3 september 2019 -- 6:00

Når man jobber for å nå et mål må man gjerne innom ulike faser på veien. Jeg begynte å skrive en haug med ulike eksempler her for å illustrere poenget mitt, men innså at jeg egentlig bare kan bruke meg selv, så får jeg frem poenget nøyaktig slik jeg ønsker og kan dele fra virkeligheten.

Da jeg veide 99 kg (tenk at jeg har gjort det, synes faktisk det er ganske fascinerende å tenke på) var det andre krav til handling fra min side for å gå ned i vekt enn hva det var da jeg veide 70 kg. Selv om mange har en tendens til å henge seg opp i ubetydelige detaljer på starten av en slik reise vil jeg poengtere at det er langt ifra nødvendig. Jeg kunne spise litt mindre og gå ned i vekt. For min del var det inntaket av hveteboller, potetgull (med dip) og kaloriholdige drikker som ble redusert. Legg merke til at jeg skriver redusert, for jeg kuttet det ikke totalt ut. Men jeg reduserte mengden og begynte å gå ned i vekt, fordi det totale kaloriinntaket var mindre. Så innførte jeg den strategien litt her og der, mindre pasta til middagen (pasta er IKKE farlig, men man MÅ ikke spise til man nærmest føler magesekken sprenger), sukkerfri saft i stedet for juice og slike småting. Samme strategi, bare i større omfang. Så begynte jeg å bevege meg litt mer.

Allerede har jeg beskrevet ulike tiltak til ulike stadier. I starten trengte jeg ikke å bevege meg mer for å komme nærmere målet. Men etter hvert ble det en naturlig faktor å legge til. For hvert skritt (både metaforisk og bokstavelig) jeg tok nærmere målet merket jeg også at flere ting måtte stemme. Det inntaket jeg hadde da jeg gikk ned til 90 kg er ganske fjernt fra det inntaket som har gitt meg synlig definert muskulatur. Ikke at det noen gang var målet mitt, men jeg antar dere skjønner poenget; for at min kropp skulle redusere vekten til 90 kg krevde mindre finjustering enn for at min kropp skulle redusere vekten til 80 kg, 75 kg, 70 kg, 65 kg osv. For hvert steg har flere ting måtte bli tilpasset. For øvrig var målet mitt 80 kg, sånn i utgangspunktet. Tenk om jeg hadde gitt meg der, hvilket annerledes liv jeg ville hatt da.

Dersom jeg ønsker å redusere fettprosenten ytterligere fra der jeg er nå må jeg gå enda mer i dybden på inntak av mat, drikke, aktivitet og søvn og ikke minst se på hvor mye kroppen min forbruker, og være mer teknisk i fremgangsmåten. Det var absolutt ikke nødvendig å ha så god oversikt i starten, og her er poenget mitt: UTNYTT DET! Legg inn arbeidet som trengs, men ikke svi av masse mental kapasitet på detaljer du ikke trenger å fokusere på før om lenge. Nyt hver fase for hva det er verdt, for at du gradvis kan gli videre når de nåværende fokusområdene er etablerte rutiner.

Det er oppsiktsvekkende hvor mange som begynner i “feil” ende når de skal legge om livsstilen. Hvem er jeg til å si hva som er feil endre? Det jeg mener er de som er kraftig overvektige, som lurer på om det ikke er for mye fruktsukker i banan. Tror vi virkelig at den store mengden overvekt i samfunnet kommer av at folk spiser for mye banan? Eller de som bruker massevis av penger på kosttilskudd i stedet for å ta grep der det faktisk vil gi betydelig større effekt; spise ordentlig mat. Ha kontinuitet i de gode vanene – over tid! For ja, ting tar tid. Bruk den tiden.

Samme prinsipp gjelder for trening, de som ikke har trent før eller på flere år, og som ønsker å komme i generelt bedre form og som fordyper seg i om det er best å løpe intervall X fremfor intervall Y når disse har minimale forskjeller, eller om det beste er fem eller seks sett med tricepspress på tirsdager. Mitt tips i det tilfellet er å gjøre det som frister deg mest, som gir deg mest glede, og jeg vil faktisk si at jeg håper det er i den lavere enden av skalaen når det kommer til mengde. Da kan du få kjenne på effekten fra det arbeidet du legger inn, uten at det trenger å koste deg all verden. Etter hvert som du opparbeider deg erfaring og kroppen tilpasser seg, vil du også merke at du stagnerer eller at fremgangen ikke går like raskt. Da bør du ta en vurdering på om noe må justeres, og så gjennomføre disse justeringene – over tid, frem til neste stagnasjon. Du trenger ikke legge inn alle justeringene på dag 1. Jobb deg gjennom prosessen, så slipper du at det føles mer overveldende enn nødvendig.

For å gå tilbake til eksempelet om meg selv, da jeg var på mitt største kan jeg nesten garantere at jeg ville blitt ekstremt demotivert om jeg fikk beskjed om å leve slik jeg gjør nå. Kontrasten var såpass stor og jeg ville måttet endre på så mye at jeg ikke hadde klart å takle det. Og så unødvendig det hadde vært! Fordi prosessen heller har gått gradvis har jeg fått muligheten til å venne meg til endringene og gjort dem om til vaner, før jeg har tatt fatt på neste kapittel. Og om jeg liker livet mitt og vanene mine nå? Jeg ELSKER dem!

Så lenge man har et realistisk bilde på når man bør gjøre justeringer tror jeg det er en enorm fordel å gå frem på denne måten. Lære masse underveis, både om kropp, ernæring og trening – og i tillegg få tid til å tilpasse seg mentalt. Å endre vaner er jo tross alt en mental jobb.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
  1. Frida sier:

    Her kommer de gode poengene som perler på en tråd! Du får frem så godt at veien blir til på reisen, og hvordan a) ting tar tid, b) endringer skjer gradvis og c) at gleden over aktivitet ikke nødvendigvis er der før en starter, men kommer som et resultat av at en mestrer. Håper du fortsetter med sånne innlegg i tide og utide fremover også, for du har virkelig mye bra å komme med KK! 😊

    Ønsker deg en fin uke videre 🌸

Kommenter


kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier