31 oktober 2016 -- 6:01

Ny uke, ny tid, og nesten ny måned. Vi må helt til mai før måneden starter på en mandag, jeg gleder meg allerede, haha. Jeg velger likevel å starte det jeg kaller «innspurten av året» i dag. Det er to måneder igjen av 2016, og det er dermed to måneder igjen på å få det man ønsker ut av dette året. Flott med ny start i januar altså, men den føles jo ganske mange ganger bedre om man føler seg a jour med målsettinger og planer fra året før. SÅ! Jeg velger å ligge ett steg foran.

Innspurt innebærer egentlig ikke noen store forandringer hvis man ser det overordnet, men jeg starter på nytt treningsprogram i dag, så ja, jeg skal fortsatt jobbe, trene, spise sunt og leve likt, men det er noe med holdningen og innsatsen i de enkelte tingene. Gi det lille ekstra, føle seg bra. Nytt program blir spennende, jeg har sett gjennom det flere ganger, og er rett og slett litt skeptisk, så jeg håper den følelsen snur i løpet av uken. Må jo gi det en sjanse før jeg eventuelt gjør tiltak. Grunnen til at jeg er skeptisk er fordi det ser ut som det er så lite og lett trening. Kanskje det ser sånn ut på papiret, men er annerledes i praksis. Me får sjå!

På tirsdag skal terminlisten for stevner i 2017 være satt, så da tenkte jeg å plotte sammen en skisse for hvilke stevner jeg ønsker å delta på neste år. Blir gira bare av å skrive dette, haha! DET gleder jeg meg i hvert fall til, å lage en plan, for å ha konkrete ting å jobbe mot. Lister, nedtellinger og løfting, tre ting jeg liker.

Fordi jeg har hatt så mange spesifikke datoer å se frem til i år, spesielt i høst, og jeg vet at det er nye datoer rett rundt hjørnet, legger jeg også merke til og setter pris på disse ukene. Å rett og slett ikke ha noen forventninger til seg selv utenom det vanlige, å ikke måtte mentalt forberede seg på å være i «kampens hete». Det mentale trenger også noen lettere uker, før det skal prestere på maks igjen.

Min helg har vært helt topp! Trening, rikelig med latter, en liten fotoshoot, god mat, alltid verdsatt søvn, produktive timer, og selvsagt turer. Høst og sol i Oslo er virkelig helt nydelig.

Vel, jeg får komme meg av gårde, og sette i gang uken. Er skikkelig klar for å gjøre det til en bra uke! Etter morgenturen er det første jeg gleder meg til å se Kristin igjen. Jeg er så heldig at jeg jobber med en god venninne, det gir det lille ekstra til hver eneste dag. Ikke at alle venninner nødvendigvis er gode å jobbe med, men Kristin og jeg ble kjent via den forrige jobben vi hadde, og vi har begge veldig lik arbeidsmoral, tankegang og holdning. For ikke å snakke om humoren! Gode folk rundt seg er så viktig!

Ha en strålende uke, dere!

Av Kamilla | 1 Kommentar »
25 oktober 2016 -- 21:09

Det er ikke flest av de som ønsker å se ut som en fitnessmodell, det er ikke flest av de som ønsker å være på landslaget i langrenn, det er ikke flest av de som ønsker å løfte norgesrekord i benkpress. Det er flest av de som ønsker å ha god helse, slik at de kan fokusere på interessene sine, ha overskudd i hverdagen, og nyte livet sitt fullt ut. Det er i hvert fall det jeg både håper og tror.

Følger du mange treningskontoer på instagram, blogger, snapchat osv. er det ikke rart om du får inntrykk av at alle er på diett, at alle skal stille i en konkurranse eller at man trenger å ha et strengt matregime. Det er lett å fanges i den bobla, og dermed kjenne hvor langt man selv er unna å være på riktig sted.

Hvis jeg ikke hadde konkurrert i en idrett hvor det er vektklasser, tror jeg ikke at jeg hadde veid meg på langt nær så ofte som jeg gjør. Kanskje aldri? Jeg ser for meg at jeg hadde kjent det på klærne om jeg hadde gått opp eller ned i vekt, og justert matinntaket deretter, OM jeg hadde følt at det var nødvendig. I all hovedsak går jeg, og vil nok alltid fortsette å gå etter hvordan jeg føler meg i min egen kropp. Jeg gjorde ikke det før, men nå som jeg vet hvor glad jeg kan være i kroppen min, er det uaktuelt å gjøre noe annet enn å ta hensyn til den følelsen. For det er den gode følelsen som gir meg selvsikkerhet, trygghet, overskudd, og motivasjon. Kroppen kjennes frisk og sterk, det kjennes som at den er på parti med meg og at den responderer bra på behandlingen den får.

Det er heller ikke bare vekt, mat og trening som påvirker den følelsen, det er fordøyelse, stressnivå, søvnhygiene, trivsel i livet og en haug med andre faktorer som spiller inn. Og ingen av dem er satt. De utvikler seg og forandrer seg i takt med at livet skjer, at årstidene farer forbi, og ikke minst påvirker de hverandre. Prøv å ha alt slikt i bakhodet når du ser en som er klar til å stille på en scene for å vise seg frem i bikini eller som løfter et eksemplarisk godt og tungt løft. Det er formen den dagen, vedkommende har jobbet kjempehardt og kanskje måttet ofre svært mye for det. Klart man da blir stolt når man kommer i mål, og da skjønner jeg godt ønsket om å dele det med andre. Det er der jeg mener man i stor grad kan ta ansvar selv: følger du disse menneskene? For all del, jeg følger flere av dem, og jeg har ingenting i mot at det i stor grad kun vises lykkelige øyeblikk, men jeg ser innleggene for det de er: isolerte hendelser. Små brikker i et stort puslespill. Det ene bildet er ikke representativt for 100% av livet til vedkommende. Vi har ulike mål, ulike ønsker, ulike prioriteringer. Bravo at du fikk til det DU ønsket! Bravo når jeg får til det JEG ønsker!

Ikke alt er like synlig heller. Som nevnt er jeg min absolutte hovedprioritet å ha den gode følelsen som gir meg selvsikkerhet, trygghet med meg selv, overskudd og motivasjon. At kroppen kjennes frisk og sterk. Klart det kan vises med medaljer og smil, men hvor sterk den følelsen er, det er det kun jeg som kjenner. Og det holder.

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
19 oktober 2016 -- 21:04

Ah, så godt det er å være tilbake med vanlig trening igjen. Ikke at jeg trener som hvermannsen på SATS, men vanlig trening for meg. Når de siste månedene har dreid seg om å teste grenser, hele tiden se hva kroppen er kapabel til, og inni der ha to store mesterskap, inkludert mitt første internasjonale mesterskap, er det skikkelig godt å nå skifte fokus noe. Nå er det å jobbe med svakheter, justere småting som har blitt oppdaget under den siste treningsfasen, og i det hele tatt få inn mengde i kroppen igjen.

Fra dagens økt. Frontbøy, 85 kg.

Noe annet som også er ganske godt, er hvor mentalt avslappet jeg er nå. Selvsagt har det vært utrolig spennende og gøy å se frem til de store begivenhetene på løftefronten den siste måneden, men med forventninger, gleder, skuffelser, oppturer, tunge løft, et fokus utenom vanlig og ikke minst mestringsfølelsen av å nå mål, er det klart hodet også har godt av en noe roligere periode nå. Har vært innom følelser i alle ender av skalaen.

Støt og en fornøyd jente.

Jeg skal nyte tiden nå. Gjøre det jeg kan for å fokusere på å bli bedre, samtidig som jeg lar det mentale få slappe noe mer av. Slappe av blir kanskje feil ordbruk, men som med det fysiske, har jeg tro på at det mentale også trenger variasjon og at ting bør periodiseres. Nøkkelordet er balanse! Med det sagt er jeg allerede i gang med å planlegge løfteåret 2017, og jeg blir så gira av å se oversikten jeg har laget. Gleder meg skikkelig! Det er så gøy å utvikle seg, det er så gøy å føle seg sterk, det er så gøy å kjenne på mestringen av hva en selv kan få til, og det er så gøy å gjøre dette i et miljø som er fylt med så herlige mennesker!

16 oktober 2016 -- 8:50

Haha, dette skrev jeg altså i går, men med tanke på at innlegget publiseres i dag, skjønner dere vel hvordan det gikk:

Håper jeg rekker å publisere dette innlegget før jeg sovner med ansiktet ned i tastaturet. Er. Så. Trøtt! MEN det er verdt det! I dag har jeg deltatt på regionsmesterskap i vektløfting! Haha, nøyaktig én uke etter Norgesmesterskap i styrkeløft. Styrkeløft er altså knebøy, benkpress og markløft, mens vektløfting er rykk og støt (stanga over hodet). Jeg har jo ikke fått trent vektløfting mer enn fire eller fem ganger siden juni, på grunn av oppkjøringsprogram mot de to styrkeløftmesterskapene jeg har deltatt på, men jeg hadde likevel lyst til å gjennomføre dette.

I fjor gjorde jeg det jo! Da tok jeg norgesrekord i markløft 10. oktober på styrkeløftmesterskap i Askim, og så deltok jeg på regionsmesterskap i vektløfting 17. oktober, altså én uke etter. Den store forskjellen var riktignok at jeg hadde trent annenhver dag med styrkeløft og vektløfting frem til disse to konkurransene, mens jeg denne gangen kun har trent styrkeløft. MEN! Det gikk overraskende bra, og jeg sitter igjen med en sølvmedalje. Jeg fikk 5 av 6 godkjente løft, og løftet faktisk bare et par kg under stevnepersene mine i begge øvelser. I tillegg hadde jeg en utrolig artig dag, med så mange flotte folk. Glad jeg ble med!

Noe annet jeg setter enormt stor pris på er hvordan jeg denne deloaduken etter NM ikke har trent styrkeløft, men viet all fokus til noe annet, slik at tanker om «jeg MÅ klare å ta EM-kravet!» og «jeg SKAL øke norgesrekorden i mark!» ikke har hatt mulighet til å henge igjen. Det har blitt avkobling for kroppen, men aller viktigst synes jeg at det har blitt totalt tankeskifte, fra store og hårete mål (som heldigvis gikk), til bare lek og moro. Jeg elsker jo følelsen av å ha nådd de store målene, men det er klart det har ført med seg noe mentalt stress også. Nå kan jeg nyte godfølelsen på alle områder, og det kjennes helt topp!

Sånn, nå holder det med konkurranser for en liten periode. Jeg gleder meg til å trene, jeg gleder meg til å ta mange repetisjoner, ikke bare bygge meg opp til tunge singelløft, jeg gleder meg til å bli mer eksplosiv, jeg gleder meg til å bli flinkere teknisk, og jeg gleder meg til å bli sterkere!

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
13 oktober 2016 -- 19:36

Dere husker kanskje at jeg ble intervjuet og fotografert for magasinet Treningsforum, en tid tilbake? Med vest-europeisk mesterskap, NM, jobb, trening og livet generelt, hadde jeg glemt bort hele greia litt. Det tar jo gjerne sin tid fra man gjør sånt, til magasinet faktisk kommer for salg. Men nå! Nå er nummeret ute, og det jeg trodde skulle bli en artikkel på kanskje to-tre sider, er TOLV helsider med bare Kamilla, Kamilla, Kamilla! Haha, skal si jeg ble overrasket.

Treningsforum

Vi hadde intervjuet rett før deadline, så det ble ikke tid til sitatsjekk. Har jeg sagt noe dumt? Har noe jeg har sagt blitt misforstått eller vridd om på? Det var litt spennende. Men! Jeg er kjempefornøyd med resultatet!

Jeg prater om hvordan jeg havnet i styrkeløftmiljøet, hvordan jeg trener, hvordan jeg tenker rundt løftingen, hvordan livsstilen min var før, og hva jeg tenker videre. Lyst til å lese? Kjøp bladet!

Treningsforum

Treningsforum

Og som den bildeentusiasten jeg er gleder jeg meg til å få bildene digitalt selv, kommer sikkert til å dele noen av dem her, men må vente til neste nummer av bladet er i salg.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
9 oktober 2016 -- 9:27

FOR en dag! For et døgn, får jeg vel heller si. Sto opp litt over fem, og var i seng litt før fire, nesten et døgn etterpå. Har hatt det SÅ gøy!

For å oppsummere: 3. plass på NM i utstyrsfritt styrkeløft, ny norgesrekord i markløft og jeg tok EM-kravet!

  • Veide inn på 62,45 kg
  • Knebøy: 132,5 kg
  • Benkpress: 67,5 kg
  • Markløft: 171 kg
  • Totalt: 371 kg

Det var ikke helt «min dag» i knebøy, jeg var på forhånd innstilt på å løfte mer enn 135 kg, men underveis i oppvarmingen kjente jeg at det var et noe urealistisk mål. Førsteløftet mitt ble på 130 kg, det gikk fint. Følelsen etter man har tatt den første knebøyen… Det er så godt å være i gang! Andreløftet ble 132,5 kg, men der misset jeg, uten at jeg helt har klart å sette fingeren konkret på hva det var som skjedde. Men jeg tok 132,5 kg på sisteløftet i knebøy, så da ble det dagens stående vekt.

I benkpress… Nei, la oss ikke snakke for mye om benkpress. Jeg løftet 67,5 kg, og misset på 70 kg. Igjen. Men jeg fikk i det minste et godkjent løft, og var ett skritt nærmere en total (totalsummen avgjør hvilken plass du får, og om du tar krav osv.)

I markløft åpnet jeg på 165 kg, og det gikk riktig så fint. Føltes lettere ut enn da jeg løftet 155 kg på «bakrommet»/oppvarmingen, så jeg følte det var en god markdag. Meldte inn 171 kg. 170 kg var stående norgesrekord, og vanligvis må man øke med 2,5 kg-intervaller, men når det er rekordforsøk kan man ta de bittesmå økningene. SÅ skjedde det jeg ikke har vært borti før: jeg hadde stanga høyt oppe, og så kjenner jeg at den begynner å bli skeiv, og at stanga glir ut i hånden. Jeg mistet stanga! Jeg klarte ikke holde på den! Jeg ble så satt ut, og ikke minst sint på hele situasjonen, for jeg følte jo virkelig at styrken var på plass, og ryggen fint taklet det løftet. Men miss er miss. Vi (Fredrik og jeg) lot vekten stå til tredjeforsøk også, og mellom de to løftene tok jeg en real runde med meg selv. Fraser fra favorittboken min om mental trening, en streng samtale med meg selv, og så var det noen dype åndedrag. Prøv igjen.

DA! På siste forsøk. Da gikk det. Ny norgesrekord i markløft i min vektklasse, og for en følelse! Ah, det er den følelsen som virkelig… Nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det engang. Det er så fantastisk herlig, det er som å sveve. Jeg var så lykkelig og helt i hundre, og så kommer Fredrik og bare «hun som skal løfte nå… Hun skal prøve å slå den rekorden du nettopp tok.» Haha, gjett om jeg ble spent! Hun klarte ikke det løftet, så mitt løft ble altså ny norgesrekord.

Til tross for at jeg ikke er så fornøyd med detaljene, er jeg fornøyd med totalen av min første NM-deltakelse, og jeg er helt utrolig motivert for å jobbe videre, slik at jeg kan prestere bedre neste gang.

Det ble 9 kg under min beste total, så nå begynner jeg å øyne håp for at 2017 er året hvor jeg skal slå meg selv. Åh, blir helt gira av å skrive dette. Det er så rart, tilfeldig og komisk hvordan jeg har havnet i denne idretten, men kjære vene, så glad jeg er for det.

Jeg hadde så utrolig god støtte fra salen. Jeg har sett på videoer av løftene, og blir helt rørt av hvor mye engasjement det var da jeg løftet. Mamma og pappa var der, på første rad, med en kollega av mamma. Bak dem satt en rekke av mine fantastiske gode venner, Kaorline var der, Hilde og Dag var der, hele klubben min var der, og så var sjefen min der, sammen med et knippe av mine fantastiske kolleger, og det var så mange der som viste helt herlig støtte. Åh, jeg er så takknemlig.

På første rad satt altså den beste stevnefotografen av dem alle: pappa.

Av Kamilla | 8 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier