8 mars 2020 -- 11:50

I går løftet jeg på mitt første styrkeløftstevne for året! Gøy å være tilbake på plattingen, etter fem måneder uten noe stevne. Jeg har hatt en veldig god treningsperiode den siste tiden – fy søren som jeg har kost meg! Så det er viktig for meg å huske det, at et stevne forteller noe om formen én dag, treningsresultatene over tid er det som sier noe om formen totalt sett. Jeg er fornøyd med begge aspektene, men hadde et håp om et noe bedre resultat i går. Med det sagt, at jeg kan tangere min beste totalpers på en ikke-optimal dag, det gir enormt mye håp og motivasjon for tiden fremover. Jeg har ikke løftet så mye på et stevne siden høsten 2018!

Det er egentlig bare knebøyen jeg ikke er så fornøyd med, der ble jeg stående med 135 kg, som er et godt stykke unna mitt beste. Men det var teknisk feil, ikke styrken, så det er en god ting å ha i bakhodet. Det er hakket lettere å endre det, og kunne overføre styrken til en endret teknikk, synes jeg. Blir gira bare av å skrive dette, haha.

Benkpress, der fikk jeg ENDELIG løftet 70 kg på stevne igjen. Og det gikk så lett! Så i ettertid ble jeg litt bitter for at jeg ikke tok åpningsløftet litt høyere (startet på 65 kg, deretter 67,5 kg og så 70 kg), slik at jeg kunne hatt sisteløftet på mer. Men jeg kunne jo ikke vite at det skulle gå så bra, og med tanke på at 67,5 kg var det meste jeg løftet på et stevne i 2019, ville det vært nervepirrende å skulle ha åpningsløftet på den vekten. Så dette lover meget godt! Se smilet på bildet til høyre – det sier sitt.

I markløft tok jeg stevnepers!!!! DET smakte godt. Åpnet på 175 kg, tok 185 kg på andreløftet. I styrkeløft kan man høyne med 2,5 kg av gangen, og med tanke på at 181 kg var min stevnepers så kunne jeg tatt pers med 182,5 kg også, men helt ærlig så streifet ikke tanken meg før etterpå, for jeg var så skråsikker på at 185 kg skulle gå. Og det gjorde det jo! Haha! Kjempeartig.

Jeg prøvde meg på 190 kg på sisteløftet, og fikk stanga over knærne, men da hadde jeg ikke mer futt i meg, og måtte gi opp. Men likevel, styrken har tatt et herlig byks der de siste månedene, og jeg vet hva jeg må jobbe med for å få 190 kg og mer på neste stevne. Det er faktisk helt absurd å tenke på at jeg kan skrive disse høye tallene som en helt normal ting. Jeg husker mitt første forsøk på 100 kg som om det skulle vært et par uker siden – teknikken var helt krise, men jeg fikk kjempet vekten opp. DEN mestringsfølelsen! Når jeg varmer opp til markløft nå så tar jeg først fire-fem reps på 70 kg, og så noen reps på 120 kg. Det er bare så sprøtt å tenke på hvor fort dette har gått, sånn egentlig. Ah, det er gøy! Og jeg er så glad jeg har dokumentert hele reisen, for det er gull verdt å se tilbake på, spesielt når man får et litt smalt syn på det og lett glemmer å tenke helheten.

Stevnet var kjempegøy, til tross for at det var ISKALDT i lokalet. Ikke optimalt når man skal prestere og forsøke å holde varmen. I markløft hadde jeg ikke følelser i føttene, for jeg var så kald. Haha, uff. Det var veldig fine lokaler å løfte i, og det var herlig stemning blant publikum.

Dette ble en god start på stevneåret 2020. Jeg er meget optimistisk for resten av året, og gleder meg til å få ut enda mer av det jeg vet jeg er god for! Men først og aller mest gleder jeg meg skikkelig til å komme tilbake til ordentlig trening igjen. Det er heldigvis det jeg liker best; det treningen gir meg på daglig basis!

Rene terapien å skrive dette innlegget, det fikk meg til å gå fra ganske fornøyd til skikkelig fornøyd. Takk, bloggen.

Kommenter


kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier