30 desember 2014 -- 15:38

Skal si det er vanskelig å lese strukturert til eksamen når resten av byen er i feriemodus. Leser litt hver dag, men et godt stykke unna den mengden jeg hadde planlagt. Jaja… Bedre enn ingenting. Har ikke hatt eksamen i januar før, og nå ser jeg hvilken utrolig dårlig idé det er. I hvert fall når det er snakk om tidlig i januar. Synes for øvrig skoleeksamen stort sett alltid er en dårlig idé da, men den saken gidder jeg ikke bable om nå.

Mellom leseslagene går det i sosialt samvær, valpekos, turer, trening, kokkelering og enda mer sosialt samvær. Det er vel heller mellom disse tingene det blir lesing, men… Haha! Før jul fikk jeg to surdeigsstartere av en fyr der jeg trener – av de beste julegaver jeg kunne tenke meg. Jeg har hatt lyst til å prøve å bake med surdeig en god stund, men ikke giddet å gjort noe mer med det. Nå derimot, er det full sving her. Og i dag fikk…

Ja, der ble jeg invitert med på salatlunsj, så da ble jeg borte tre timer. HAHA, dette blir bra. Uansett, surdeigsbakingen går skikkelig bra. Har laget to runder med rundstykker, første gang ble OK, andre runde ble DIGG. Så gjelder det bare å huske å mate disse bakterieglassene i ny og ne, så jeg kan holde dem i sjakk. I dag var jeg nede hos slakteren også, og kjøpte noen kg med oksekraftbein, så nå er det kraftkoking på gang. Og altså, jeg skulle kanskje lest litt mer, men jeg får i det minste lest noe, og kjære vene som jeg koser meg. Håper dere gjør det samme.

1

2

3

4

5

Nå stikker jeg på trening! Årets nest siste økt. FOR et år! 2014 har virkelig dratt livet til nye høyder. Gleder meg skikkelig til å se hva 2015 bringer. Bra liv, det her.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
27 desember 2014 -- 22:19

Dette skal ikke bli noen hundeblogg altså, men når man får til SÅ mange blinkskudd av en storsjarmør, da kan man ikke unngå å dele det med den plattformen man deler gledelige livsfaktorer med. For kjære vene, så mye han påvirker humøret mitt! Jeg har hatt ham hos meg en del i det siste, og når jeg sitter med skolebøkene, og ser ned på ham, blir jeg så glad. For ja, han ligger selvsagt ved siden av meg, hvor enn jeg velger å plassere meg. Og når jeg kommer inn døren, uavhengig av om jeg har vært borte ti minutter eller tre timer… Det ser ut som han aldri har vært så lykkelig før – hver gang. Og den halen, når jeg åpner soveromsdøren min om morgenen. Han sover rett utenfor, klint inntil døren. Det samme gjelder når jeg er på badet, da hører jeg han dunker inn i døren, for å ligge tettest mulig innpå. Ah, jeg kunne fortsatt i lange baner. En god venn. En skikkelig god venn.

1

Hørt om å flørte med kameraet?

2

3

4

5

6

8

Lykke, vet dere hva det er? Å få ligge på de iiiiiskalde flisene på verandaen, i flere minusgrader, og tygge på en oksemuskel. I flere timer. Å, så stas.

9

10

11

Blå tunge! Mye morsommere å geipe med.

Flere har spurt om rasen, den heter Euraiser. Valpen heter Dag, og er seks måneder gammel. Og jeg er så glad i ham, at jeg nesten ikke takler det. Og han gjør parketten skitten, og noe av den herligste tanketerapien jeg får, er når jeg vasker gulv. Jackpot!

Ja, også er det en skikkelig tålmodighetsprøve å drive med båndtrening. Men skal han bli flink, er det bare å stålsette seg på å være god trener. Mental trening for meg, det.

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
26 desember 2014 -- 12:31

Hei dere! GOD JUL! Tok meg en liten juleferie jeg. Dvs jeg er helt satt ut av hvor fort dagene går, så hver gang kvelden kommer blir jeg overrasket. Vel, nesten i hvert fall. Men det er vel et godt tegn, på at jeg koser meg og har det godt. For det har jeg. Og det liker jeg. Jeg er ikke av de som er overbegeistret for julen, for jeg synes det er så tungt med de store kontrastene som kommer frem da. I julen føler jeg meg så trygg og ivaretatt, og det har jeg gjort fra min første jul. Virkelig heldig, og er så takknemlig for det.

2

På julaften hadde jeg den økten jeg uansett skulle ha på en onsdag, men jeg la inn markløft (110 kg x6, 120 kg x3, 120 kg x3) fordi “det er jo jul” og kjørte en del av settene med nisselue på. Vurderte å kjøpe en sånn onepiece-pysj fra Cubus, med julemønster på, og trene i den, men ett sted går grensen for meg også altså, haha.

3

4

Nå har jeg valpebesøk, noe jeg har hatt tidligere i julen også. Koser meg! Det håper jeg dere gjør også, at dere tar vare på de nære rundt dere. Og at alt dette med mat og trening ikke er en byrde i julen, bare en sidefaktor for all hygge og trivelige stunder. God jul videre!

22 desember 2014 -- 7:00

Dag

Gjett hvem jeg har vært med i helgen a!

Han har blitt et halvt år allerede, kjære vene som tiden flyr. Vi koste oss både lørdag ettermiddag/kveld og utover søndagen. I går ble det tur og pinnelek i Torshovdalen. Skulle så gjerne tatt ham med på lang skogstur, men det er visst ikke helt gunstig foreløpig. Ser for meg at han ville kost seg skikkelig i marka. Vil ta ham med til Gaupekollen. Og Barlindåsen. NÅ! Okei, mest fordi jeg selv har lyst til å gå de turene nå. Helst i dagslys, uten snø. Kanskje like greit at han ikke kan/skal gå så langt enda… Krysser fingre og tær for at jeg fortsatt har ham i livet mitt når han er helt utvokst, for DA snakker vi verdens beste turvenner. Ingrid – som du ser er jeg i full sving med å lære ham å være med meg uten å være i bånd, slik at vi skal kunne ha meningsfylte samtaler uavbrutt, mens pelsdotten løper rundt med sin kongelige manke.

I dag står det en rekke trivelige ting på agendaen, først ut er å pakke inn noen julegaver, så skal jeg møte en venninne før jeg gjør unna noen ærender, og deretter vender jeg snuten mot trening. Gleder meg til å løfte, hadde to treningsfrie dager forrige uke, og det er så deilig å kjenne savnet etter vektene. Dette blir bra! God mandag til dere alle, håper dere nyter disse dagene.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
21 desember 2014 -- 13:27

I år, som i fjor, har jeg fått spørsmål om dette med kosthold i julen. Jeg synes det er vanskelig å svare på, fordi jeg ikke tenker nevneverdig over det. Men jeg vet at det er et skikkelig stort problem for mange, i begge retninger. Noen har panikk fordi det er mye usunn mat rundt på bordene, og de føler seg tvunget til å spise mer eller annerledes enn de er komfortable med, mens andre gruer seg fordi de vet de bruker julen som en unnskyldning for å fråtse, og vet også at de må ta konsekvensene av dette om et par uker. Også har vi alle de i mellom, selvsagt. Jeg forstår begge ytterpunktene, og jeg skjønner godt hvordan det er lett å tenke dem. Men for meg er det et større bilde det handler om. Jeg vet hvordan jeg føler meg når jeg føler meg aller best med meg selv, og jeg vet ganske godt hvordan jeg handler for å oppnå den følelsen. Så da “bare” gjør jeg det.

Jeg synes det er synd at så mange føler seg nødt til å legge mye planlegging og tanker i hvordan de på en lurest mulig måte skal snike seg til sin måte å gjøre ting på. Om jeg har noen tips? Joda, klart det, men de er jo ikke så veldig oppbyggende hvis du har lagt en slagplan for hvordan du skal slanke deg i julen, eller hvordan du skal fråtse til det tyter ut av ørene på deg. Mitt beste tips er å prøve å ha et litt avslappet forhold til det hele. Julen er noe for seg selv, og mange er veldig glad i julematen. Flott – nyt det! Men vit også at det fint går an å nyte et måltid uten å spise fem ganger så mye som du gjør til vanlig. Eventuelt gjør du det, men vit også at hvis du gjør dette gjennom hele julen, og alle anledningene i den forbindelse, så følger det trolig noen konsekvenser.

Ja, det blir sikkert litt flere godsaker og større måltider enn mange pleier å innta. I hyggelig selskap. Det blir nok fint! Kanskje det gir litt ekstra futt på trening, eller kanskje du er som meg – benytter fridagene til å møte venner for turer?! Da er det kjekt med greit energinivå. Og gjør du ikke det, gjør vel ikke det så mye. Det beste er vel å kose seg, uten at det går over stokk og stein.

Jeg skjønner at det kan fremstå irriterende, men jeg tenker at det er så enkelt: om jeg spiser så mye at jeg føler jeg skal sprekke, har jeg det ikke komfortabelt, så det gidder jeg ikke. Om jeg nekter meg noe av maten som jeg har lyst på, har jeg det ikke komfortabelt, så det gidder jeg ikke. Da blir det “lett” en balanse mellom det å spise maten en ønsker, men samtidig ikke ta helt av.

Med det sagt: for noen år tilbake benyttet jeg flere slike anledninger til å bare gafle i meg alt jeg ønsket, og å stoppe fordi jeg var mett, var da ingen grunn. Med det i ryggmargen/bakhodet synes jeg ikke det er så vanskelig å ta mer fornuftige valg, for egen velvære.

En god helhet gjennom hele året betyr så mye mer enn et par måltider her og der.

19 desember 2014 -- 7:00

Det er kanskje kaldt og lite fristende å være ute i timesvis nå i desember, men kjære vene, så mye flott lys det er! De få timene solen lyser opp, er det bare å verdsette fullt ut. Det prøver i hvert fall jeg å gjøre, for jeg vet at jeg blir i så mye bedre humør av litt lys, aller helst i kombinasjon med frisk luft og noe bevegelse. Så, på onsdag tok Jørn og jeg turen til Bygdøy, sammen med valpen/reven/pelsdotten Dag.

1

2

3

4

Valp i solnedgang.

5

6

Beachparty! I dag er han vel sånn ca et halvt år, tiden har gått så fort. Føler det var forrige måned at jeg var med ut til oppdretteren for å se på de små klumsete dottene som rullet rundt i gresset, og han fikk plass i én hånd.

7

8

Resten av banden min.

9

Ja til flere slike dager! Og ja til å huske ullsokker neste gang, hehe.

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier