27 august 2019 -- 6:00

Dette innlegget er for spesielt interesserte. Planteinteresserte. Jeg leser det åpenbart selv, fordi jeg skriver det, men jeg hadde nok ikke giddet å lese hva andre skriver om planter. For omtrent ett år siden bestemte jeg meg for å prøve meg på prosjekt “grønne fingre”. Jeg har aldri holdt en plante levende på egenhånd (ikke heller med hjelp, for den saks skyld…), men tenkte at alle hjem bør ha noe grønt og jeg kom i hvert fall ikke til å få det til om jeg ikke forsøkte. Sistnevnte er for øvrig min tankegang til det meste.

Når man leser litt om planter får man inntrykk av at det krever enormt mye å holde dem fornøyde. Jeg hadde bare så vanskelig for å tro at det kunne være SÅ nøye, disse plantene vokser jo tross alt ute i det fri og der er det ingen som kommer og renser bladene deres med grønnsåpe annenhver måned, eller setter en paraply over dem hvis det regner for mye en periode. Nederst i innlegget deler jeg mine erfaringer og tips.

Jeg kjøpte en eføy til å begynne med, samt tre småplanter i sånne minipotter. Eføy skal liksom være den mest lettvinte planten å holde. Beklager, men nei. Farvel, visne eføy. Så kjøpte jeg en gullranke. Og det var da alt snudde. Herlighet, den er GAL! Den vokser hver dag, jeg har trimmet den gang på gang, samt tatt avleggere av den, satt i egne potter, og gitt bort i gaver og også disse vokser og vokser.

Jeg må nok potte den om (igjen), altså gi den en større potte. Jeg bare drøyer det, for med nå tre mosestokker i høyden (som den klatrer på) ser jeg for meg at det blir et eneste stort rot. Men uansett, den vokser HELE TIDEN. Og jeg har ikke gjort noe magisk med den, annet enn å sørge for vann hver søndag, samt gode lysforhold. For det må nevnes, denne leiligheten slipper inn mye lys, og det er nok derfor ting går så bra.

17. januar 2019 kjøpte jeg en Monstera deliciosa, på norsk kalt vindusblad. Jeg synes de er så fine når de har store og splittede blader, og denne kostet kun kr 149 på Plantasjen. Kunne ikke skade å prøve. 21. april måtte den pottes om, da hadde røttene tatt over hele potten og bladene poppet ut som aldri før.

Slik ser den ut i dag. Med andre ord har jeg fått de bladene jeg drømte om, og hver gang et nytt blad har sprunget ut ser jeg et nytt skudd på vei. Jeg har klippet av en hel haug med blader, samt tatt avleggere for å gi bort. Den vokser i en helt ellevill fart, det er så gøy!

Monstera variegata. Det er som den over, bare med en del hvitt i. Det hvite absorberer ikke lys, så den må jobbe betydelig hardere for å fotosyntetisere. Dette er en plante det er kamp om å få tak i. Jeg var så heldig at jeg fikk en avlegger (på et styrkeløftstevne) i februar i år. Lot den stå med roten i vann i et par måneder, før jeg satte den i jord og håpet på det beste. Det tok vel omtrent fire uker før det begynte å skje noe. Nå har den fire blader. Fortsatt liten og ikke så velutviklet, men den kommer nok til å bli riktig så flott etterhvert.

Liten funfact: da jeg var i London med Jakob og Fredrik i mai i år tok jeg bilde av denne Monstera variegataen som sto nokså malplassert i en spesialbutikk for øl (!). Jeg skrev om den her på bloggen. Og verdens kuleste ting?! En av leserne mine sendte meg melding og spurte om hvilken butikk det var, jeg oppga navn og sted, og hun dro til København og kjøpte den!!! Så utrolig morsomt!

Denne aner jeg ikke hva heter. Kjøpte den som en miniplante, måtte potte den om etter bare en måneds tid, og nå tar den snart over hele stuebordet.

Kjøpte denne som minplante også. Haha. Ser den må i større potte den og, eksploderer jo snart inni der. Og ja, se de nydelige små rosa bladene som vokser ned til høyre, fra planten i hyllen over. Søt sak. Jeg har også en orkidé, en Sansevieria Trifasciata, to andre jeg ikke aner hva heter, og jordbær og tomater på balkongen. Ble i helgen kvitt fredsliljen min, den ga jeg bort til en kompis, for nå ble det for mye her hjemme. Også den vokste seg skikkelig fyldig veldig fort, og det var vel minst tolv nye blader på vei nå.

Og så… Til dagens høydepunkt. *trommevirvel*

Min kjære, kjære strelitzia nicolai. Nicco. Trykk HER så kan dere se hvor gigantiske disse kan bli, det går nesten ikke an å forstå. Han er allerede enorm, og har et stort blad på vei. Jeg er rett og slett ganske stolt av ham, skikkelig mektig og fin fyr. Kan jeg også få nevne at jeg bar den potten hjem helt selv? Måtte bare stoppe tre ganger på de 400 meterne det var å gå….

La meg dele noen av mine erfaringer.

Potte om

  • Alt det man leser om at man skal maks gå opp 1-2 pottestørrelser når man potter om, vet dere, det gidder jeg faktisk ikke forholde meg til. Jeg pottet om Monsteraen min til en betydelig større potte, og dere ser jo hvordan den taklet det.
  • Det sies at man skal potte om på våren, for da starter vekstperioden og de takler endringen best. Jeg pottet om min gullranke i januar, og ja, dere ser jo hvordan den taklet det.
  • Når jeg har pottet om har jeg løsnet opp i litt av røttene til planten, beholdt litt av den gamle jorden rundt røttene og så satt den i en større potte med ny jord. Stor suksess!

Gjødsel. I starten kjøpte jeg både flytende gjødsel og noen gjødselspinner, og brukte dette en måneds tid. Latskapen tok overhånd. Droppet begge deler, her får alle kun vann. De vokser helt latterlig fort, så jeg orker ikke engang tenke på hvordan de ville respondert på gjødsel.

Fluer og lus. Aldri hatt, ingen anelse hva som skjer da.

Vann. “Vann sånn passe én gang i uken” vil jeg si. Det er det jeg gjør her, de store får sånn passe mye og de små får sånn passe lite. Jeg er nok heller litt sparsommelig med vannet, enn å drukne dem. Jorden tørker som regel alltid ut mellom hver gang.

Lys. Her er det rikt med dagslys til store og små, det tror jeg nok er den avgjørende faktoren i det hele. Flere av mine står i direkte sollys hver dag, noe “alle” sier at de ikke skal ha. I de mørkeste vintermånedene har jeg et par plantelys/vekstlys stående over de plantene jeg anser som viktigst, det er det eneste ordentlige trikset jeg har å by på. Plantelys gir riktig lys (med riktige fargetoner) for å fremme plantenes fotosyntese.

Hva er egentlig greia med alle de rådene man får som gjør at dette skal virke så utrolig mye mer komplisert enn det er? Selv synes jeg i hvert fall prosjekt “grønne fingre” har gått ekstremt bra, og jeg er meget fornøyd. Masse lys, passe vann. Hokus pokus!

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
  1. Malin sier:

    Artig innlegg, vi er mange som er med i crazy plant lady-klubben! Ønsker meg en Nicolai, men de ble utsolgt rett foran nesen på meg sist, så jeg smører meg med tålmodighet 🙂 Den blir å erstatte en Yuccapalme som virkelig ikke trives i leiligheten vår.

    • Kamilla K sier:

      Håper du får tak i en, jeg synes de er SÅ majestetiske når de blir skikkelig store 🙂
      Haha, Yuccapalmen min og jeg ble heller aldri venner. Jeg forviste den ut til et hjørne på balkongen, egentlig bare fordi jeg ikke gadd å kaste den, og da ble den faktisk mye mer fornøyd. Sære krabat 😛

  2. Anniken sier:

    Ha ha rart hvordan man plutselig innser at man også er litt plantefrø… morsomt innlegg! Jeg driver å prøver ut avleggere av diverse monstera om dagen, så gøy å lese om…

  3. Sun sier:

    Morsomt med slike blogginnlegg! Jeg holder på å drepe en pilea og aloe vera plante nå, til tross for iherdige forsøk på å holde de i live og masse gode råd, men jeg synes dette er veldig motiverende lesing. Godt å høre du hadde startproblemer også forresten, da er det håp for oss andre også:-)

    • Kamilla K sier:

      Haha, uffda! Noen ganger må man bare akseptere at man ikke er på bølgelengde med dem. Det er en annen plante som heller skal være hos deg 🙂 (Dette er min form for ansvarsfraskrivelse når en plante dør 😆 )

Kommenter


kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier