28 august 2017 -- 6:00

Gjør dere klare for et stort bildedryss!

Hilde og jeg gikk til Gyrihaugen, via Mørkonga og Migartjern i går. Ingen av oss hadde gått der før, men vi er nokså turvante, så vi tenkte nok ikke spesielt mye over turvalget. Et nytt sted å gå tur, flott. Selve gåingen gikk bra, det er nokså bratt der, og i selve Mørkonga er det satt opp tau og stålvaiere for at man skal kunne komme seg opp. Men, det som overrasket oss mest var alle utsiktspunktene og hvor langt man kunne se! Hilde og jeg velger som regel å gå steder der et utsiktspunkt er målet, men her var det en rekke punkter med helt fantastisk utsikt, og ikke minst fikk vi gått en runde, fremfor frem og tilbake samme vei. Alle våre turkriterier var på plass, og turen ble virkelig en helt herlig opplevelse. FOR en søndag!

Det er vanskelig å få frem hvor bratt det faktisk er, men dere ser sikkert at det ikke frister å trå feil og rulle nedover her.

Mørkonga! Artig naturfenomen. Her skal man altså opp.

Det tauet kom godt med, gitt! Genial tilrettelegging.

På toppen! Vi trodde egentlig at dette var selve høydepunktet med turen, for det er her vi ser alle legge ut bilder fra. Det forstår jeg jo på en måte, for selve Mørkonga er fascinerende. Men jeg må jo bare få si at jeg synes resten av turen var mye, mye flottere.

Hilde fikk et obligatorisk hoppebilde på områdets mest ettertraktede bildepunkt.

Vi satt og nøt utsikten en liten stund, for vi trodde som sagt dette var det beste utsiktspunktet på turen. Og for all del, fantastisk utsikt, og for en mektig følelse man får av å se så store deler av det flotte landet vårt.

Vi valgte likevel å vandre videre, opp til tjernet man må forbi for å komme til Gyrihaugen. Igjen viste det seg at vi skulle falle for noe annet enn målet: ved tjernet er det nemlig noen som har hengt opp en huske. Altså, bare mamma kan nok se for seg min glede når jeg finner en huske. I barnehagen ELSKET jeg å huske. Den gleden har ikke blitt et snev mindre med årene, og jeg kunne sikkert husket i flere timer!

Ser dere husken? Ser dere den idylliske plassen? Altså, Kamilla-lykke!

Wiiiiii!

Smiler bare jeg ser bildene. Vil tilbake for å huske mer!

Vi gikk videre et lite bratt stykke til, og SÅ kom vi til “hovedutsikten” på toppen av Gyrihaugen. Her var det folk som stekte vafler, spiste pølser og koste seg.

Dere ser tjernet der nede, før resten av utsikten strekker seg utover. Jeg var for opptatt med å se rundt til at jeg husket å ta flere bilder på toppen, det var så flott! Ah, med den temperaturen, det været og så lite vind, fikk man jo litt lyst til å bare bli sittende. Livsnyting!

Vi trasket nedover, og valgte å gå en liten omvei for å slippe å gå så bratt nedover. Heller skåne knær og forside lår, og gå noen hundre meter ekstra. På veien møtte vi på dette stilige stubben, og ser jeg en kul stubbe, må jeg opp på den. Sånn er det bare.

Og se så eventyrlig landskap rundt! De fargene i lyngen, og det lyset mellom trærne.

Vi trasket videre, kom oss til bilen.Klokken viste 19 timers restitusjonstid etter turen, haha! Konklusjonen var uansett klar: svært vellykket tur, og garantert et sted vi skal tilbake til!

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
  1. Lena sier:

    Herregud, jeg elsker også å huske! Jeg så et bilde på insta for kanskje en uke siden, hvor ei venninne hadde vært på det man – som du sier – tenker er høydepunktet med turen,og ja, jeg fikk lyst til å gå den samme turen. MEN så la du ut bilde av den huska!! OM jeg fikk lyst til å gå på den turen da, og da jeg så at de to stedene var på samme tur, assa: jeg MÅ på denne turen og huske på den huska!! 😀 😀 😀 Elsker at du gir så mye inspirasjon til turer i nærheten av Oslo by!

    • Kamilla K sier:

      Haha, utrolig morsomt at du reagerer likt som meg 😀 Jeg synes virkelig ikke det utsiktspunktet var punktet med best utsikt, eller at det var det flotteste øyeblikket med turen. For all del, kjempespesielt med den gropen mellom steinene/fjellet, og stilig å kunne se utover slik, men resten av turen var jo helt nydelig! Jaja, godt man kommer dit først 😀 Anbefaler absolutt turen, både litt utfordrende og veldig fin! For ikke å snakke om den geniale husken da!

  2. Ingelin sier:

    Takk for mye turinspirasjon her på bloggen! Denne turen ser så fantastisk ut at jeg bare må spørre:
    – Hvor gikk dere fra? På kartet ser det ut som man kanskje bør gå fra Åsaveien nord for Sundvollen?
    – Hvor lang var turen sånn ca?:)

    • Kamilla K sier:

      Så hyggelig at du finner inspirasjon i det 🙂
      Ja, det er helt korrekt, vi parkerte i Åsaveien nord for Sundvollen hotell. Man kjører først over en ferist ganske tidlig etter hotellet, og så er det et stykke til ferist nr to, og ved den parkerer man, og så går stien merket opp rett derfra 🙂
      GPSen viste vel 9,6 km om jeg ikke husker helt feil, men vi gikk som sagt en liten omvei på vei ned, for å ikke få det så bratt. Med tanke på hvor mange og lange stopp vi hadde, for å ta bilder og ikke minst at jeg egentlig hadde lyst til å bosette meg på den husken, blir tiden litt misvisende hvis man tenker effektiv turgåing. Vi var vel ute i ganske nøyaktig fire timer, men det var ikke noe “raskest mulig fra A til B” for å si det sånn 😉 Et par skikkelig bratte partier, greit å være obs på før man starter. Men absolutt overkommelig, og uten tvil verdt det når man kommer opp. Og man går ikke de bratte partiene ned igjen 😉 Håper dette hjelper deg noe!

Kommenter


info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier