30 januar 2017 -- 6:00

Januar er straks over, haha. Er det mulig? Nesten så man må starte på julegavene igjen. Uansett, januar har vært en skikkelig bra måned på denne fronten. Det har vært en variert måned, med mye sosialt, i tillegg til nye ting på jobb, endring i treningen, og en hel haug med opplevelser. En knallgod start på året, for å si det mildt! Og som jeg gleder meg til februar!

I dag starter jeg en åtteukers fase på treningen. Forrige uke var en liten testuke for å sjekke noen varianter av øvelser jeg pleier å trene, og nå er alt ferdigstilt og klart. 1. april er neste stevne, og jeg gleder meg helt utrolig mye! Seks måneder mellom to styrkeløftstevner, får håpe jeg husker hvordan man gjør det, haha.

Jeg er skikkelig tallnerd når det kommer til trening og mål, så jeg har statistikk for 137 uker med løfting, i tillegg til stevnetall osv. osv. i system. Også har jeg selvsagt grafer for nesten alt. Jeg er merkelig glad i grafer. I går satt jeg og drakk kaffe (hei, julekopp) og jobbet med å sette meg konkrete tallmål for året. Da kom grafene godt med. Én ting er at det er praktisk for når det skal settes opp nye programmer, for å se hvordan jeg har prestert under ulike mengde- og intensitetsfaser og slike «avanserte» ting, men noe annet er jo hvor utrolig motiverende det er. Jeg kan i hvert fall finne på å bli motivert av en graf, så sært som det høres ut. Man vil jo at den skal utvikles i riktig retning. Jeg logger for eksempel antall miss, og det er ved flere anledninger jeg har «grindet» gjennom et løft fordi jeg bare IKKE vil logge et tall i den kolonnen. Etterpå kommer da dobbelt gledesfølelse; du har klart løftet (mestring <3) OG du slipper å logge et miss. Okei, nå skremmer du bort alle her, Kamilla, slutt med grafbablingen.

Lørdagsøkt i to deler: 120 kg knebøy (pluss mer bøy, strakmark og en haug med småøvelser) og intervaller på mølla. Sjekk svettedråpene ved siden av høyrefoten min. Deilig!

Så, hvordan går det med deres trening så langt i 2017? Har dere satt dere noen konkrete mål for året, når det kommer til treningen? Enten det er løfting (jeg har endelig satt meg konkrete tallmål!), løping, volleyball, sykling, turn, svømming eller hva enn dere driver med.

26 januar 2017 -- 22:02

Siden sist. Skulle tro det var en måned siden sist, med tanke på alt jeg har gjort og alt som har skjedd i mellomtiden. Fyldige dager i januar, for å si det sånn. Veldig gøy! Med mye på agendaen gjelder det å hente overskudd der man kan, så energien er tilstrekkelig til at man faktisk klarer å være tilstede i alle begivenhetene. For min del er det en salig kombinasjon av nok søvn, trening og et næringsrikt kosthold som utgjør de mest merkbare faktorene for dette overskuddet. Jeg liker å prioritere dem alle, så det passer jo fint.

Januar har i 2017 vært en kjempefin måned, rett og slett. Det er fortsatt noen dager igjen. Hvis resten av året blir like fyldig og givende… Ah, jeg liker dette året. 2017. So far, so good!

Her om dagen fikk jeg beskjed om at jeg hadde noe ventende på meg i klubben jeg løfter for, og det lå det et aldri så lite diplom for norgesrekorden i markløft, som jeg tok i oktober. Stas å få diplomet, det går rett opp ved siden av det andre norgesrekorddiplomet. Hvor mange skal vi satse på å ha i samlingen til slutt, mon tro…?

Fra én idrett til en annen. Fra styrkeløft til vektløfting. I helgen var jeg med på regionsmesterskap for Østlandet, i vektløfting. Veldig bra arrangement, og hyggelig å se igjen en del kjentfolk. Kom på pallen, og fikk medalje, men i en så liten idrett (i Norge) sier ikke det nødvendigvis så mye.

Hver dag blir det en deilig salat til lunsj, alltid med egg og paprika. De to viktigste matvarene i livet mitt. Det er ikke tull engang. De to, pluss salt og vann. Jeg har alt jeg trenger. Og litt pærehumor. Min type humor. Ah, heldig som har fin salatbar i kantinen på jobb, pluss fruktkurver på avdelingene. Liker når den type mat er lett tilgjengelig.

På søndag var vi en gjeng på Teknisk Museum, og jeg ble overrasket over hvor lite som var endret på siden sist jeg var der. Det var enten på barneskolen eller ungdomsskolen, tror jeg. Rikelig med uoppdragne barn og, haha.

Og i går var jeg på et seminar/møte på Gardermoen. Kjøpte kaffe før møtet, og uten at jeg stavet det, skrev de riktig navn på koppen. Ikke med C, men med K! Det er ikke ofte jeg opplever. Stas!

Jeg har vært i Stavern for første gang (tror jeg?), og jeg ser for meg at det må være helt fantastisk flott der om sommeren. Når det kan se så deilig ut i januar, tenk juni, juli og august da. Ah, norsk sommer på sitt beste! Håper jeg får dratt tilbake en gang, da skal jeg i så fall ta et mer vannrett bilde.

Fikk nesten lyst til å bade. Bare nesten.

Vel, i morgen er det fredag. Da er planen morgentur, jobb, trening og så ut på middag på et burgersted jeg har hørt endeløst med gode ord om, så jeg gleder meg! God helg til dere!

19 januar 2017 -- 20:25

To faktorer i livet mitt som gjør meg glad er tung styrketrening og skogsturer. For all del, det er mye annet som gjør meg glad også, men de to er blant de mange faktorene. Dagens tur til Vettakollen, med Hilde og Zico, var intet unntak. For en perfekt dag å gå tur på! Værgudene var virkelig på vår side, med både lyset og temperaturen.

Jeg angret på at jeg ikke tok med meg ordentlig kamera, men jeg tenkte ikke engang over at det var aktuelt. Det så jo ut til å være overskyet og grått. Og det var det jo, men det var helt magisk lys i tillegg. Vi kommenterte naturen mer enn én gang, for å si det sånn.

Haha, Zico følger med. Han var for det meste opptatt med å legge seg på ryggen og fyke rundt i sirkel i snøen… Og grunnen til at vi gikk en halvtime senere enn planlagt? Zico ville ikke stå opp! Og så skulle han jo ha frokost, så da måtte vi pent vente på at han skulle bli klar. Ingen kan si den karen ikke har personlighet.

Den gjengen da! Tvangskos <3

Ah, herlige Oslo.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
16 januar 2017 -- 21:41

I går kom episode 47 av Ingefær podcast. Og jeg er gjest! Andre halvdel av podcasten prater Sara og jeg om mål for året, praktiske tips for å gjennomføre en livsstilsendring eller andre endringer, og ikke minst mental trening og mental holdning til det å sette seg mål, gjøre endringer og så videre. Jeg pleier å høre på Ingefær hver mandag morgen, men denne gangen måtte jeg selvsagt smuglytte søndag kveld (episodene kommer søndag kveld), og jeg er rett og slett meget fornøyd. Gå inn HER for å høre episoden. Du kan høre den rett på siden der, laste den ned som mp3, eller høre i iTunes. Selv abonnerer jeg på podcaster i podcastappen på iPhonen.

Forrige gang jeg var gjest pratet vi mye mer konkret om min livsstilsendring, og hvordan jeg gikk til verks med det. Den episoden kan dere finne HER.

Håper dere liker den nye episoden (og den gamle, for den saks skyld)! Og tusen takk for så gode tilbakemeldinger, fra dere som allerede har lyttet til den. Jeg ble rørt til tårer av en e-post jeg fikk for bare en times tid siden, og setter veldig stor pris på at dere lar meg ta del i deres endringer og mentale utfordringer. Jeg heier stort på alle som gjør tiltak for en bedre livskvalitet via god helse. Ofte er det ikke mye som skal til, for å sitte igjen med givende resultater. Det er den forskjellen mellom litt og ingenting.

Foto: John Andresen

Av Kamilla | 1 Kommentar »
14 januar 2017 -- 13:05

Jeg våknet kl ni i dag, og skulle egentlig bare se på mobilen for å finne ut hva klokken var, og så snu meg rundt for å sove videre. «GOD MORGEN!! JEG ER VÅKEN!!!!!!», og et par andre meldinger, var allerede mottatt for en time siden. Morgentur med Ingrid sto på agendaen, og som alltid er turtidspunkt «når vi har våknet». Kvart over ni var jeg klar for å gå ut døren, klar for en helt herlig morgentur, med det som er den aller beste samtalepartneren jeg vet om. På linje med mamma. Det tror jeg må være et av de største komplimentene jeg kan gi. Ingrid og jeg har et vennskap som gjør at jeg bikker over mot å tro på at visse ting i livet ikke er tilfeldig. Så lenge vi har kjent hverandre har skogsturer og gode samtaler vært «vår greie» og jeg har ved et par anledninger nevnt her at jeg tror faktisk mange ville fått noe ut av det om vi hadde laget en podcast ut av det. Lyden hadde riktignok blitt skikkelig dårlig.

Ingrid og jeg kommer fra hvert vårt ytterpunkt når det kommer til helse, og det lærer vi enormt mye av. Fysiske faktorer, selvsagt, men i aller størst grad mentale faktorer, for hvordan og hvorfor man lever som man gjør. I dag pratet vi en del om hva som spiller inn når godt voksne mennesker skal gjennomføre en livsstilsendring. Når de har hatt det samme tankesettet rundt kosthold og helse i så mange år, kanskje ikke er like villige til endring som det de var i sine yngre dager, og i tillegg drukner i en jungel av råd, tips og «fasiter». I tillegg er det jo kjemi i bildet, hvordan kroppen responderer på endringer og hvilke signaler som går via fordøyelse og hode, og så videre. Å bli fortalt «sånn må du gjøre» kan vi vel alle være enige om at ikke er veldig gjennomtenkt pedagogisk. Jeg har troen på at en livsstilsendring oppleves både lettere, og faktisk blir en varig endring fremfor en diett, hvis den springer ut fra en indre motivasjon. Men indre motivasjon er ikke noe du bare kan gi til folk, eller be dem ha. Du kan ikke gi dem en resept på det, og du kan ikke bestemme at de skal ha det. Utover det å leve som eksempel, inspirere på måter som ikke virker påtrengende, applaudere fremgang, og gi støtte, er det lite man får gjort, for å nå inn. Og ikke alle er villige til å slippe inn slik påvirkning. Kjempespennende å drøfte rundt dette, synes vi.

Et tema vi stadig kommer tilbake til er også hvor utrolig, utrolig heldige vi er, som får muligheten til å føre de samtalene vi har. I skogen. I kuldegrader, uten å fryse. Fordi vi har varme klær. Vi har gode sko, vi har mobiltelefoner vi kan bruke til å ta bilder underveis, vi har godt syn så vi kan observere den vakre naturen, vi har kropper som lar oss gå disse turene, vi har mat på bordet som gjør at vi har energi til å gå turer og energi til å tenke, reflektere og formulere setninger, vi har gode senger som gjør at vi får sove godt før turene, og listen bare fortsetter. Vi er så heldige. Vi er ikke redde når vi går i skogen, vi føler oss trygge, og vi føler ro. Jeg er så takknemlig for at jeg lever nettopp dette livet, at jeg får ikke sagt det nok.

Du vet du går tur med en fysio når slike bilder blir tatt, og det første som blir sagt er «ah, hoftemobiliteten din!» Haha! Takk til knebøy og sumomark.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
8 januar 2017 -- 13:28

Årets første uke har vært en kjempefin uke. Riktignok ganske hektisk, men fylt med mange gode minner, mye hygge og mye glede. For en deilig måte å starte året på! Det er selvsagt noe som har måttet bli nedprioritert, blant annet bloggen, men jeg vet at dette har vært en unntaksuke – så travelt pleier jeg ikke å ha det. Når mulighetene byr seg må man jo bare kaste seg på! Det er tross alt et av målene mine for året…

Så, la meg ta dere med på kortversjonen av uken:

Jeg har spist tunfisksalat hver dag! Salatbaren på jobb har levert bra. Jeg vet en del av dere savner matinnlegg her, men jeg tviler på at dere synes det er så gøy å se syv bilder av samme rett. Kan lage noen matkollasjer kanskje, så det i hvert fall kan inspirere til å spise sunt.

Etter en mild og snøfri periode har kuldegradene ankommet, og med det er det tid for supermyke, store og varme skjerf. Deilig!

I møter på jobb er det stort sett penn og papir som gjelder. Det er godt å ikke stirre inn i skjermen hele dagen, i tillegg til at jeg selv følger mye bedre med når jeg ikke ser at det tikker inn e-poster, eller blir fristet til å klikke på ting. På tirsdag hadde jeg massasjetime, og det er jo bare fantastisk digg. Rett og slett. Torsdag var vi 11 stykker samlet til middag og noe i glasset.

Jeg har til og med vært med på et vektløfterstevne denne uken. Jeg var egentlig med som moralsk støtte, men så ble det altså til at jeg løftet selv også, uten at det på noen måte var planlagt. Rakk ikke å trene før vi dro, så derfor hadde jeg med alt utstyret. Og det endte med at jeg tangerte stevnepersen min i vektløfting, haha. Det ble styrkerykk og styrkevendinger på alle løft, hadde vært gøy å se hvor mye jeg kunne rykket og støtet hvis jeg hadde turt å la styrken få full uttelling. Ellers har treningen gått kjempebra denne uken, med tangering av stevnepers i knebøy (135 kg, lettere enn jeg noen gang har gjort det), og mange solide løft.

Etter stevnet ble det enda mer action, så da endte vi opp på et NAF-lasteplan et stykke utenfor Oslo. Haha, herlighet. Ingen ulykke altså, bare sjåføren som hadde gjort en liten drivstofftabbe, som vi heldigvis oppdaget før bilen reagerte på noen måte. Men bedre å sende bilen på verksted med én gang, enn å prøve å tøye grensen for hvor nærme Oslo vi kunne komme. Så da ble det taxi videre, og det ble plutselig en litt sen fredagskveld.

Hverdagsaktiviteten har vært helt super denne uken. Ny morgenrutine, med forlenget morgentur, har blitt gjennomført alle fem hverdagene, og har virkelig gitt mersmak. Og fokuset på trappegåing er med videre i det nye året, spesielt på jobb.

Ellers startet dagen i dag noe senere enn vanlig, men på samme måte som de fleste andre søndager: tur! Etter noen timer med e-poster og slikt er jeg straks klar for å vende snuten mot trening. Jeg er klar for en ny uke – god energi i kropp og hode, dette kjennes bra.

Håper året har startet bra for dere også, og at dere er motiverte for å forme et godt 2017!

info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

Oslo. Styrkeløft. Friluftsliv. Vektløfting. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier