Det er allerede nesten en uke siden NM! Tiden flyr! Først kan jeg jo si at det første bildet beskriver min opplevelse av NM ganske bra, til tross for at jeg ikke klarte hovedmålet jeg hadde satt meg. Det var riktignok et hårete mål, og skal man sette lista for skuffelse samme sted kan det fort bli skummelt.

140 kg knebøy og stevnepers! Ikke nok med det, men jeg misset på 140 kg først, og så tok jeg den. Det koster mye mentalt å hente seg inn etter et miss, og spesielt når det er mesterskapets første øvelse, da lurer man på om resten av dagen skal gå i samme spor. Men jeg klarte å snu det og er kjempefornøyd med det!

I benkpress hadde jeg null futt i kroppen og Fredrik påpekte også at jeg virket litt fjern. Så der ble det med 65 kg, noe jeg ikke er fornøyd med, men ettersom det er øvelsen jeg er minst glad i er det litt sånn «meh» hvis dere skjønner. Jeg ønsker selvsagt å bli bedre her, og jobber iherdig med saken! Bli med da, kroppen.

Markløft, min favoritt. Jeg kunne sikkert skrevet et innlegg om alle tankene rundt disse løftene, men kan forsøke å fatte meg i korthet.

Oppvarmingen har aldri føltes så bra i markløft før. Jeg er vant til at det kjennes utrolig tungt, men at jeg bare må stole på at kroppen klarer det. Men denne dagen hadde jeg ikke den følelsen i det hele tatt. Det føltes kjempebra og jeg var ikke i tvil om at det kom til å gå bra. DEILIG!

Siste oppvarmingsløft var på 160 kg, og jeg trodde faktisk Fredrik hadde lagt på feil vekt fordi det kjentes så bra. Talte og talte, det var riktig. Man har jo tre forsøk i hver øvelse, og det eneste man må ha bestemt på forhånd er hvor tungt man ønsker å starte. Så må man gå oppover derfra, men bestemmer intervallet selv. Åpningsløftet jeg hadde meldt inn i mark var på 170 kg. Da jeg meldte det inn var jeg litt nervøs, men etter den oppvarmingen var jeg ikke i tvil. 170 kg gikk helt kanon. Så da tok vi et 10 kg-hopp og meldte inn 180 kg på neste.

Jeg har aldri før utført et så pent og «raskt» løft på 180 kg! For en følelse!!! Bare det at grepet har blitt så mye sterkere er utrolig lettende. For et par år siden misset jeg jo en norgesrekord på 171 kg pga grepet. Det var så bittert at jeg har ikke ord. Men spesifikk trening har gitt resultater.

Så, selv om 180 kg gikk fint kjente jeg at jeg begynte å bli en smule sliten. Men med kun ett løft igjen var det bare å satse alt. Man må i utgangspunktet løfte tall som enten er runde eller ender med 2,5 kg eller 5 kg. Altså 180 kg, 182,5 kg, 185 kg, 187,5 kg, 190 kg osv. Men ved rekordforsøk kan man øke med så lite som 0,5 kg, og kan dermed velge litt «sære» tall. Vi meldte opp 188 kg. Forsøk på ny norgesrekord.

Løftet endte dessverre der. SE SÅ HØYT jeg fikk den! Åh! Haha, må jo bare være ekstremt fornøyd med at det nesten gikk, selv om jeg selvsagt gjerne skulle klart de siste cm. Men med 188 kg som drar deg fremover og nedover er det en smuuuule utfordrende å rette ut ryggen. Men fy søren, som jeg er sulten på å sette den ved neste anledning!

Jeg endte på 4. plass totalt, og var best i markløft. Faktisk, litt morsomt, den som kom på andreplass i markløft hadde sitt beste løft på 2,5 kg under det jeg hadde som åpningsløft. Så om jeg kun hadde klart det, hadde status fortsatt vært den samme. Ah, elskede markløft, vi to.

Husker fortsatt da jeg løftet 100 kg for første gang. Det var kjempestygt og føltes absolutt ikke bra, men det var så ubeskrivelig stas å løfte tresifret. At jeg nå løfter mer enn 180 kg er mer enn jeg begriper.

Jeg veide inn på 62,79 kg og løftet altså 385 kg totalt. Mitt nest beste resultat noen gang. Stevnepersen min totalt er 390 kg, fra NM 2018. Målet er 400 kg. For et lekkert tall!

Det er så deilig å kunne ha en stevneopplevelse som ikke var alt jeg ønsket, men som likevel var så artig og som ga bøttevis med motivasjon for veien videre. Jeg koste meg hele stevnet, det var så god stemning og jeg følte meg så bra. Til uken vet jeg hvilket stevne som blir mitt neste, og noen har uttrykt ønske om at jeg deler litt mer rundt treningen min, det kan jeg selvsagt gjøre – jeg har bare tenkt at det ikke er så artig for noen andre å lese om. Men jeg setter enormt stor pris på alle som har ønsket meg lykke til og som følger meg på denne reisen – vi er en så fin gjeng!

Sist, men ikke minst en stor takk til pappa for disse flotte bildene! Tenk at mamma og pappa tok turen helt til Stavanger, så hyggelig!

10/10 poeng til værgudene for optimale påskeforhold på fjellet! Skyfri himmel, godt føre, lite vind og behagelig temperatur. Kunne på ingen måte hatt bedre værforhold for turen, så takknemlig for å ha muligheten til å koble av på den måten. Når du staker over en enorm myr, ikke ser noen andre mennesker enn de du kjenner, du har ingenting du skal rekke, du har energi, solen varmer deg, du traff blink med antrekket… Å være så tilstede i øyeblikket, det er noe helt eget ved det.

Her kommer et bildedryss fra Hafjell.

Stå opp, frokost, skitur, lunsj, gåtur, middag, spill. Ferieliv! Haha, spillet «Fantasi» kan få frem mye artig i folk, både ved miming og tegning – anbefales! Det beste er jo når man er midt i å mime og så innser hvor tåpelig man ser ut, og får latterkrampe?

Fuglekvitter, sol og morgenkaffe.

Jeg er så glad for å få startet ferieuken på denne måten – koble av med én gang, bli litt solbrent i panna og få utnyttet den siste biten av vinteren for denne sesongen. Nå skal våren nytes for fullt, med nye joggesko, tynne jakker og solbriller på nesa. Fantastisk deilig med ferie, det kjenner jeg på både kropp og sinn. Håper dere nyter like mye!

Jeg hadde treningsfri i går, og med den hetebølgen vi har gående (og som jeg nyter!) var det bare én ting å gjøre: komme seg ut i marka etter jobb! Vi gikk en solid runde i marka, og høydepunktet var plaskepausen vi hadde underveis. I deilig kveldssol.

#kamillapose må det alltid bli! Ikke første gangen jeg står på den stammen der heller.

Jeg valgte en tur som hadde oppoverbakke etter oppoverbakke, så vi fikk opp pulsen litt også, og den steg ytterligere da vi havnet midt i en myggkoloni.

Jeg er den som ikke takler kaldt vann spesielt bra, så når til og med jeg sier at dette var behagelig, da sier det en del. Se den solen og naturen rundt. Ah, sommerturer på sitt beste!

Plaskepause gjort riktig!

Jeg gleder meg til flere slike turer fremover, og elsker at dette finværet fortsetter. Det gjorde riktignok godt med den lille regnbygen vi hadde her en ettermiddag, skogbrannfaren er ikke noe å spøke med. Nå er det grønt og frodig. Har planer om flere turer innover i marka den kommende tiden, både til fots og med min nye sykkel. Med plaskepauser, selvsagt. Ny hobby!

Nå er det TO dager til regionsmesterskapet, og jeg gleder meg sånn!!!

Håper dere nyter sommerværet like mye som meg. Vi snakkes nok på søndag!

Lørdag startet på best tenkelig måte: tur i marka med Ingrid, samtidig som soloppgangen. Sollyset som presser seg frem mellom trestammene, fuktigheten i luften og de friske åndedragene. Helt fantastisk. Vi er virkelig heldige som kan starte dagen slik. Bare nyte, i følelsen av total trygghet!

Vi prater som vanlig om egne liv, hva som skjer og alt slikt, men så går det gjerne videre til helsetemaer. Denne gangen landet vi på de to temaene bekkenstabilisering- og trening, og døgnrytme. Sistnevnte i forbindelse med at tre amerikanske forskere er tildelt årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av døgnrytmen, den biologiske klokka. Utrolig mange faktorer som påvirker og blir påvirket, kjempespennende!

Etter det gikk ferden på trening og så på konsert. En lørdag med gode minner!

Å våkne av seg selv, ikke våkne av en alarm eller en lyd, det er noe som gjør meg lykkelig. Rolig morgenrutine, en kopp kaffe, vite at det står noen ting på to-do-lista, men absolutt ingenting som er tidsfestet. Definisjonen på behagelig søndag. Og når et av punktene på nevnte liste er «Gå tur» er livet ganske godt. Jeg gleder meg til hver uke nå når høstfargene kommer frem mer og mer frem. Det er fortsatt litt igjen før det store fargespillet kommer, men det er flott å kunne se prosessen. Vi gikk en fin runde i marka og hadde et par veldig hyggelige timer i den deilige høstluften. Lite vind, ikke iskaldt, men likevel frisk og behagelig luft. Gode forhold!

Ah, løv som faller og alle de ulike fargenyansene. En fryd for øyene og en fryd for sjeleroa.

Ellers har jeg brukt halvannen time på å gjøre klar mat for de kommende dagene, i tillegg til å omorganisere litt i garderoben; frem med høst- og vinterklærne, bort med sommerkjolene. Kalenderen er også oppdatert og en skoleoppgave er levert inn. Ikke minst er humøret og sinnsstemningen tilbake der det pleier å være, og jeg er både glad og motivert. Nå føler jeg meg meget klar for morgendagen. Ikke noe er som å møte mandagen med et ryddig og rolig sinn.

God søndag videre til dere, og god mandag!

Gjør dere klare for et stort bildedryss!

Hilde og jeg gikk til Gyrihaugen, via Mørkonga og Migartjern i går. Ingen av oss hadde gått der før, men vi er nokså turvante, så vi tenkte nok ikke spesielt mye over turvalget. Et nytt sted å gå tur, flott. Selve gåingen gikk bra, det er nokså bratt der, og i selve Mørkonga er det satt opp tau og stålvaiere for at man skal kunne komme seg opp. Men, det som overrasket oss mest var alle utsiktspunktene og hvor langt man kunne se! Hilde og jeg velger som regel å gå steder der et utsiktspunkt er målet, men her var det en rekke punkter med helt fantastisk utsikt, og ikke minst fikk vi gått en runde, fremfor frem og tilbake samme vei. Alle våre turkriterier var på plass, og turen ble virkelig en helt herlig opplevelse. FOR en søndag!

Det er vanskelig å få frem hvor bratt det faktisk er, men dere ser sikkert at det ikke frister å trå feil og rulle nedover her.

Mørkonga! Artig naturfenomen. Her skal man altså opp.

Det tauet kom godt med, gitt! Genial tilrettelegging.

På toppen! Vi trodde egentlig at dette var selve høydepunktet med turen, for det er her vi ser alle legge ut bilder fra. Det forstår jeg jo på en måte, for selve Mørkonga er fascinerende. Men jeg må jo bare få si at jeg synes resten av turen var mye, mye flottere.

Hilde fikk et obligatorisk hoppebilde på områdets mest ettertraktede bildepunkt.

Vi satt og nøt utsikten en liten stund, for vi trodde som sagt dette var det beste utsiktspunktet på turen. Og for all del, fantastisk utsikt, og for en mektig følelse man får av å se så store deler av det flotte landet vårt.

Vi valgte likevel å vandre videre, opp til tjernet man må forbi for å komme til Gyrihaugen. Igjen viste det seg at vi skulle falle for noe annet enn målet: ved tjernet er det nemlig noen som har hengt opp en huske. Altså, bare mamma kan nok se for seg min glede når jeg finner en huske. I barnehagen ELSKET jeg å huske. Den gleden har ikke blitt et snev mindre med årene, og jeg kunne sikkert husket i flere timer!

Ser dere husken? Ser dere den idylliske plassen? Altså, Kamilla-lykke!

Wiiiiii!

Smiler bare jeg ser bildene. Vil tilbake for å huske mer!

Vi gikk videre et lite bratt stykke til, og SÅ kom vi til «hovedutsikten» på toppen av Gyrihaugen. Her var det folk som stekte vafler, spiste pølser og koste seg.

Dere ser tjernet der nede, før resten av utsikten strekker seg utover. Jeg var for opptatt med å se rundt til at jeg husket å ta flere bilder på toppen, det var så flott! Ah, med den temperaturen, det været og så lite vind, fikk man jo litt lyst til å bare bli sittende. Livsnyting!

Vi trasket nedover, og valgte å gå en liten omvei for å slippe å gå så bratt nedover. Heller skåne knær og forside lår, og gå noen hundre meter ekstra. På veien møtte vi på dette stilige stubben, og ser jeg en kul stubbe, må jeg opp på den. Sånn er det bare.

Og se så eventyrlig landskap rundt! De fargene i lyngen, og det lyset mellom trærne.

Vi trasket videre, kom oss til bilen.Klokken viste 19 timers restitusjonstid etter turen, haha! Konklusjonen var uansett klar: svært vellykket tur, og garantert et sted vi skal tilbake til!