Jeg tenker stadig vekk over hvordan handlingsmønsteret mitt og tankemønsteret mitt har endret seg og utviklet seg de siste årene. Fra å være overvektig til å ha den livsstilen, vekten og formen jeg har nå. For min del føles det som at alt er endret, men ser jeg ut er det faktisk nesten ingenting som er endret. Utvalget i butikkene er ikke drastisk endret. Matvarene jeg spiser nå var fullt tilgjengelige på den tiden. Prisene på matvarene er ikke drastisk endret, og på den tiden betalte jeg jo ikke maten min selv uansett. Det var ikke noe vanskeligere å få tak i de sunne matvarene, de var i samme butikk som de usunne var i. Nøyaktig slik det også er i dag.

Det var rett og slett opp til meg, jeg kunne ta valgene selv. Selvsagt brukes markedsføring i høyeste grad for å få flest mulig til å kjøpe mest mulig, men fordi det dufter nystekte boller MÅ man ikke kjøpe dem, og fordi man har godteri ved siden av seg når man står i køen ved kassa MÅ man ikke legge det i handlekurven. For min del handlet det i svært, svært stor grad om å selv klare å ta ansvar for egne valg. Dette var vanskelig å innrømme for seg selv, det var mye lettere å skylde på butikkene eller andre. Jeg måtte bare. Det er jo fredag. Jeg fortjente det. Man må jo leve litt. Remsen er lang.

Litt i samme tråd husker jeg at jeg synes rådene til Helsedirektoratet var så teite. De funket jo ikke, jeg kunne rådene på rams og jeg var fortsatt overvektig. Jeg løy for meg selv ved å automatisk trekke koblingen at fordi jeg visste om rådene, fulgte jeg dem på en måte også. Det er jo to vidt forskjellige ting. Ja, å vite er et godt steg på veien, men lever du ikke deretter hjelper det lite. Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de faktisk har fulgt de rådene på sikt? Ikke bare for et par dager eller én uke. Det blir som å få verdens beste og optimalt tilpassende treningsprogram for å la det ligge på kommoden hjemme, og aldri dra på trening. Du vil ikke veltrent av det. Du har ikke løpt et maraton fordi du var påmeldt til det. Du har ikke nødvendigvis forstått noe bare fordi du har lest ordene. Skjønner dere hvor jeg vil? Vi bestemmer over oss selv. Det kan være overveldende og det kan til tider føles som et enormt ansvar, i tillegg til at det er så utrolig lett å dra en hvit løgn for seg selv, det går jo ikke utover noen andre. Men at vi bestemmer over oss selv gir også en enorm makt, og klarer vi å kartlegge brikkene til å gjøre så vi lever i tråd med målene, ønskene og drømmene våre betyr denne friheten alt.

Hadde det ikke vært opp til meg å gjøre disse endringene, hvem i alle dager skulle gjort det for meg da? Hvor hadde jeg vært i dag dersom jeg ikke selv hadde tatt tak? Og hvis noen andre skulle tatt valgene mine for meg, hvor motivert hadde jeg vært for å gjennomføre dem? Hadde jeg hatt noe som helst av den mestringsfølelsen, kunnskapen og erfaringen jeg nå sitter med, og kan dele med andre? Svaret er selvsagt nei. Det var brutalt å litt etter litt innse hvor langt unna jeg var det jeg ønsket, men som jeg liker å tenke og si: Tiden går uansett, så man kan like gjerne jobbe for å oppnå målet sitt. Det gir en fantastisk god følelse, det bidrar økt livskvalitet og til egenutvikling, og toppen av kransekaka er at du da kan hjelpe og støtte andre på samme reise etterpå.