«Endelig tid til å oppdatere» her jeg sitter med feber og tar av meg til singlet mens svetten renner, og så på med ullgenseren etter fem minutter fordi jeg fryser sånn. Sov med to dyner (vinterdyne og sommerdyne) i natt, i tillegg til full flanellpysj og ullsokker – frøs som bare det! Ikke helt de forholdene jeg ønsket meg for neste oppdatering her, menmen. Hell i uhell? 

Den siste måneden har vært ganske tung, og jeg har prøvd å ta så mye hensyn til både kropp og hode som mulig. Kvalitetstid med fine folk, mange deilige gåturer, gode treningsøkter og svært mye søvn. I går var jeg så ufattelig glad for jeg følte meg så bra, og kjente at NÅ har ting snudd. Også våknet jeg i natt og skjønte at jeg hadde jublet litt for tidlig. Men feber varer vel ikke så lenge? Det skal jeg klare å takle, hvis alt det andre holder seg like bra som det tydet på i går. Har ikke så mye legeerfaring, men fordi min fastlege ikke hadde noe ledig endte jeg opp hos en annen, som viste seg å være et helt fantastisk menneske. Enda mer hell i uhell? Her drar vi frem de positive faktorene vi klarer! 

I går var det 60 dager til neste stevne jeg skal delta på. Midten av februar har virket så lenge til, for ikke å snakke om året 2019! Men i dag er vi altså nede på fem-tallet, det er under to uker igjen av året, og på mandag starter jeg på oppkjøringsprogrammet. Jada, på selveste julaften. Dere som har fulgt meg en stund er sikkert ganske klar over at jeg ikke er den største tilhengeren av julefilmer og den type ting, så jeg tenker det blir en helt herlig dag: trening, kanskje en turavtale og så hyggelig middag og pakker med familien. Med ny julemiddag til og med! Vi hadde «generalprøve» på den en søndag for noen uker siden for å se om det falt i smak hos alle, og det gjorde det. Jeg gleder meg! 

På med genseren igjen. Nå svetter jeg og fryser samtidig, den var ny! For en spennende dag dette blir.

Ellers kan jeg meddele at planteprosjektet som jeg startet på i sommer, virkelig går bra. Dere som i årevis har tenkt at dere ikke har grønne fingre, forstår nok hvor artig det er. Gullranken min tar helt av, den har blitt dobbelt så høy på bare noen få måneder. Vel, både dobbelt så høy og lang, for den vokser både oppover på stokker jeg har satt opp, pluss ned utover potten. Den må faktisk pottes om, det skal noen andre få i oppdrag å gjøre tror jeg. Alle de andre grønne krabatene vokser også stadig, og jeg tar det som et stort kompliment fra dem at de trives her og med mitt plantestell. Okei, crazy plant lady, nå holder det.

Håper alt er vel med dere. Når feberen har gitt seg håper og tror jeg at jeg skal komme sterkere tilbake her! Frem til det: god førjulstid!