Jeg tror aldri jeg har smilt og ledd så mye under et stevne, som det jeg gjorde i går. For det første er jeg kjempestolt og fornøyd med hvor mye jeg løftet, for det andre er jeg utrolig takknemlig og motivert for å se at alt teknikkarbeidet har gitt resultater – dette er definitivt mine peneste og raskeste stevneløft, og ikke minst er jeg skikkelig glad for at jeg hadde et så gøy! Det har blitt mye alvor med disse mesterskapene. Klart man tar det seriøst når det er internasjonale mesterskap og norgesrekorder det står om, men jeg kjente jeg trengte denne uhøytidelige løftingen nå. Og ikke helt uforventet: jeg presterte bedre enn jeg har gjort på lang, lang tid. Dette er mitt nest beste stevneresultat noen gang, og bare 2,5 kg under det beste.

Løftene ble som følger:

• Knebøy: 127,5 kg – 132,5 kg – 137,5 kg
• Benkpress: 65 kg – 67,5 kg – miss på 70 kg
• Markløft: 160 kg – 167,5 kg – 172,5 kg

Jeg fikk altså åtte av ni godkjente løft, og her er alle ni:

Det er kanskje ikke så lett å høre, men hoveddommeren foreslo altså at jeg skulle ta to reps på åpningsløftet mitt i markløft. Han kjenner til løftingen min og er veldig støttende, spesielt i markløft, så jeg synes bare det var morsomt!

SÅ fornøyd med 137,5 kg knebøy med bedre teknikk og tempo enn jeg noen gang har hatt.

Ikke noe er som en liten latterkule rett før førsteløftet i markløft, eller hva? Haha!

Jeg følte jeg kunne løftet mer i både knebøy og markløft, så jeg slapp å ha noen sånne «kamillagrindere» som vi kaller det; så seige og treige maksløft som bare jeg klarer å presse meg gjennom. Den tålmodighetskvota trengte jeg ikke å forsyne meg av i går, det var behagelig.

172,5 deilige kg, med bedre teknikk og tempo enn noen gang. Motivasjonsboost!

Jeg har ikke hatt et sekund med oppkjøringsprogram eller deload, tvert i mot, som jeg har nevnt er jeg nå fire uker inn i en kroppsbyggerfase for å prøve å bygge litt mer muskelmasse, noe som krever en helt annen trening enn om jeg skulle trent for maksimal styrke. For min del ser det ut til at denne voldsomme mengden faktisk gjør at kroppen presterer bedre enn når ting gjøres «etter boka» for maksing. Verdifull informasjon å ta med seg videre.

No man is an island. Styrkeløft virker kanskje en individuell idrett når man ser de enkelte løftene, men i praksis er det ganske annerledes. Alt fra kalkulerte og presise treningsprogram som angriper svakheter og passer inn i en helhetlig årsplan, oppfølging, støtte, teknikkterping og de venninnesamtalene for å planlegge hvordan antrekket på stevnet skal se ut, til alt det gode samholdet på treningsøktene dag inn og dag ut. Det er mange jeg stadig vekk takker for at er på mitt lag, og jeg er så takknemlig for så gode støttespillere som er der for meg både på stevner, men også på helt ordinære treningsuker og økter. Jeg føler på ingen måte at dette er noe jeg gjør alene, og det er jeg veldig glad for. Sammen er vi sterkere.

En av mine favorittmedløftere, Julie. Vi løftet før og etter hverandre hele stevnet, og hadde begge et knallgodt stevne. Her tok vi et aldri så lite tandemløft under oppvarmingen, bare for gøy!

Noe som også er verdt å nevne er den mentale fremgangen. Den ser man jo ikke direkte, men jeg kjente en enorm forbedring fra tidligere stevner. Jeg har lagt mer tid i dette, og det ser ut til å ha gitt resultater.

Ah, nå er jeg skikkelig motivert for den resterende delen av denne treningsfasen, og veldig fornøyd med årets siste tunge økt. Kan fullt og helt si at jeg gleder meg ordentlig til løftingen i 2018!