22 mai 2018 -- 20:57

Sist vi hadde en statusoppdatering husker jeg ikke engang hva jeg skrev om, jeg hadde kanskje vært i Trondheim? Tiden flyr! Og markasesongen er for fullt i gang, jeg elsker det! Det gikk fra å føles som en evigvarende vinter til *poof* grønne trær, blomster, knallblått hav og over 20 grader hver dag. For en herlig kontrast!

Dette er nok min favorittdel av Oslo. Får ikke nok!

Noen kveldsturer opp til Grefsenkollen har det også blitt, den utsikten slår aldri feil.

Kvalitetstid med fine mennesker! Den varme svarte kaffen er raskt byttet ut med is-americano, og solbrillene er med overalt.

Et hoppebilde måtte til for å innvie markasesongen sånn ordentlig!

Gjennomsnittlig antall skritt per dag har skutt i været, og for min del har det oversatt verdi til sol på kroppen, gode samtaler, latter, natur, frisk luft og harmoni. Blir så glad!

Noe annet som gjør meg enormt glad er hvor bra treningen går nå. ELLEVE dager til RM, jeg gleder meg! Det føles ut som en evighet siden jeg konkurrerte sist, men med tanke på hvordan treningen har gått i det siste håper jeg det blir en god stevneopplevelse. Her fra gårsdagens økt, med 177,5 kg i hendene. Den følelsen, dere. Den følelsen.

I tillegg til at jeg er på jobb åtte timer om dagen, prøver jeg å få prioritert studiene der jeg finner rom til det. Det blir mye nå, det merker jeg, men det er for en så kort periode, og da går det fint. Det er jo også veldig artig å ha muligheten til å gjøre alle disse tingene, til å jobbe for å nå målene sine, og ikke minst kjenne mestringsfølelsen og gleden av å ha utviklet seg.

Førstkommende helg skal jeg på skolesamling fredag, lørdag og søndag. Mandag har jeg lesedag, tirsdag har jeg eksamen, så løfter jeg på regionsmesterskap på lørdag og har muntlig eksamen på søndag. Det skal ikke stå på mangel av ting å gjøre, for å si det sånn! Fyldig liv, jeg liker det. “Man må yte for å nyte” og jeg trives med å yte, men jeg gleder meg også til å bare nyte.  Ikke lenge igjen nå.

21 mai 2018 -- 11:38

Inneholder affiliatehenvisning. 

Den amerikanske nettbutikken iHerb er gull verdt for krydder, søtstoff, te og slike ting. Jeg skrev et innlegg om dette for litt siden. Før bestilte jeg også proteinpulver og proteinbarer derfra, men nå som de norske nettbutikkene har blitt betydelig bedre er det ikke lenger nødvendig å bestille fra over dammen. Tights.no har lynrask levering, og dersom pakken er lett nok får jeg den på dørmatta før jeg går om morgenen. Det er så luksus! Spesielt praktisk er det ettersom jeg ikke har post i butikk ved meg, og postkontoret har åpningstider som gjør at jeg ikke har mulighet til å få hentet pakker i hverdagene. Jeg drar gjerne hjemmefra klokken seks om morgenen, og er hjemme 12-13 timer senere.

Tilbake til nettshoppingen. All den vanlige maten min (kylling, fisk, kjøttdeig, ris, pasta, grønnsaker, skinke, havregryn osv) kjøper jeg på matbutikken, men fordi jeg er såpass lenge borte hver dag, og ikke har noe ønske om å ha med fem matbokser, er det kjekt med litt ferdig påfyll, da hovedsakelig rett før og rett etter trening. Jeg tenkte derfor å dele noen av mine tilskuddsfavoritter med dere.

Bruker dere koden 7N9EL får dere 50 kr rabatt på bestillingen deres.

PEScience. Mitt favorittmerke for proteinpulver. Ingen over, ingen ved siden av. Peanut Butter Cup og Snickerdoodle er favorittene mine, og etter hver treningsøkt gleder jeg meg til en shake med en av disse. Pulveret løser seg opp veldig lett, det er et must for min del.

En blanding av myse- og kaseinprotein, minimalt med karbohydrater og fett. Perfekt med en frukt rett etter trening.

Mesteparten av livet har jeg vært svært, svært glad i cookies. Det kommer nok aldri til å forsvinne. Men de sukker- og fettbombene som før var favorittene har jeg for lengst stoppet inntaket av. Flere merker har kommet med proteincookies, og Lenny & Larry’s og Quest er vel blant de mest kjente og populære. Ingen av de når opp til det jeg smaksmessig trenger fra en cookie. Ja, de er gode, men de er ikke gode nok til at jeg synes de er verdt å spise. En jeg følger på Instagram, som konkurrerer i bikinifitness, legger ut bilde av disse MyCookie støtt og stadig, og med tanke på hvor mye annet hun legger ut som jeg også liker, tenkte jeg disse kunne være verdt å prøve. *trommevirvel* Endelig! Gode, saftige, myke, mektige. Disse er nøyaktig slik jeg vil ha dem. Glede!

La meg bare påpeke at dette ikke er noe direkte sunt snacks. Bare fordi de inneholder en høy andel proteiner får de ikke på magisk vis noe helsestempel. Jeg kan sammenligne de med en Questbar: cookiesene inneholder ca 100 flere kalorier, omtrent samme proteininnhold, et par gram mer fett og rundt 15 g mer karbohydrater. De veier bare 20 gram mer enn en bar, så de er altså ganske kompakte og dersom du har problemer med å kontrollere deg når du har slikt liggende, anbefaler jeg at du ikke kjøper hele esker. Jeg kunne nok lett spist flere på rappen. Og noe av grunnen til det, annet enn at de er veldig gode, er at de har halvparten av fiberinnholdet til en Questbar, så jeg opplever ikke at tarmene mine får en massiv jobb når jeg spiser disse. Puh, det ble en lang avhandling, men man skal ikke kimse av en god og velprodusert cookie.

Bodylab er et dansk merke som raskt har blitt veldig populært. Kokosoljesprayen liker jeg godt. Ellers er pannekakemiksen god, med ordentlige sjokoladebiter i. Sjokoladekuler er alltids kjekt å ha på lager, som topping på is, i fruktsalater osv. Og de sirupene er kjempegode synes jeg, men her er mengde et stikkord, for å unngå magetrøbbel. Men i små doser er de himmel!

Og for alle proteinbarelskere må jeg bare igjen få påpeke Oh Yeah ONE-barene. Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpe Questbarer, ONE er mine soleklare proteinbarfavoritter. Som dere ser er tre av pakkene uåpnede, for nå har jeg ikke spist proteinbarer på en stund (dere vet, cookielivet…), men jeg vil likevel tipse dere om disse. Myke, med trekk rundt, ordentlig gode smaker. Og noe mindre fiber enn Quest.

Vil påpeke at jeg mener hoveddelen av et kosthold bør bestå av naturlige og ekte råvarer, for å få høy kvalitet på makro- og mikronæringsstoffene, og behandle kroppen best mulig. Tilskudd skal være noe som supplerer dette, det skal ikke være majoriteten av inntaket. 

18 mai 2018 -- 14:07

Jeg tenker stadig vekk over hvordan handlingsmønsteret mitt og tankemønsteret mitt har endret seg og utviklet seg de siste årene. Fra å være overvektig til å ha den livsstilen, vekten og formen jeg har nå. For min del føles det som at alt er endret, men ser jeg ut er det faktisk nesten ingenting som er endret. Utvalget i butikkene er ikke drastisk endret. Matvarene jeg spiser nå var fullt tilgjengelige på den tiden. Prisene på matvarene er ikke drastisk endret, og på den tiden betalte jeg jo ikke maten min selv uansett. Det var ikke noe vanskeligere å få tak i de sunne matvarene, de var i samme butikk som de usunne var i. Nøyaktig slik det også er i dag.

Det var rett og slett opp til meg, jeg kunne ta valgene selv. Selvsagt brukes markedsføring i høyeste grad for å få flest mulig til å kjøpe mest mulig, men fordi det dufter nystekte boller MÅ man ikke kjøpe dem, og fordi man har godteri ved siden av seg når man står i køen ved kassa MÅ man ikke legge det i handlekurven. For min del handlet det i svært, svært stor grad om å selv klare å ta ansvar for egne valg. Dette var vanskelig å innrømme for seg selv, det var mye lettere å skylde på butikkene eller andre. Jeg måtte bare. Det er jo fredag. Jeg fortjente det. Man må jo leve litt. Remsen er lang.

Litt i samme tråd husker jeg at jeg synes rådene til Helsedirektoratet var så teite. De funket jo ikke, jeg kunne rådene på rams og jeg var fortsatt overvektig. Jeg løy for meg selv ved å automatisk trekke koblingen at fordi jeg visste om rådene, fulgte jeg dem på en måte også. Det er jo to vidt forskjellige ting. Ja, å vite er et godt steg på veien, men lever du ikke deretter hjelper det lite. Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de faktisk har fulgt de rådene på sikt? Ikke bare for et par dager eller én uke. Det blir som å få verdens beste og optimalt tilpassende treningsprogram for å la det ligge på kommoden hjemme, og aldri dra på trening. Du vil ikke veltrent av det. Du har ikke løpt et maraton fordi du var påmeldt til det. Du har ikke nødvendigvis forstått noe bare fordi du har lest ordene. Skjønner dere hvor jeg vil? Vi bestemmer over oss selv. Det kan være overveldende og det kan til tider føles som et enormt ansvar, i tillegg til at det er så utrolig lett å dra en hvit løgn for seg selv, det går jo ikke utover noen andre. Men at vi bestemmer over oss selv gir også en enorm makt, og klarer vi å kartlegge brikkene til å gjøre så vi lever i tråd med målene, ønskene og drømmene våre betyr denne friheten alt.

Hadde det ikke vært opp til meg å gjøre disse endringene, hvem i alle dager skulle gjort det for meg da? Hvor hadde jeg vært i dag dersom jeg ikke selv hadde tatt tak? Og hvis noen andre skulle tatt valgene mine for meg, hvor motivert hadde jeg vært for å gjennomføre dem? Hadde jeg hatt noe som helst av den mestringsfølelsen, kunnskapen og erfaringen jeg nå sitter med, og kan dele med andre? Svaret er selvsagt nei. Det var brutalt å litt etter litt innse hvor langt unna jeg var det jeg ønsket, men som jeg liker å tenke og si: Tiden går uansett, så man kan like gjerne jobbe for å oppnå målet sitt. Det gir en fantastisk god følelse, det bidrar økt livskvalitet og til egenutvikling, og toppen av kransekaka er at du da kan hjelpe og støtte andre på samme reise etterpå.

11 mai 2018 -- 9:59

En livsstilsendring vil ikke gå umerket forbi. Du vil ha dager og uker hvor ting flyter forbi og du tenker at “yes, dette er livet!” og du vil ha dager hvor ting er tøft og du tenker “dette går ikke, jeg kommer ikke til å klare det”. Begge deler kommer til å skje, det er det bare å akseptere med en gang. Livet er ikke én følelse, ett humør eller én tilstand. Det er en reise der ting går opp og ned, noen ganger går det fort den ene veien, andre ganger er det seigt som gammel sirup. Vi digger vel alle de periodene hvor det føles som vi lever litt over bakken og verden virkelig er på vår side? De skal vi nyte til det fulle, og verdsette for alt det er verdt!

Det som i stor grad avgjør om du klarer å endre vanene dine er hvordan du forholder deg til de vanskelige dagene, i perioden før det faktisk har blitt vaner og rutiner. Og det er ikke gitt at hvordan du forholder deg til det én gang er måten du takler det på neste gang. Her føler jeg mye av problemet rundt vektnedgang, fettreduksjon, muskelbygging og livsstilsendring ligger – når man starter tar man ikke helheten i betraktning, man er ikke forberedt på de ulike aspektene av en slik reise.

Hadde det vært utelukkende enkelt hadde mange flere gjort det, og mange flere klart det. Det gjelder alt. Vi har forskjellige utgangspunkt, forskjellige egenskaper og forskjellige holdninger, men det hjelper oss absolutt ingenting å sammenligne vårt utgangspunkt med noen andres. Mitt utgangspunkt, min reise, mitt nåværende ståsted, det er alle MINE ting. Hva som fikk meg til mitt utgangspunkt er ikke det som har fått deg til ditt utgangspunkt. Hvorfor i alle dager skal du da tro at alle tingene som har funket for meg vil funke for deg? For all del, en rekke fellesnevnere er det, men det er også en rekke ulikheter, og vi må ikke glemme at begge deler er gjeldende! Om du gjør nøyaktig det jeg har gjort vil du mest sannsynlig havne et annet sted enn der jeg er nå.

Individuell tilpasning er essensielt når man skal gjøre en slik endring. Vi takler mentale utfordringer veldig forskjellig, og vi møter dem på forskjellige tidspunkt. Selv er jeg glad i å ha struktur på ting og lage planer. Da jeg begynte å gå ned i vekt satte jeg meg et stort mål og åtte delmål. Det som var viktig for meg var å være så realistisk som mulig, og beregne veldig god tid for de målene, nettopp fordi jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg må ha rom for å feile underveis uten at jeg ødelegger hele prosessen. I den forbindelse er det også viktig å akseptere at de “feilene” skjer og heller lære av dem. De kommer sikkert til å være varierende, både når det kommer til hvorfor de skjedde, hvordan de skjedde, og hvordan jeg forholder meg til dem, men de kommer til å skje. Å si noe annet er bare løgn. At de skjer trenger ikke å være slutten. Det handler om å komme seg tilbake til der man slapp, enten om man gjør det fort eller sakte. Det kan også variere fra gang til gang, noen ganger er motivasjonen og selvdisiplinen sterk, andre ganger ikke. Da tilpasser man.

Poenget mitt, som jeg brenner så enormt sterkt for å få frem til minst én person der ute, er å ha tålmodighet og være tilpasningsdyktig. Ingen stor endring vil være lett. Du må legge inn en solid mengde arbeid, både endringene i seg selv, i tillegg til hvordan du takler utfordringene underveis. Men husk at arbeid ikke trenger å bety at det er grusomt. Det er tiltak du gjør for deg selv, for å oppnå det du ønsker.

Dette skjedde ikke av seg selv. Det var heller ikke en sømløs tur fra A til B. Tilpasninger underveis, tålmodighet og hardt arbeid. Verdt det? På så mange flere måter enn jeg noen gang kunne forestille meg.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
7 mai 2018 -- 21:04

Trondheimsturen tok ut mer krefter av meg enn jeg hadde sett for meg. Jeg sovnet på Værnes flyplass! De som kjenner meg skjønner at jeg må ha vært ekstremt sliten da, haha. Men det var absolutt en bra tur, og jeg er glad jeg dro.

Jeg startet hver morgen med en tur her oppe. Jeg pleier jo å gå morgentur hver dag her hjemme, men er ikke nok kjent i Trondheim til at jeg orket å styre med det. Og ikke hadde jeg plass i bagasjen til å ha med meg enda ekstra ytterjakke osv, så en tights og et par topper gjorde susen. Og altså, å plassere treningsrommet på toppen av bygget var jo helt genialt!

Konferansen ble holdt på NTNU, og der har jeg faktisk vært ved flere anledninger tidligere. Flere venner av meg studerte der oppe, og jeg var på besøk. Alt på denne turen var jobbrelatert, så jeg har ikke så mye å dele fra selve opplegget, men jeg tenkte jeg kunne vise litt mer av hotellet vi bodde på; Scandic Bakklandet.

Dette synes jeg alle hoteller burde lære av. JA til kjøleskap på rommet, og JA til at det skal være plass til mine ting i det.

Ei lita selfie før siste dag og hjemreise.

Mat må man ha! Hotellfrokost er herlige saker, burger og øl til middag er en sikker vinner, og som snacks på rommet gikk jeg for mine tre favoritter: blåbær, sukkerfri Villa og selvsagt paprika. Det er det eneste jeg ikke liker med å spise ute/andre steder, man får så lite grønnsaker! En kvart tomat og tre paprikastrimler liksom. Det holder ikke for meg.

Helgen har gått med til trening, skolearbeid (ikke rent lite av det, si), kvalitetstid med fine mennesker, søvn og rydding. Produktive og fine dager. Nå er jeg i gang med oppkjøringsprogrammet til neste stevne, og første økt var litt meh, så jeg har troen på at det vil bli bedre. Heller at det er bedre om fire uker enn at det er bra nå, sånn om jeg må velge. Men aller helst vil man jo ha bra, bra og mer bra.

Nå fikk skjermen her oransje lys, så det betyr at det er på tide å runde av for kvelden. Gleder meg allerede til morgendagens treningsøkt, og ikke minst skal det bli veldig godt med langhelg. Håper alt er bra med dere!

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
1 mai 2018 -- 9:09

Flere enn meg som har søndagsfølelse i dag? Jeg har det kanskje litt ekstra fordi jeg har hatt studiesamling fra fredag til søndag, så jeg har ikke hatt den typiske søndagen min. Men så får jeg den i dag, og det passer meg midt i blinken! Samlingen var for øvrig både lærerik og artig, og som en bonus sitter jeg igjen med en rekke idéer til temaer jeg vil ta opp her.

Før vi prater om noe mer skal jeg vise dere hvordan rødfargen i stuen ble. Jeg tok dere jo med i valgprosessen, og jeg la ut et bilde på snap i forbindelse med selve malingen, så da skjønner jeg at noen blir nysgjerrige. Ett ord: knallfornøyd! Tenk om den veggen fortsatt hadde vært hvit… For et annet rom det hadde blitt. Nå er det både lunt og levende. Og tenk om soverommet fortsatt hadde vært hvitt… Har lyst til å male mer, jeg. Tror nok det blir til det i sommer, har en gang som kunne trengt litt mer energi.

Planen er/var å få opp et bilde, men med en kunstnerisk lampe blir det som veggen er nok dekorasjon i seg selv så fort det blir mørkt ute. Her er vi innom grensen til rødrosa i sollys, før vi seiler over til en mørkerød farge på kveldstid. Helt i takt med hvordan uttrykket var ønsket. Fargen er fra Jotun og heter hibiscus.

Ellers er jeg på siste uke i dette treningsprogrammet nå. Uke åtte av åtte. Jeg gleder meg skikkelig til nytt program! Mindre mengde! Det blir først to uker med få repetisjoner og tunge løft, pluss støtteøvelser. Deretter følger to uker med få repetisjoner og middels til lette løft, og ingen støtteøvelser. Hva skal dette ende i? Regionsmesterskap i styrkeløft!

170 kg markløft forrige uke. 170 kg denne uken. Er så fantastisk gøy at det er en vekt som har gått fint uke etter uke, og ikke vært tungt som et maksløft. Er også veldig glad for at vi har fått jernskiver på Magnat, ettersom det er det som brukes på stevner, og jo mer spesifikt man kan trene – jo bedre! Knebøy og benkpress går også greit, så jeg er spent på hvordan kroppen responderer når vi slipper opp litt mengde.

Med åttetimers dager innendørs i helgen har det vært gull verdt med fint vær og at det blir tidlig lyst. Dere kjenner meg, da blir beina brukt som transportmiddel.

Ettersom det regner i dag håper jeg snøen forsvinner, og at skog og mark får den næringen den trenger for å bli grønn og frodig. Markasesongen er snart i gang, og jeg gleder meg sånn!

Matpakke og trening på skolen. Sånn går no dagan, si. Kyllingen og karbonadedeigen har fått enda et medlem i gjengen: torsk! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har begynt med det før, det inneholder nøyaktig det jeg trenger/ønsker, kan kjøpes frossent og er billig. Perfekt.

Vel, nå skal jeg lese litt skole, før jeg stikker på trening. Når jeg kommer hjem må jeg begynne å pakke, for jeg reiser til Trondheim og blir der til fredag ettermiddag. Tipper vi blogges derfra. God 1. mai!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier