29 oktober 2017 -- 21:40

Denne uken har mer eller mindre kun gått med til jobb, trening og skole. Jeg har vært på samling fra fredag til søndag, og før slike skolehelger synes jeg det er kjekt å få lest litt ekstra. Da har det passet fint med litt mindre tid til trening og litt mer tid til lesing. Nå etter NM har jeg hatt en “lekeuke” på treningsfronten. Ble oppfordret til å prøve ting som svømming, klatring osv, i tillegg til minst én hviledag. Dere kan jo tenke dere hvordan det har gått. Jeg har trent knebøy, benkpress og markløft jeg… En dag tok jeg frontbøy i stedet for knebøy, en dag tok jeg skulderpress i stedet for benkpress og jeg har tatt både strake markløft og klassisk markløft i stedet for sumomarkløft. Er jeg vill, eller hva?

Løftegleden er på plass!

Dette var litt lek da, Keiser-bøy, i et av de fancy apparatene på Magnat. Her har du mulighet til å overbelaste musklene til de grader, og kjøre eksplosive reps på langt over maksimalbelastningen du klarer i knebøy. Skikkelig tungt og ganske så gøy!

Til tross for at hele dette innlegget dreier seg om trening, sitter jeg igjen med følelsen av at jeg ikke har trent noe særlig denne uken. Jeg har jo ikke program, så da blir naturligvis mengden (treningsbelastningen) noe redusert, i tillegg til at jeg knapt har vært på Magnat, der jeg vanligvis trener. Jeg har nemlig helt herlige treningsfasiliteter på jobb, og har kjørt de aller fleste øktene der.

Benkpress… 2018 er året vi skal utvikle et dypere forhold. Vi SKAL.

Frontbøy og strakmark. Jeg har ikke trent frontbøy siden mai, så det var uvant å utføre den bevegelsen igjen. Tenkte å få inn noen økter med det fremover, for å sjekke ståa. Teknikken var heldigvis ikke glemt. Samme med strake markløft, det er vel over et år siden jeg hadde det i programmet, tung, men god øvelse.

En dag tok jeg en aldri så liten gjesteøkt på STERK Helse og trening på Løren, et kjempeflott senter der. Uten at vi hadde planlagt det endte Silje og jeg opp med å trene samtidig, skikkelig hyggelig! Hun trener på et langt høyere repetisjonsområde enn jeg pleier, men jeg slang meg på, og kjørte fire sett á fem reps i markløft, på 120 kg. Ble litt dans mellom slagene. Også fikk hun meg til å gjøre eleverte bulgarske splittbøy. Jeg skal sannelig gjenta det en dag denne uken, og få vist dere. Anbefales hvis man vil kjenne at lårene jobber så hardt at de nesten sprenger!

Knebøy har det selvsagt blitt litt av, da dette av vane er det første jeg gjør når jeg kommer på trening. Fun fact: i forrige program, som gikk over ni uker, hadde jeg en økt der jeg skulle starte med markløft, så ha benkpress og så knebøy. ÉN av de ni ukene klarte jeg å faktisk huske den rekkefølgen. Knebøy, benkpress, markløft. Det er riktig rekkefølge for en styrkeløfter, og sånn er det bare. Å ta knebøy først er noe jeg gjør på autopilot.

Så til skolehelgen. Den har vært veldig lærerik, interessant og slitsom. Det blir intense dager, og når man allerede har hatt full arbeids- studie- og treningsuke kjenner man gjerne at det hadde vært godt med et lite avbrekk. Likevel har læringen vært både nyttig og informativ, og helgen har føket forbi! Vi har hatt åtte timer med bevegelighetstrening, en rekke timer med teori innenfor anatomi og fysiologi, og flest timer praktisk undervisning om pressøvelser og generelt øvelser som går på bryst, skuldre og triceps/bakside overarm. Gøy!

Det er fire uker til neste samling, og i mellomtiden har jeg store planer om å skrive ferdig på flere av innleggene jeg har begynt på her, sånne “Kamilla grubler over menneskeheten”-innlegg og flere i den sjangeren. Aller først skal jeg sove, og jeg gleder meg til å våkne til en ny uke! Jeg tror det blir en spennende og bra en. God natt og god morgen!

23 oktober 2017 -- 5:58

Hvor skal jeg begynne? For det første: jeg er så glad!!!

NM i utstyrsfri styrkeløft gikk av stabelen i helgen, med rundt 150 løftere fordelt i sine respektive vektklasser på fredag, lørdag og søndag. Selv løftet jeg på lørdag, i -63 kg-klassen. Klassen under er -57 kg, så altså alle fra 57 kg til 63 kg løfter i min klasse. Som dere vet hadde jeg en ganske tung stevneopplevelse i Luxemburg for bare litt over en måned siden. Jeg fikk meg en skikkelig mental knekk, og min favorittøvelse, markløft, ble plutselig min største utrygghet.

De siste to ukene har ting snudd på trening, og løftingen har føltes bra igjen. Jeg har hatt en god følelse i kroppen. På torsdag hadde jeg riktignok en liten mental dump igjen, ikke på grunn av treningen i seg selv, men fordi jeg begynte å tenke på at jeg skulle opp på en platting/scene og løfte markløft om bare noen få dager. Kom jeg til å misse på åpningsløftet mitt i markløft igjen?

Innveiingen var klokken 7 på morgenen og løftingen startet klokken 9. Oppvarmingen til knebøy gikk helt greit, men jeg kjente jeg ikke hadde så mye futt som jeg har når jeg trener på ettermiddagen. Siste oppvarmingsløft var vel på 120 kg om jeg ikke husker helt feil, og så åpnet jeg med 125 kg som første stevneløft. Godkjent! Det første løftet føles som halve stevnet. Ventetiden er “evig”, men når man har tatt det løftet, da er man i gang, og derfra går det så fort at det ikke går an å skjønne det engang. Jeg foreslo å øke til 127,5 kg, men Fredrik insisterte på 130 kg. Man må ta minst 2,5 kg-hopp på vanlige løft. Jeg tenkte at greit, han så jo løftet, og han virker så overbevist om at 130 kg skal gå, så da er jeg med. Og det ble godkjent!

Passe fornøyd der, ja! Vi høynet til 132,5 kg på siste, men den ble dessverre litt for tung. Likevel to av tre godkjente knebøy, og allerede et bedre resultat enn i Luxemburg.

Videre til benkpress. Benkpress er mitt svake punkt. Jeg har den siste tiden begynt å jobbe mer aktivt med å få et bedre oppspenn, og jeg gleder meg til jeg kommer videre på vei med det arbeidet, for da tror jeg benkpress og jeg kan bli bedre venner. Uansett, jeg åpnet på 65 kg, det ble godkjent, og andreløftet på 67,5 kg ble godkjent. Da jeg skulle presse opp 70 kg misset jeg litt på løftebanen, og det ble dermed for tungt. To av tre godkjente benkpress og totalt fire av seks godkjente stevneløft så langt – absolutt en god følelse!

Så til markløft. Hahaha, åh, jeg er så glad Fredrik ventet til ETTER stevnet med å fortelle meg at oppvarmingen i mark så litt katastrofe ut. Vektene kjentes som bly og jeg var så kvalm. Noe av det verste jeg vet er når folk klager eller skal komme med unnskyldninger, så jeg prøvde å holde motet oppe og stole på at kroppen kunne dette. Når du stramme et tykt lærbelte rundt magen, lene deg ned så det presser ekstra og så skape buktrykk, samtidig som du har et lite behov for å spy… Ah, godt å kjenne at man lever, si! Det var nok en kombinasjon av uvant mye sukker i energigelen jeg tok, pluss noen ganske kraftige nerver for hva som skulle skje på plattingen.

Jeg hadde meldt inn 162,5 kg som åpningsløft, og det gikk veldig fint. Bedre enn siste oppvarmingsløft på 152,5 kg vil jeg si. Så det var godt.

Den følelsen. For vet dere hva som også ble et faktum i det øyeblikket jeg fikk ned-signal og tre hvite dommerlamper? Jeg hadde en total. Jeg hadde minst ett godkjent løft i hver øvelse, og den følelsen er noe for seg selv – man har en plassering. Og vet dere hva mer det betyr? Nå er det tid for å teste grenser, leke seg og virkelig legge igjen ALT man har på den plattingen.

Så, da var det bare én logisk ting å gjøre: ta ny norgesrekord i markløft! Var ikke det en god plan?

Som nevnt må man øke med minst 2,5 kg på vanlige løft, men når det er rekordforsøk kan man velge å forholde seg til halvkiloer. Rekorden var min fra før av, på 171 kg. Fredrik meldte inn 171,5 kg, og vi gikk bak til venteområdet for å vente på tur. Jeg satt og rappet for meg selv med Eminem på øret, og lot ordene fra “Till I Collapse” snakke til meg og neste markløft.

“Så laster vi stangen til 171,5 kg for Kamilla Kolvig. Dette er forsøk på ny norgesrekord. Stanga er klar!” Basert på de massive blåmerkene jeg har i nakke og på skuldre skjønner jeg at Fredrik kløp meg svært hardt for å gire meg opp, men jeg kan ikke engang huske det. Jeg kjente det ikke. Hadde han gjort det en annen dag hadde jeg skreket og løpt umiddelbart, men i en sånn situasjon er det så mye adrenalin som pumpes gjennom kroppen at smerte ikke er på radaren engang.

Pust – skape buktrykk. Ikke bli for opphengt mentalt – jobben må gjøres riktig for at dette skal gå.

Finne posisjonen. Dra. DRA, DRA, DRAAAAA!

Når hele salen hyler og skriker til deg, inkludert Fredrik som går bananas på sidelinjen, og du kjenner at dette går sakte, men det går. Det går!!!

Det gikk! Altså, jeg hadde lyst til å bare bli stående der. Den følelsen! Ikke bare ny norgesrekord, men markløft og jeg var offisielt på lag igjen. Det var som å gjenforenes med en gammel venn, så fantastisk godt. Smilet mitt sier alt.

Gledeshopp, jubel og lykkefølelse på alle plan!

MEN! Det stoppet ikke der. Dette var jo bare andre runde med markløft, og det er tre løft per øvelse. Og to av de andre i min klasse hadde meldt opp 172,5 kg. Vi fulgte spent med etterhvert som det nærmet seg disse løftene. Hun ene fikk den ikke opp fra bakken, men hun andre klarte løftet. Altså økte hun norgesrekorden med 1 kg mer enn hva jeg nettopp hadde økt den til. Fredrik var rask på avtrekkeren og fikk meldt inn 173 kg for meg.

Eminem, gire meg maksimalt opp og innstille meg på å gi absolutt alt jeg hadde i meg.

DIT! Altså, har dere sett noe så nærme et fullført løft, uten at det er helt fullført? Åh, jeg må jo bare le, det er så nært! Men der stoppet det altså, jeg hadde ikke sjans på å få rettet ut kroppen helt. På en måte synd, men samtidig tente det en kraftig flamme i motivasjonen min. Jeg er knallfornøyd med å ha tatt en ny norgesrekord, selv om jeg bare hadde den i noen minutter. Jeg har allerede hatt norgesrekorden i markløft siden 2015, og jeg velger å se på dette som noe jeg trengte for å “step it up”. Jeg blir gira bare av å skrive dette – jeg er så sulten på mer!

Jeg gleder meg til å motta nytt norgesrekord-diplom til veggen med diplomer, og jeg gleder meg femti ganger mer til å bli sterkere, flinkere, utvikle meg både fysisk og mentalt, og fortsette på denne reisen. Ikke minst er jeg utrolig, utrolig, ubeskrivelig lettet for å ha hatt en så morsom, spennende og god stevneopplevelse. Det trengte jeg nå.

Jeg skal skrive et utfyllende innlegg om kostholdet jeg har fulgt de siste fem ukene, det har jeg lovet. Og ellers tusen takk for all støtte og gode ord, både her, på Instagram og på snap. Jeg er så takknemlig for den enorme støtten, det betyr mye for meg. Alle de flotte og proffe bildene her er tatt av pappa. Han, mamma og broren min kom for å se på, heie og dele denne fantastiske opplevelsen med meg. Samme med en rekke av mine andre nære og kjære. Jeg er virkelig heldig!!!

Kunne jeg valgt bort én faktor fra helgen så skulle det vært at jeg skulle ønske jeg ikke hadde mensen. Haha, menmen. Livet som jente. Kanskje det kan motivere noen andre i samme situasjon til å komme seg på trening. 

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
19 oktober 2017 -- 10:16

Hei! Jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering på treningsfronten nå som det bare er TO dager igjen til NM. Herlighet, som tiden flyr.

Et lettet smil, for å ha funnet tilbake løfteflyten.

De tre første ukene etter WEC var bare dritt i hodet mitt når det kom til trening. Rett og slett. Jeg vurderte å trekke meg fra NM og jeg kjente jeg var skikkelig mentalt kjørt. Kroppen overrasket meg ved flere anledninger, og presterte bedre enn jeg trodde den skulle, disse øyeblikkene ga mye håp. I tillegg prøver jeg som regel å tenke helhetlig, og da jeg gikk ned mye i vekt la jeg stort fokus på “om ting går bra eller om ting går dårlig: stopper du vil du aldri komme i mål”. Det samme gjaldt nå. Jeg kom ikke til å få tilbake godfølelsen, vinne over vektene og kjenne mestring igjen om jeg bare satte meg ned og lot ting være. Å være skånsom mot seg selv er viktig tror jeg, men det kommer til et punkt hvor man må se forskjellen på å være skånsom og å lyve for seg selv. Jeg følte jeg fant en god balanse etterhvert, og jobbet meg videre, uten å presse meg til tårer. Vel, de fem første dagene gråt jeg, men etter det fikk jeg kartlagt hva som hadde skjedd, hva jeg kunne lære av det, og hvordan tiden fremover skulle se ut for at jeg skulle ha det best mulig.

Bøyen begynte å føles bedre da jeg hadde en økt helt alene, uten musikk, i kjelleren på jobb, etter PT-samling en helg. Hundre prosent egentid. Også markløft slapp litt opp den økten, og jeg gikk derfra med en skikkelig entusiastisk og lys tankegang. Noen dager senere trente jeg ab-wheel til feiling – tre sett. Totalt idiotisk. Jeg var støl fra torsdag til onsdag!!! Skylder på han over der.

Fordi totalbelastningen ble nokså stor ønsket jeg å slippe et par punkter. Jobb, studier og trening er prioriteringer jeg ikke ønsker å fire på. Men vi kjenner oss vel alle igjen at når det er mye på agendaen tyr vi til raske løsninger på flere punkter. Minste motstands vei, det er menneskets natur. Derfor fikk jeg en annen til å sette opp kostholdsplan for meg. Dette har jeg aldri gjort før, jeg har alltid styrt kostholdet mitt selv og det har funket kjempebra. Men nå hadde jeg et ønske om å ikke tenke, og ikke få lov til å ty til raske løsninger, noe jeg hadde begynt med på kostholdsfronten. Dere kjenner meg nok såpass at dere skjønner at det ikke ble direkte usunn mat, men det ble for eksempel mye meieriprodukter som erstatning for mer næringsrik mat og proteinbarer eller shaker i stedet for kylling, egg og andre gode proteinkilder. Jeg synes det er viktig å påpeke at jeg ikke mener disse tingene er feil å innta, og de vil definitivt bli innført her igjen, men man må se an totalen i sitt eget kosthold. Jeg spiste trolig fortsatt sunnere enn de fleste i befolkningen, men det er verdt lite når min kropp er vant til bedre forhold og tilgang på en regnbue av næring.

Så, nå har jeg spist kjempesunt, næringsrikt og komplett mat i fem uker. Det har vært en fryd, og veldig lett, å følge planen. Jeg har løst det rent praktisk ved å lage matbokser for mange dager, da har det bare vært å ta riktig bokser ut av kjøleskapet. SÅPASS har jeg hatt kapasitet til, haha! Skrev et innlegg om “mealprep”. Det totale inntaket har vært nokså likt, men fordelingen av makronæringsstoffer (karbohydrater, proteiner og fett) har vært endret, i tillegg til at tidspunktene for hvert måltid har vært satt. Tipper det er noen som kunne tenke seg å lese mer i detalj om hele denne endringen, så jeg tenkte å skrive et innlegg om det til uken. Skal bare gjennomføre et norgesmesterskap først.

Tilbake til treningen. De siste ukene har jeg prestert bedre enn jeg har gjort på godt over et år! Både Fredrik og jeg har vært litt sånn “eeeeeeh, hva er det som skjer nå????” Det har bare vært å henge med og la kroppen få prestere så godt den bare klarer, og fryde seg over mestringsfølelsen og energien. Nå håper jeg for alt i verden at den formen holder seg til lørdag, slik at jeg kan få utløp for det arbeidet jeg har lagt inn. Det at ting føles så bra gjør meg mer nervøs enn noen gang, og det tror jeg er en god ting. Jeg velger å bruke det som en god ting. Skjerpet, troen på at kroppen kan om bare hodet vier full tillit til det.

En av måtene jeg har øvd på å vie kroppen tillit er faktisk dette med å stå på henda. I mitt hode veier jeg fortsatt over 90 kg og er svak, så min største bekymring har faktisk vært om skuldre og armer kom til å kollapse. Haha, må jo bare riste på hodet og le litt av meg selv. For å si det sånn, jeg har ikke engang tenkt på styrken eller kroppsvekten som en begrensning når jeg/vi har øvd på dette. Også har jeg ny t-skjorte, må bare vise den. Det må være det søteste plagget jeg eier, føler meg som en femåring når jeg går med den!

Ellers nyter jeg det fantastiske høstværet vi har i Oslo om dagen, og Dagny har som vanlig fikset vipper og bryn før helgen. Prioriteringer på plass, si.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
17 oktober 2017 -- 10:27

Inneholder affiliatelinker

“Har du noen krydder å tipse om? Hver gang du viser bilder av kylling ser det så utrolig godt ut. Både her og på snap, haha.” Svaret er ja! Jeg synes i hvert fall selv at maten min blir riktig så god, og det er mye takket være godt krydder. (Jeg tenkte dette skulle bli et bildeinnlegg, men det viste seg at jeg hadde veldig mye på hjertet om krydder…)

En del av dere fikk kanskje med dere da Matkontrollen sendte krydder fra norske butikker til undersøkelse, og det ble avslørt at det var mye juks å finne. Når det står “oregano” på glasset og det kun inneholder 34% oregano, og det resterende i stor grad er olivenblader?! IKKE greit! Dere kan se en liten snutt fra det HER.

Jeg kan selvsagt ikke garantere noe fra eller til, men etter å ha lest og lett har jeg troen på at disse krydderne er hva de utgir seg for å være. Merkene Simply Organics og Frontier er del av et samvirke som driver økologisk og som har strenge krav til leveranse. I tillegg er det en teori at med ved å unngå stråling, og tørke krydderurtene skånsomt, bevares egenskapene til krydderne bedre. Helene har mange av de samme favorittene som meg, og det er ikke lenge siden hun skrev et innlegg om det, så sjekk det gjerne ut her. Som jeg kommenterte hos henne begynte jeg å kjøpe krydderne på glass i utgangspunktet fordi jeg synes de så fine ut. Etterhvert viste det seg at det var en rekke andre ting jeg likte ved dem.

En siste ting jeg vil ta opp før jeg faktisk viser krydderne, er kanel. Vanlig kanel er cassiakanel. Denne kaneltypen inneholder mer kumarin, et giftstoff som kan skade leveren ved stort inntak. Mattilsynet anbefaler å begrense inntaket. Hvis det ikke står spesifisert på pakken er det mest sannsynlig cassiakanel du har i hånden. Den er litt mørkere en ceylonkanel, som sies å være “ekte kanel”. Har du smakt begge to vet du trolig også at det er smaksforskjell, og selv synes jeg ceylonkanel er svært mye bedre på smak. Er det ett krydder jeg anbefaler deg å vie ekstra oppmerksomhet, er det kanel. Kanskje du blåser i kumarininnholdet, men smaken bryr du deg vel om?

Jeg bestiller krydder og te jevnlig fra iHerb, og har lagt ved link til de som ønsker å bestille derfra selv.

Her ser dere glassene jeg nevnte. Simply Organic har en rekke gode krydder, se hele utvalget her. Cumin er på norsk spisskummen og er “tacosmaken” for de aller fleste.

Tacokrydder, ceylonkanel og gresskarpaikrydder. Tacokrydderet har vært en favoritt hos meg i mange, mange år. Du vet du har vært trofast bruker når du kan mimre tilbake til tidligere etiketter på glasset. Gresskarpaikrydderet er typisk høst- og vinterkrydder for min del. Prøv for eksempel å lage suppe med dette, eller ha det i havregrøt, pannekakerøre eller i meieriprodukter. Cottage cheese med dette krydderet og litt stevia. Mmmm!

Ceylonkanel fra Frontier kjøper jeg i pose på nesten en halvkilo, og så bare heller jeg oppi de to kanelglassene jeg har etterhvert som det er nødvendig. Veldig praktisk!

Krydder er det kanskje ikke, men smakstilsetning. Søtning. Jeg har brukt Steviapulver fra NuNaturals i årevis, og også her har jeg fått med meg en rekke etikettskifter fra samme leverandør, haha. Dette er faktisk det eneste søtstoffet jeg bruker, og her trenger man små mengder. Den lille boksen kjøpte jeg for at det skulle være praktisk å ha med på reiser og slikt. Bare fyller på fra den store ved behov.

Havsalt. Dette liker jeg fordi det smaker godt, er finkornet og ikke minst billig (og lyserosa<3) Jeg har en rekke ulike havsalt stående, salt er ikke bare salt, det er fascinerende hvor ulikt det kan smake. Uraffinert havsalt kjøpt i kilospakker på Life er en sikker vinner, ellers er det jo kjempelett å få tak i Maldon havsalt i stort sett alle butikker nå. Selv er jeg kjempeglad i salt! Noe av det fine med å spise så lite produkter og ferdigmat er at man selv kan styre salttilførselen i kosten.

Mine favoritter som jeg får i meg mange ganger i uken: spisskummen, tacokrydder, havsalt, kanel og kardemomme.

Jeg hadde egentlig tenkt til å ta med gurkemeie her også, men det skjedde visst ikke. Hva med pepper, tenker du kanskje? Vet du, jeg bruker svært lite pepper. Jeg hadde sikkert ikke merket om jeg ikke hadde pepper tilgjengelig på et år. Så der har jeg ikke en eneste anbefaling å komme med.

For å svare på hva jeg bruker på kyllingen: i 9 av 10 tilfeller er det tacokrydder, spisskummen og chili. Slår ikke feil!

Jeg skal droppe å avslutte med en spøk om at dette innlegget forhåpentligvis krydret hverdagen din…

15 oktober 2017 -- 9:38

Lørdag startet på best tenkelig måte: tur i marka med Ingrid, samtidig som soloppgangen. Sollyset som presser seg frem mellom trestammene, fuktigheten i luften og de friske åndedragene. Helt fantastisk. Vi er virkelig heldige som kan starte dagen slik. Bare nyte, i følelsen av total trygghet!

Vi prater som vanlig om egne liv, hva som skjer og alt slikt, men så går det gjerne videre til helsetemaer. Denne gangen landet vi på de to temaene bekkenstabilisering- og trening, og døgnrytme. Sistnevnte i forbindelse med at tre amerikanske forskere er tildelt årets nobelpris i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av døgnrytmen, den biologiske klokka. Utrolig mange faktorer som påvirker og blir påvirket, kjempespennende!

Etter det gikk ferden på trening og så på konsert. En lørdag med gode minner!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
12 oktober 2017 -- 20:41

Jeg trenger deres hjelp! Eller jeg ønsker meg i hvert fall noen innspill. Det er bare NI dager til NM! Altså, det gikk så fort fra det var tresifra til tosifra antall dager igjen. Og nå er det plutselig ikke det engang!

I en konkurransesetting har det mentale svært, svært mye å si. Jeg pleier ikke å trene med egen musikk, ei heller pleier jeg å høre på egen musikk på stevner. MEN jeg vet at hvis tvilen dukker opp eller hvis hodet begynner å overanalysere, da er riktig musikk gull verdt for å komme tilbake i sonen. På NM i fjor var jeg så irritert og sint før siste markløft, at hodet mitt ikke var på stevnearenaen engang. Da satte jeg på musikk, gjorde meg helt fortapt i den og kom inn i det moduset jeg ønsket og trengte å være i. Og her kommer dere inn. Har dere noen tips til sanger jeg bør ha på NM-spillelisten min? 

Det må være futt i dem, og typ “gi alt”-låter. Husk at låter som får folk til å gi alt når de løper intervaller for eksempel, gjerne kan funke på samme måte for å få opp adrenalinet når det skal løftes.

Jay Z, Eminem, Survivor, Foo Fighters, Fall Out Boy, Marilyn Mansen og Rage Against the Machine er blant de som står på artistlista foreløpig, så da skjønner dere kanskje litt hvor lista står. Ikke at det er noe fasit, jeg setter pris på alle forslag dere måtte komme med!

En låt som er med er “Unicorn Zombie Apocalypse” av Borgore & Sikdope. Haha, altså. Ikke spør meg hvordan jeg fant den engang, det er så langt utenfor hva jeg hører på til vanlig. Men den er perfekt for dette formålet.

Jeg kan godt dele listen her når den er ferdig, hvis det er ønskelig.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier