31 mai 2015 -- 10:50

Etter jobb på fredag dro jeg rett til herlige Hilde. Skiftet til turtøy, og så rettet vi neser og snute mot Bygdøy. Dyrene fra Kongsgården er sluppet ut, så nå er det ekstra koselig å ankomme halvøya. Det velutviklede systemet av turveier er heller ikke noe vi takker nei til.

1

For en sheep gjeng… (Tok du’n?)

2

Zico! Haha, jeg digger når hunder har morsom og egen personlighet. Zico er definitivt en av dem.

3

4

Vi fikk oss en god latter da denne gjengen plutselig sto foran oss.

5

Måtte ta en cowfie!

6

7

8

9

RYKK! Blitt en fast greie å ta et alternativt rykk på tur. Dvs det er vel andre gangen jeg gjør det?! Målet var å finne en diger stokk, men langs vannet var det ikke så lett å finne noe egnet. Når vi går i marka neste gang, derimot… DA!

10a

11

12

13

14

15

16

Ah, herlige farger, eller hva? Man kan klage over regnet, men så fort det regner på denne tiden av året tenker jeg bare at naturen blir ekstra fargerik og frodig. Se den grønnfargen! Den kommer ikke av uttørket jord, for å si det sånn.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
29 mai 2015 -- 7:00

Er det stemning for noen treningsvideoer i ny og ne? Vi filmer jo en del løft, for å se på tempo, løftebane, justeringsbehov og teknikk generelt. Så kanskje jeg kan dele noen snutter, det er nesten litt rart at jeg ikke gjør det oftere. Legger jo ut noe på Instagram, men med 15 sekunder får man ikke inkludert noe særlig, spesielt ikke når man løfter med det tempoet jeg gjør… Haha, det har heldigvis blitt svært mye bedre det siste året, men jeg har likevel en del å gå på. Bare å jobbe på videre det!

Som psykolog Svein Øverland så fint skrev i Aftenposten: “Det er to ting man må gjøre for å endre på ting: Man må begynne. Og så må man fortsette.” Jeg synes det var så fint. Helt selvsagt, men likevel så fint og motiverende. Det betyr ikke at det er lett, eller at det ikke vil komme utfordringer underveis. Men det er likevel en veldig kjekk oppskrift. Gir du opp, får du ikke gjennomført endringen. Så “enkelt” er det. 

Det er overførbart til alt i livet, tenker jeg, men i dette tilfellet ville jeg altså peile det inn på treningen. Fremgang er noe som higes etter i miljøet jeg trener i. Vi ønsker å bli flinkere, vi ønsker å bli sterkere. Vi ønsker å prestere bedre. Da må vi jobbe for det. Vi må justere teknikk, vi må ta mentale økter med oss selv for å få med hodet på utfordringene, og vi må fortsette å gjøre dette. For vi blir ikke ferdige. Men vi blir bedre, og det er det vi ønsker, og det er det vi finner glede i. Både i at vi selv blir bedre, og i at de rundt oss blir bedre. Vi kan inspirere hverandre, ved å vise at målrettet arbeid gir resultater.

Det er styrkeløft jeg konkurrerer i, men jeg synes olympisk vektløfting er veldig gøy å gjøre på si. Her er et rykk og et støt fra gårsdagens økt. Det er krevende på en helt egen måte, og jeg kjenner fremgangen kommer mye tregere enn i styrkeløft, selvsagt fordi jeg trener det mindre enn det som er optimalt for ønsket fremgang, men også fordi det setter høye krav til utførelse. Det er en tålmodighetsprøve, men samtidig noe av det som gjør det ekstra gøy når fremgangen først kommer. Hadde det vært enkelt ville flere gjort det. Det er mye enklere å gi seg. Men er det like moro?

Dette innlegget er litt til dere, og litt til meg. Jeg kjenner hodet begynner å bli mettet på å lese til eksamen, men jeg vet at det er verdt å holde fokuset en liten stund til. Det er enkelt å bli distrahert, men jeg får ikke inn kunnskapen om jeg ikke vier den oppmerksomhet.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
28 mai 2015 -- 8:17

Til helgen skal jeg i bryllup! Som tiden flyr – jeg føler det bare er et par måneder siden jeg fikk vite om forlovelsen, og at det da skulle være halvannet år til brullupet. Kjolen jeg hadde tenkt til å ha på meg, har jeg ikke brukt på snart to år, så den er for stor nå. Dro innom søster en dag for å låne med meg noen alternativer, og den ene passet perfekt, så da er det i boks. Deilig å ikke måtte dra på handletur, har sagt ja til å jobbe en del, i tillegg til at eksamensperioden min er i full sving.

Var for øvrig på en superkjapp butikkrunde forrige uke, og uten at det var det jeg så etter engang, fant jeg de beste jeansene jeg noen gang har hatt på meg! Altså, jeg trodde aldri dagen skulle komme. Fra Gina Tricot, til 399 kr! Blir glad bare av å skrive om det, har lyst til å ha den på meg hele tiden. Haha, enkle gleder.

Ellers smalt jeg til med ny pers i markløft på mandag, det var gøøøøøøy! 172 kg! Kommer seg nå! Og i går hadde jeg coachingtime med en som heter Atle (som jeg virkelig kan anbefale, både for styrketrening, kroppsvekttrening, smidighet og generelt krafttrening), og han justerte litt på knebøyen min, det var gull! Gikk opp til 132,5 kg, og så fikk han meg til å ta FEMTI repetisjoner med 70 kg! Altså, femti repetisjoner av noe som helst gjør at jeg får lyst til å legge meg i fosterstilling. Men knebøy, med 70 kg på nakken i tillegg… Er ikke noe støl i dag, tipper det sniker seg innpå i løpet av det neste døgnet. Men kjære vene, så gøy å teste sine egne grenser! Atle festet et armbånd på meg, så jeg fikk statistikk over tempo og produsert kraft, antall sett, reps, vekt… I det hele tatt – rett på iPhonen, og jeg kunne logge inn og se det på nett da jeg kom hjem. Jeg digger sånt! Diagrammer og noe ekstra å feste all treningen til. Haha, sånn siden jeg ikke setter ting nok i system fra før av… (Ironi!)

Dagen i dag skal bestå av eksamenslesing, trening, tur og mer eksamenslesing. Bare å holde hodet kaldt nå, ikke mange ukene igjen! Vel, jeg får lese litt nyheter og nyte de siste restene av morgenkaffen, før jeg setter i gang. God torsdag til deg!

172mark

En meget fornøyd Kamilla – mestringsfølelse er herlig! Har lagt ut film på Instagram: @kamillako

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
25 mai 2015 -- 7:00

Hei og god morgen til dere! Så vidt jeg vet er i dag siste helligdag før jul?! Jeg liker ikke når slikt faller på en mandag, men jeg får heller snike meg til mandagsfølelsen i morgen. Tenk å bare ta fra oss en mandag på den måten… Haha, forholdet mitt til mandager er noe for seg selv, og i dag er det jo åpenbart søndagsfølelse for alle penga.

Turen i går var riktig så fin. Vi turte ikke legge ut på en lang markatur, fordi det var meldt regn, men fikk oss en svett og god tur opp til Grefsenkollen. Det er flere veier opp dit, så vi gikk én opp, og en annen ned. Jeg liker å gå runder, fremfor å gå samme vei frem og tilbake. Sånn hvis noen lurte. Jeg vil igjen minne dere på markaguiden jeg lagde for snart to år siden. Jeg tror sannelig jeg skal publisere den igjen om litt. Legge til et par turer, og for å få den lenger frem i arkivet igjen. Har fått mange gode tilbakemeldinger på den i løpet av tiden den har ligget ute, så hvis den kan bidra til at flere bruker oslomarka er det gull! Noen bilder fra i går:

0

Tenk om disse kunne blomstret året rundt… Fineste trærne!

1

Oslo! Stort og lite på samme tid.

2

Obligatorisk hoppebilde!

3

Det morsomste er jo bildene før og etter selve hoppet. Sånn som her, da jeg landet fra det ene hoppet. Ser ut som det har klikka for meg, og at jeg står og flakser! Hahaha!

4

Regnet startet ikke før et par timer etter turen, og da var jeg godt i gang med eksamenslesing, klesvask, rydding og alt som hører søndagen til. Håper dere har en fin pinse!

Av Kamilla | 1 Kommentar »
24 mai 2015 -- 9:57

Som dere sikkert har fått med dere er jeg glad i dype samtaler. Individets opplevelse av livet er helt fascinerende, synes jeg. Alt som foregår oppi topplokket på hver av oss… Hvor forskjellige tankemønstre vi har, og hvordan vi oppfører oss deretter. Jeg hadde en interessant samtale her om dagen, om selvfølelse, og hvordan det kan knyttes til oppvekst og oppdragelse. Den jeg pratet med har vokst opp i et hjem der alt det ytre har ligget til rette for å passe inn og ha det godt, men det gjennomgående fokuset fra foreldrene, spesielt den ene siden, har vært at en kan alltid gjøre det litt bedre, og at en ikke skal si seg fornøyd så lett. Og for all del, å strebe etter ting er jeg helt for, men signalet det sender ut til et barn over tid, kan gi uheldige konsekvenser. Vi gravde i enkelthendelser og drøftet frem og tilbake, noe som var tungt for oss begge. Det er vondt å se at en nær venn aldri får følelsen av å være god nok, eller følelsen av å ikke fortjene å ha det godt.

Jeg er veldig heldig på denne fronten. Jeg opplever å ha fått støtte fra foreldrene mine hele livet mitt. Jeg kan også peke på enkelthendelser der den støtten har vært helt avgjørende for hvordan jeg har taklet det, eller hvordan jeg føler det når jeg tenker tilbake på hendelser den dag i dag. Et nokså ferskt eksempel er da jeg hadde begynt på universitetet, og etter noen måneder var så skuffet over hvor lite emnebeskrivelsene stemte overens med det vi faktisk lærte (ikke overraskende er det studiet fjernet). Jeg ville slutte. Jeg gråt og var fortvilet. Mamma sa til meg at det var helt greit å slutte, hvis jeg ikke ville gå der. Jeg kunne finne noe annet, og dette var ikke noe krise. Som min venn sa: “jeg hadde fått beskjed om å fullføre det jeg hadde startet, og fått spørsmål om jeg virkelig skulle gi opp så lett.” Sånt får jeg helt vondt av. Jeg er så takknemlig for å føle meg støttet, selv om noen av avgjørelsene jeg har tatt kanskje ikke har hengt helt på greip.

For litt siden var hovedsaken i D2 (fredagsbilaget til Dagens Næringsliv) om foreldre med spiseforstyrrelser. Den gråt jeg av å lese, for en vanskelig situasjon det må være, for både foreldre og barn. Og vi kan lese om foreldre med rusproblemer, foreldre som har barna et stykke ned på listen over hva de prioriterer, og så videre… Jeg mener ikke man skal lene seg tilbake og skylde på foreldrene sine for hvordan alt går her i livet, men for en del psykiske plager tror jeg det kan være gull verdt å ta et dykk inn i hukommelsen, og prøve å se om en kanskje har adoptert noe av tankemønsteret til en som har vært nær i oppveksten, fordi vedkommende har hatt plager selv. Uten at jeg skal uttale meg som en proff her, kanskje det kan hjelpe til med å iverksette et prosjekt om å danne seg en egen oppfattelse om hva som skal definere en selv. Hva som er bra nok, hva som er riktig, hvilke verdier som er en egne… Dagens tanke fra min kant.

Nå stikker jeg på tur med storesøster. God søndag!

Av Kamilla | 8 Kommentarer »
21 mai 2015 -- 9:25

Heiheihei! Det er bare å bite tennene sammen litt til: mengden skolearbeid jeg har gjort de siste dagene har nesten skremt meg. Men det er siste innspurt nå. Og ernæring, prestasjon, råvarekunnskap og helsearbeid er emner jeg finner svært interessante, det gjør saken ganske mye bedre. Likevel tar det jo tid, og kombinasjonen mindre tid og mer skolearbeid betyr dessverre lite blogging. Jobb og trening blir det selvsagt. Og på sikt vinner jeg forhåpentligvis på å prioritere slik, for jeg ønsker å blogge mer om helse, og da er det å ha en kunnskapsdatabase en ganske stor fordel, vil jeg si.

Hadde håpet å få dratt på hytta i helgen, men kabalen går ikke opp, så da blir det heller markatur som en erstatning. Krysser fingrene for at været holder seg, nå er det helt nydelig.

Vel, jeg får stupe ned i bøkene igjen. Lykke til, alle dere andre som sitter med eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave eller generelt bare trenger en “lykke til”!

For å by på noe mer underholdene kan jeg jo dele en treningsfilm fra tirsdag.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier