4 november 2017 -- 9:22

Hvordan ligger dere an med nyttårsfortsettene, folkens? Hadde en lang samtale om dette med en i går, der vi pratet om dette med å sette seg mål, og den fraværende innsatsen for å faktisk nå disse målene.

Det hele tok utgangspunkt i at en hadde trodd at varmt vann med sitron gjorde at man gikk ned i vekt. Sant, til en viss grad. Mange vil oppleve at det vil bidra til en bedre fordøyelse, men skal vi se mer enn to dager frem i tid: hvis du spiser, beveger deg, sover og lever som før, vil ikke sitronvann alene redusere fettmassen din. Du må gjøre endringer i energiinntak og/eller energiforbruk. Det er skremmende hvor mange som er ute etter en “quick fix” for å nå målene sine. Det er bare å innse det med en gang, du må jobbe for det. Og det å jobbe for det trenger ikke å være så fælt som du skal ha det til.

Jeg føler jeg har skrevet det snart en million ganger, men KONTINUITET og TÅLMODIGHET er nøkkelord for en slik prosess. For alt man ønsker å oppnå, egentlig. Du blir ikke sunn av å spise ett sunt måltid, du blir ikke veltrent av å trene én gang, du blir ikke rik av å motta én lønning (vel, en normal en i hvert fall), du får ikke en mastergrad av å ta et enkeltemne innen høyere utdanning, og du går ikke ned i vekt av å leve én dag i kaloriunderskudd. Skjønner dere hvor jeg vil? Jeg tipper det.

Mange satte seg sikkert som mål i januar å gå ned X antall kg. Det gikk kanskje noen få dager, før det ikke gikk så bra, så skulle man ta et tak igjen, og så ble hele prosjektet nedprioritert. Sånn oppnår man ikke et mål. Jeg sier ikke at de dumpene hvor det ikke går så bra er noe man kan eller bør unngå, men hvis man ikke fortsetter der man slapp, og faktisk legger inn en innsats, vil man ikke kunne si “jeg klarte det! når måldatoen blinker i kalenderen.

For min del var det gull verdt med delmål som bygget til det store hovedmålet, da jeg la om livsstilen min. Det var jo i utgangspunktet kun et mål om å gå ned i vekt, men det tok svært kort tid før det heller gikk over til å bli et mål om en sunnere livsstil, for jeg skjønte at det ene ville føre til det andre, og ikke minst at jeg da ville innarbeide meg vaner jeg kunne ha for å faktisk opprettholde den nye vekten. For la oss være ærlige, den store jobben er ikke å gå ned i vekt, det er å ikke gå opp igjen…

Jeg kan jo gjenta hvordan jeg la det opp: jeg satte meg et hovedmål om å gå ned 20 kg, og jeg er faktisk litt stolt av hvor langt perspektiv jeg hadde: målet skulle være nådd innen halvannet år. Jeg satte målet i januar, og planen var å være i mål ikke førstkommende sommer, men neste. Så satte jeg meg delmål. Fire og fire kg. Det blir fem delmål. Jeg satte ingen dato for når disse skulle være nådd, for det visste jeg at er vanskelig å forutse. I starten vil man gjerne oppleve å gå ned i vekt raskere, og så går det tregere etterhvert som man reduserer kroppsmassen. Det jeg heller gjorde var å planlegge fem premier for disse delmålene. Jeg gikk ganske hardt ut og satte noen heftige premier. Det trenger man selvsagt ikke gjøre, men jeg vil absolutt anbefale å legge opp ting på denne måten hvis man har et stort mål å nå, et mål som tar tid. Hvis man er av typen som shopper mye, ville jeg rett og slett sagt et maksbeløp eller shoppestopp frem til enten enkelte eller hvert delmål. Da blir det gøy å nå delmålet, fordi man har jobbet for det, og i tillegg blir premien et gledesmoment. Jeg er veldig for å sanke inn så mye glede i hverdagen og livet, som bare mulig.

Vel, poenget med dette innlegget skulle være det rommet mellom A og B. Det kan gå opp, det kan gå ned, men hvis du fortsetter å gjøre det som trengs, og ikke gir deg, vil du med den største sannsynlighet tjene på det. Hvis vi kan ta som en selvfølge at livet går sin gang (vi er heldige!): 1. juni kommer til å komme. Dagene mellom kommer til å gå. Så er det opp til deg om du vil stå der 1. juni og ha nådd målet ditt, og føle enormt mestring, eller ei. Det er opp til deg om du vil legge inn arbeid i de dagene mellom nå og den datoen.

Hva andres mål, delmål, utgangspunkt og plan er, er totalt uvesentlig. Det er ditt liv. Ditt utgangspunkt. Ditt mål. Din prosess. Hvis du har muligheten til å ha en sparrepartner i prosessen er det helt topp og trenger du hjelp for å nå målet bør du absolutt ta kontakt med noen som kan gi deg verktøyene du trenger, men så fort det blir en konkurranse, mener jeg man bør ta et steg tilbake. Hvem gjør du arbeidet for, og hvem har du satt målet for? Husk at det er du som ønsker å nå dette målet, og det er kun du som kan legge inn arbeidet for å faktisk få det til. Du har enormt mye makt.

Og du, har du et mål i sikte trenger du faktisk ikke vente til januar med å sette i gang. Starter du nå vil du trolig også nå målet tidligere, og ikke minst vil du igangsette læringsprosessen noe sånt innebærer. Målet er det største, men du vil trolig bli overrasket over hvor mange andre faktorer som utvikler seg på veien dit.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
  1. Rita Hansen sier:

    Hei og god lørdag 🙂

    Det er sant som du skriver, quick fix finnes ikke.
    Jeg gjorde som du, satte meg delmål underveis. Jeg gikk ned 28 kg totalt. Prosessen er viktig, for hodet skal også være med… Så derfor er delmål ekstra viktig.
    Livet skjer “her og nå”, jeg har tro på at skal en lykkes må en bruke tid, det må bli en livsstilsendring for at en skal lykkes og forbli der.
    Delmål, finne ut hva en liker å trene, innføre nye vaner istedenfor forbud, så vil de mer usunne valgene redusere seg selv.
    For uten helheten kan en fort ende tilbake på begynnelsen.
    Det er når x antall kg er borte, at den virkelige jobben begynner 🙂
    (har man lagt om helhetlig – livsstilsendring, vil det ikke føles som en “jobb”). Da skjer livet med de nye vanene både innen kosthold og helse 🙂

    Ha en givende helg flotte Kamilla <3 jeg digger din helhetlige fremstillingsevne og beundrer deg for hva du har fått til!

    P. S Mine kiloer er fremdeles "borte", tommel opp for livsstilsendring og gode valg ala "jeg spiser alt, men ikke alt – alltid".
    Det blir som du skriver, et måltid utgjør ikke et kosthold… Det gjelder begge veier :-))

    Klem fra Rita som har "tatt lørdagsgodtet" tilbake :-))
    (og ja, det smaker like godt selv om man begrenser mengden).

    • Kamilla K sier:

      Å, jeg blir så glad for slike fyldige og flotte kommentarer. Tusen takk, Rita! Utrolig god jobb du har lagt inn, og som du sikkert allerede har skjønt har jeg veldig respekt for den tankegangen du presenterer. Tror absolutt den holdningen bidrar til holdbare resultater fremfor en midlertidig måloppnåelse 🙂 Tusen takk for gode ord! Glad på både dine og mine vegne, for det vi har fått til og fortsetter å få til!

      Håper helgen din har vært fin 🙂

  2. Christine sier:

    For et flott og nødvendig innlegg!
    Jeg er (endelig) godt i gang med prosessen selv. Jeg har rundet ti kg ned, og har ca 25 igjen. Den store premien i enden er en kropp som tåler mye! Jeg merker allerede nå hvordan jeg orker mer. Det avgjørende for min del var et “støtteapparat”, jeg innså at jeg har all kunnskapen men at jeg fortsatt ikke klarte det på egen hånd.
    Du er en viktig inspirasjonskilde i denne prosessen, og når jeg leser bloggen eller ser gjennom snap storbyen din så får jeg både en påminning om livsglede og å se de små tingene, og jeg husker at du har vært gjennom prosessen og er et levende bevis på at det er mulig!
    Takk for at du deler så mye som du gjør, Kamilla!

    Klem fra Christine

    • Kamilla K sier:

      Takk for at du setter pris på det og forteller meg det, Christine 🙂 Det setter jeg pris på!
      Synes det høres veldig, veldig fornuftig og bra ut med et støtteapparat. Det å ha noen der som følger med på prosessen kan være gull verdt, både i oppturer og nedturer. Det er hyggelig å dele oppturene med noen, og føles godt å dele nedturene med noen, så man kan bearbeide de på en kanskje litt mer effektiv måte 🙂 Glad du har noen slike i livet ditt, som du kan dele reisen med! Si ifra hvis det er noe jeg kan bidra med forresten – heier på deg!

      Igjen: takk for gode ord! 😀 Stor klem til deg

Kommenter


info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier