Kristin og jeg pratet en dag. Altså, vi prater sammen stort sett hver dag, men uansett. Vi pratet om faktorer som påvirker prestasjon, hovedsakelig i forbindelse med løftestevner, men også i hverdagen.

Jeg har både lest og erfart mye rundt optimalt kosthold, tilskudd, restitusjon, søvn, hverdagsaktivitet og andre lignende faktorer som spiller inn for best mulig prestasjon. Og stress, ikke minst. Spesielt interessant er det hvordan så veldig mange artikler og råd retter seg mot kvinner, og nesten alt er basert på forskning utført på menn. Det er jo for all del mange likheter, det er vel flest likheter, men det er ingen hemmelighet at for eksempel kvinnenes mensturasjon påvirker mange i stor grad. For de som veier seg i ny og ne er det sikkert ikke en nyhet at man lett kan «hoppe» flere kilo opp eller ned på vekta på bare en dag, når man har mensen. Vann bindes, og forsvinner gjerne like fort som det kom. Men det er en faktor man kan tenke over. For med en «vannete» kropp kan man lett føle seg annerledes og føler man seg annerledes kan man ikke forvente at prestasjon og følelsen av velvære er lik som ellers. Noen blir slitne, noen får smerter, noen påvirkes av jernmangel, noen merker ingenting. Og det er bare én faktor. Det er også flere som har kommet frem til at jenter i deler av syklusen er mer skadeutsatt, noe de som er mer skadeutsatte kanskje bør ta hensyn til.

Og så har vi hvordan tilsatte hormoner (p-piller for eksempel) spiller en rolle for hormonbalanse (duuh), prestasjon og sinnsstemning. Det samme gjelder stress. Og søvnhygiene. Og kosthold. Det er både spennende, fascinerende, gøy og frustrerende hvor lite som gjerne skal til for å gjøre en stor forskjell. Man kan heldigvis lære å bruke det til sin fordel.

Bare humør i seg selv kan ha enorm effekt. Jeg vet at mange innen styrkeløft føler et behov for å trigge frem aggresjon for å prestere godt. Derimot vet jeg med meg selv at jeg har hatt mine beste prestasjoner når jeg har vært kjempeglad. Når jeg føler meg vel, når jeg føler jeg mestrer, når jeg er rundt folk jeg føler meg støttet av. Da føler jeg meg trygg, og jeg får god energi. Energi jeg klarer å få ut i det å prestere, via at jeg har troen på meg selv. Hvis jeg er sint, har jeg ikke lyst til å løfte noe som helst, og har jeg ikke lyst til å løfte, løfter jeg i hvert fall ikke bra.

Mange går vel også i sine kjente baner, og legger ikke nevneverdig tid i å vurdere om det er noe som kunne vært mer optimalt. Det er ingenting galt i det, men det er gull verdt å være bevisst på at de tingene man gjør, er valg. Spesielt tenker jeg at om en bruker mye tid og krefter på trening og tanker rundt det, vil en få enda mer igjen for den investeringen om man tilrettelegger for gode resultater.

Jeg vet om en rekke mennesker som ikke spiser særlig sunt, knapt sover eller sover i en ujevn rytme, stresser mye uke etter uke, har mye tankebry på gang, er i forhold de ikke trives i, og likevel forventer fremgang og optimal prestasjon, og dermed blir svært frustrerte når de ikke oppnår dette. Aggresjon og enda mer stress oppstår, og slik ruller ballen. Jeg sier ikke at å spise litt sunnere, sove litt mer, og løse opp et par livsgåter vil gjøre at ting bare suser avgårde, men jeg tror det er svært gunstig å legge godt til rette for den ene kroppen man har, enten det er for en god følelse på daglig basis, eller om det er mot en spesifikk prestasjon. Det er få ting som slår det å føle seg oppriktig bra.