19 oktober 2017 -- 10:16

Hei! Jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering på treningsfronten nå som det bare er TO dager igjen til NM. Herlighet, som tiden flyr.

Et lettet smil, for å ha funnet tilbake løfteflyten.

De tre første ukene etter WEC var bare dritt i hodet mitt når det kom til trening. Rett og slett. Jeg vurderte å trekke meg fra NM og jeg kjente jeg var skikkelig mentalt kjørt. Kroppen overrasket meg ved flere anledninger, og presterte bedre enn jeg trodde den skulle, disse øyeblikkene ga mye håp. I tillegg prøver jeg som regel å tenke helhetlig, og da jeg gikk ned mye i vekt la jeg stort fokus på “om ting går bra eller om ting går dårlig: stopper du vil du aldri komme i mål”. Det samme gjaldt nå. Jeg kom ikke til å få tilbake godfølelsen, vinne over vektene og kjenne mestring igjen om jeg bare satte meg ned og lot ting være. Å være skånsom mot seg selv er viktig tror jeg, men det kommer til et punkt hvor man må se forskjellen på å være skånsom og å lyve for seg selv. Jeg følte jeg fant en god balanse etterhvert, og jobbet meg videre, uten å presse meg til tårer. Vel, de fem første dagene gråt jeg, men etter det fikk jeg kartlagt hva som hadde skjedd, hva jeg kunne lære av det, og hvordan tiden fremover skulle se ut for at jeg skulle ha det best mulig.

Bøyen begynte å føles bedre da jeg hadde en økt helt alene, uten musikk, i kjelleren på jobb, etter PT-samling en helg. Hundre prosent egentid. Også markløft slapp litt opp den økten, og jeg gikk derfra med en skikkelig entusiastisk og lys tankegang. Noen dager senere trente jeg ab-wheel til feiling – tre sett. Totalt idiotisk. Jeg var støl fra torsdag til onsdag!!! Skylder på han over der.

Fordi totalbelastningen ble nokså stor ønsket jeg å slippe et par punkter. Jobb, studier og trening er prioriteringer jeg ikke ønsker å fire på. Men vi kjenner oss vel alle igjen at når det er mye på agendaen tyr vi til raske løsninger på flere punkter. Minste motstands vei, det er menneskets natur. Derfor fikk jeg en annen til å sette opp kostholdsplan for meg. Dette har jeg aldri gjort før, jeg har alltid styrt kostholdet mitt selv og det har funket kjempebra. Men nå hadde jeg et ønske om å ikke tenke, og ikke få lov til å ty til raske løsninger, noe jeg hadde begynt med på kostholdsfronten. Dere kjenner meg nok såpass at dere skjønner at det ikke ble direkte usunn mat, men det ble for eksempel mye meieriprodukter som erstatning for mer næringsrik mat og proteinbarer eller shaker i stedet for kylling, egg og andre gode proteinkilder. Jeg synes det er viktig å påpeke at jeg ikke mener disse tingene er feil å innta, og de vil definitivt bli innført her igjen, men man må se an totalen i sitt eget kosthold. Jeg spiste trolig fortsatt sunnere enn de fleste i befolkningen, men det er verdt lite når min kropp er vant til bedre forhold og tilgang på en regnbue av næring.

Så, nå har jeg spist kjempesunt, næringsrikt og komplett mat i fem uker. Det har vært en fryd, og veldig lett, å følge planen. Jeg har løst det rent praktisk ved å lage matbokser for mange dager, da har det bare vært å ta riktig bokser ut av kjøleskapet. SÅPASS har jeg hatt kapasitet til, haha! Skrev et innlegg om “mealprep”. Det totale inntaket har vært nokså likt, men fordelingen av makronæringsstoffer (karbohydrater, proteiner og fett) har vært endret, i tillegg til at tidspunktene for hvert måltid har vært satt. Tipper det er noen som kunne tenke seg å lese mer i detalj om hele denne endringen, så jeg tenkte å skrive et innlegg om det til uken. Skal bare gjennomføre et norgesmesterskap først.

Tilbake til treningen. De siste ukene har jeg prestert bedre enn jeg har gjort på godt over et år! Både Fredrik og jeg har vært litt sånn “eeeeeeh, hva er det som skjer nå????” Det har bare vært å henge med og la kroppen få prestere så godt den bare klarer, og fryde seg over mestringsfølelsen og energien. Nå håper jeg for alt i verden at den formen holder seg til lørdag, slik at jeg kan få utløp for det arbeidet jeg har lagt inn. Det at ting føles så bra gjør meg mer nervøs enn noen gang, og det tror jeg er en god ting. Jeg velger å bruke det som en god ting. Skjerpet, troen på at kroppen kan om bare hodet vier full tillit til det.

En av måtene jeg har øvd på å vie kroppen tillit er faktisk dette med å stå på henda. I mitt hode veier jeg fortsatt over 90 kg og er svak, så min største bekymring har faktisk vært om skuldre og armer kom til å kollapse. Haha, må jo bare riste på hodet og le litt av meg selv. For å si det sånn, jeg har ikke engang tenkt på styrken eller kroppsvekten som en begrensning når jeg/vi har øvd på dette. Også har jeg ny t-skjorte, må bare vise den. Det må være det søteste plagget jeg eier, føler meg som en femåring når jeg går med den!

Ellers nyter jeg det fantastiske høstværet vi har i Oslo om dagen, og Dagny har som vanlig fikset vipper og bryn før helgen. Prioriteringer på plass, si.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
  1. Maria T. sier:

    Kul t-skjorte Kamilla. Har same, men med Mikke på :-). Takk for nok eit veldig reflektert innlegg. Nok ein gong, lykke til med NM. Gjer ditt aller beste, noko meir kan du ikkje kreve av deg sjølv :-).

    • Kamilla K sier:

      Herlig 😀
      Tusen takk, Maria! Kjenner en salig blanding av mange følelser nå. Nervøs, gira, spent, utålmodig… Og ikke minst gleder jeg meg! Wæ, i morgen er dagen! :O

Kommenter


info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier