25 juli 2017 -- 9:24

Jeg hadde en helt fantastisk fin bursdag i går! Takknemligheten og gleden opptar hele kroppen, jeg kommer ikke over det. For noen herlige mennesker jeg har i livet mitt. Da jeg gikk inn døren på Magnat i går møtte jeg på en fysio som jobber der, som jeg også er venn med på facebook. Han gratulerte meg med dagen, og påpekte at det virket som jeg hadde utrolig mange mennesker som satte pris på meg, for han hadde fått opp så mange bilder og hilsener, og det var så mange ordentlig personlige tekster og bilder med så genuint god og kjærlig stemning. Jeg trodde jeg skulle begynne å grine, for ja, det er nøyaktig slik jeg føler det også.

I forkant av bursdagen var det flere som spurte meg hva jeg ønsket meg. Foruten ny mac, som jeg har kjøpt til meg selv og nå skriver det første innlegget på, har jeg ikke ønsket meg noe. Jeg har fått flere skikkelig fine gaver, som kommer til god nytte, men det jeg ønsker meg mest av alt er å få fortsette å ha det så godt som det jeg har det.

Se så deilig bursdagsvær!

Jeg hadde en dag med kombinasjon av skikkelig kos, produktivitet og hard jobbing. Den harde jobbingen var på trening, så den kan jo slås sammen med kos-delen, for jeg synes jo det er så gøy! I anledning bursdag hadde Fredrik bestemt seg for at vi skulle droppe den oppsatte mandagsøkten, og heller teste styrken litt. Det er jo uten tvil min favoritt, men det er også et poeng at det ikke gjøres for ofte. Mer om det i et annet innlegg. Jeg fikk løfte tunge enere. De tre beste løftene i hver øvelse (bøy, benk, mark) ble som følger:

Knebøy: 130 kg, 132.5 kg, 135 kg (på stevne 1. april misset jeg på 130 kg…)

Benkpress: 70 kg, 72 kg, 73 kg (70 kg er stevnepersen min i benk…)

Markløft: 160 kg, 170 kg.

I markløft droppet vi å ta et tredje løft, ettersom maks i mark er så belastende for kroppen, og jeg er egentlig midt i mengdetreningsfase, så kroppen er belastet nok i utgangspunktet. Men 171 kg er jo norgesrekorden, så å kunne gi seg på 170 kg og ha mer inne, det føles selvsagt helt konge! Det har også sammenheng med at jeg fikk en todelt bursdagsgave av Fredrik. Den ene fikk jeg uansett, og den andre fikk jeg kun hvis jeg løftet tre røde skiver i markløft, som jo tilsvarer 170 kg. Så målet var nådd.

FOR en økt! Jeg kjenner fortsatt adrenalinet og mestringen i kroppen, helt utrolig gøy. Dette lover jo mildt sagt godt for når jeg skal løfte i Luxemburg om bare 51 dager. Jada, nedtellingen er i gang, og motivasjonen er på topp!

I forbindelse med ny mac er det også noe forvirrende med bildene her, så jeg beklager om de er av elendig kvalitet i dette innlegget. Ser fint ut på én skjerm, skikkelig kornete på en annen. Og jeg aner jo ikke hvilken som er riktig, haha. Skal nok få dreisen på det. Og med ny maskin er det som en ny verden med både skriving på nytt tastatur og ikke minst det at maskinen er superrask, så nå føler jeg det er en del hakk morsommere å blogge igjen. Gøy!

Øl på en mandag, da vet du det er bursdagsfeiring, gavetilstand og ferie her.

23 juli 2017 -- 19:58

Sommer, sol, natur og godt selskap… Det må jo være den beste kombinasjonen på jord?! I hvert fall en helt perfekt måte å starte en dag på, og jeg er så glad jeg får gjøre det så ofte! Med velfungerende kropper, behagelige plagg og følelse av ro og trygghet. Heldige er vi!

I dag gikk turen rundt Maridalsvannet, for jeg synes det var i overkant lenge siden vi hadde vært og sett på ruinene av Margaretakirken. Strålende vær og de beste samtalene. Jeg føler meg alltid både noen hakk klokere og noen hakk gladere etter å ha tilbragt tid med Ingrid.

Når man kan gå ut døren halv ni om morgenen i shorts og singlet, i Norge… Helt topp!

Nå gleder jeg meg skikkelig til den kommende uken! For det første har jeg bursdag i morgen, bare det er nok til å juble! Men jeg har også siste friuken min, og den skal utnyttes til det maksimale. Høsten blir rimelig hektisk (skal fortelle mer om planene mine i løpet av uken), så nå skal siste bit av batteriene lades opp. Også gleder jeg meg stort til treningsuken! Denne uken var helt knall på treningsfronten, og jeg går inn for å holde den flyten gående også denne uken, før en lettere uke neste uke. Ah, ting funker altså. Liker det!

Håper dere nyter sommeren, enten det er med jobb, reise, hjemme, med gode mennesker, alene, med vannmelon, grilling, is, diett, hva enn som skulle passe dere her og nå!

16 juli 2017 -- 8:22

Dere!!! Jeg skal til Luxemburg i september, for å løfte på vesteuropeisk mesterskap i styrkeløft! Jeg var i Italia i fjor, og i år får jeg altså være med til Luxemburg. Hørt noe så artig? Wiii! Slik planen ser ut nå skal jeg løfte 14. september kl 18. Det var samme dag og tid i fjor, så jeg går ut i fra at den ikke blir endret.

Stevnet i fjor gikk ikke dårlig, men det gikk absolutt ikke slik jeg hadde håpet og sett for meg. Det var mye nytt på en gang, mange småting jeg ikke hadde tenkt over i det hele tatt. Etter innveiing og utstyrssjekk gikk det veldig opp og ned, og jeg lot meg rive med at min egen reaksjon, og bygget opp frustrasjon for hver ting som skjedde. Bare det at jeg har vært gjennom det én gang gjør at jeg føler meg mer klar for å takle alle disse uventede tingene. I tillegg har jeg lagt inn en god slant mental trening for å klare å blokkere ute eksterne faktorer, så da får vi bare satse på en bedre stevneopplevelse i år. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt bedre, og jeg gleder meg!

Her er listen over min klasse. 63 kg-klassen, utstyrsfritt.

Hun øverste er en genetisk maskin, så la oss ikke tenke på det, men resten blir det spennende med. Jeg lærte i fjor at disse tallene kan være litt misledende. De kan være opptil et år gamle, så folk kan ha blitt mye sterkere, folk kan ha blitt skada, folk kan ha gode dager og folk kan ha dårlige dager. Så det gjelder å fokusere på det man kan kontrollere selv: sin egen innsats og sitt eget fokus.

En annen ting som er bedre tilrettelagt i år enn i fjor er tidsrommet mellom WEC og NM. I fjor var WEC på samme tid som i år, men NM var tidligere. Så i år får jeg noen ekstra uker mellom de to mesterskapene, og det kommer meget, meget godt med.

Åh, dette blir gøy! Håper dere vil følge med på ferden!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
13 juli 2017 -- 18:34

Jeg trener på Magnat treningssenter på Skøyen, og har gjort det i noen år nå. Mitt hjem nr to. I samarbeid med NTNU og Helsedirektoratet tilbyr Magnat nå tilpasset trening og oppfølging til de over 65 år. De har utviklet et treningsprogram med fokus på å bli sterkere, få bedre balanse og opprettholde fysisk funksjon.

Alle aldersgrupper har godt av fysisk aktivitet, også eldre. Å kunne ha en fungerende kropp så lenge som mulig, og ikke minst stimulere kognitive funksjoner er et par av de viktige faktorene en aktiv livsstil kan føre med seg. Spesielt balansen har jeg stor tro på at er viktig å trene og stimulere etterhvert som man blir eldre. Til jul fikk faktisk mamma en balansepute av meg, og den har blitt brukt flittig av både henne og pappa, og jeg har fått høre alt fra at det gir bonusen ved å trene anklene klare for fjellturer, til at pappa merker at det er lettere å ta på seg sokker og sko. Sånne små hverdagslige ting man ikke nødvendigvis tenker over, men som utgjør en forskjell. Opplevd helse er viktig!

Tilbudet inkluderer: 
  • To ukentlige treningstimer i gruppe med kunnskapsrike trenere 
  • Tilgang til Magnat Center sitt treningssenter syv dager i uken
  • Test av balanse og styrke før og etter seks måneders trening (valgfritt)
  • Kaffe og sosialt samvær i etterkant av hver treningstime i gruppe
Oppstart: 12. september 2017  

Trening i gruppe: Tirsdag og torsdag klokken 1000 – 1100
Deltakeravgift: Egenandel kr 349,- per måned
Maks antall: 12 deltakere, ved stor pågang setter vi opp flere grupper

Påmelding: Send e-post til post@magnatcenter.no eller ring 22606200, tast #3.

Kjenner du noen som er i denne aldersgruppen, som bor i Oslo og som kunne tenke seg et mer aktivt liv? Tips dem om dette tiltaket!

12 juli 2017 -- 8:09

Mandag hadde jeg satt av til eksamenslesing fra ni til halv to. Jeg leste ikke en eneste setning før Hilde foreslo at vi skulle gå tur, og ettersom jeg følte meg såpass godt forberedt, og i tillegg ikke klarer å si nei til tur, endte vi opp her:

Vel, han endte opp der, vi endte opp ved siden av vannet. Vi gikk til Øyungen, og deretter opp til Øyungskollen. Det var ganske grått vær, men vi slapp heldigvis unna regnet. Jeg synes det er litt fint med turene i slikt vær også, skogen virker ekstra grønn og det er få folk ute.

Ro i sjelen.

Se den grønnfargen langs stien!

Hei, gullet. Han hørte på meg da jeg ba ham sitte! To ganger! Han hører som regel bare på Hilde eller menn med mørk og bestemt stemme. Det vil si, han har selektiv hørsel, for hvis jeg skal leke, gå tur eller gi ham noe, hører han selvsagt med en gang.

Hahahahahaha! Hilde benyttet anledningen til å ta noen kroppshevinger i naturen. Det var ikke alle som var like begeistret for det da, for å si det sånn. «Mamma, skal jeg redde deg ned fra treet????» Han bjeffet, hoppet og gjorde alt for å få Hilde ned. Haha, jeg hikstet nesten av latter! Pull-ups med vekt.

Så ja, det ble den lesedagen. Da jeg kom hjem var det bare å få i seg mat før jeg dro på trening. En solid økt! Også fikk jeg lest litt på kvelden.

Eksamen gikk riktig så bra! Man trengte minst 80 riktige svar, og jeg hadde 94, så det var god margin der. Hadde glemt hvor nervepirrende det er å trykke på innsendingsknappen på siste spørsmål, det var ikke hvilepuls her da, for å si det sånn. Feiret med en god treningsøkt. Har en lettere uke på trening, noe jeg ikke er så glad i, men forhåpentligvis betyr det at kroppen samler litt ekstra futt til den kommende fasen, og da er det verdt det. Og når det ikke er så tunge vekter er det en fin anledning til å jobbe med teknisk pirk og ikke minst eksplosiv utførelse.

I dag har jeg den såkalte kosedagen min, hvor jeg skal gjøre noen ærend, fikse vipper og bryn, før jeg drar på trening, og så på tur i kveld. Venter på svar om hvor ferden skal gå, men så lenge jeg får tur er jeg fornøyd. Som en hund! God onsdag, dere!

9 juli 2017 -- 14:28

En ting jeg har blitt mer og mer opptatt av i løpet av årene, som på ingen måte er relatert til trening, kosthold og helse, er språket vårt. Jeg setter pris på en godt skrevet tekst, og jeg setter pris på at forfatteren kan grammatikk. Denne interessen har jeg fra mamma. Jeg har lært så mange uttrykk og formuleringer av henne, som jeg trolig aldri kommer til å glemme. Heldigvis er flere av mine andre nærmeste oppmerksomme på dette selv, og vi har det mye gøy med dette når vi prater sammen.

For eksempel det å «lukke opp» døren. Enten åpner du den opp eller så lukker du den igjen. Å «skrive opp» hva man skal handle. Du skriver det ned. Noen «pleier alltid» å gjøre noe. Enten pleier du å gjøre det, eller så gjør du det alltid. Også har vi de klassiske med da/når, en/én, hun/henne, og/å og så videre. «Jeg ringte hun.» Du ringte henne, ja. Ikke nok med det, men å holde på det norske språket fremfor å bruke engelske ord har nærmest blitt en sport for enkelte av oss. Mamma leder også an her, og bakgrunnen for dette innlegget er at hun spurte meg om jeg skulle ha på meg «kortbukse». Jeg ville ikke funnet på å si noe annet enn «shorts» hvis det ikke hadde vært for den dama. Treneren min har gått over til å skrive «kroppshevinger» og «armhevinger» i programmene til kundene sine, fremfor pull-ups og push-ups. Han er en «coach» og vi lo godt da han skulle finne et norskt ord for tittelen sin. Veileder, lærer, instruktør… Vi endte opp med «los» og ler hver gang det blir brukt.

Nå tenker sikkert noen at dette er latterlig overdrevent, og man trenger for all del ikke ha samme interesse eller humor som meg. Jeg skriver ikke perfekt selv, det er jeg fullstendig klar over. Kommareglene nekter å feste seg i hodet mitt og det irriterer meg på ukentlig basis. Jeg synes likevel språk er artig. Vi har jo også de klassiske uttrykkene som stadig brukes feil. Bjørnetjeneste, «stikke under stol», engang/en gang, i forhold til, ovenfor/overfor.

Kommareglene og lenger/lengre er nok de som plager meg mest i egen bruk. Jeg tviler og overanalyserer. Når det kommer til andres språk er det selvsagt ikke å forvente at de skal være like sære som meg, men særskriving/orddeling kan lett irritere meg. Og når folk skriver i kun små bokstaver. Det er rett og slett feil. En ny setning starter med stor bokstav.

Er det flere som har noen artige eksempler å komme med når det gjelder språk? Enten det er irriterende, morsomt eller rart.

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

Oslo. Styrkeløft. Friluftsliv. Vektløfting. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier