25 oktober 2018 -- 20:21

Min første og viktigste “hvorfor” har jeg allerede delt med dere her. Neste på listen er personlig utvikling. Jeg har en driv etter å utvikle meg og utfordre meg, og med interesse for helse og ernæring, pluss løftingen jeg driver med, kan jeg få utløp for disse faktorene uten at det har en sluttdato. Følelsen av å bli mentalt stimulert og utfordret, i tillegg til å bli fysisk sterkere er en følelse jeg verdsetter høyt. Det å bli fysisk sterkere gjør meg også mentalt sterkere, gir meg økt selvtillit, og dette kommer meg til gunst også ellers i livet. Med løftingen kan jeg se hvor langt jeg kan utvikle mitt potensiale, og i tillegg holder jeg meg i god form og styrker både hjerte og skjelett.

Løftingen har endret fysikken min betydelig, og å få gjøre det jeg liker best, bevare en god helse og samtidig se atletisk ut har blitt en vinn-vinn-situasjon jeg er utrolig glad for å ha funnet. Jeg har hatt utseende ganske langt ned på listen over “hvorfor”, men jeg skal absolutt være ærlig på at punktet er der, og når jeg på en måte får det “på kjøpet” uten å ha iverksatt noen ekstra tiltak, tar jeg det gledelig imot.

Å stoppe egen utvikling, både mentalt og fysisk, tror jeg egentlig er ganske raskt gjort. Man faller inn i rutiner, man har kanskje ikke så mange faktorer som virkelig gir stimuli til hjernen, og dagene går sin vante gang. Er man ikke bevisst på det kan det lett holdes der. Det er ikke noe galt i det, men ønsker du noe mer må du også ta tak og faktisk strekke deg etter noe mer.

En av de viktigste egenskapene, triksene, nøklene, kall det hva du vil, for å oppnå ting her i livet er utholdenhet. Jeg har skrevet så ufattelig mange ganger at tålmodighet og kontinuitet er de to viktigste faktorene for en vellykket livsstilsendring (i tillegg til de faktiske endringene). Og med en tanke om at det er personlig utvikling som er den virkelige gevinsten her tenker jeg at det blir hakket lettere å være tålmodig, for reisen blir en så stor del av målet. Det å erfare, evaluere og lære er både en måte å utvikle seg på, OG det får deg nærmere målet ditt. Dersom det å utvikle seg underveis bidrar til at målet også blir lettere å ivareta er det enda bedre! Jeg har stor tro på at om du tar deg god tid til å etablere nye vaner, og jobbe for å holde de gående over tid, er det mer realistisk at de faktisk blir værende. Det er stor forskjell på en livsstilsendring og en diett. Dietten er midlertidig, og da er vel logisk nok også resultatene det…?

Fokuset vårt og motivasjonen vår varierer. Det er helt normalt, uavhengig av om det er snakk om trening, kosthold, jobb, utdannelse eller andre ting. Her gjelder det å fortsette på veien man er på. Ikke gi opp hele reisen fordi motivasjonen daler i et par uker. Du avlyser ikke ferieturen din til Miami fordi flyet ditt er ti minutter forsinket. Det er jo ingenting! På samme måte er noen uker her og der ingenting i den store sammenheng. Når du om ti år ser tilbake på alt arbeidet du har lagt inn, hvor enormt mye du har lært, hvor mye rikere du er på kunnskap og hvor mye større du er som menneske, da husker du ikke engang de små humpene her og der. Og skulle du gjøre det – bruk dette til å hjelpe andre, så de kan lære av deg. Som jeg skrev innledningsvis, personlig utvikling har ikke en sluttdato. Med mindre du setter en. Noen perioder er du ekstra sulten på det, andre ganger har du behov for at tilstanden er mer jevn og forutsigbar. Valget er ditt.

Det høres kanskje litt drastisk ut, men en slik mentalitet kan faktisk hjelpe deg til å endre livet ditt. For med noen tiltak her og der, holde ved nye vaner, bygge på de videre, da kan du få til utrolig mye. Mestringen og gevinsten er fantastisk, og vissheten om at du har brukt tiden din til å gjøre noe meningsfylt, som forhåpentligvis gjør at du får enda bedre livskvalitet og som gjør deg til et enda bedre medmenneske, den er så god. Som jeg sa på Ingefær podcast for en god stund siden: “Tiden går uansett, så man kan like gjerne bruke tiden til å jobbe mot målet sitt.”

Av Kamilla | 1 Kommentar »
21 oktober 2018 -- 15:56

Planen var å sette seg ned for å blogge for 25 minutter siden, men undertegnede har sakte, men sikkert ført én og én plante inn i leiligheten, og nå er det faktisk “Plantestell” i kalenderen hver søndag. At jeg nettopp skrev det er jo en varsellampe i seg selv. Det verste er at jeg føler for å fortelle dere litt mer om dette. Jeg har nemlig aldri hatt grønne fingre, og har faktisk drept flere kaktuser og orkideer. Men så har det skjedd noe. Jeg har fått teken på det. Nå hadde jeg først skrevet “jeg har lært meg å kjenne plantene mine”, men jeg innså at det ville bli for sprøtt. Så ja, jeg har fått teken på dette. Den ene såkalte “miniplanten” jeg kjøpte trives så godt at den snart ikke er mini lenger. Og en annen som står på en hylle nesten opp mot taket, vokser så fort at jeg lurer på om den kommer til å treffe gulvet før jul. Som dere skjønner er det spenning i heimen!

Forrige ukes podcastinnspilling gikk riktig så bra. Vi skulle spille inn i rundt 40 minutter, og før vi visste ordet av det hadde det gått en time! Silje er så herlig da, og praten gikk lett, så da blir det sånn. Jeg sier ifra når den kommer ut, så er det selvsagt kjempehyggelig om dere vil høre!

På treningsfronten er det bare glede å meddele! Etter NM hadde jeg en såkalt lekeuke der jeg trente litt olympisk vektløfting, litt CrossFit og diverse, bare for å gi kropp og hode et avbrekk, men én sånn uke er mer enn nok for min del – jeg lengtet tilbake til min faste trening. Så nå er jeg i gang med nytt treningsprogram, der mengdetrening står på menyen. Faser med mengdetrening er nok det jeg liker aller best. Det vil si at det for det meste ikke er maksvekter som jeg kun klarer én repetisjon med, men heller noe lavere i prosent, men heller flere sett og flere repetisjoner. Rett og slett mer arbeid, og jeg liker å arbeide. Da er det også en god anledning for å terpe mer på teknikk og være litt mer kresen på kvaliteten av løftene.

Jeg får likevel litt tyngre vekter i noen øvelser, slik at det blir en miks av tungt og lett, få repetisjoner og flere repetisjoner. Alt er planlagt og tilrettelagt for god restitusjon og dermed best mulig prestasjon. Første uke på programmet gikk knallbra, jeg er veldig fornøyd og motivert, og det er så gøy med et slikt utgangspunkt for veien videre.

170 kg med trap bar fra den herlige onsdagsøkta.

Kroppen føles solid, energisk og bra, kostholdet er både smakfullt, mettende og holder vekten der jeg ønsker den, og etter en uke med litt litt lite søvn er også den biten på plass. Gjett om jeg er klar for mandag og ny uke på trening! Gleder meg!

Turer blir det en del av for tiden, høsten er virkelig magisk utendørs! Alle fargene, lyset som stadig skaper en spesiell stemning og den friske, klare luften. Ikke for varmt, ikke for kaldt. Utrolig deilig!

Jeg har allerede vært på en lang tur i marka i dag, men jeg har en liten turavtale til i dag. Blir godt med et lite avbrekk og frisk luft igjen, for produktiviteten har virkelig vært på topp denne søndagen. Hentet vinterklær i boden og gått ned med sommerklær + en bag og litt diverse, vasket klær, pusset vinduer (!), klargjort maten for uken, svart alle kunder på deres ukesrapporter og ikke minst dette plantestellet da. Det minner meg om at jeg må si til turfølget mitt at vi må innom Plantasjen på veien hjem. Plantegalskap!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
13 oktober 2018 -- 9:12

I morgen skal jeg være med på innspilling av en ny episode av BedreTrent podcast. Dersom dere har ønsker til ting vi skal ta opp eller spørsmål dere vil vi skal besvare: rop ut! 😀

Jeg hører stort sett på podcaster hver dag mens jeg går til jobb, og BedreTrent er en av de jeg abonnerer på, så det er stas å få være med på en episode med Silje! Jeg har også vært med på to episoder av Ingefær podcast tidligere, anbefaler absolutt å abonnere på denne også. Tur + podcast er en fantastisk fin kombinasjon.

6 oktober 2018 -- 11:14

I går gikk Norgesmesterskapet i utstyrsfri styrkeløft av stabelen, og det er en lykkelig og smilende Kamilla som skriver til dere her.

Stevnepers i knebøy, tangering av stevnepers i benkpress, stevnepers i markløft (180 kg!!!) og TI kilo stevnepers totalt. Forrige totalpersen min tok jeg i 2015, så gleden jeg kjenner nå er helt fantastisk! Jeg kom på pallen på NM, og jeg tok faktisk EM-kravet!

At prestasjonen var helt knall og at løftene var gode er selvsagt en stor og viktig faktor, men som gjør at jeg vil huske den dagen ekstra godt for er at jeg hadde det så utrolig gøy. Jeg smilte, lo, pratet, klemte folk og virkelig koste meg. Jeg gikk både på og av plattingen med godt humør for hvert eneste av de ni løftene, og jeg klarte å ha nøyaktig samme fokus som det jeg har hatt på de aller beste øktene mine på trening. FOR en dag! Jeg er så glad!!!

180 kg, dere! Med et smil!

Rent tallmessig så det slik ut:

  • Veide inn på 63,0 kg
  • Knebøy: 130 kg, 135 kg, 137.5 kg
  • Benkpress: 70 kg, 72.5 kg (misset på 75 kg)
  • Markløft: 165 kg, 180 kg (misset på 185 kg)

To faktorer som gir meg glede, som ikke går an å se utenfra: først det å tørre å ta et 5 kg-hopp i knebøy. Tidligere har jeg vært sensitiv for økninger, og ikke vært komfortabel med så “stor” økning mellom løftene. På RM i juni hadde jeg 130 kg på førsteløftet og 132.5 kg på andreløftet. Det misset jeg på, før jeg satte det på tredje forsøk. Så gårsdagens løfting, som heller ikke var nære miss, var virkelig en mental seier. Og når vi snakker om mental seier: dere som har fulgt med her en stund husker kanskje at jeg løftet på Vesteuropeisk mesterskap i Luxemburg i fjor? Det er ganske nøyaktig ett år siden. Både knebøy og benkpress gikk betydelig bedre i går, for ikke å snakke om markløften… Jeg røk jo ut av stevnet i Luxemburg etter TRE forsøk på 165 kg, der jeg misset på alle. Bakgrunnen for det har jeg vel aldri skrevet om, og kommer nok ikke til å gjøre fordi det involverer andre, men poenget nå er uansett at jeg åpnet på 165 kg i går, og det gikk SÅ lett. Og så meldte godeste Fredrik inn et FEMTEN kilos hopp til andreløftet, og det gikk overraskende lett det og! Jeg er fortsatt helt satt ut, de faktorene der samlet gjør meg så stolt, glad og gira. Det mentale har enormt mye å si i slike tilfeller, og på det området har jeg klart å utvikle meg mye de siste månedene.

Opplevelser som dette er både med på å berike livet i et korttidsperspektiv, men fordi det motiverer så vanvittig mye til å fortsette å jobbe for å bli bedre, gir det meg mestring, glede og overskudd i et langtidsperspektiv også. Tanken på å kjenne på de følelsene igjen gjør at jeg nesten får sommerfugler i magen. Jeg svever litt på en sky nå, og NYTER det.

Takk til pappa – den beste stevnefotografen av dem alle!

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier