FOR en dag! For et døgn, får jeg vel heller si. Sto opp litt over fem, og var i seng litt før fire, nesten et døgn etterpå. Har hatt det SÅ gøy!

For å oppsummere: 3. plass på NM i utstyrsfritt styrkeløft, ny norgesrekord i markløft og jeg tok EM-kravet!

• Veide inn på 62,45 kg
• Knebøy: 132,5 kg
• Benkpress: 67,5 kg
• Markløft: 171 kg
• Totalt: 371 kg

Det var ikke helt «min dag» i knebøy, jeg var på forhånd innstilt på å løfte mer enn 135 kg, men underveis i oppvarmingen kjente jeg at det var et noe urealistisk mål. Førsteløftet mitt ble på 130 kg, det gikk fint. Følelsen etter man har tatt den første knebøyen… Det er så godt å være i gang! Andreløftet ble 132,5 kg, men der misset jeg, uten at jeg helt har klart å sette fingeren konkret på hva det var som skjedde. Men jeg tok 132,5 kg på sisteløftet i knebøy, så da ble det dagens stående vekt.

I benkpress… Nei, la oss ikke snakke for mye om benkpress. Jeg løftet 67,5 kg, og misset på 70 kg. Igjen. Men jeg fikk i det minste et godkjent løft, og var ett skritt nærmere en total (totalsummen avgjør hvilken plass du får, og om du tar krav osv.)

I markløft åpnet jeg på 165 kg, og det gikk riktig så fint. Føltes lettere ut enn da jeg løftet 155 kg på «bakrommet»/oppvarmingen, så jeg følte det var en god markdag. Meldte inn 171 kg. 170 kg var stående norgesrekord, og vanligvis må man øke med 2,5 kg-intervaller, men når det er rekordforsøk kan man ta de bittesmå økningene. SÅ skjedde det jeg ikke har vært borti før: jeg hadde stanga høyt oppe, og så kjenner jeg at den begynner å bli skeiv, og at stanga glir ut i hånden. Jeg mistet stanga! Jeg klarte ikke holde på den! Jeg ble så satt ut, og ikke minst sint på hele situasjonen, for jeg følte jo virkelig at styrken var på plass, og ryggen fint taklet det løftet. Men miss er miss. Vi (Fredrik og jeg) lot vekten stå til tredjeforsøk også, og mellom de to løftene tok jeg en real runde med meg selv. Fraser fra favorittboken min om mental trening, en streng samtale med meg selv, og så var det noen dype åndedrag. Prøv igjen.

DA! På siste forsøk. Da gikk det. Ny norgesrekord i markløft i min vektklasse, og for en følelse! Ah, det er den følelsen som virkelig… Nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det engang. Det er så fantastisk herlig, det er som å sveve. Jeg var så lykkelig og helt i hundre, og så kommer Fredrik og bare «hun som skal løfte nå… Hun skal prøve å slå den rekorden du nettopp tok.» Haha, gjett om jeg ble spent! Hun klarte ikke det løftet, så mitt løft ble altså ny norgesrekord.

Til tross for at jeg ikke er så fornøyd med detaljene, er jeg fornøyd med totalen av min første NM-deltakelse, og jeg er helt utrolig motivert for å jobbe videre, slik at jeg kan prestere bedre neste gang.

Det ble 9 kg under min beste total, så nå begynner jeg å øyne håp for at 2017 er året hvor jeg skal slå meg selv. Åh, blir helt gira av å skrive dette. Det er så rart, tilfeldig og komisk hvordan jeg har havnet i denne idretten, men kjære vene, så glad jeg er for det.

Jeg hadde så utrolig god støtte fra salen. Jeg har sett på videoer av løftene, og blir helt rørt av hvor mye engasjement det var da jeg løftet. Mamma og pappa var der, på første rad, med en kollega av mamma. Bak dem satt en rekke av mine fantastiske gode venner, Kaorline var der, Hilde og Dag var der, hele klubben min var der, og så var sjefen min der, sammen med et knippe av mine fantastiske kolleger, og det var så mange der som viste helt herlig støtte. Åh, jeg er så takknemlig.

På første rad satt altså den beste stevnefotografen av dem alle: pappa.