Kostholdet mitt de siste årene har stort sett bestått av moderat inntak av karbohydrater, høyt inntak av proteiner og moderat inntak av fett. Proteininntaket har hele tiden vært nokså høyt, og i perioder har karbohydratinntaket vært nokså lavt, da har jeg naturligvis økt fettinntaket. Skal jeg spise slik som faller meg naturlig vil jeg gå i «lavkarbo»-kategorien. Ikke ketose (svært lavt inntak av karbohydrater), men nokså lavt, under 100 g om dagen. Dette har jeg trivdes godt med. Det er viktig for meg å presisere at det er matvalgene som har bestemt makrofordelingen, ikke motsatt. Det høye proteininntaket skyldes rett og slett at jeg veldig glad i proteinrik mat. Kylling, egg, kalkunskinke, karbonadedeig, tunfisk… Og den store vinneren: meieriprodukter. Altså, cottage cheese og meg. Det har vært et dypt forhold.

I tillegg til at jeg har trivdes med det, har kroppen min respondert bra på det. Frem til i våres. Det var ikke det at noe spesielt skjedde, men jeg merket at noe gradvis endret seg. Kroppen føltes ikke lik som før. Det beste jeg kan beskrive det som er vel at det føltes som at kroppen på en måte hadde stoppet å utvikle seg. Jeg følte meg ikke energiløs eller noe sånt, men jeg kjente at responsen på treningen ikke var like effektiv som tidligere, og at det på en måte virket som at ting hadde stoppet litt opp. Som dere skjønner på disse klumsete setningene, har jeg vanskelig for å forklare dette. Det skjedde gradvis, og jeg la på ingen måte merke til noe enorm endring. Utover sommeren var ting nokså likt, og for all del, det var ingenting galt, men noe manglet.

Så begynte høstens mesterskap å nærme seg, og jeg kjente på følelsen av at jeg ville ha tilbake følelsen av en forutsigbarhet rundt responsen fra treningen. For det første har jeg en vektklasse jeg konkurrerer i, og for det andre ønsker jeg jo at kroppen skal ha det så godt som mulig, og at jeg skal føle meg så bra som mulig. Jeg gjorde noen bittesmå endringer frem til jeg skulle konkurrere i Luxemburg, men kjente på at det var for kort tid til å begynne med noen store endringer. Så, dagen før vi skulle dra hjem derfra bestemte jeg meg: det var på tide å ta i et ekstra tak. Rett og slett gå ut av komfortsonen.

21. september gjorde jeg endringer i kostholdet, fra hvordan jeg har spist i «en evighet» nå. En trener på Magnat, Tonje (programleder for forrige sesong av norske The Biggest Loser, og en supersøt jente) og jeg hadde en god samtale sammen og hun lagde en kostholdsplan til meg. Jeg var fullstendig enig i oppsettet, og viet de neste fem ukene til å følge planen til punkt og prikke. Som hun sa: du kommer nok etter litt til å kjenne det som om noen stikker hull i en ballong. Og det var vel egentlig det som også skjedde, uten at det ble så «poof»-effekt. Jeg kjente likevel at det jeg hadde savnet, var tilbake. Slik jeg hadde ønsket!

Fem uker uten meieriprodukter, fem uker uten proteinbarer, fem uker med den samme maten til de samme tidspunktene. Og best av alt: det har vært en fryd! Jeg har ikke spist så mye karbohydrater siden jeg var på mitt største, så det er klart det var ganske uvant i starten. Proteininntaket er faktisk så godt som halvert!!! Det er det nok ikke mange som trener mye styrke som vil skrive, haha. Fettinntaket er noe økt, men ingen veldig stor endring der.

Så, hva spiste jeg, lurer du kanskje på? Jeg kommer selvsagt ikke til å oppgi noen mengder, da slikt må tilpasses individet, men kan gi en overordnet oversikt:

• Havregrøt med kokosolje (og kollagen) + egg
• Kylling med søtpotet og masse salat
• Riskaker med peanøttsmør
• Kylling med ris og kokte grønnsaker
• Havregrøt med kokosolje + egg

Ikke bare er det karbohydrater heeeeeele tiden (føles sånn), men tidspunktet for måltidene er også bestemt ut i fra når jeg trener, slik at det skal legges opp til best mulig prestasjon og best mulig restitusjon. Som Fredrik sa: nå spiser du energi, ikke bare byggeklosser. Som dere kanskje ser er det veldig naturlig og ren mat, ikke bearbeidede ting med lange innholdslister. Poenget var å rense totalt opp i kostholdet, gi kroppen næring den bearbeider veldig lett, og ikke minst gi den solide mengder karbohydrater for å få mest mulig ut av treningen.

En annen ting du kanskje lurer på er hvordan kroppen har respondert. Jeg har litt lyst til å synke ned bak en pute når jeg skriver dette, men helt ærlig, det føltes som om kroppen ble ren innvending. Haha, åh, nå følte jeg meg veldig sånn «jeg har funnet sannheten». Men for meg har dette gjort godt, uten tvil. Kroppen har respondert veldig bra, og jeg føler jeg tenker «jeg er så mett» utrolig mange ganger i løpet av en dag, og det er det vel ingen som klager over? I tillegg virker det som at nattesøvnen har blitt noe dypere/roligere, og for meg som allerede som bra, er det ganske utrolig å oppleve.

Det er viktig for meg å poengtere at jeg ikke har noen allergier, intoleranser eller noe sensitivt system. Du kan gi meg mer eller mindre hva som helst, og kroppen min tåler det. Jeg føler meg ikke lett oppblåst, jeg har ikke problemer med fordøyelsen og jeg er vant til å ha jevn energi. Jeg er rett og slett veldig heldig på dette punktet, og jeg har i årevis fremhevet hvor takknemlig jeg er for at kroppen spiller på lag med meg. Men jeg synes likevel den fortjener å ha det best mulig, og jeg synes selvsagt det er et poeng å få full uttelling for timene og innsatsen jeg legger inn på trening.

På sikt er planen å gjøre rom for litt mer fleksibilitet, slik at alle type matvarer er inkludert. Meieriprodukter er for det første noe jeg er veldig glad i, men det er også en god kilde til blant annet kalsium, i tillegg til at det er en god proteinkilde. Noen proteinbarer her og der setter jeg alltids pris på, og jeg tenker i tillegg å variere matvalgene betydelig mer enn det som er i den opprinnelige planen. Havregrøt med kokosolje (pluss kanel og kardemomme) kommer jeg til å fortsette med, og det samme gjelder egg, og riskaker med peanøttsmør. I stedet for bare søtpotet og ris er jeg allerede i gang med å variere med blant annet polarbrød og havrebrød, og hvis jeg skulle få lyst til å kjøpe lomper igjen en dag, kommer jeg til å gjøre det. Videre kommer jeg til å variere kylling med alt fra karbonadedeig, ulik fisk, kjøtt, til skinker osv. Alt av grønnsaker og bær har jeg allerede et høyt inntak av hver eneste dag, og dette kommer jeg nok aldri til å slutte med. I tillegg la Tonje vekt på et rikelig inntak av vann, noe jeg også har god koll på fra før av.

Det er klart de fem ukene med så bestemt plan krevde litt planlegging, og jeg har jo tidligere blogget om hvordan jeg løste dette, med nye matbokser (som jeg fremdeles er knallfornøyd med) og tilbereding av mat for mange dager av gangen. Så ikke på det som noe problem i det hele tatt, har jo holdt på med matpakker i årevis.

Jeg fikk spørsmål i går om dette nå var det kostholdet jeg ville søkt etter hvis jeg skulle gått helt på autopilot, og der er nok svaret fortsatt nei. Det faller meg mer naturlig å velge matvarer og måltider med et høyere proteininntak og et lavere karbohydratinntak. Men jeg er hundre prosent innstilt på å utvikle dette videre, jeg synes jo det er utrolig spennende å bruke egen kropp som et prosjekt, spesielt når jeg allerede er på lang vei med positiv erfaring!

Hva mer bør jeg nevne? Jo, dette med økt karbohydratinntak henger tett sammen med det høye aktivitetsnivået mitt. Forrige uke gikk jeg i snitt 16 600 skritt per dag, i tillegg til at jeg trener et par timer hver dag (og da ligger klokken som teller skritt, i skapet). Endringene er altså gjort for å legge til rette for et best mulig indre miljø i kroppen, inkludert hormonbalanse og energinivå, for å kunne prestere best mulig på trening, ha rikelig med energi i hverdagen, sove godt, ha god konsentrasjon både på jobb og i studier, såvel som å opprettholde glede ved det sosiale livet. Puh, det er ikke rent lite kostholdet spiller inn på, dere. Tenk så mye makt man har til å styre det i ulike retninger. Jeg synes det er så gøy!!!