21 oktober 2015 -- 6:30

Jeg var i total lykkerus søndag kveld. Hilde og jeg hadde avtalt å gå søndagstur, og det i seg selv er helt topp i min bok. Høstnatur, sol, godt selskap, gåtur… Det er oppskrift på en rolig sjel og en balansert Kamilla. Men så… Hilde hadde med noe ekstra. Som viste seg å gi helt enormt med glede!

Hilde har nemlig kjøpt hengekøye! Den er så lett, pakkes ned i en egen liten lomme som henger på, festene er “tree friendly” og det tok vel omtrent ett minutt å sette den opp. Og den er dobbel! Så vi hadde hver vår del. Noe så genialt! Hadde vi hatt med oss mer klær hadde vi vel fortsatt ligget der oppe.

Den roen. Lukke øynene, lytte til fuglene, ta dype pust, og bare la hvilepulsen ta over kroppen.

0

1

2

3

4

10

5

6
7
8

9

Mitt kjære Oslo.

Jeg kjenner jeg gleder meg til neste gang. Den hengekøyen kommer ikke til å støve bort, for å si det sånn.

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
19 oktober 2015 -- 7:00

Jeg er vant til at når jeg driver med styrkeløft, er det mange som sier at jeg driver med vektløfting. Det høres jo logisk ut: de vet jeg driver med noe som handler om å løfte vekter, og de vet at det går an å konkurrere i vektløfting. Hvorfor må jeg ødelegge alt og si “nei, det er ikke vektløfting jeg driver med” da? Vel, nå blir det i hvert fall vanskelig å holde styr, for jeg konkurrerer i begge deler! Hovedsakelig styrkeløft da. Knebøy, benkpress, markløft. Det er det jeg trener for. Det er der hjertet ligger. Det er der styrken dyrkes.

Men så liker jeg å leke også, og det er der vektløftingen kommer inn i treningen min. Olympisk vektløfting. Rykk og støt. På tirsdag hadde jeg pt-time med Atle Bakken (mer om ham i et eget innlegg). Jeg har ikke fokusert på vektløfting i oppkjøringsfasen til regionsmesterskapet i styrkeløft (åpenbart), så det ble litt travelt at jeg skulle delta på et vektløfterstevne én uke etter. La til og med om på deler av teknikken på tirsdag, kanskje litt dårlig timing, haha. Men så er ikke målet mitt å bli nevneverdig god i vektløfting heller, så tanken var å ta lette vekter, bare ha det gøy og kose meg med venner. Mission accomplished!

1

Litt bevegelse med stangen, før det var å skifte til løfteantrekk og begynne oppvarmingen.

2

3

En kaffe- og sjokoladebar (med koffein!) og vann, før min pulje startet.

4

5

6

7

8

9

10

11

Jeg fikk 5 av 6 godkjente løft. Ni kilo unna NM-kravet, det føler jeg kanskje sier mer om kravet enn noe annet, men det er jo så få jenter som driver med vektløfting i dette landet, så de kan vel ikke sette det høyere. Sånn sett er det jo nesten rart å ha krav i det hele tatt.

12

Førsteplass! Før du tenker “wow” så kan jeg jo meddele at jeg var den eneste som deltok i 63 kg-klassen, haha! Han som overrakte medaljen roste meg for rykkstilen min, så det synes jeg var litt festlig. Noe å ta med seg videre, og ikke minst var det gøy å dele det med Atle, som “fikset” rykket mitt bare noen dager i forveien.

Det var morsomt å delta. Skal jeg gjøre det igjen skal jeg ha ny drakt, for å si det sånn. Nike.Liker jo så godt den jeg bruker i styrkeløft, og slikt har jo faktisk litt å si. Kanskje bare bestille med en gang, vet aldri hva slags innfall om stevnedeltakelse jeg plutselig får. Jaja, jeg har svart belte i nettshopping, så det bør ikke bli noe problem.

Av Kamilla | 4 Kommentarer »
18 oktober 2015 -- 9:30

Fikk et spørsmål i kommentarfeltet, som jeg tenkte jeg like gjerne kunne svare på i et eget innlegg.

Kan jeg bare spørre hvorfor du ville gå ned en vektklasse? Var det for å utfordre deg selv, eller har det noe med hvor tunge løft du ønsket å få til (jeg er ikke helt kjent med reglementet i styrkeløft). Og hvilke endringer foretok du i kosten for å klare å gå ned 13 kg? Du spiser jo kjempebra og sunt fra før, men foretok du noe drastiske kutt eller endringer?

Det var først og fremst fordi jeg ville ha den markrekorden. Det var hovedmålet og triggeren bak det hele. Jeg så for meg at det kom til å funke, selv om idéen var noe på kanten. Meg og min “man lever bare én gang”-tolkning. Teste egne grenser. I knebøy er norgesrekorden 7,5 kg over det jeg tok på RM, og jeg har tatt mer på trening, så jeg ser for meg at om ingen andre kommer inn og tar den, så kanskje det er en mulighet også, om en stund… Det er rett og slett fordi jeg kan gjøre det bedre i den klassen, og for en ekstra utfordring, der ingen andre får kjenne på konsekvenser om det ikke går i boks. Det har på en måte ikke vært så sårbart, for hadde det ikke gått, hadde det ikke skjedd noe annet enn at jeg ikke hadde fått løfte i den klassen, men i klassen over. Jeg hadde trent mer eller mindre likt uansett, og kostholdet har jeg styrt selv, så det har ikke vært snakk om å involvere mange mennesker eller ressurser i prosessen.

Jeg har en brennende interesse for helse og kropp. Jeg har lært MYE underveis, kunnskap om kropp, trening, helse, kosthold og totalen av det hele, som jeg ikke kunne lært like bra via en bok. Jeg har ikke gjort noen drastiske endringer, og det har vært viktig for meg. Jeg har justert bittelitt på valg av matvarer nå de siste par månedene, men ellers har jeg egentlig bare kuttet de ekstratingene man gjerne får i seg, og spist som jeg pleier: sunt og naturlig/rent/lite behandlet mat. Typ mengden helgekos, dessert på restaurant, den drinken ekstra, ta det siste kakestykket så man skal slippe å kaste mat… Hehe, du skjønner sikkert tegninga – det utenom hovedkosten, det har jeg droppet (vel, ikke alltid, haha). I tillegg har jeg vært bevisst på å snike inn ekstra hverdagsaktivitet jevnt over. Så det har funket veldig fint, jeg er jo vant til å spise en del, og kroppen min var tilpasset et høyere inntak, men det har ikke vært i nærheten så utfordrende som jeg så for meg at det skulle være. Skrev litt på forhånd, om hvordan jeg så for meg at det kom til å bli, for å ha noe å lese hvis motivasjonen skulle svikte. Ingenting stemte, haha! Veldig lærerikt og ikke minst sitter jeg jo igjen med enormt mestringsfølelse nå.

Når det kommer til det med å vedlikedholde styrken, har jeg som vanlig fått treningsprogrammer tilpasset meg, og jeg har trent slik jeg liker, og slik vi nå begynner å finne ut av at kroppen min responderer bra på. I sommer trente jeg mengdetrening, med medium til tung belastning, og fullførte det med gode løft. Etterpå har jeg trent et oppkjøringsprogram til stevnet, med mindre og mindre mengde, for å samle opp energi, selv om det ikke har vært så veldig mye å samle opp. Jeg har fått høre at jeg har hatt unormalt god energi, et par har nærmest virket skuffet for at jeg ikke har vært sliten. Dette er individuelt, og mange vil nok oppleve såpass redusert energi at et slikt prosjekt ikke ville vært verdt det. Hadde jeg blitt sliten, nedfor, vært giddalaus eller lignende hadde jeg nok ikke fortsatt. Men jeg har vært på fjellturer, hatt det gøy med venner, gått herlige turer i skogen, feiret bursdager, jobbet fulltid, og egentlig levd veldig likt som ellers. Jeg kjenner meg selv, mitt kosthold, og jeg kan ett og annet om kosthold og prestasjon, så jeg har spist det jeg har tenkt har vært optimalt for både kropp og hode.

Fra 10. april til 10. oktober gikk jeg ned 13 kg, og målet var at så mye som mulig av dette skulle være fett. Det funket i stor grad, vil jeg påstå. Jeg merket riktignok at prestasjonen på stevnet ikke var helt på topp, det ble mye med nerver, forventninger, vektreduksjon, vanndropp og i det hele tatt. Jeg har løftet mer i bøy på trening, MANGE ganger, og i benkpress ble jeg helt satt ut over hvor svak jeg følte meg. Dette tror jeg kan bli mye bedre til neste stevne, fordi jeg ikke har disse månedene med kaloriunderskudd bak meg. Jeg har ikke gått rundt sulten eller strevd noe nevneverdig med dette, men det er klart energien ville vært enda bedre på stevnedagen om jeg hadde kunnet “spise meg opp” litt i dagene før. Men det får jeg gjort neste gang, og for all del – dette gikk jo skikkelig bra, det og! Jeg drar mer i markløft nå, enn jeg noen gang har gjort. Kroppen føles utrolig sterk og solid, og jeg har det rett og slett skikkelig godt med meg selv. Lærer noe på hvert stevne, både om det fysiske og det mentale. Det er jo faktisk under ett år siden jeg deltok på mitt første stevne…

En vakker reise er i gang.

IMG_4744

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
14 oktober 2015 -- 18:20

Jeg vet ikke om det var et kompliment, eller hva, men i går fikk jeg høre at jeg var verdens mest effektive snapper, fordi vennene mine stort sett aldri får med seg at jeg knipser bilder, men plutselig ser de at jeg har lagt ut noe… Det er jo noe å ta med seg, eller hva? Haha, neida. Men ja, det går ganske fort – det er jo så uhøytidelig. Knips, send/publiser, ferdig. Artig konsept.

1

1. Cottage cheese og egg… Kan leve lenge på det. 2. God morgen! 3. Klar for minionsløfting.

2

1. Marie sitt verk på Magnat, haha. 2. Skogsro. 3. Er visst ikke vanskeligere enn det.

3

Geotags altså, det er min hobby. Var i Drammen for å ta scan av kroppen (få bekreftet at jeg har knallbra beinmineraltetthet og overraskende lav fettprosent), og hvor festlig er det ikke at snapchat påstår at jeg jobber på operaen? Det gjør jeg nemlig ikke.

4

1. Har fått øynene (ørene) opp for lydbok. 2. Beina er det beste transportmiddelet. 3. Maaaat!

5

1. Ikke alltid jeg får tid til å oppsøke Eleiko. 2. God erstatning når benkene er rare. 3. Oslofjorden<3

6

1. Naturtrening: synkronpullups i et tre! 2. Haha, klassiker. 3. Høstmagi.

7

1. Såååå godt! 2. God treningsøkt på Politihuset, av alle steder. De har retro Eleiko! 3. SÅ artig!

8

1. Klassisk. 2. På søndag… Ikke bra. 3. På mandag. Veldig bra! Fikk til og med hjerte jo!

9

1. Tidenes tidstyv! 2. Ah, den følelsen etter å ha veid inn på stevnedagen. Da er man i gang! 3. Zico var ikke så veldig gira på å være med på selfie, men jeg tok en likevel.

10

Hahahahahaha, jeg måtte bare! Søndagsfrokosten, etter regionsmesterskapet.

Nå skal jeg skrible litt videre på et innlegg om dette vektklassebyttet mitt, det var en som stilte noen spørsmål om det, og jeg tenkte kanskje flere lurte, så da lager jeg et innlegg om det.

Av Kamilla | 16 Kommentarer »
11 oktober 2015 -- 12:42

Gårsdagen kort oppsummert (av klubblederen):

1. plass -63 kg Kamilla Kolvig: 130 kg – 62,5 kg – 170 kg (Norgesrekord!) = 362,5 kg

Gull sammenlagt, sølv i benk, beste løfter i åpen klasse på wilkspoeng!

Jeg trenger kanskje ikke utdype noe mer…? Men det gjør jeg. Jeg er SÅ FORNØYD!

Idéen om å gå ned en vektklasse på et halvt år, for å prøve seg på norgesrekord i mark… Den virket som galskap, men den fristet. “Man lever bare én gang.” I går var dagen kommet, for å teste det som jeg har jobbet målrettet for disse månedene. Bøyen gikk fint (130 kg, 7,5 kg under norgesrekord), benken gikk dårlig (62,5 kg, måtte faktisk nedjustere startvekten for oppvarmingen gikk rett vest), men så… Markløft. 160 på førsteløftet gikk LETT. Så da fulgte vi planen, ba om 10 kg mer på stangen til neste løft, og så var det bare å vente på tur. Puste dypt, og gjøre hodet bestemt. 170 kg, og norgesrekord. Den gikk opp, og jeg trodde hodet skulle eksplodere av lykke, mestring, glede, lettelse og en overveldende følelse. Tre hvite lamper. NOE SÅ GØY! Herlighet, den ville idéen/planen… Den gikk!!!

1

Oppvarming til knebøy.

2

Første løft. Jeg håper jeg en dag skal klare å faktisk fokusere på løftet, på lik måte som på trening. I hvert fall mer lik. Jeg soner helt ut. Nytt sted, ny stang, nye mennesker, forholde seg til signaler og at så mange folk stirrer og roper til deg. Mental trening!

3

Benkpress, på neste stevne SKAL vi samarbeide bedre.

Etter benk følger siste øvelse. Og det er min favoritt. Humøret steg raskt.

4

Så klar. Helt klar. Bare løfteglede.

5

6

JAAAADA! Wiiiiho! Haha, creepy smil, noen? Bryr meg fint lite – DEN FØLELSEN!

7

Jepp, den følelsen. Haha, såååå glad! Og på skjermen – utrolig gøy!

8

Har jeg nevnt at jeg var fornøyd og hadde det gøy…? Haha, åååå! Glad jente, det der.

9

Trolig den eneste gangen jeg kommer til å dra en flekseposering, så da er det på sin plass å legge den ut.

Jeg hadde med meg det beste teamet. Herlighet, så heldig jeg er som har så støttende og gode mennesker rundt meg. De la til rette for at jeg skulle kunne fokusere på å prestere best mulig, og ha en god stevneopplevelse. Virkelig takknemlig!

Dro fra stevnet med følelsen av at jeg fikk med meg det jeg kom dit for. Utrolig gøy, og en god stevneopplevelse totalt sett. Nye mål ble plantet i hodet få minutter etter endt stevne. Mitt første stevne var i desember i fjor, dette var mitt fjerde: reisen har såvidt begynt! GIRA!

Av Kamilla | 28 Kommentarer »
8 oktober 2015 -- 17:38

Noe jeg er veldig glad for, er at jeg i så mange år har vært ivrig på å fotografere. Jeg har ikke hatt noe videre tanke enn å forevige minner, men nå som jeg har utviklet meg slik jeg har, synes jeg det er uhyre artig å kunne se hvor langt jeg faktisk har kommet. Livsgleden og humøret har stort sett alltid vært på et ganske høyt nivå hos meg, og mentalt føler jeg meg mye som samme person som tidligere, bare enda sterkere. På et annet nivå. Humoren, verdiene og det overordnede tankesettet er fortsatt det samme. Det er først når jeg ser bildene at jeg ser hvor mye som faktisk har forandret seg fysisk, og hvor lite jeg kjenner meg igjen i den versjonen av meg selv. Jeg har fortsatt ikke teken på å ta med meg riktige størrelse på klærne inn i prøverommet (ser et plagg jeg liker, leter automatisk etter den største størrelsen), og jeg feilberegner fortsatt hvor mye/lite klær jeg trenger å ha på meg – før var jeg ALLTID varm, og svettet raskt. Jeg er fortsatt varm av meg, men ikke like voldsomt, og å få meg til å svette krever faktisk innsats. Jeg blir fortere mett, og med tanke på hvor mye man spiser med øynene, er det uvant å ikke orke de samme porsjonene. Jeg sukker inni meg noen ganger når jeg ser at jeg skal gå en oppoverbakke, fordi jeg tror jeg blir andpusten og svett – så viser det seg at jeg ikke opplever noen av delene.

Noe jeg også har lagt merke til, som må være den minst uventende faktoren ved å bli mindre, er at når jeg ligger på ryggen, og har armene oppå kroppen/magen, så sovner ikke hendene mine lenger. Hahahaha, har dere hørt? Det er vel bare logisk, for vinkelen blir ikke like bratt som da kroppen var større, så blodtilførselen opprettholdes, men likevel, hvem har vel tenkt over dét oppi alt det andre? Komisk, og selvsagt: behagelig. Det er så mange små hverdagslige ting man ikke legger om livsstilen for, men som likevel følger med, og gir den ene herlige overraskelsen etter den andre. For jeg mener at det ikke nødvendigvis handler om vekt eller størrelse, men om en sunn livsstil, der kroppen OG HODET blir behandlet slik de fortjener. Godt.

GYFW1906

Samme jente, med samme jakke.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 173,5 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier