29 juni 2017 -- 19:44

Siden sist har jeg vært svært mye utendørs, jeg har vært veldig sosial aktiv, og jeg har hatt det så utrolig bra!

Forrige tirsdag var Hilde og jeg på en helt nydelig tur på Barlindåsen. Zico var selvsagt med.

Torsdag var Kristin M. og jeg på Vettakollen, også med en voffs. Digger at den turen er såpass rask, nesten bare er på sti, og byr på en så fantastisk flott utsikt, det er virkelig vinn-vinn. Et femkløver på tur, haha! Alle i matchende antrekk, klare for å plukke blomster.

På fredag var vi en god gjeng på Døgnvill, for burgere og øl, etter at Annette og jeg hadde hatt hver vår gode treningsøkt. Hun trente med PT, jeg trente for meg selv ved siden av, og begge var både fornøyde og sultne etterpå. Lørdag var det duket for styrkeløftstevne hos Christiania Atletklubb (klubben jeg løfter for<3), og jeg tok innveiingen på jentene og var speaker. Sistnevnte er så artig, man får engasjere seg så stort i andres prestasjoner, samtidig som man bidrar til informasjon og flyt i arrangementet.

Siste uke hvor kantina er åpen, før den stenger i juli, og jeg går tilbake til gamle vaner med paprika, tubeost og egg. Kommer til å savne salatbaren! Apropos jobb så vant jeg trimlotteriet vi har i bedriftsidretten: gavekort på 5000 kr! Det er søren meg en vill premie!

På søndag gikk Ingrid og jeg tur, og vi gikk det som i starten av vårt vennskap var vår standardtur, så det var skikkelig hyggelig å gå den igjen. Er så takknemlig for vårt vennskap!

Tirsdag var Christine, Annette og jeg på tur opp til Grefsenkollen og rundt ved Trollvann, i knallfint vær. Onsdag var det duket for iskaffe og ingefærshots med Kristin H. før vi dro og trente sammen i klubbens lokaler midt i Oslo sentrum. Vi satt ute i solen med drikken, og jeg ble sannelig litt solbrent på ryggen, gikk med kjole. Typisk at man glemmer å smøre seg når man ikke skal sole seg direkte, men bare sitte litt ute for å prate.

I dag, torsdag, har jeg vært på sommeravslutning hos sjefen, der vi fikk servert deilig spekemat og omelett, pluss god drikke. En av gjestene er en jeg har fått et ekstra godt øye til den siste tiden, og som jeg har vært så heldig og få tilbragt flere gode stunder med, nemlig den tolv uker gamle valpen Theo. Han er så rolig og god at jeg nesten blir rørt.

Ellers har jeg begynt på nytt treningsprogram denne uken, og det er sååååå gøy! Jeg kjenner virkelig at svakhetene mine nå blir angrepet og utfordret, og det har jeg så godt av, både fysisk og mentalt. Det er gøy å bare gjøre ting man er god på, men det er enda artigere å få til ting man en gang ikke var så god på, og den eneste måten å komme dit på er faktisk å eksponere seg selv for de tingene. Mestringsfølelse! Etter en av øktene fikk jeg påspandert denne lille sjokomelken, som viste seg å være kjempegod. Jeg foretrekker riktignok å støtte norsk melkeproduksjon via Tine, men den sukkerfrie Litagoen gjør at magen min hyler.

Apropos trening, i dag startet jeg dagen med trening kl 06:45 for å rekke alt jeg skulle i løpet av dagen. Merket virkelig ingen forskjell fra ettermiddagsøkter, det er gull verdt å ha kommet til et sted hvor kroppen er så raskt tilpasningsdyktig. For bare et år siden synes jeg det var helt grusomt å trene om morgenen, for jeg klarte ikke aktivere muskulaturen nok til å prestere godt. Nye tider!

Det har vært en uke med tettpakket program, og jeg har kost meg så mye og hatt det så gøy. Skapt minner og gjort mange ting jeg liker. Håper dere nyter de siste junidagene selv!

25 juni 2017 -- 16:57

Heiiii, dere! Kjære vene, for noen uker dette har vært! Turen til Italia var både utfordrende og knallbra. Jeg er så glad jeg sa ja til å være med på noe jeg visste kom til å dra meg langt utenfor komfortsonen min, jeg digger å lære, vokse, utvikle meg og få oppleve flere aspekter av livet. Har en hel del å dele derfra, det var ingen vanlig ferietur, men et arrangement/konkurranse med svært høy faktor av fysisk aktivitet, hovedsakelig kondisjonstrening. Har sovet i telt, syklet, svømt, spilt fotball, vært på vingårder, drevet med hinderløype, gått kyststi langs den Italienske rivieraen, og i det hele tatt.

Etter at jeg kom hjem har jeg hatt smekkfulle dager, med jobb, trening, turer, middag ute, og annet, og i går tok jeg innveiing og var speaker/stevneleder på et styrkeløftstevne. Da jeg kom hjem innså jeg at jeg faktisk for første gang på noen uker hadde noen timer til overs. Tanken da var at jeg skulle få gjort litt skolearbeid. Vel, jeg sovnet. Og det gjør meg ingenting annet enn godt, for det var klart jeg trengte det! I dag har jeg vært på tur med Ingrid rundt Maridalsvannet, og ellers fått svart på en del e-poster, og gjort slike ting. Nå er jeg i ferd med å lande, det kjennes godt. Det har vært utrolig artig å virkelig være i nuet og “leve” så mye de siste ukene, og fy søren så mye gøy jeg har fått være med på! Men nå trenger jeg å lades, og ikke minst få vært produktiv med arbeid igjen. En god balanse, dette.

Tenkte bare jeg skulle stikke innom og gi en liten oppdatering, før mer dag-for-dag-oppdateringer kommer. Slenger med et bilde fra dagens tur med Ingrid. Tur, lek, latter, fjas, og timesvis med fine samtaler. Noe av det beste jeg vet, med min fantastiske venninne.

Ellers har jeg nettopp fått nytt treningsprogram som jeg skal starte på i morgen. GJETT om jeg er gira! Gleder meg skikkelig, jeg føler meg klar for å bli sterkere og bedre!

Håper dere har hatt en fin helg, og er klare for en ny uke!

14 juni 2017 -- 5:37

Da stikker jeg til Italia! Kommer nok til å være aktiv på både Instagram (kamillako) og snapchat (kkamillak) underveis, så dere får gjerne henge med der! Bloggen vil ikke bli oppdatert, men forhåpentligvis har jeg mye artig å både fortelle og vise når jeg er tilbake! Ha en super uke så lenge!

Et lite tilbakeblikk til min forrige tur i Italia – omtrent et halvt år siden.

11 juni 2017 -- 15:56

Søndagstur i marka med Ingrid. Timesvis med prat om alt fra hverdagslivet, forundring over hvordan verden fungerer og andre mennesker tenker, matvaner, personvern, hormoner, skogens grønnfarge… Vi får dekket så mye, og det er så mange verdifulle og lærerike samtaler å ta med seg videre – jeg digger det!

Vi fikk tre flotte timer i marka, og nesten på minuttet vi var ferdige ble det regn og surt. Perfekt start på dagen, og perfekt når man skal sitte stille i så mange timer videre utover dagen.

Nå skal jeg starte pakkingen, det er bare tre dager til avreise, og jeg synes det er greit å begynne planleggingen noen dager før, slik at man kan komme på alle de små tingene underveis. Solkremen er på plass, det er nesten det viktigste.

Håper dere har hatt en deilig helg!

10 juni 2017 -- 15:39

Det er fantastisk hvordan menneskekroppen fungerer. Teksten under her skrev jeg i går, men var helt utslitt, så jeg orket ikke lese over og publisere. Nå, etter en natt med betydelig bedre søvn enn på lenge, føler jeg allerede en viss avstand fra ordene. Følte jeg det virkelig slik? Det var da ikke så ille? Nettopp i slike tilfeller er det gull verdt å ha satt ord på følelser og opplevelser, slik at man kan reflektere og lære:

To ekstremt hektiske uker er nå over. Jeg skrev at jeg regnet med at denne uken kom til å bli bedre, fordi jeg visste hva jeg gikk til med tanke på at jeg var gjennom det samme forrige uke. Vel, så feil kunne jeg ta. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke synes det er noe kult når folk nærmest skryter av at de konstant har mye å gjøre, for jeg VET jo hva slikt gjør med kroppen. Men jeg har aldri erfart det før nå, og la meg si det slik: nå synes jeg det er enda mindre kult. Kroppen min har reagert ganske tydelig, med dårlig søvn de aller fleste nettene, utbrudd i huden, ubalansert fordøyelse, endringer i matlysten, og for å toppe det hele har jeg grått flere ganger. Sjefen min kom til meg på onsdag morgen og spurte hvordan jeg taklet den store belastningen, og mente jeg så sliten ut. Da begynte tårene å trille. “Ikke spør, da begynner jeg å gråte” svarte jeg. Altså, sånn skal man ikke ha det. Jeg har gruet meg til å legge meg på kveldene, for jeg har hatt behov for hvile, men ikke følt at jeg har fått det når hodet har jobbet på spreng. Nå er jeg så ufattelig glad for at det verste er over. Så kan man jo spørre seg om det var verdt det. Jeg er opptatt av å gjøre ting ordentlig og levere gode sluttprodukter innen frister, men dette kjennes ærlig talt ikke noe bra.

Uten treningen som en egen meg-tid tror jeg ikke dette hadde gått så bra som det har gjort. Det har vært de to timene hver dag hvor jeg føler jeg har fått koblet av, og det har vært så utrolig nødvendig og godt.

Det er ikke noe jeg har skrevet så mye om, men jeg er i utgangspunktet lydsensitiv. Dere kan lese et eksempel på det her, en artikkel jeg kjenner meg godt igjen i. Blant annet plystring gir meg en skikkelig ubehagelig og distraherende følelse. Dette er noe jeg aldri blir vant til eller føler at blir bedre, men samtidig lærer man seg jo noen knep for å takle de utfordringene man møter flere ganger. MEN kroppen er en helhet, så når en rekke faktorer i den blir redusert, blir også dette med lyd litt ekstra ille for min del. Og det tror jeg nesten er det verste, for det er få som forstår og det er få som skjønner hvor vanskelig det er. Det er også derfor jeg ofte ikke gidder å fortelle, selv om jeg vet det er en uheldig måte å takle det på. I barnehagen og noen år på barneskolen hadde jeg “fritak” når brannalarmen skulle testet, noe jeg blir glad bare av å tenke på nå. Sjefen jeg har nå er klar over dette, og har vist så god forståelse. Sånt hensyn setter jeg pris på.

Det hjalp selvsagt heller ikke at jeg hadde et forstuet håndledd på høyre hånd den første uken. Haha, er det mulig.

Okei, nå ble det mye alvor og nedtonet stemning, men det jeg egentlig vil få frem er å oppfordre alle til å ta vare på seg selv, og ikke la det gå så langt at det smeller. Lytte til de signalene kroppen og hodet gir. Det er svært få ting som er verdt å jobbe seg i grøfta for. For min del har jeg visst tidsbegrensningen rundt dette, det har hjulpet mye. Og heldigvis har værgudene vært på min side, og sørget for grått og kaldt vær, slik at det har vært hakket mer greit å sitte innendørs i så mange timer hver dag.

Nå er det bare noen dager til jeg reiser til Italia, en tur utenom det vanlige. Jeg gleder meg til å dele fra den turen, og jeg er så ufattelig glad for å kjenne at energien og humøret begynner å krype tilbake til Kamilla-modus, slik jeg liker det.

Haha, synes det passer med dette bildet fra en tur over Besseggen i sommer. Ventet på båten, sovende, i solen, med Ole i armkroken. En så avslappende og lite stressende situasjon som mulig.

5 juni 2017 -- 11:29

TIDENES start på både dagen og uken! Tur i marka med Ingrid, etter en kopp kaffe og en proteinshake. Ikke bare er det sol i hovedstaden i dag, men fordi det har regnet er marka så grønn at man nesten tror fargen er redigert. Vi stoppet ved et par anledninger og lyttet til den konstante fuglesangen inn blant trærne, det er en så herlig lyd. Ah, mer av dette, takk!

Hadde planer om å ta med kamera på neste markatur, men det glemte jeg helt bort, så da får det bli neste igjen. Enn så lenge får bildene fra telefonen duge, for noen naturbilder må jo deles.

Fineste Oslo!

Klar for litt balansekunst om 3…2…1…:

Tada!

Haha, Ingrid, den lille frosken ved bekken. Vi to! Har sagt det før, sier det igjen: vi burde hatt podcast fra disse turene.

Takk for turen, Ingrid, du er best!

Ettersom det høljet ned i går fikk jeg unnagjort en hel del arbeid som krever fokuserte timer foran bøker og skjerm – deilig! Nå skal jeg bare ferdigstille en oppgave, før det bærer på trening om noen timer. Deilig start på uken! Skal for øvrig til Italia om halvannen uke, og jeg sjekket nettopp værmeldingen for stedet vi skal til… Tror ikke jeg kommer til å fryse da, for å si det sånn. #klimasjokk

Nyt dagen!!!

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier