En livsstilsendring vil ikke gå umerket forbi. Du vil ha dager og uker hvor ting flyter forbi og du tenker at «yes, dette er livet!» og du vil ha dager hvor ting er tøft og du tenker «dette går ikke, jeg kommer ikke til å klare det». Begge deler kommer til å skje, det er det bare å akseptere med en gang. Livet er ikke én følelse, ett humør eller én tilstand. Det er en reise der ting går opp og ned, noen ganger går det fort den ene veien, andre ganger er det seigt som gammel sirup. Vi digger vel alle de periodene hvor det føles som vi lever litt over bakken og verden virkelig er på vår side? De skal vi nyte til det fulle, og verdsette for alt det er verdt!

Det som i stor grad avgjør om du klarer å endre vanene dine er hvordan du forholder deg til de vanskelige dagene, i perioden før det faktisk har blitt vaner og rutiner. Og det er ikke gitt at hvordan du forholder deg til det én gang er måten du takler det på neste gang. Her føler jeg mye av problemet rundt vektnedgang, fettreduksjon, muskelbygging og livsstilsendring ligger – når man starter tar man ikke helheten i betraktning, man er ikke forberedt på de ulike aspektene av en slik reise.

Hadde det vært utelukkende enkelt hadde mange flere gjort det, og mange flere klart det. Det gjelder alt. Vi har forskjellige utgangspunkt, forskjellige egenskaper og forskjellige holdninger, men det hjelper oss absolutt ingenting å sammenligne vårt utgangspunkt med noen andres. Mitt utgangspunkt, min reise, mitt nåværende ståsted, det er alle MINE ting. Hva som fikk meg til mitt utgangspunkt er ikke det som har fått deg til ditt utgangspunkt. Hvorfor i alle dager skal du da tro at alle tingene som har funket for meg vil funke for deg? For all del, en rekke fellesnevnere er det, men det er også en rekke ulikheter, og vi må ikke glemme at begge deler er gjeldende! Om du gjør nøyaktig det jeg har gjort vil du mest sannsynlig havne et annet sted enn der jeg er nå.

Individuell tilpasning er essensielt når man skal gjøre en slik endring. Vi takler mentale utfordringer veldig forskjellig, og vi møter dem på forskjellige tidspunkt. Selv er jeg glad i å ha struktur på ting og lage planer. Da jeg begynte å gå ned i vekt satte jeg meg et stort mål og åtte delmål. Det som var viktig for meg var å være så realistisk som mulig, og beregne veldig god tid for de målene, nettopp fordi jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg må ha rom for å feile underveis uten at jeg ødelegger hele prosessen. I den forbindelse er det også viktig å akseptere at de «feilene» skjer og heller lære av dem. De kommer sikkert til å være varierende, både når det kommer til hvorfor de skjedde, hvordan de skjedde, og hvordan jeg forholder meg til dem, men de kommer til å skje. Å si noe annet er bare løgn. At de skjer trenger ikke å være slutten. Det handler om å komme seg tilbake til der man slapp, enten om man gjør det fort eller sakte. Det kan også variere fra gang til gang, noen ganger er motivasjonen og selvdisiplinen sterk, andre ganger ikke. Da tilpasser man.

Poenget mitt, som jeg brenner så enormt sterkt for å få frem til minst én person der ute, er å ha tålmodighet og være tilpasningsdyktig. Ingen stor endring vil være lett. Du må legge inn en solid mengde arbeid, både endringene i seg selv, i tillegg til hvordan du takler utfordringene underveis. Men husk at arbeid ikke trenger å bety at det er grusomt. Det er tiltak du gjør for deg selv, for å oppnå det du ønsker.

Dette skjedde ikke av seg selv. Det var heller ikke en sømløs tur fra A til B. Tilpasninger underveis, tålmodighet og hardt arbeid. Verdt det? På så mange flere måter enn jeg noen gang kunne forestille meg.