28 januar 2018 -- 20:35

FOR en uke. Jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at livet mitt har blitt endret denne uken. Jeg merker at hodet jobber på høygir, og jeg merker veldig godt at jeg ikke har fått sove tilstrekkelig. La det være klart at det er ekstremt positive endringer jeg sikter til, og jeg tror ikke alt har gått helt opp for meg. Det er uansett en hel del nytt å forholde seg til, og jeg er av typen som liker å ha stålkontroll til enhver tid. Det har jeg ikke nå, og det kan jeg ikke ha. Og det kjenner jeg gjør noe med nattesøvnen og følelsen av ro. Den glimter med sitt fravær. Jeg prøver likevel å fokusere på at det er positive endringer i livet, og er det noe jeg alltid ønsker velkommen så er det faktorer som bidrar til økt livsglede og livskvalitet. Brikkene vil falle på plass… Å være bekymret fordi man har det så bra, det er tidenes luksussituasjon!

En annen ting som har vært særdeles positivt denne uken, er løftingen. Jeg merker vanligvis ganske godt at når jeg er i godt humør og i en god flyt totalt i livet, da går også løftingen ekstra bra. Men nå har jeg hatt litt blandede forventninger. Jeg har vært så glad, men jeg føler hodet har vært overalt, og jeg har strevd med å kunne fokusere tilstrekkelig. Søvnen har som nevnt ikke vært helt på topp. Men kroppen har vært på lag, og ikke bare litt! Både markløft og benkpress (!) har gått meget bra denne uken. På mandag løftet jeg 150 kg, 160 kg og så 170 kg i mark! Når jeg kan løfte 170 kg i mark uten “godfølelsen” og med et tempo bedre enn noen gang tidligere… Ååååå, det lover så godt! Og ikke nok med det: vanligvis kan jeg kjenne meg litt sliten i noen dager etter tung markløft, men neida, jeg kjente ingenting, og på onsdag klinket jeg til med hele fire reps på 150 kg! Altså, dra meg baklengs inn i fuglekassa. Hva skjer?

Fornøyd KK der, ja.

Et innlegg delt av Kamilla K (@kamillako)

Nå må bare knebøyen også bli med på leken, det skal jeg jobbe ekstra for den kommende uken. Ah, løfteglede er herlig! Følelsen av å få resultater for det man jobber for, og følelsen av å være sterk. Det er noe eget.

Skolearbeidet har blitt dyttet ned på lista over prioriteringer denne uken, men i dag hadde vi en solid studiedag og jeg følte jeg fant tilbake til den gode sonen. Planen for semesteret er lagt, og jeg har ambisjoner om å følge den til punkt og prikke.

I morgen er det faktisk én måned siden årets første dag! Hvordan har den de første fire ukene vært? Her har de vært meget begivenhetsrike, og hadde vi ikke hatt kalenderen å slå opp i hadde jeg nok tenkt at vi allerede var to måneder inn i året. Fyldige uker, nye mennesker, nye oppgaver, ny lærdom. 2018, du har virkelig levert så langt – jeg fryder meg over det!

24 januar 2018 -- 21:43

Som nevnt snappet jeg for “helsesnappen” på mandag, og jeg lagret alle innleggene, så jeg tenkte jeg kunne dele dem her også. Vel, ikke filmene, men de 30 (!!!) bildene jeg la ut, med en god del tekst.

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
21 januar 2018 -- 10:15

Tradisjonen tro ble årets første konkurranse et vektløfterstevne! Altså i øvelsene rykk og støt, gjerne kjent som “Olympisk vektløfting” ettersom vektløfting er en olympisk gren. Jeg driver jo egentlig med styrkeløft (knebøy, benkpress, markløft), men synes det er artig med litt variasjon, jeg kan øvelsene sånn helt OK, og jeg kjenner så mange som driver med vektløfting, så hvorfor ikke? Nå skal jeg jo faktisk få trene litt mer vektløfting igjen, det hjelper nok på til neste stevne. I år har jeg som mål å være med på litt flere stevner i vektløfting, ettersom det er så lenge mellom hvert styrkeløftstevne, og det jeg rykker og støter ikke er nevneverdig muskulært belastende for min del. Teknikken er ikke solid nok til at jeg kan løfte tunge vekter, sett i forhold til hva jeg løfter i knebøy og markløft. Men målet er selvsagt å komme seg dit og!

Uansett. Gårsdagen ble tilbragt i Spydeberg, og det var en artig dag. Spesielt imponerende var Rebekka (rebekkatao53 på Instagram), som ble den letteste og nest yngste i Norge til å støte 100 kg! Det er så syyyyyykt rått! Hun veide inn på 55 kg, og endte opp med å stå der med HUNDRE KILO på strake armer over hodet. Altså, man må jo bare riste på hodet, klappe og bli forbløffet. Og ikke minst inspirert og motivert til å legge inn hardt arbeid for å oppnå gode resultater selv, enten det er egen idrett, skole, jobb eller annet.

Søndag er fast dag for å sjekke “jobbmailen” som ikke er tilknyttet min fulltidsjobb, men som er tilknyttet blant annet bloggen, kostholdsoppfølging, treningsoppfølging og livsstilsveiledning. Jeg har ikke kapasitet til å kunne garantere svar innen 24 timer, men jeg gir forutsigbarheten om svar på søndager. I dag var intet unntak, og jeg sitter her med en så herlig følelse inni meg. Det er så gøy å hjelpe andre med å oppnå målene sine, og det er så gøy når de får aha-opplevelser, når de stoler på prosessen, legger inn arbeidet som trengs, og føler seg helt KONGE når de begynner å høste resultatene. Jeg digger å kunne stå på sidelinjen og heie. Legge inn justeringer dersom det trengs, motivere til videre arbeid, og være en del av et team som jobber for å oppnå noe. Det er en ære å bli viet den tilliten – utrolig stas!

DERE! I morgen skal jeg snappe for “helsesnappen” og dere må veldig gjerne følge med. Det er en snapkonto som har fokus på helse generelt, og jeg ble spurt om å være gjestesnapper der. Skal prøve å være så aktiv jeg kan. Snapper fra morgen til kveld, med mat, livsstilsendring, og eventuelle ønsker folk måtte ha – og jeg skal inkludere bilder og video fra treningsøkten. Jeg løfter jo tungt hver mandag, og har vanligvis på flymodus når jeg trener, men gjør et unntak i morgen. Håper dere blir med!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
14 januar 2018 -- 21:20

På dagens liste sto det klesvask, søndagstur, lage treningsprogram til Sindre, forberede matpakker for de kommende dagene, lage kostholdsplan for Tor, pakke treningsting til i morgen, og avslapping. Alle punktene er gjennomført, til tross for at det ble begrenset av sistnevnte. Menmen, gjør ingenting, turen var avkobling på så mange måter. Deilig dag, bare ting jeg synes er artig å gjøre, og en miks av produktivitet, mentalt arbeid, fysisk arbeid, frisk luft, alenetid og sosial tid.

Noe dere trolig aldri har hørt fra meg; jeg var ute til klokken fire i natt! Haha, de som kjenner meg tror sikkert det hadde klikket fullstendig for meg. Jeg er den som vanligvis vil tidligst hjem, og som ikke engang trenger å forholde meg til når siste trikk går, for jeg drar lenge før det er aktuelt å tenke i de baner. I går derimot, føk timene forbi og før vi visste ordet av det var klokken halv fire, og stedet vi var på stengte. Nattmat neste, og noen solide latterkuler, før vi kom oss i en taxi. Uansett, jeg hadde en helt utrolig morsom og koselig kveld, og jeg er av den heldige sorten som ikke har redusert form som en konsekvens.

Denne uken har jeg hatt “juleferie” fra en rekke ting, ettersom jeg ikke fikk ordentlig juleferie. Jeg hadde nemlig to eksamener forrige uke. Så nå har jeg vært på jobb og trening, og så har jeg prøvd å ikke gjøre så veldig mye mer enn det. Sikkert derfor jeg hadde så heftig mengde overskudd i går – jeg er vant til en ganske mye større totalbelastning, og etter en uke med reduksjon der har kropp og sinn respondert slik jeg ønsket. Deilig! Nå er jeg skikkelig klar for en ny uke.

1) Karbonadedeig og ris (kokt med kraft). Mikser en salat med friske grønnsaker fra salatbaren på jobb, og så er lunsjen komplett! Utrolig praktisk ordning. 2) Det er så artig å jobbe med å justere på noen faktorer her og der i andres liv, og så opplever de SÅ mange positive effekter av det.

Fra tirsdag skal jeg ta tak i skolearbeidet igjen. Legge en plan for semesteret både med datoer jeg setter selv, og datoer jeg må forholde meg til (innleveringer, eksamen, samlinger osv), sette av en passende mengde timer i kalenderen, og sånn danner jeg rammen for hvordan jeg skal jobbe videre. Gleder meg skikkelig til å ta fatt på pensum, og nå er det jo faktisk bare ett semester igjen!

Håper helgen deres har vært bra, og at dere er godt i gang med å danne et solid grunnlag for 2018!

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
7 januar 2018 -- 19:08

Hvordan har første uke av 2018 vært? Min har hatt noen solide høyder og et par dumper, men alt i alt føles livet bra! Ikke at jeg gikk bananas med noe som helst i julen, men det å være tilbake til kostholdsrutiner, treningsrutiner og ikke minst den totale rammen for dagene, det synes jeg er skikkelig herlig. En av mine planer for dette året er å videreføre kostholdsendringene jeg gjorde de siste månedene av fjoråret. Altså mer karbohydrater, mindre proteiner. Det krever fortsatt litt bevisstgjøring, for dersom jeg ikke skulle tenkt meg om ville jeg kun spist meieriprodukter, kylling, egg, kjøtt og grønnsaker, men sånn skal jeg ikke holde på lenger. Ris, søtpotet, havregryn og riskaker er mine nye venner, vi bruker bare litt tid på å bli kjent. Jeg både ser og merker at kroppen responderer svært, svært bra på endringene, og jeg digger det jo! Defintivt verdt å legge inn arbeidet en endringsprosess krever.

Så, til alle som har planer om å gjøre endringer i livsstilen dette året: jeg er med dere! For noen år tilbake var jeg gjennom de virkelig store endringene, men jeg kjenner igjen mange av de samme trekkene ved denne endringen. Jeg vet også så veldig godt at det bare krever litt tid, så er disse endringene blitt til vaner. Daglig inntak av kokosolje er allerede blitt en selvfølge, og de første ukene måtte jeg jo se på planen min for å huske det.

Det er det jeg ønsker å skrive litt om her nå: ro ned tempoet! Du trenger ikke å ha hastverk med å legge om livsstilen eller gå ned i vekt. Gir man det tid, og ikke stresser med det, vil det gjennom kontinuerlig innsats gi resultater. Fokuset bør ikke være på hvor raskt du kan gå ned X antall kilo, men hvordan. Om fem år, ti år, tjue år, kommer du til å tenke “akk, tenk at jeg brukte elleve måneder på vektnedgangen, fremfor fem måneder”? NEI! Du kommer til å være takknemlig og glad for at du tok deg tid til å utvikle vaner og rutiner som gjorde og gjør kroppen din sunn og frisk, og at du føler deg vel! Og at du kun trengte å gjøre den prosessen én gang.

Da jeg lagde planen for min vektnedgang, som utviklet seg til å heller bli en livsstilsendring, hadde jeg et tidsperspektiv på 17-18 måneder! Da skulle jeg ha klart å gå ned 20 kg. Grunnen til at jeg satte en frist så langt frem i tid var fordi jeg ville ha rom til å prøve og feile, og jeg ville øke sjansene for å lykkes, ved å ikke måtte stresse, men likevel ha fokus på målet. Underveis fikk jeg da også merke effekten av at endringene ble til vaner, og fokuset på målet var ikke lenger like sterkt, for jeg så at endringene ga meg de resultatene jeg ønsket. Det ble realistisk å tenke i et livsperspektiv, ikke bare en midlertidig fase. Plutselig var selve endringene viktigere, fordi de ga enorme og uventede gevinster, og til mitt tidligere jeg vil jeg bare si TUSEN takk! Takk for at du la inn det arbeidet. Takk for at du var tålmodig.

Målet ble nådd etter omtrent ti måneder, og totalt har vektnedgangen blitt på omkring 35 kg. Jeg forstår det fortsatt ikke, jeg har jo søren meg fjernet litt over en tredjedel av hele meg! Haha, det er utrolig rart å tenke på. Men uansett, poenget mitt er at jeg vil så gjerne gi flere den lille vekkeren ved å få et annet perspektiv på en slik endring. Tenk litt fremover i tid, tenk på hvor lite tempoet har å si.

La det også være sagt: jeg er så SYKT glad for at jeg har vært gjennom den prosessen jeg har. Og den hadde jeg ikke kunnet være gjennom om jeg ikke hadde hatt det utgangspunktet jeg hadde. Jeg er utrolig heldig som kan se tilbake på et liv fylt med glede, kjærlighet, trygghet og frihet. Det er faktorer jeg er enormt takknemlig for. Men hvordan man utnytter de faktorene er forskjellig, og jeg vil si det er der jeg har gjort en endring. Det handler ikke like mye om kilo, som det handler om å ta ansvar for egen kropp og livskvalitet. Når jeg legger ut slike før/etter-bilder bruker jeg alltid emneknaggen #braførbestnå. Den sier egentlig alt jeg ønsker å si.

Gjett om jeg synes disse bildene er artige å se på. Det ligger en jobb bak, det ligger også utfordringer, erfaringer og enormt med mestringsfølelse bak.

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
1 januar 2018 -- 19:11

Godt nyttår, alle dere! Håper avslutningen på 2017 ble en fin en, det ble den for meg. Middag, sprudlende i glasset, kjoler og dresser, kake, stjerneskudd og latter. Feiret med gode folk, og vi takket for det gamle før vi ønsket det nye året velkommen. Jeg er skikkelig motivert og entusiastisk for dette året. Jeg har skrevet flere mål i boken min, og bare det å tenke på dem gjør at jeg må dra på smilebåndet mens jeg kjenner motivasjonen bruse i kroppen. Sånn hadde jeg det ikke i fjor, og det gjør at jeg er ekstra takknemlig for å ha det nå. Ingen av mine mål går ut på drastiske forandringer eller store endringer i livsstil/væremåte, men heller mål som jeg allerede jobber aktivt for og som jeg ønsker å videreutvikle. Som Stian så fint sa det: det å føle seg vel og kjenne mestring gjennom livet krever faktisk en solid innsats, og for mange vil det å holde gode vaner gående gi mer enn hva et konkret nyttårsforsett vil gi.

Jeg vet i hvert fall at mange av de vanene jeg har innarbeidet de siste årene, er vaner som gjør bidrar til at jeg opplever en god livskvalitet. Og bare fordi de allerede er vaner og jeg altså ikke skal innføre dem på nytt, betyr ikke det at de ikke fortjener fokus videre. Det ville vært rart og leit å skulle overse faktorer som spiller positivt inn på helheten.

La det bare være sagt, uansett hva du har planer om å oppnå i 2018 eller hva nyttårsforsettene dine er: det er DU som må gjøre innsatsen!

Om målet ditt er å trene tre ganger i uken, spise fisk oftere, få maks læringsutbytte på skolen, lære deg å strikke, begynne å gå til jobb… Det er DU som må gjøre det. Handlingene dine er det som faktisk får deg nærmere målet. Det hjelper ikke å ha den beste planen i verden om den kun forblir en plan.

Jeg vet veldig godt hvor lett det er å utsette ting, gjøre unntak og hele tiden finne en unnskyldning til hvorfor man ikke skal utføre en slik ting. Og for all del, ingen krise om du dropper det. Men vit også at dersom du har satt deg et mål, så er det også du som bestemmer hvordan og når du skal nå det. Om du skal sitte igjen med mestringsfølelse, lærdom og et nytt utgangspunkt. Utvikling er opp til oss selv. Det er mye ansvar i det, men også veldig mye makt. Vi må ville og vi må handle. Har vi de to faktorene på plass, og legger til prinsippet om kontinuitet, altså handling over tid. Da kan vi få til så utrolig mye!

Har noen av dere noen mål dere vil dele? Jeg blir gira bare av å høre andres mål, ikke bare nå selvsagt, men generelt gjennom året og livet. Bare det at folk setter seg mål er et tegn om at de ønsker å oppnå noe mer, at de ønsker å utvikle seg og at de ønsker mestring, og det synes jeg er så inspirerende!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier