Noe jeg er veldig glad for, er at jeg i så mange år har vært ivrig på å fotografere. Jeg har ikke hatt noe videre tanke enn å forevige minner, men nå som jeg har utviklet meg slik jeg har, synes jeg det er uhyre artig å kunne se hvor langt jeg faktisk har kommet. Livsgleden og humøret har stort sett alltid vært på et ganske høyt nivå hos meg, og mentalt føler jeg meg mye som samme person som tidligere, bare enda sterkere. På et annet nivå. Humoren, verdiene og det overordnede tankesettet er fortsatt det samme. Det er først når jeg ser bildene at jeg ser hvor mye som faktisk har forandret seg fysisk, og hvor lite jeg kjenner meg igjen i den versjonen av meg selv. Jeg har fortsatt ikke teken på å ta med meg riktige størrelse på klærne inn i prøverommet (ser et plagg jeg liker, leter automatisk etter den største størrelsen), og jeg feilberegner fortsatt hvor mye/lite klær jeg trenger å ha på meg – før var jeg ALLTID varm, og svettet raskt. Jeg er fortsatt varm av meg, men ikke like voldsomt, og å få meg til å svette krever faktisk innsats. Jeg blir fortere mett, og med tanke på hvor mye man spiser med øynene, er det uvant å ikke orke de samme porsjonene. Jeg sukker inni meg noen ganger når jeg ser at jeg skal gå en oppoverbakke, fordi jeg tror jeg blir andpusten og svett – så viser det seg at jeg ikke opplever noen av delene.

Noe jeg også har lagt merke til, som må være den minst uventende faktoren ved å bli mindre, er at når jeg ligger på ryggen, og har armene oppå kroppen/magen, så sovner ikke hendene mine lenger. Hahahaha, har dere hørt? Det er vel bare logisk, for vinkelen blir ikke like bratt som da kroppen var større, så blodtilførselen opprettholdes, men likevel, hvem har vel tenkt over dét oppi alt det andre? Komisk, og selvsagt: behagelig. Det er så mange små hverdagslige ting man ikke legger om livsstilen for, men som likevel følger med, og gir den ene herlige overraskelsen etter den andre. For jeg mener at det ikke nødvendigvis handler om vekt eller størrelse, men om en sunn livsstil, der kroppen OG HODET blir behandlet slik de fortjener. Godt.

Samme jente, med samme jakke.