21 august 2017 -- 8:04

Jeg vil presisere at innleggene jeg skriver om vektnedgang er rettet til de som faktisk har behov for det. For de som har overflødige kilo med fettmasse på kroppen. Men også de som generelt sliter med kropp, mat og helse, og som har problemer med å regulere alle disse faktorene.

Skal du ned i vekt må du være i en negativ kaloribalanse. Du kommer med stor sannsynlighet til å føle deg noe mer sulten enn vanlig. Du skal ikke gå sulten hele dagen hver dag, men du er vant til å innta mer mat, og kroppen kommer til å signalisere at den ønsker at du fortsetter dette inntaksnivået. Skal vi tenke på menneskets opprinnelse er det bare naturlig, å gå sulten ville jo bety at man ikke hadde tilgang på mat. Klart du skulle spise godt når du først hadde muligheten. Nå som vi har tilgang på «uendelig» med mat til enhver tid blir situasjonen en ganske annen.

For min del handlet det veldig mye om det mentale da jeg skulle nedjustere matmengden noe for å legge om livsstilen og gå ned i vekt. Jeg var ikke lenger sulten, men det var mat tilgjengelig, og dermed skulle jeg spise. Det er stor forskjell på å ikke lenger være sulten, og å være stappmett. Den mellomfasen håndterer man svært ulikt. Noen stopper å spise, fordi de er passe mette. Hormonene som styrer sult og metthet er velfungerende, og signalene som gis bidrar til stabilt inntaksnivå. Helt topp for de som opplever det slik, jeg unner dere det for alt det er verdt! Dessverre er det ikke alle som opplever det slik, og det sier seg vel selv når vi ser utviklingen i store deler av samfunnet. Folk blir ikke overvektige fordi de jobber hardt for å få det til og virkelig kjemper for det.

Det er ikke veldig lenge siden jeg kjente at det var mer automatikk i det enn at jeg styrte det selv. Et skifte som har tatt flere år å innarbeide for min del, og jeg opplever at en rekke andre deler samme tankesett. “Spis når du er sulten, stopp når du er mett” er et fint prinsipp. Et helt fantastisk faktisk. Men det hjelper lite når det ikke funker. Når kroppen ikke klarer å gi beskjed om at du skal stoppe, og ikke signaliserer at det egentlig er noen endring siden da du begynte å innta måltidet. Jeg synes det var frustrerende å måtte være bevisst på det selv. Men med så mye annet: det har vært verdt det. Så til de grader. Ikke noe spørsmål engang. Man kan selvsagt velge å være bitter for at andre kjenner signalene sterkt og ikke trenger å bry seg i samme grad, men helt ærlig, det hjelper deg absolutt ingenting, og du utsetter bare din egen utvikling og fremgang ved å tenke slik.

“Jeg får et nytt måltid om to-tre timer.” “Jeg er ikke lenger sulten.” “Det går bra.” Spesielt førstnevnte, med et godt pust, gjorde susen for min del. Akseptere at man er fysen på noe, og kjenne at den følelsen eksisterer, men man trenger ikke handle ut ifra alt man føler. Det kan holde å kjenne at det skjer, akseptere det, og rett og slett la det være. Med tiden, og ja, det kan ta sin tid, vil forhåpentligvis kroppen din bli kjent med matvanene dine. Her er det essensielt med stabile rutiner. Da vil det være lettere for kroppen å bli kjent med rytmen, og saaaakte vil trolig sultfølelsen klare å regulere seg deretter. Om du spiser store og små måltider om hverandre, til ulike tider hver dag, tror jeg det vil være ganske mye vanskeligere for kroppen å stabilisere seg, for det er ingen forutsigbarhet.

Det virker kanskje håpløst og som et utrolig langtekkelig prosjekt å gjennomføre, og jeg må jo bare være ærlig og si at ja, det kan ta kjempelang tid. Det har det gjort for min del, og jeg merker at jeg fortsatt til tider har en liten vei igjen å gå. Men om det har vært verdt det? Ikke tvil engang. Både mestringsfølelsen og alt jeg har lært underveis, i tillegg til sluttresultatet, ville jeg virkelig ALDRI vært foruten. Det har styrket meg og gjort hverdagen min bedre. Et av de mest nyttige tankesettene jeg vet om, og som jeg prater litt om i  denne episoden av Ingefær podcast, er “tiden kommer til å gå uansett, så man kan like gjerne bruke den til å jobbe for å oppnå målene sine.”

Jeg synes det er verdt å påpeke at det ikke er snakk om sult som i at man skjelver, føler seg uvel og virkelig trenger næring, jeg sikter mer til det når man er fysen på noe, kjeder seg, og har lyst på mat fremfor at man trenger mat. Det å lære seg å kjenne forskjellen på de to situasjonene, kombinert med å kjenne forskjellen på “nå er jeg mett” og “jeg klarer fortsatt å presse ned litt mer mat”.

Det er ingen quick-fix og det er ikke nødvendigvis lett. Poenget med innlegget er å si at jeg føler med dere som sliter med dette, dere skal vite at det er mange som opplever dette, og ikke minst vil jeg oppfordre dere til å kjempe videre for den balansen som kan bidra til at dette med matmengder blir styrt av en automatisk respons i kroppen.

Av Kamilla | 7 Kommentarer »
  1. Camilla T sier:

    viktig tema. Jeg gikk selv for quick fix første gang i 2014, med en diett og treningsplan som fucka opp all følelse av matlyst. Når jeg ville avslutte dietten, var kroppen sulten på alt, og all “viljestyrke” var helt borte, noe som førte til overspising og mye skam. Jeg trodde det var viljestyrken det var noe galt med! Det værste av alt er at jeg har fortsatt i akkurat samme spor flere ganger – med samme diett og med akkurat samme resultat.
    Nå har jeg holdt en lang pause fra å telle kalorier – rett og slett fordi jeg stresser mer over det enn hva som er godt, og prøver å få kroppen til å spille på lag og spise balanserte måltider med mye grønnsaker og gode råvarer. Jeg skulle ønske jeg gjorde det på den måten du beskriver i innlegget den første gangen, så jeg ikke hadde måtte gå gjennom det jeg har…. men aldri for sent vel? 🙂 har hvertfall lært en del om hvordan jeg, kropp og hode reagerer med tall, kalorier, vekt osv…

    • Kamilla K sier:

      Jeg tror dessverre det er veldig mange som går for den “løsningen”, enten fordi de er ute etter en rask løsning eller fordi de rett og slett tror at det er veien å gå. Jeg forstår jo at det går an å få seg selv til å tenke at det er logisk, men som du viser til kan det ha ganske uheldige konsekvenser, og egentlig føre deg tilbake til null, om ikke enda lenger bakover. Jeg liker at du har innsett at det gjelder å finne en levbar livsstil, og at du har fokus på å bli ordentlig kjent med kroppen din, og ikke minst gi den god og tilstrekkelig næring. Det er ikke så lett alltid, spesielt når man har vært gjennom så mye rart med kropp og mat tidligere, og de gamle vanene styrer. Men stå i det, fortsett å gi deg og kroppen din det du fortjener, så håper og tror jeg at det vil gi deg den stabile og gode følelsen du er ute etter, og som gjør hverdagen SÅ mye bedre og lettere! Heier på deg, Camilla! Takk for at du delte <3

  2. G sier:

    Så fint innlegg Kamilla! Hva tenker du om hormonene som regulerer alt som har med sult å gjøre? Driver å snuser på en bok av Sara Gottfried om å resette hormonubalanser ved hjelp av mat. Takk for flott innlegg!

    • Kamilla K sier:

      Tusen takk for det, G 🙂 Hva mener du med hva jeg tenker om de hormonene? Tenker i hovedsak på leptin og insulin. Om leptinproduksjonen er slått ut eller det er få leptinreseptorer, eller om man har nedsatt insulinfølsomhet eller insulinresistens. Å få alt i balanse og harmoni er ikke en lett eller statisk oppgave, det er vel også derfor så ufattelig mange sliter med det. Hormoner er ikke noe småtteri! 😉 Har godt inntrykk av Sara Gottfried, virker som en klok dame.

  3. Stine sier:

    Takk for nok et lærerikt og inspirerende innlegg 🙂 er det lov å ønske seg et innlegg til tips om hvordan man kan få kontroll over søtsuget og cravings på usunn mat (potetgull, junkfood osv). Er så lett å tenke at man “fortjener det” hvis man har en tung periode 🙂

    • Kamilla K sier:

      Hyggelig å lese at du likte det, Stine 🙂 Og det er klart det er lov å ønske seg, jeg blir så takknemlig for slike innspill, jeg ønsker jo å hjelpe, men det er ikke alltid så lett å vite hva folk faktisk har behov for. Jeg skal skrive et innlegg (eller flere) om det, det er et tema jeg har vært borti en del ganger selv, for å si det sånn 😉
      God helg så lenge!

Kommenter


info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier