Jeg er så glad jeg i bor i et land som har tydelige forskjeller mellom alle årstidene. Når det er mye mørkt, grått og kaldt er det riktignok ikke alltid jeg tenker sånn, men desto herligere blir følelsen når det endelig blir lysere og varmere igjen. Overgangsfasen fra vinter til vår er noe helt eget; det virker som byens befolkning plutselig tidobles, og i tillegg er så mange i ekstra godt humør. Lyset gjør noe med oss, og det er så fint! Jeg er jo ute og går relativt tidlig hver dag, og ikke bare merker jeg at det er triveligere å gå, men det er også betydelig flere mennesker ute så tidlig, nå som det ikke er mørkt og kaldt.

For meg som er glad i å gå tur betyr denne overgangen også at det nærmer seg snøfrie stier i marka. Iiiih, jeg gleder meg til flere markaturer med deg, Ingrid!

Underveis på denne turen la jeg ut et par filmer på snapchat også (kkamillak) med lyden av vannet, vinden og fuglekvitter. Sistnevnte er et av de beste vårtegnene jeg kan tenke meg!

Når det er mulig å med kjole uten strømpebukse under, tøysko, lette jakker, og solbrillene sitter pent plassert på nesen, DA! Åh, jeg gleder meg!

I dag sitter jeg og skriver en lang oppgave om diabetes type 2. Senere går ferden til trening, og som vanlig før konkurranser er det snakk om lett trening dagene før. Og dere vet jo sikkert at lett trening ikke er min favoritt, så nå gleder jeg meg VELDIG til å få løfte tungt igjen! Og jeg gleder meg allerede til å være i gang med neste treningsprogram, og få mengdetrening i kroppen igjen. Men først er det stevne på lørdag, og jeg føler meg både klar og gira!