Fikk spørsmål om jeg kunne skrive litt mer om trening. Det kan jeg jo gjerne, men ironisk nok aner jeg ikke hva jeg skal skrive om da. Jeg trener jo en god del, og jeg vil si jeg kan mye om både trening og faktorer rundt treningen. Men hva jeg skal skrive om? Trening er jo så mangt, og kropper responderer ulikt på ulike treningsmetoder. Bare det å skrive om knebøy kan jo føre med seg så mye. Stangplassering, grepsbredde, tommel rundt stanga, beinbredde, vinkel på føttene, bekkentilt, knedominant vs hoftedominant, buktrykk, dybde, tempo… Og da har jeg bare nevnt noen faktorer, ikke skrevet om dem. Og knebøy er bare én øvelse, som folk ønsker å få forskjellig utbytte av.

Jeg kan jo godt skrive litt om hvordan JEG trener da.

Mandag kjører jeg tunge knebøy, tung benkpress, realtivt tung markløft.

Tirsdag starter jeg med et par sett knebøy med høy stangplassering, og så er det vektløfting: teknikktrening i rykk og støt.

Onsdag er det igjen tunge knebøy, tung benkpress, lett markløftvariant.

Torsdag er det knebøy med høy stangplassering igjen, og så vektløfting: opp til maks i rykk og støt.

Fredag har jeg medium tung knebøy, skulderpress og rykkdrag.

Lørdag har jeg stevneøkt: tunge knebøy, tung benkpress og tung markløft.

Søndag trener jeg ikke, og på den ene dagen rekker jeg å komme til et punkt hvor jeg bare bobler av glede over at jeg skal få løfte igjen på mandag. Og hver mandag føler jeg det er «evigheter» siden sist.

Det er Fredrik som setter opp all treningen min, jeg trener med ham et par ganger i uken, og jeg får programmer som går over åtte uker, og så ser han over hva som må jobbes mer med, hvilke svakheter som bør styrkes, hvordan kroppen responderer på ulike metoder, hvilken belastning jeg klarer å tilpasse meg, og viktigst (for meg): hva jeg liker. Før hadde jeg ikke på langt nær samme belastning som jeg har nå, og heller ikke samme intensitet. Men toleransen har bygget seg opp svært raskt, og både kropp og hode responderer bra på dette.

I mitt hode skal trening være gøy. Jeg har funnet gleden i styrkeløft, med vektløfting på si. Jeg gleder meg til hver eneste økt, og den følelsen er utrolig god å kjenne. Da skjønner man at man har funnet noe for seg.

Noen liker å løpe. Noen å sykle. Danse. Ro. Spille tennis. Basket. Gå på bodypump. Step. Svømme. Kroppsvekttrening. Pumping. Igjen: jeg mener at trening skal være gøy. Inaktivitet fører med seg en rekke helserisikoer og er svært ugunstig, for både kropp og sjel. Jeg har troen på at motivasjonen for fysisk aktivitet bør komme av indre motivasjon, for både opplevelse og prestasjon. Jeg skrev jo faktisk bacheloroppgave om treningsmotivasjon for et år siden, og også der fikk vi se at de som har funnet sin indre motivasjon for å holde seg aktive, opplevde treningen på en ganske annen, og mye mer positiv måte enn de som gjorde det for ytre grunner eller uten helt å vite hvorfor de holdt på. Ganske logisk, spør du meg. Det er morsomt hvordan jeg fokuserer mindre enn noen gang på hvordan kroppen min ser ut, samtidig som jeg liker den bedre enn noen gang. Ser mer på den som en samarbeidspartner jeg jobber MED, enn noe jeg vil forandre, og jobbe MOT. Hvis det ga noe mening.

Vel, skolearbeidet kaller. Jeg har «ernæring og prestasjon» nå, og det er så spennende!