I denne ukens A-magasin er det en omfattende sak om det som må være tidenes gladnyhet i min verden: Fra høsten 2020 skal livsmestring og psykisk helse inn de nye læreplanene, både på videregående, ungdomsskolen og barneskolen! Det var mamma som gjorde meg obs på saken, og som hun skrev: «Vi har blitt hørt!» Ikke at vi har sagt det til andre enn hverandre, men vi har mange ganger pratet om mangelen på et eller flere slike fag i skolen.

Stikkord er å lære seg å takle medgang og motgang, forstå egne og andres tanker og følelser, mestre eget liv bedre, seksualitet, mediebruk, forbruk, personlig økonomi.

En venn av meg poengterte at det nesten var litt rart at jeg var så engasjert i dette, for jeg har ikke slitt med angst, depresjon, spiseforstyrrelse, selvskading eller andre lignende ting. Uavhengig av om man har et personlig forhold til dette eller ei, mener jeg det er en enorm verdi i å vite om alle disse faktorene, slik at om man skulle møte på utfordringer, er kanskje ikke temaet helt ukjent og forhåpentligvis stiller man noe sterkere til å ta et fornuftig valg. Det tror jeg nok er derfor jeg er så engasjert av det også, fordi jeg er så heldig å ha blitt bevisst på disse tingene, og har sett hvilken gevinst det har gitt meg. Jeg tror det bidrar til at man klarer å se verden som noe større enn seg selv. At andre reagerer annerledes, at mitt personlige forbruk både påvirker min egen økonomi i tillegg til å påvirke samfunnet vi lever i.

Bare det å vite at en følelse kun er en følelse. En negativ følelse er ikke nødvendigvis et speil av virkeligheten, det kan være basert utelukkende på din subjektive tolkning. Ved å vite det kan det negative oppleves langt mindre negativt. Være bevisst på de positive følelsene. Hva har forårsaket dem, og hvordan kan du handle, tenke og være for å gjenskape dem?

Selvstendighet er en viktig verdi for meg. Å klare å ta avgjørelser som gir glede i både mitt liv og i andres, og som er fornuftige både på kort og lang sikt. Jeg har skrevet så mange ganger i forbindelse med livsstilsendring at tålmodighet og kontinuitet er de to største nøkkelfaktorene. Men det gjelder for så mye mer enn kosthold og trening. Det gjelder for medgang og motgang, personlig økonomi, arbeidslivet… Klarer vi å sortere følelsene og tankene våre på en hensiktsmessig måte blir det også lettere å vite hvordan vi skal gå frem. Selvstendighet for meg er det samme som å føle seg som et trygt menneske. Da mener jeg trygg i seg selv. Være rustet til å takle livet, bidra til et bedre samfunn, vite hvor en står og hva en er kapabel til.

Noe jeg også synes er mangelvare er evnen til å kommunisere godt. Det å avbryte andre… Jeg vil nesten ikke ta det opp engang, for begynner du å legge merke til hvor mange ganger du selv blir avbrutt eller hvor mange ganger andre avbryter hverandre, kan du få fulltidsjobb bare der. Noen vil argumentere for at det handler om engasjement. Men er du oppriktig engasjert vil du vel også være det om tolv sekunder, når jeg er ferdig med å snakke? Da har du kanskje også faktisk hørt det jeg har sagt, og kan respondere på det, fremfor å skulle avbryte meg og gjøre det helt klart at du i hvert fall ikke hører? Jeg tenker det handler om å respektere andre og at deres ord er likeverdige. Det samme gjelder «historietyver». Når du forteller om noe du har opplevd, og før du er ferdig med å snakke har en annen sagt «det har skjedd med meg også, men da…» også har vedkommende tatt over hele historien og gjort den til sin. Jeg mener ikke at man skal bli sint eller la det påvirke seg ytterligere, men det er verdt å legge merke til. Jeg tror det gjør oss til bedre medmennesker om vi lærer oss å faktisk lytte, respondere og kommunisere godt med de rundt oss.

Jeg forstår selvsagt at dette faget i skolen ikke vil gjøre at verden blir en blomstereng, at alle vil hverandre godt og at ingen noen gang vil oppleve depresjon. Men jeg er så glad for at det tas et steg i en retning der hvert enkelt individ, hver lille barnekropp, kan bli noe bedre rustet til å føle seg mer sikker på seg selv. Når jeg leser om hvor mange – både barn, unge og voksne, som beskriver at de ofte kjenner en klump i magen på grunn av usikkerhet og engstelse, synes jeg det er så leit. Vi i Norge har i stor grad tilrettelagte omgivelser som kan bidra til å gi oss et godt og rikt liv. JA til at enda flere skal kunne oppleve det!