15 oktober 2017 -- 9:38

Lørdag startet på best tenkelig måte: tur i marka med Ingrid, samtidig som soloppgangen. Sollyset som presser seg frem mellom trestammene, fuktigheten i luften og de friske åndedragene. Helt fantastisk. Vi er virkelig heldige som kan starte dagen slik. Bare nyte, i følelsen av total trygghet!

Vi prater som vanlig om egne liv, hva som skjer og alt slikt, men så går det gjerne videre til helsetemaer. Denne gangen landet vi på de to temaene bekkenstabilisering- og trening, og døgnrytme. Sistnevnte i forbindelse med at tre amerikanske forskere er tildelt årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av døgnrytmen, den biologiske klokka. Utrolig mange faktorer som påvirker og blir påvirket, kjempespennende!

Etter det gikk ferden på trening og så på konsert. En lørdag med gode minner!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
24 september 2017 -- 15:54

Å våkne av seg selv, ikke våkne av en alarm eller en lyd, det er noe som gjør meg lykkelig. Rolig morgenrutine, en kopp kaffe, vite at det står noen ting på to-do-lista, men absolutt ingenting som er tidsfestet. Definisjonen på behagelig søndag. Og når et av punktene på nevnte liste er “Gå tur” er livet ganske godt. Jeg gleder meg til hver uke nå når høstfargene kommer frem mer og mer frem. Det er fortsatt litt igjen før det store fargespillet kommer, men det er flott å kunne se prosessen. Vi gikk en fin runde i marka og hadde et par veldig hyggelige timer i den deilige høstluften. Lite vind, ikke iskaldt, men likevel frisk og behagelig luft. Gode forhold!

Ah, løv som faller og alle de ulike fargenyansene. En fryd for øyene og en fryd for sjeleroa.

Ellers har jeg brukt halvannen time på å gjøre klar mat for de kommende dagene, i tillegg til å omorganisere litt i garderoben; frem med høst- og vinterklærne, bort med sommerkjolene. Kalenderen er også oppdatert og en skoleoppgave er levert inn. Ikke minst er humøret og sinnsstemningen tilbake der det pleier å være, og jeg er både glad og motivert. Nå føler jeg meg meget klar for morgendagen. Ikke noe er som å møte mandagen med et ryddig og rolig sinn.

God søndag videre til dere, og god mandag!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
28 august 2017 -- 6:00

Gjør dere klare for et stort bildedryss!

Hilde og jeg gikk til Gyrihaugen, via Mørkonga og Migartjern i går. Ingen av oss hadde gått der før, men vi er nokså turvante, så vi tenkte nok ikke spesielt mye over turvalget. Et nytt sted å gå tur, flott. Selve gåingen gikk bra, det er nokså bratt der, og i selve Mørkonga er det satt opp tau og stålvaiere for at man skal kunne komme seg opp. Men, det som overrasket oss mest var alle utsiktspunktene og hvor langt man kunne se! Hilde og jeg velger som regel å gå steder der et utsiktspunkt er målet, men her var det en rekke punkter med helt fantastisk utsikt, og ikke minst fikk vi gått en runde, fremfor frem og tilbake samme vei. Alle våre turkriterier var på plass, og turen ble virkelig en helt herlig opplevelse. FOR en søndag!

Det er vanskelig å få frem hvor bratt det faktisk er, men dere ser sikkert at det ikke frister å trå feil og rulle nedover her.

Mørkonga! Artig naturfenomen. Her skal man altså opp.

Det tauet kom godt med, gitt! Genial tilrettelegging.

På toppen! Vi trodde egentlig at dette var selve høydepunktet med turen, for det er her vi ser alle legge ut bilder fra. Det forstår jeg jo på en måte, for selve Mørkonga er fascinerende. Men jeg må jo bare få si at jeg synes resten av turen var mye, mye flottere.

Hilde fikk et obligatorisk hoppebilde på områdets mest ettertraktede bildepunkt.

Vi satt og nøt utsikten en liten stund, for vi trodde som sagt dette var det beste utsiktspunktet på turen. Og for all del, fantastisk utsikt, og for en mektig følelse man får av å se så store deler av det flotte landet vårt.

Vi valgte likevel å vandre videre, opp til tjernet man må forbi for å komme til Gyrihaugen. Igjen viste det seg at vi skulle falle for noe annet enn målet: ved tjernet er det nemlig noen som har hengt opp en huske. Altså, bare mamma kan nok se for seg min glede når jeg finner en huske. I barnehagen ELSKET jeg å huske. Den gleden har ikke blitt et snev mindre med årene, og jeg kunne sikkert husket i flere timer!

Ser dere husken? Ser dere den idylliske plassen? Altså, Kamilla-lykke!

Wiiiiii!

Smiler bare jeg ser bildene. Vil tilbake for å huske mer!

Vi gikk videre et lite bratt stykke til, og SÅ kom vi til “hovedutsikten” på toppen av Gyrihaugen. Her var det folk som stekte vafler, spiste pølser og koste seg.

Dere ser tjernet der nede, før resten av utsikten strekker seg utover. Jeg var for opptatt med å se rundt til at jeg husket å ta flere bilder på toppen, det var så flott! Ah, med den temperaturen, det været og så lite vind, fikk man jo litt lyst til å bare bli sittende. Livsnyting!

Vi trasket nedover, og valgte å gå en liten omvei for å slippe å gå så bratt nedover. Heller skåne knær og forside lår, og gå noen hundre meter ekstra. På veien møtte vi på dette stilige stubben, og ser jeg en kul stubbe, må jeg opp på den. Sånn er det bare.

Og se så eventyrlig landskap rundt! De fargene i lyngen, og det lyset mellom trærne.

Vi trasket videre, kom oss til bilen.Klokken viste 19 timers restitusjonstid etter turen, haha! Konklusjonen var uansett klar: svært vellykket tur, og garantert et sted vi skal tilbake til!

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
13 august 2017 -- 7:15

Dette er et innlegg i ekte KK-ånd. Bilder tatt med ordentlig kamera, fra en fantastisk fin tur i marka i går. Dag og jeg dro på Magnat for dagens løfteøkt, som for min del gikk helt supert. Kjenner virkelig at arbeidet jeg legger inn der er av kvalitet. Uansett. Etter trening tuslet vi opp for å hente Zico, som hadde bursdag i går. Vi tok med bursdagsbarnet på tur i marka, der han fikk kose seg med pinne og bade. Tipper det var nøyaktig det han ønsket seg!

Jeg fikk bestemme destinasjon, så ferden gikk til Øyungen i Nordmarka, for å bade. Noe som tydeligvis har blitt min nye greie, og som jeg bare elsker, rett og slett. For en fredfull og trivelig aktivitet. Som Dag og jeg snakket om, den følelsen man får i kroppen og hodet etter et slikt bad er helt herlig. Så gledesfylt og godt.

Først måtte vi selvsagt gå inn til vannet.

Noen som savner en sko?

Ingrid, her er to bær du kunne hatt i spannet ditt.

Jeg synes dette er så fint.

Noe av det fine med å bade på dager hvor det ikke nødvendigvis er noe behov for å kjøle seg ned er nettopp det at kontrasten ikke blir så stor. Dag la raskt ut på svøm, og kunne meddele at det var meget behagelig vann.

Og jeg var enig! Solen tittet til og med frem mellom skyene. Lykke!

Vi fikk bursdagsbarnet til å bade litt også, selv om han for det meste holdt seg på land.

Dette beskriver egentlig hele turen i ett bilde. Smiler bare jeg ser det.

Mitt uttrykk når Dag ber meg flekse. “Jeg klarer det ikke!” Dag har prøvd å lære meg hvordan jeg skal stramme riktige muskler, og første gangen bare braste han ut i latter, for jeg gjorde stikk motsatt av det han ba meg om. Poenget er jo å få overkroppen til å se større ut, mens jeg heller komprimerte meg og så mindre ut. Haha. Kroppskontroll er fine greier.

Beastmode! Fikk det til! *stolt*

Vi kom oss på stien og gikk tilbake til start. Fornøyde, alle tre.

Hurra for slike dager, hendelser og øyeblikk. Der man velger å gjøre noe ekstra ut av noe helt vanlig. Det er slike små faktorer her og der som bidrar til økt livsglede, og som gir følelsen av et beriket liv. I hvert fall opplever jeg det slik, og jeg er så takknemlig for at jeg omgås med mennesker med samme holdning. “Det er de små tingene som gjør livet stort.”

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
31 juli 2017 -- 6:01

Tidenes start på dagen! Lørdag 06:42 fikk jeg melding fra Ingrid om at hun gledet seg til jeg våknet, så vi kunne gå tur. En halvtime senere våknet jeg og svarte med et ikon, mer orket jeg ikke forholde meg til, og jeg var såpass i halvsøvne at jeg ikke var i nærheten av å huske hva vi hadde avtalt forrige tur. Da avsluttet vi nemlig med å si at neste tur skulle bli til Øyungen i Nordmarka, for å bade. Hvis du ikke kan se for deg meg bade i Norge er det fordi det ikke skjer. Jeg badet da jeg var i Italia, men er tidenes pyse når det kommer til kaldt vann. En avtale er en avtale, så det var bare slenge bikini, håndkle og kamera i sekken, og komme seg ut.

La det bare være sagt: FOR en tur! For en opplevelse! Altså, vårt vennskap, våre samtaler og våre turer. Vi snakker faktorer som beriker livet til de grader. Er så takknemlig. Jeg setter pris på alle turene våre, men noen skiller seg mer ut enn andre. Dette var en av de turene. Fy søren så gøy vi hadde det!

Jeg kommer ikke til å legge den ut her, men jeg har en film fra turen som gjør at jeg nesten begynner å grine av glede. Ingrid skal legge ut på svøm, vi teller til tre i kor, vi ler, fniser, tuller og oppfører oss som to barn uten et fnugg av bekymringer, bare livsglede og harmoni fra start til slutt. For et fantastisk verdifullt minne, av en fantastisk verdifull følelse og situasjon.

Ingrid på svømmetur.

Det var såpass kjølig i luften på morgenen, så det var faktisk mer behagelig å være under vann.

Fra å si “jeg tviler på at jeg kommer til å bade altså” til å være den som ikke vil opp fra vannet.

Før/etter – like blide og like gira. (Og jeg har nye joggesko som jeg er superfornøyd med.)

Kunne ikke bedt om en bedre start på dagen. Takk for at du utfordrer meg, Ingrid. Jeg har så godt av det, og jeg digger å kunne dele slike opplevelser med deg. Ses senere i dag, for ny utflukt (til Sverige, haha).

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
19 januar 2017 -- 20:25

To faktorer i livet mitt som gjør meg glad er tung styrketrening og skogsturer. For all del, det er mye annet som gjør meg glad også, men de to er blant de mange faktorene. Dagens tur til Vettakollen, med Hilde og Zico, var intet unntak. For en perfekt dag å gå tur på! Værgudene var virkelig på vår side, med både lyset og temperaturen.

Jeg angret på at jeg ikke tok med meg ordentlig kamera, men jeg tenkte ikke engang over at det var aktuelt. Det så jo ut til å være overskyet og grått. Og det var det jo, men det var helt magisk lys i tillegg. Vi kommenterte naturen mer enn én gang, for å si det sånn.

Haha, Zico følger med. Han var for det meste opptatt med å legge seg på ryggen og fyke rundt i sirkel i snøen… Og grunnen til at vi gikk en halvtime senere enn planlagt? Zico ville ikke stå opp! Og så skulle han jo ha frokost, så da måtte vi pent vente på at han skulle bli klar. Ingen kan si den karen ikke har personlighet.

Den gjengen da! Tvangskos <3

Ah, herlige Oslo.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier