Holdte på å glemme å legge ut noe fra vektløftingen, for jeg har nesten glemt at jeg deltok der óg. Men det gjorde jeg altså. I flunkende ny vektløfterdrakt fra Nike, jeg digger den! Det er jo krav til antrekk og utstyr i både vektløfting og styrkeløft, og da er det kjekt at det faktisk er et par fine ting å velge i, blant alle de ikke-så-fine-tingene. Og dere har vel fått med dere at jeg er en smule glad i Nike. Og rødt.

Støt nr to, på… La meg se… 59 kg. (Nevnte jeg at drakten er gjennomsiktig…?)

1. Innveiing og startvekter til vektløftingen. 2. Oppvarming. 3. Innveiing og startvekter til styrkeløft. Jeg er så glad jeg fikk lov å veie inn først til styrkeløft, for på det tidspunktet begynte jeg å bli sulten og litt utålmodig. Så begynte den virkelige moroa!

Klar for 127,5 kg knebøy.

Haha, det blikket og den måten jeg strekker meg etter stangen på… Som en baby strekker seg etter en leke! 132,5 kg med eleiko-lykke.

135 kg. Reeeeeis deg! Og det gjorde jeg.

67,5 kg benkpress.

Åpningsløftet mitt på 162,5 kg. Fokuuuuus! Det gikk superlett da, wiho!

HAHA å, jeg blir nesten kvalm av meg selv. Bare nesten. 172,5 kg. For det første var løftet over norgesrekorden, så det var nok til å bli glad av. Men så kjente jeg jo at jeg hadde mer inne, så jeg skjønte at jeg kom til å kunne øke ytterligere. DA skjedde det der.

Og mer, det ble det! 177,5 kg. Kjære vene, så artig! Og først da jeg hadde satt fra meg stanga innså jeg hvor stor sjanse jeg tok ved å delta på vektløftingen tidligere på dagen, med tanke på hvor mye grepsstyrke det kunne ha kostet meg. Det gikk heldigvis fint!

1. Dag var snill og tok bilder av alle løftene mine, og dokumenterte de nye løfteskoene mine (som er SÅ fine!). 2. #denfølelsen. 3. Premien for ny rekord?! Neida, men lille vakre A er så skjønn. To måneder gammel, og jeg har allerede rukket å få flere stunder med kvalitetstid med henne. Har faktisk aldri møtt en så rolig baby, helt nydelig. Kanskje fordi moren er tidenes mest behagelige sjel.

Så vokste håret mitt 20 cm, og vi hadde et herlig julebord med en gjeng fra klubben. Og det klassiske: før jeg går ut på plattingen for å løfte, klyper Fredrik meg så latterlig hardt, for at jeg skal bli skjerpet og mer gira, men det er så mye adrenalin og endorfiner i full bevegelse, så jeg kjenner det nesten ikke. Hei, blåmerker!

Å, som jeg gleder meg til neste gang! Det å få så gode resultater for noe man jobber hardt for. Det gir en fantastisk følelse! Målet for 2015 er nådd, og nå er jeg i gang med å legge en slagplan for 2016. Det kommer til å bli så bra!