fine ut. Etterhvert viste det seg at det var en rekke andre ting jeg likte ved dem.

En siste ting jeg vil ta opp før jeg faktisk viser krydderne, er kanel. Vanlig kanel er cassiakanel. Denne kaneltypen inneholder mer kumarin, et giftstoff som kan skade leveren ved stort inntak. Mattilsynet anbefaler å begrense inntaket. Hvis det ikke står spesifisert på pakken er det mest sannsynlig cassiakanel du har i hånden. Den er litt mørkere en ceylonkanel, som sies å være «ekte kanel». Har du smakt begge to vet du trolig også at det er smaksforskjell, og selv synes jeg ceylonkanel er svært mye bedre på smak. Er det ett krydder jeg anbefaler deg å vie ekstra oppmerksomhet, er det kanel. Kanskje du blåser i kumarininnholdet, men smaken bryr du deg vel om?

Jeg bestiller krydder og te jevnlig fra iHerb, og har lagt ved link til de som ønsker å bestille derfra selv.

Her ser dere glassene jeg nevnte. Simply Organic har en rekke gode krydder, se hele utvalget her. Cumin er på norsk spisskummen og er «tacosmaken» for de aller fleste.

Tacokrydder, ceylonkanel og gresskarpaikrydder. Tacokrydderet har vært en favoritt hos meg i mange, mange år. Du vet du har vært trofast bruker når du kan mimre tilbake til tidligere etiketter på glasset. Gresskarpaikrydderet er typisk høst- og vinterkrydder for min del. Prøv for eksempel å lage suppe med dette, eller ha det i havregrøt, pannekakerøre eller i meieriprodukter. Cottage cheese med dette krydderet og litt stevia. Mmmm!

Ceylonkanel fra Frontier kjøper jeg i pose på nesten en halvkilo, og så bare heller jeg oppi de to kanelglassene jeg har etterhvert som det er nødvendig. Veldig praktisk!

Krydder er det kanskje ikke, men smakstilsetning. Søtning. Jeg har brukt Steviapulver fra NuNaturals i årevis, og også her har jeg fått med meg en rekke etikettskifter fra samme leverandør, haha. Dette er faktisk det eneste søtstoffet jeg bruker, og her trenger man små mengder. Den lille boksen kjøpte jeg for at det skulle være praktisk å ha med på reiser og slikt. Bare fyller på fra den store ved behov.

Havsalt. Dette liker jeg fordi det smaker godt, er finkornet og ikke minst billig (og lyserosa<3) Jeg har en rekke ulike havsalt stående, salt er ikke bare salt, det er fascinerende hvor ulikt det kan smake. Uraffinert havsalt kjøpt i kilospakker på Life er en sikker vinner, ellers er det jo kjempelett å få tak i Maldon havsalt i stort sett alle butikker nå. Selv er jeg kjempeglad i salt! Noe av det fine med å spise så lite produkter og ferdigmat er at man selv kan styre salttilførselen i kosten.

Mine favoritter som jeg får i meg mange ganger i uken: spisskummen, tacokrydder, havsalt, kanel og kardemomme.

Jeg hadde egentlig tenkt til å ta med gurkemeie her også, men det skjedde visst ikke. Hva med pepper, tenker du kanskje? Vet du, jeg bruker svært lite pepper. Jeg hadde sikkert ikke merket om jeg ikke hadde pepper tilgjengelig på et år. Så der har jeg ikke en eneste anbefaling å komme med.

For å svare på hva jeg bruker på kyllingen: i 9 av 10 tilfeller er det tacokrydder, spisskummen og chili. Slår ikke feil!

Jeg skal droppe å avslutte med en spøk om at dette innlegget forhåpentligvis krydret hverdagen din…

9 oktober 2017 -- 6:00

Her en dag la jeg ut en del «mealprep»-bilder på snapstoryen min og folk tok skjermbilder som aldri før. Sunn mat i farta er aktuelt som aldri før, så jeg tenkte jeg skulle dele hvordan jeg løser det.

Først kan vi snakke om maten, før jeg viser dere hvilke bokser jeg bruker og hvordan jeg tilbereder maten.

Dette bildet er ikke helt representativt, men dere får med dere noen av de viktigste kildene mine til næring: havregryn, riskaker, ris, søtpotet, diverse grønnsaker, kyllingskinke, egg, kokosolje og peanøttsmør.

Her går det i kylling som proteinkilde. Det er enkelt å steke store mengder av, det koster ikke allverdens, det gjør seg godt med det meste av tilbehør, og som jeg har nevnt tidligere: jeg elsker tørr mat, så for meg er det gull å steke kyllingen litt ekstra lenge, og dermed få tørr kylling hver dag, haha. Dere som ikke liker det (og dermed er normale) kan selvsagt steke kyllingen saftig. Andre ting å variere med er karbonadedeig, tunfisk, laks, biffstrimler, pulled pork… Det dere liker!

Som karbohydratkilde (la oss snakke mer om mitt økte karboinntak ved en senere anledning, hvis det er av interesse?) blir det søtpotet eller ris.

Og for å få inn fiber, mikronæringsstoffer, ekstra gode smaker og mer volum: grønnsaker. For min del er det brokkoli, gulrøtter og aspargesbønner som er gjengangere. Jeg er nokså lat, så det går i frosne grønnsaker, de slipper man å kutte opp.

Fettkildene mine er hovedsakelig kokosolje, egg og peanøttsmør, men ingen av disse blander jeg i matboksene.

Det er vel flere av oss som har tjue forskjellige matbokser der ikke én er i samme størrelse eller fasong, så det er ikke mulig å stable i skapet eller i vesken/sekken. Jeg ønsket meg noen like bokser, så jeg bestilte ti slike fra eBay HER. De kan tas i oppvaskmaskinen og det står at de går i mikroen. Sistnevnte aner jeg ingenting om da jeg ikke bruker mikrobølgeovn. Lokkene sitter ganske hardt på, det bør nevnes. Første dagen tok jeg meg ikke bryet å faktisk lære meg hvordan de burde «kneppes» opp fra én og én side, så jeg bare dro, og knakk et lokk. Nå har jeg fått dreisen på det, og er egentlig ganske glad for at de er så harde, for da faller de ikke av i sekken, eller slipper inn/ut masse luft i kjøleskapet.

Jeg er ikke så nøye på det, så jeg koker opp vann og slenger både brokkoli og asparges oppi. Gir det hele et oppkok, siler av vannet, og så er det bare å la det avkjøle seg litt.

Kyllingen steker jeg i ovnen. Legger filetene på et brett, har over det krydderet jeg ønsker, og steker på 205 grader i 35-40 minutter. De fleste vil sikkert ha dem kortere stekt. I tillegg la jeg de stå i ovnen noen minutter etter den er skrudd av, for å sikre at det blir tørt. Haha, jeg er rar.

Hvis du ønsker noe skikkelig saftig og smaksrikt kan det jo være en god idé å lage en gryte av noe slag. Skjære opp kyllingen og ha den i en stor kjele med hakkede tomater, diverse grønnsaker og rikelig med krydder. Da får du virkelig saftige måltider!

Ris, egg og søtpotet koker jeg opp, og her kjører jeg på med rikelige mengder slik at det som ikke går i porsjonsboksene kan oppbevares i større beholdere i kjøleskapet. Her snakker vi tilgang på sunn og næringsrik mat på få sekunder!

Jeg fordeler kylling, søtpotet/ris og grønnsaker i hver boks, og setter på lokk.

Når du får rutine på rekkefølge og multitasking går dette rimelig effektivt. Min rekkefølge er noe sånt som: setter på ovnen, tar ut alle råvarer av kjøleskapet, gjør klar kyllingen for steking, setter på vann til koking, setter kyllingen i ovnen, kutter opp søtpotet, setter på ris og vann i en kjele pluss søtpotet og vann i en annen, har grønnsakene i det nå kokende vannet, siler av vann fra alle de aktuelle kjelene, tar ut kyllingen av ovnen. Puh. Fordeler maten i beholdere, vasker opp, og er knallfornøyd med meg selv.

Det blir som regel billigere å lage mat i bulk, i tillegg til at du kan regulere råvarene, mengdene, kombinasjonene og smakstilsetninger slik du ønsker. Ikke minst synes jeg det er kjekt å vite hva neste måltid består av, og at det er lett tilgjengelig. Setter man av en halvtimes lunsjpause, og bruker halve på å finne ut hva man skal spise og å vente på at det skal gjøres klart, er det jo ganske lite tid igjen. Dårlig tid til å spise er ikke noe særlig hyggelig, og jeg har i tillegg troen på at matro og tid til å faktisk tygge er sunt.

Noe jeg også har med meg hver dag er to riskaker smelt sammen med peanøttsmør i midten. Den godsaken gleder jeg meg til hver dag. Okei, jeg gleder meg til alle måltidene hver dag. I tillegg går det med en god del havregryn nå, i form av at jeg lager havregrøt med kokosolje i.

Håper dette var til inspirasjon for noen!

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
5 september 2017 -- 19:46

Så mye å blogge om, så lite tid til å blogge. Listen over idéer for blogginnlegg fylles på hver eneste dag, jeg er så inspirert og gira! I helgen var jeg på AFPT Convention og trodde hodet skulle sprenge av hvor inspirert jeg ble. Elleve sider med notater, her skal det definitivt blogges for å formidle en rekke relevante temaer. Det kan altså forventes utover høsten, og jeg gleder meg til å ta fatt på det. Gir dere noen smakebiter på temaer i dette innlegget.

Ellers er jeg i full sving med oppkjøring til mesterskap i Luxemburg neste uke. Treningen går etter planen, kostholdet går sånn omtrentlig etter planen, og motivasjonen er helt klart på øverste hylle. Jeg gleder meg sånn!!! I tillegg går dagene med til jobb og skole, nå til helgen har jeg første PT-samling. Må få lest en del før den tid, men nå hadde jeg så lyst til å skrive litt her inne.

Ikke noe er som å starte dagen på Lørenskog stasjon, også kjent som Sesam Stasjon. Jeg må gjerne si «det så jeg aldri på» til en rekke barneprogrammer, men Sesam Stasjon, DET så jeg på. Leonora Dorothea Dahl – sangstemmen du aldri vil glemme. Og Max Mekker – ingen over, ingen ved siden av. Jeg hadde faktisk en MM-bamse, haha. Gode tider! Fra stasjonen gikk ferden videre til Gardermoen, for AFPT Convention 2017.

Espen Arntzen, grunnleggeren av AFPT, presenterer Eric Helms som neste foredragsholder. Altså, det var så mange dyktige og smarte mennesker der, helt fantastisk at de har fått til dette!

Alan Aragon, en av de jeg har lært aller mest av innen kosthold. Han har «Master of Science in Nutrition» og har i en årrekke publisert sitt eget nyhetsbrev basert på forskning, Alan Aragon’s Research Review. Jeg har abonnert i flere år, og digger fyren. Han formidler på en måte som er forståelig, og fyren har humooooor! Jeg tenkte å skrive mer om foredraget hans i et eget innlegg. Foredraget hans het «Real world fat loss» og det er vel en sikker vinner på temafronten her.

Meg og Alan – 2017, Gardermoen, Norge.

Alan og meg – 2014, London, England.

Benjamin Christensen holdt et knallbra foredrag om skader og smerter, og hvordan de to ikke nødvendigvis har en sammenheng, og hvor mye hjernen vår, forventningene våre og andre faktorer spiller inn på oppfattelsen av smerte. Utrolig interessant!

SÅ! Som om ikke dagen var helt topp i utgangspunktet: Thomas holdt foredrag! Thomas og jeg møttes for første gang for snart ti år siden!!! Det er helt sprøtt. Begge har utviklet seg i flere retninger siden den gang, vi har møttes på disse veiene i hytt og pine, og det er så utrolig morsomt. Han er en dyktig historieforteller, og jeg synes det var så bra at de hadde fått inn en til å prate om markedsføring som faktisk kan fagfeltet. For de som ikke vet det er Thomas CMO hos United Influencers, som holder flere av de største bloggene i landet, inkludert Caroline Berg Eriksens blogg og Treningsfrue.

Det var flere foredrag, men jeg vil avslutte med noen ord om Dan John og hans foredrag. Han snakket om det å kombinere målene sine med livet sitt, at det faktisk må være gjennomførbart og realistisk, og hvordan man MÅ ha balanse mellom de ulike faktorene i livet for å ha en total som er levbar og som gjør en lykkelig. Han har vært i bransjen i flere titalls år, og er nå 60 år. Han trener med flere på sin egen alder, og hadde laget denne listen som han oppfordret til at eldre bør teste ut. Klarer man ikke punktene er det definitivt noe man bør trene på, rett og slett fordi de er indikatorer på helsetilstand. Spesielt den siste synes jeg var utrolig fascinerende. Som han sa «når var sist du så foreldrene dine sette seg ned på gulvet og reise seg greit opp igjen på egenhånd?» Han mente man kun skulle trenge å bruke 8 fingre for å reise seg. Ingen annen hjelp, og ikke 10 fingre.

Altså: stå på én fot i minst ti sekunder. Heng i en stang, en trapp eller lignende i et halvt minutt (grepsstyrke er relatert til levealder og helsetilstand), stillestående hopp samme distanse som egen kroppshøyde, sette seg ned i knebøy i et halvt minutt og reise seg igjen, og så sette seg ned på gulvet/bakken og reise seg igjen med å maks bruke åtte fingre på hele prosessen (typ fire ned, fire opp). Lettvint og kreativ måte å teste seg på. Test ut, og ikke minst: test på foreldrene deres!

Som dere kanskje skjønner er jeg sprekkferdig av inspirasjon, og det er en skikkelig herlig følelse! Mer av dette fremover!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
26 august 2017 -- 8:51

Onsdag var en helt fantastisk dag. Mandag var grei, tirsdag var grei, men onsdag tok helt av. Jeg hadde en fin morgentur til jobb, med podcast og flott soloppgang. På jobb gikk det fint, og høydepunktet var helt klart en samtale med Kristin (Hverdagene og samarbeidet med deg, Kristin… Ville aldri vært foruten!). Etter jobb dro jeg for å møte en venninne jeg har vokst opp med og virkelig føler at jeg har lært halve livet med. Vi har ikke hengt sammen på mange år, og jeg kan nesten ikke beskrive hvilken glede det var å oppleve at vi fortsatt klaffet sammen på vår unike måte. Vi har alltid hatt den samme dynamikken i vennskapet; vi er vidt forskjellige, men samtidig så like, og har en svært lik tankegang, som til tider har vært skremmende. Og slik er det søren meg fortsatt – hun er gift, og hadde fortalt mannen sin flere av minnene vi har sammen, og tror dere ikke jeg, uten å vite om dette, tok opp nøyaktig de samme tingene, i nøyaktig samme rekkefølge og med fokus på de samme (sære) detaljene? SOM vi lo, både av fortiden og nåtiden. Dere vet når man ler så hardt at ingen lager en lyd, man får ikke puste, men bare sitter foroverlent og rister? Fikk til slutt vondt i magen, var så sliten av å le!

Se utsikten fra leiligheten, så herlig! Og utsikten over Magnat, også ganske herlig.

I tillegg har hun flyttet rett ved der jeg trener, i en av de flotteste leilighetene jeg har vært i. Sukk, blir så glad! Så, til tross for at rutinene med måltider og trening var brutt, gikk jeg bort på Magnat og hadde en helt kanonbra økt! Den energien. Første uke på oppkjøringsprogram, og DEN følelsen, skal si det øker entusiasmen for de kommende mesterskapene. Vi var en god gjeng på trening: støttet hverandre, oppmuntret hverandre og var stolte av hverandres og egen prestasjon.

Når 147 kg knebøy, med hjelp fra tynne strikker, går lett… Den følelsen.

Jobber og jobber og jobber med å holde spennet i kroppen under benkpress.

Avsluttet med å gå gjennom Frognerparken med en venn, og ble vitne til en vakker solnedgang. Og så, i det jeg kom hjem, fikk jeg melding fra en jeg har hjulpet med kostholdet etter en vektoppgang, som kunne fortelle at på bakgrunn av veiledningen jeg har gitt, ENDELIG har gått ned 5,2 kg, og føler at hun fint kan leve på denne måten. At det er holdbart, at det funker, og at hun trives med det. Jeg trodde jeg skulle sprekke av glede – den ene positive tingen etter den andre.

I tillegg er det faktorer som at dietten skal gå etter planen, følelsen av å rekke mye uten å ha dårlig tid til en eneste ting, og bare generelt en god følelse og god energi i kroppen. Jeg måtte bare vaske håret og komme meg fortest mulig i seng, for jeg skjønte at med den energien jeg hadde bygget opp, kom det til å til å ta lang tid å få roet seg. Sånne dager sitter godt i både kropp og hode, elsker den følelsen!

På kvelden hadde jeg en samtale om nettopp hele dagen. Og jeg tror det bidro til at den føltes så bra. Det å sette ord på opplevelsene gjør at vi husker dem bedre, for vi har funnet det verdt å nevne. Det gjelder negative ting også, å sette ord på dem gjør at vi får bearbeidet tingene. Og som Ingrid pleier å si: en av grunnene til at jeg og vi opplever en så god livskvalitet er at vi legger merke til de små tingene som gir hverdagslykke. Vi legger merke til at vi sto nøyaktig der hvor trikkedørene ble åpnet slik at vi kunne stige rett inn på trikken, vi legger merke til at kaffen smaker godt, vi tenker over hvor gode skoene våre er å gå i og hvor heldige vi er som kan spise oss mette på mat som smaker godt i munnen og gir god energi til kroppen, og tilbringe tid med mennesker vi setter pris på og respekterer. Nettopp ved å være takknemlig for de tingene, som er så lett å ta som en selvfølge, opplever vi glede hver dag, og føler oss tilfreds med livssituasjonen. Det betyr ikke at vi ikke er ute etter å utvikle oss eller at vi ikke streber etter fremgang, men at vi setter pris på nåtiden, samtidig som vi sikter høyt på fremtiden.

En nøkkel for gode dager tror jeg er å ikke være avhengig av at alle de gode faktorene skal være eksterne. Å være avhengig av at de og det rundt deg skal bringe deg glede, det er både sårbart og uforutsigbart. For all del, jeg tror det å ha gode og pålitelige mennesker rundt seg bidrar til så enormt mange positive faktorer i livet, og er en del av grunnmuren for gode dager. Men å kunne skape glede i seg selv, finne punkter å være takknemlig for, og ikke minst til en viss grad være selvdreven på de områdene man ønsker å utvikle seg, for å dermed både lære og oppnå mestringsfølelse… Da tror jeg man vil oppleve langt flere meningsfylte og gode dager, enn om man venter på at alt godt skal falle i fanget på en.

Nå venter en god og lang frokost, før tur og trening med fine folk. God helg!

21 august 2017 -- 8:04

Jeg vil presisere at innleggene jeg skriver om vektnedgang er rettet til de som faktisk har behov for det. For de som har overflødige kilo med fettmasse på kroppen. Men også de som generelt sliter med kropp, mat og helse, og som har problemer med å regulere alle disse faktorene.

Skal du ned i vekt må du være i en negativ kaloribalanse. Du kommer med stor sannsynlighet til å føle deg noe mer sulten enn vanlig. Du skal ikke gå sulten hele dagen hver dag, men du er vant til å innta mer mat, og kroppen kommer til å signalisere at den ønsker at du fortsetter dette inntaksnivået. Skal vi tenke på menneskets opprinnelse er det bare naturlig, å gå sulten ville jo bety at man ikke hadde tilgang på mat. Klart du skulle spise godt når du først hadde muligheten. Nå som vi har tilgang på «uendelig» med mat til enhver tid blir situasjonen en ganske annen.

For min del handlet det veldig mye om det mentale da jeg skulle nedjustere matmengden noe for å legge om livsstilen og gå ned i vekt. Jeg var ikke lenger sulten, men det var mat tilgjengelig, og dermed skulle jeg spise. Det er stor forskjell på å ikke lenger være sulten, og å være stappmett. Den mellomfasen håndterer man svært ulikt. Noen stopper å spise, fordi de er passe mette. Hormonene som styrer sult og metthet er velfungerende, og signalene som gis bidrar til stabilt inntaksnivå. Helt topp for de som opplever det slik, jeg unner dere det for alt det er verdt! Dessverre er det ikke alle som opplever det slik, og det sier seg vel selv når vi ser utviklingen i store deler av samfunnet. Folk blir ikke overvektige fordi de jobber hardt for å få det til og virkelig kjemper for det.

Det er ikke veldig lenge siden jeg kjente at det var mer automatikk i det enn at jeg styrte det selv. Et skifte som har tatt flere år å innarbeide for min del, og jeg opplever at en rekke andre deler samme tankesett. «Spis når du er sulten, stopp når du er mett» er et fint prinsipp. Et helt fantastisk faktisk. Men det hjelper lite når det ikke funker. Når kroppen ikke klarer å gi beskjed om at du skal stoppe, og ikke signaliserer at det egentlig er noen endring siden da du begynte å innta måltidet. Jeg synes det var frustrerende å måtte være bevisst på det selv. Men med så mye annet: det har vært verdt det. Så til de grader. Ikke noe spørsmål engang. Man kan selvsagt velge å være bitter for at andre kjenner signalene sterkt og ikke trenger å bry seg i samme grad, men helt ærlig, det hjelper deg absolutt ingenting, og du utsetter bare din egen utvikling og fremgang ved å tenke slik.

«Jeg får et nytt måltid om to-tre timer.» «Jeg er ikke lenger sulten.» «Det går bra.» Spesielt førstnevnte, med et godt pust, gjorde susen for min del. Akseptere at man er fysen på noe, og kjenne at den følelsen eksisterer, men man trenger ikke handle ut ifra alt man føler. Det kan holde å kjenne at det skjer, akseptere det, og rett og slett la det være. Med tiden, og ja, det kan ta sin tid, vil forhåpentligvis kroppen din bli kjent med matvanene dine. Her er det essensielt med stabile rutiner. Da vil det være lettere for kroppen å bli kjent med rytmen, og saaaakte vil trolig sultfølelsen klare å regulere seg deretter. Om du spiser store og små måltider om hverandre, til ulike tider hver dag, tror jeg det vil være ganske mye vanskeligere for kroppen å stabilisere seg, for det er ingen forutsigbarhet.

Det virker kanskje håpløst og som et utrolig langtekkelig prosjekt å gjennomføre, og jeg må jo bare være ærlig og si at ja, det kan ta kjempelang tid. Det har det gjort for min del, og jeg merker at jeg fortsatt til tider har en liten vei igjen å gå. Men om det har vært verdt det? Ikke tvil engang. Både mestringsfølelsen og alt jeg har lært underveis, i tillegg til sluttresultatet, ville jeg virkelig ALDRI vært foruten. Det har styrket meg og gjort hverdagen min bedre. Et av de mest nyttige tankesettene jeg vet om, og som jeg prater litt om i  denne episoden av Ingefær podcast, er «tiden kommer til å gå uansett, så man kan like gjerne bruke den til å jobbe for å oppnå målene sine.»

Jeg synes det er verdt å påpeke at det ikke er snakk om sult som i at man skjelver, føler seg uvel og virkelig trenger næring, jeg sikter mer til det når man er fysen på noe, kjeder seg, og har lyst på mat fremfor at man trenger mat. Det å lære seg å kjenne forskjellen på de to situasjonene, kombinert med å kjenne forskjellen på «nå er jeg mett» og «jeg klarer fortsatt å presse ned litt mer mat».

Det er ingen quick-fix og det er ikke nødvendigvis lett. Poenget med innlegget er å si at jeg føler med dere som sliter med dette, dere skal vite at det er mange som opplever dette, og ikke minst vil jeg oppfordre dere til å kjempe videre for den balansen som kan bidra til at dette med matmengder blir styrt av en automatisk respons i kroppen.

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
10 juni 2017 -- 15:39

Det er fantastisk hvordan menneskekroppen fungerer. Teksten under her skrev jeg i går, men var helt utslitt, så jeg orket ikke lese over og publisere. Nå, etter en natt med betydelig bedre søvn enn på lenge, føler jeg allerede en viss avstand fra ordene. Følte jeg det virkelig slik? Det var da ikke så ille? Nettopp i slike tilfeller er det gull verdt å ha satt ord på følelser og opplevelser, slik at man kan reflektere og lære:

To ekstremt hektiske uker er nå over. Jeg skrev at jeg regnet med at denne uken kom til å bli bedre, fordi jeg visste hva jeg gikk til med tanke på at jeg var gjennom det samme forrige uke. Vel, så feil kunne jeg ta. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke synes det er noe kult når folk nærmest skryter av at de konstant har mye å gjøre, for jeg VET jo hva slikt gjør med kroppen. Men jeg har aldri erfart det før nå, og la meg si det slik: nå synes jeg det er enda mindre kult. Kroppen min har reagert ganske tydelig, med dårlig søvn de aller fleste nettene, utbrudd i huden, ubalansert fordøyelse, endringer i matlysten, og for å toppe det hele har jeg grått flere ganger. Sjefen min kom til meg på onsdag morgen og spurte hvordan jeg taklet den store belastningen, og mente jeg så sliten ut. Da begynte tårene å trille. «Ikke spør, da begynner jeg å gråte» svarte jeg. Altså, sånn skal man ikke ha det. Jeg har gruet meg til å legge meg på kveldene, for jeg har hatt behov for hvile, men ikke følt at jeg har fått det når hodet har jobbet på spreng. Nå er jeg så ufattelig glad for at det verste er over. Så kan man jo spørre seg om det var verdt det. Jeg er opptatt av å gjøre ting ordentlig og levere gode sluttprodukter innen frister, men dette kjennes ærlig talt ikke noe bra.

Uten treningen som en egen meg-tid tror jeg ikke dette hadde gått så bra som det har gjort. Det har vært de to timene hver dag hvor jeg føler jeg har fått koblet av, og det har vært så utrolig nødvendig og godt.

Det er ikke noe jeg har skrevet så mye om, men jeg er i utgangspunktet lydsensitiv. Dere kan lese et eksempel på det her, en artikkel jeg kjenner meg godt igjen i. Blant annet plystring gir meg en skikkelig ubehagelig og distraherende følelse. Dette er noe jeg aldri blir vant til eller føler at blir bedre, men samtidig lærer man seg jo noen knep for å takle de utfordringene man møter flere ganger. MEN kroppen er en helhet, så når en rekke faktorer i den blir redusert, blir også dette med lyd litt ekstra ille for min del. Og det tror jeg nesten er det verste, for det er få som forstår og det er få som skjønner hvor vanskelig det er. Det er også derfor jeg ofte ikke gidder å fortelle, selv om jeg vet det er en uheldig måte å takle det på. I barnehagen og noen år på barneskolen hadde jeg «fritak» når brannalarmen skulle testet, noe jeg blir glad bare av å tenke på nå. Sjefen jeg har nå er klar over dette, og har vist så god forståelse. Sånt hensyn setter jeg pris på.

Det hjalp selvsagt heller ikke at jeg hadde et forstuet håndledd på høyre hånd den første uken. Haha, er det mulig.

Okei, nå ble det mye alvor og nedtonet stemning, men det jeg egentlig vil få frem er å oppfordre alle til å ta vare på seg selv, og ikke la det gå så langt at det smeller. Lytte til de signalene kroppen og hodet gir. Det er svært få ting som er verdt å jobbe seg i grøfta for. For min del har jeg visst tidsbegrensningen rundt dette, det har hjulpet mye. Og heldigvis har værgudene vært på min side, og sørget for grått og kaldt vær, slik at det har vært hakket mer greit å sitte innendørs i så mange timer hver dag.

Nå er det bare noen dager til jeg reiser til Italia, en tur utenom det vanlige. Jeg gleder meg til å dele fra den turen, og jeg er så ufattelig glad for å kjenne at energien og humøret begynner å krype tilbake til Kamilla-modus, slik jeg liker det.

Haha, synes det passer med dette bildet fra en tur over Besseggen i sommer. Ventet på båten, sovende, i solen, med Ole i armkroken. En så avslappende og lite stressende situasjon som mulig.

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier