27 januar 2019 -- 18:22

Det er helt utrolig hvor fort tiden flyr når man ser frem til noe. Det virker som bare et par uker siden Kristin og jeg snakket om at det var hundreognoe antall dager til styrkeløftstevnet vi skal delta på i februar. Jeg la inn datoen på Dreamdays-appen på iPhonen, slik at jeg bare kan sveipe til venstre på skjermen, så får jeg oversikt. Da det ble tosifret, altså var 99 dager til, synes vi det var så morsomt. Og poff, så er vi her – 20 dager! Det kan dog nevnes at alle disse ukene og dagene som har gått fort, likevel har blitt svært godt utnyttet. Både på treningen og i livet ellers.

Treningen går veldig bra om dagen, og jeg nyter det! Er så takknemlig for denne kroppen, at den gir meg det jeg ønsker meg når jeg gir den det den ønsker seg. Godt samarbeid!

De neste tre ukene strammer jeg inn tøylene på kostholdet noe, og skal forsøke å prioritere restitusjon ekstra godt, deriblant søvn. Jeg har nokså gode søvnrutiner fra før av, men jeg vet at jeg har forbedringspotensiale, og nå har tiden kommet for å jobbe med den saken. Ikke bare klargjøres kroppen for stevnedagen da, men jeg blir mentalt skjerpet når jeg gjør noen endringer i rutinene mine. Det tror jeg vi alle har godt av fra tid til annen, om så bare for å øke bevisstheten rundt valgene vi tar.

Ettersom mitt forrige stevne var NM i starten av oktober, og jeg knapt har løftet tunge enere siden, synes jeg det er litt vanskelig å vite hva jeg kan forvente nå om tre uker. Jeg må velge startvekter, og bare der stopper det opp. For å gå litt i dybden: det finnes flere måter å regne seg frem til startvekter på. Noen tar en vekt de klarer 2-3 repetisjoner på, slik at de vet at selv om teknikken skulle avvike noe eller nervene skal ta overhånd, så har de løftet inne. Så har vi de som for eksempel skal ta NM-kravet, som gjerne beregner hva de trenger å løfte for å ta det og dersom det virker realistisk sikter de seg inn på å ta kravet på andreløftet i hver øvelse, slik at de alltid har ett forsøk igjen i en øvelse dersom ting skulle skjære seg. Man har tre forsøk i alle tre øvelsene (knebøy, benkpress, markløft). NM-kravet har jeg. I -63 kg-klassen er det på 285 kg, hvis noen skulle lure. På NM i oktober løftet jeg 390 kg, som for øvrig er EM-kravet. Til slutt har vi strategien om å sette seg mål om hva man ønsker som maksløft i hver øvelse, altså hva tredjeløftet skal være, og så regne bakover på hva første- og andreløftet bør være derfra.

Jeg må starte på noe, og jeg har verken lyst til å gå derfra med følelsen av å ha startet alt for tungt og dermed sitte igjen med få godkjente løft, ei heller gå derfra med følelsen av å ha masse igjen i kroppen. Det magiske punktet mitt i, det ønsker jeg å finne. På de tidligere stevnene har jeg tatt utgangspunkt i hva jeg åpnet på forrige stevne, og sett om det bør justeres. Og ikke at det er negativt i det hele tatt, men treningen har gått så bra i det siste at jeg tror og håper jeg kan sette helt nye tall. Som dere skjønner, det grubles i topplokket og hele dette opplegget gjør at motivasjonen også bobler! Når det bygges opp forventninger blir jeg også ekstra målbevisst på å faktisk imøtekomme de tankene!

På fredag tok jeg meg frihet til å vike fra programmet, for å sjekke ståa i knebøy. Min stevnepers er 137,5 kg. Og sannelig. 140 kg. Etter 128 kg, 131 kg, 135 kg og 138 kg. Jevnt tempo både ned og opp. Ikke Kamilla-treigt engang! Mer inne. Det lover godt, og det gjør meg motivert, nervøs og gira på samme tid!

I morgen er det 19 dager. Da ser vi ett-tallet. Haha, lenge leve barnsligheten og entusiasmen rundt livets små gleder. De gjør livet stort!

Kommenter


info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier