17 juli 2016 -- 10:31

De fleste som har fulgt med her en stund kjenner til mitt forhold til Nice. Det er ufattelig hvordan verden utvikler seg, jeg får vondt inni meg. Og med hendelsen i Nice ble det på en måte enda nærmere, jeg har gått, løpt og sittet på Promenade des Anglais så mange ganger. Jeg har sittet der og lest bok, jeg har både løpt og gått morgenturer og kveldsturer der, jeg har spist på flere av strandrestaurantene, jeg har sett på alle menneskene på rulleskøyter (rulleskøyter er en egen greie i Nice) som setter opp kjegler og gjør spenstige triks for et beundrende publikum, jeg har ligget på solseng der, jeg har spist sukkerspinn (!) der… En promenade/gate jeg har en rekke gode minner fra. Jeg kan ikke se for meg annet enn fred og hygge på det stedet.

For ikke å snakke om alt i Tyrkia. Og resten av verden, for all del. Men det er noe eget når det blir så nærme, på steder man har vært, og har et personlig forhold til… Nice og Istanbul er byer jeg har utelukkende gode og gledesfylte minner fra.

Ble gående og tenke på dette i fjellet i går. Hvor lite forutsigbart livet er. Hvor lett det er å ta ting som en selvfølge. Ta livet som en selvfølge. Hvor lett det er å utsette ting, fordi det alltid kommer en ny mulighet. Da vi skulle opp på Veslesmeden i går pisket regnet på oss, det blåste greit, og vi så ikke veldig mange meterne foran oss. Vi gikk litt over 17 km, for det meste i dårlig vær. Men vi hadde klær til det, vi har helsen til det, vi har utstyret til det. Og for en opplevelse det ble. Mental trening, man må snakke til seg selv og takle utfordringen. Og jeg er så glad for at vi gikk den turen. For all del, man vet jo at man lever så lenge man lever, men det er noe med å kjenne litt ekstra på det. Vite at man utnytter dagene, at man utnytter livet, med å utfordre seg og skape minner og kjenne på det å være.

Vel, dette ble kanskje et rart innlegg, men det får gå. Poenget mitt er egentlig å påpeke den gode følelsen man får av å utfordre seg, av å prioritere det en selv føler er rett og som står i tråd med sine verdier. Og at den gode følelsen er noe å jobbe for så ofte som mulig, så vi får opplevd den så mye som mulig. Det er noe å ha i bakhodet i hvert fall.

Og med det ønsker jeg dere en god søndag. Håper alt er vel med dere, og de rundt dere. <3

Bilder fra Rondane kommer i morgen.

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
  1. Frida sier:

    Flotte, kloke KK <3 du skriver så bra, og inspirerer virkelig til å bli en bedre person. Takk!

    ps. jeg la inn litt snikskryt om deg på bloggen idag, men at du bare må si fra hvis du vil at jeg skal fjerne det!

    • Kamilla K sier:

      Tusen takk, Frida <3 Jeg vet hvilke verdier du har, så ros fra deg betyr noe ekstra. Og tusen takk for gode ord på din blogg også, det er faktisk litt betryggende å lese at en som kommer fra et litt annet ståsted enn meg, har samme syn på måten jeg fremstiller ting på. Setter stor pris på hvor god du er, Frida. Håper du koser deg tilbake i byen din - så gleder jeg meg til du er tilbake her igjen da 😀

      • Frida sier:

        åh, du er god da <3
        Håper du og koser deg masse og nyter ferien! Gleder meg til å se deg igjen når jeg er tilbake 😀

        • Kamilla K sier:

          Tusen takk for det, Frida! Og i like måte! 🙂 (og du må oppdatere bloggadressen din i feltet her, det er den gamle som står 😉 )

  2. Ida Johnsen sier:

    Jeg vet man ikke skal la frykten få overtaket, men for tiden føler jeg på gleden av å bo på et slikt avsidesliggende sted som jeg gjør. Reiselysten er ikke enorm. Det er tragisk.

    • Kamilla K sier:

      Det hadde jeg også tenkt. Jeg vet man ikke “skal”, men vi er mennesker med følelser, og vi liker å føle oss trygge. Det er så utrolig, utrolig leit at det oppleves slik.
      Håper du får en fin uke, Ida!

Kommenter


kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier