Treningsåret 2015 skal bli så bra. Det kribler i hele kroppen bare jeg tenker på hva dette året skal inneholde – jeg aner jo ingenting, og kan ikke ta helse, muligheter eller andre ting for gitt. Men likevel. Hvis de omkringliggende faktorene ligger til rette, slik de har gjort de siste årene, vet jeg at dette kommer til å bli et fantastisk bra år. 2014 var startåret for meg. Begynte å trene helt annerledes enn jeg hadde trent som «mosjonist» på SATS, og gikk over til å følge tilrettelagte program og få god oppfølging. Det har gitt resultater jeg ikke kunne forestilt meg at var mulig på så kort tid. Ikke bare har jeg blitt kjent med herlige mennesker, fått en styrke i kroppen som kjennes så utrolig god, og blitt tryggere på meg selv, men jeg har lært så enormt mye! Jeg blir fremdeles nølende når folk på trening spør om jeg kan se på teknikken deres, eller lignende. Hva i alle dager tenker de på – jeg er da ingen PT! Det er min umiddelbare tanke. Men sannelig, jeg har ikke bare lært faglige ting via studiene dette året.

Alt jeg har lært om! Fysiologi, skader – årsak og løsning, individuelle responser på like protokoller, hvor ulikt vi restituerer oss, hvor mye kosthold har å si… Og skal jeg skrive alt det jeg har lært om den mentale delen av det å presse seg selv, må jeg skrive en bok (å, det hadde vært artig, det). For det å dedikere så mye tid og arbeid til en spesifikk ting, i mitt tilfelle styrkeløft, er til tider en mental prøvelse. Jeg husker enda et knebøymiss fra i våres, jeg følte nesten at alt håp var ute. Å, jeg var så fra meg. Da hadde jeg ikke engang tanker om det å konkurrere, men den mestringsfølelsen jeg var så sulten på, klarte jeg ikke å oppnå. Skuffelse! Å hente seg inn igjen da, og tenke helhetlig… Det krever bevissthet og mental styrke.

Jeg er heldig som har flest av de gode dagene, både på trening og ellers (for ja, alt påvirker hverandre). Men det betyr ikke at jeg ikke har de dagene hvor jeg føler mest for å slenge vektene i veggen, fremfor å legge de på stangen. Jeg jobber aktivit med det å kunne få utløp for frustrasjon via treningen. Jeg er nemlig slik at hvis jeg blir sint, blir jeg lei meg. Og da har jeg lyst til å pakke meg inn i dynen min og bare bli der. Vet jeg kan tjene mye på å heller bruke slike situasjoner til min fordel, og dette er noe jeg ser frem til å bli bedre til. Ikke at jeg ser frem til å bli sint, men når det først skjer, er det jo fint om jeg kan utnytte det til å prestere på en arena som betyr noe for meg.

I 2015 ser jeg for meg flere styrkeløftstevner, og jeg ser for meg en økt styrke. Både fysisk og mentalt. De to henger selvsagt sammen, men det ekstra kule med en sterk mentalitet er at den gjerne er overførbar til mer eller mindre alle andre deler av livet. Et sterkt hode kommer godt med uansett. For ikke å snakke om hvilken god følelse det er å ha en sterk kropp. Jeg får ikke beskrevet det godt nok med ord føler jeg, det er en så god følelse. Selvsikkerheten og mestringsfølelsen det fører med seg…

Så, treningsmålene for året er rett og slett å bli bedre. Sterkere. Flinkere. Bedre. Og SOM jeg gleder meg til å utforske det. Å, jeg digger å ha funnet noe som gir meg så mye. Jeg digger å være i den «ingenting kan stoppe meg nå»-tilstanden. Gjøre sitt beste. Gi alt.

Bilder fra gårsdagens treningsøkt. Haha, vi har en intern greie med Ole Brumm, så han fikk være med på økten. Evig ung! På markløftbildet har jeg 161 kg i hendene, som var pers for meg i sumomarkløft (har 165 kg i klassisk mark), og på knebøyen er det 125 kg. Løftet også 130 kg og 135 kg i knebøy, men på de videoene er det med så mange mennesker, og jeg synes det var penest med bare Ole og meg. Å, jeg har så lyst til å føle meg trygg med enda tyngre vekter. Da er det bare én ting å gjøre: øve, øve, øøøøøøøve!