14 november 2014 -- 6:30

Ting som rimer, stemmer. I hvert fall de gangene det er til egen fordel. At “bøy er gøy” stemmer. Fordi jeg synes det. Å, dette er klassisk “Kamilla er så glad at hun bare tuller i vei om masse tøv”. Uansvett (haha). På onsdag hadde jeg en super treningsøkt, som startet med knebøy. Det var løgn, den startet med knebøyhopp. Jeg gjør det best hvis jeg får kjøre noen sett med det først. Med stang. Først 40 kg x 5 repetisjoner, deretter 45 kg x 3 repetisjoner og så 50 kg x 2 repetisjoner. Går ut fra stativet med stangen, setter meg ned i en dyp bøy, og hopper så høyt jeg klarer, før jeg lander kontrollert rett ned i en bøy igjen, og sånn går det…

Hvis du tilfeldigvis har som mål å bli raskere eller sterkere i knebøy, kan jeg absolutt anbefale knebøyhopp som en del av treningen. Jeg har det tre ganger i uken nå, men startet med én. Noe av mitt fokus på de tyngste løftene er at jeg skal kopiere knebøyhoppene jeg gjorde i starten av økten. Selvsagt klarer jeg ikke hoppe med 130 kg på nakken, men det er noe med å tenke at kroppen skal bevege seg på samme måte, og at man skal prøve å hoppe, som forhåpentligvis resulterer i at en klarer å reise seg noe raskere, og få mindre arbeidstid på en tung vekt. Skjønner? Også er det ganske artig å hoppe litt, synes jeg da. Man får litt leke-følelse i kroppen, og det er ingen dum ting å ta med seg når man skal trene videre.

Så, her er en aldri så liten knebøyvideo fra onsdagsøkten min, på Magnat. 120 kg x 3 repetisjoner. 06.07.14 var første gang jeg klarte mer enn 110 kg, så at tre repetisjoner på 120 kg, går så fint, fire måneder senere, etter tre repetisjoner på 115 kg, er ganske gøy. Neste sett ble tre repetisjoner på 121 kg. Deretter 123 kg x 2 reps, 125 kg x 2 reps, 129 kg x 2 reps, 131 kg x 1 rep, 137 kg x 1 rep (pers) og til slutt 138 kg x 1 rep (enda en pers!). Bøy er gøy!

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
13 november 2014 -- 8:45

Jeg har en så fin uke! Jeg vet den ikke er ferdig, men så langt har i hvert fall hver dag skilt seg ut, til det positive. Sånt gir meg en skikkelig god følelse. Forrige uke var sånn midt på treet, ikke noe spesielt negativt som skjedde, men den var heller ikke det helt store. Helgen derimot, var veldig bra. Fikk pustet godt og ikke minst planlagt ukens gjøremål. Av en eller annen merkelig grunn gjorde jeg ikke det forrige helg, enda jeg vet at jeg foretrekker å ha den oversikten i hodet. Jaja, null stress – man lærer visst så lenge man lever.

I går var det skole, kaffeavtale, skole og trening som sto på planen, og det ene gikk bedre enn det andre. Skole gikk riktig så fint, et par timer på kafé med Jørn og valpen var både hyggelig og nyttig, og treningsøkten gikk over all forventning. Jeg leser stadig om at mange fremstiller livene sine som glansbilder, om hvor dårlig og feil det er. Selv om jeg er helt enig i at det er en uheldig ting å lyve, blir jeg nesten litt redd for å skrive om at jeg har det bra selv. For min del er jeg “født blid”, og selv om jeg åpenbart har mindre gode dager og uker, er jeg utrolig heldig som har flest av de gode. Hemmeligheten, tror jeg, er å finne en balanse mellom det å gjøre ting en trives med, og trives med det en gjør. Altså gjøre ting som gjøres av rent ønske, men også lære seg å finne det givende og positive i de tingene som gjøres fordi en må. Så er det vel lettere sagt enn gjort, men for egen del opplever jeg at det funker. Riktignok tror jeg den tankegangen er ganske godt plantet i meg, så det er ikke noe jeg jobber nevneverdig med, og dermed faller det naturlig.

Jeg har stor tro på at det å være positiv er et godt virkemiddel for økt livskvalitet, kombinert med hardt og målrettet arbeid. Også hjelper det selvsagt svært mye å ha vært heldig med omgivelsene.

IMG_3629

IMG_3630

Haha, den lille klovnen der. Nå er han 17 uker gammel, og han blir bare mer og mer god for hver dag som går. Gleder meg til han er stor nok til å gå i skogen med meg. Dere skal se hvordan folk på gata reagerer; det å gå med hund, spesielt valp, er noe for seg selv – så mange som vil kose og prate. Med valpen altså.

Av Kamilla | 1 Kommentar »
11 november 2014 -- 10:40

Fredrik Gyllensten (min coach) gjentar suksessen med å holde workshop i olympisk vektløfting (rykk og støt). Jeg har tipset dere om det før, og nå er det på tide å gjøre det igjen.  Det har vært fullt hver gang, og jeg har selv trent samtidig som kursene har vært, og sett hvor bra fremgang deltakerne har hatt. Også synes jeg rykk og støt er kule øvelser å mestre!

Denne gangen skal en som heter Atle Bakken være medcoach, og det tror jeg blir veldig bra. Dyktige og dedikerte gutter. Dette for at coachingen skal kunne være så individuell som mulig. Det er begrenset antall plasser, halvparten er allerede tatt.

Praktisk info:

Sted: Magnat Performance Center på Skøyen i Oslo (buss/trikk til Thune, ev. tog til Skøyen)

Dato: lørdag 6 og søndag 7 desember

Tid: 12:00 – 16:00 begge dagene (altså 2×4 timer)

Pris: bestiller dere før førstkommende søndag (16.nov) koster det 2500 kr, etter det er det originalpris på 3500. Og for første gang: uansett når dere bestiller – bruker dere kodeordet “kamillak” får dere 10% rabatt!

Påmelding: send e-post medfullt navn, fødselsdato, adresse, tlf.nr og e-postadressen din, til coach (a) fredrikgyllensten.no. Da får du en faktura. Eventuelt kan du gå inn på facebooksiden hans og betale med en gang, via PayPal.

hjemmesiden til Fredrik kan dere lese hva en rekke tidligere deltakere har sagt om sin erfaring med workshopen.

Fredrik med sinnagrimase og Atle i hvitt – herlige gutter!

Et bilde publisert av Kamilla K (@kamillako) on

10 november 2014 -- 6:30

I går spiste jeg taco! Jeg kan ikke huske sist jeg spiste taco, og skjønner egentlig ikke hvorfor det er så lenge siden, for det er jo ikke vanskelig eller tidkrevende, det smaker knallgodt, og i tillegg er det perfekt restemat. Jaja, en enkel lekse å ta med seg videre. Og hvorfor skal det være forbeholdt helgen? Spørs vel hvor på sunnhetsskalaen man legger seg når man spiser det, men for min del er det midt i blinken. Fin ukeslutt var det i hvert fall.

Før tacoen var jeg på trening, noe som ble til en tulleøkt, og ingen av tingene jeg gjorde kvalifiserer vel egentlig som trening. Men det gjør ingenting – jeg lo! På lørdagsøkten lo jeg også, men der trente jeg godt i tillegg. Jeg trente sammen med Dag, og vi har for vane å finne på en del rart på trening. Rart jeg ikke har delt bosuballprogrammet vårt med dere. Det får jeg gjøre en dag – morsom greie. I hvert fall. Vi varmet opp med noen knakandes gode knebøyspensthopp til boks, noe jeg gjør annenhver dag. De andre dagene har jeg knebøyhopp med stang og vekter. Jeg foretrekker sistnevnte, for jeg har nærmest angst for å hoppe opp på ting. Husker da Fredrik skulle ha meg til å hoppe opp på den boksen for første gang, jeg trodde jeg skulle begynne å gråte. Var så redd! Det har heldigvis kommet seg. Som med så mye annet; man blir bedre på det man øver på.

oppvarming

Dere ser vel også at det der er den perfekte oppvarming? Det var det – åpenbart. Så da ble det pers i markløft (etter knebøy opp til 114 kg). 162,5 kg denne gangen. Det er helt fascinerende hvilket skifte som skjer i hodet mitt hvis løftet før perseforsøk går bra. Jeg visste ikke hvor tungt jeg skulle løfte, men arbeidet meg oppover, og da løftet på 155 kg gikk opp, var det bare én ting som sto i hodet på meg. At dette skulle skje:

162mark

Wiiii! Så gøy. Jeg er så fornøyd! Og jeg skjønner det ikke helt. Heldigvis tenker jeg ikke på tallene som vekt (haha), for meg er det kun tall. En, to, tre. Ikke kilogram. For 162,5 kg er alt for mye å løfte, det kan jo ikke gå? At tallet jeg løftet sist er addert med 2,5 derimot, det er bare logisk – må jo gå lett. Jada, jeg er litt rar.

Nå stikker jeg på jobb! Så blir det trening i ettermiddag, og hvis jeg rekker det kan jeg jo smelle til med å starte på neste skoleoppgave. Leverte en oppgave i går formiddag, den følelsen er alltid deilig. God uke, fintfolk!

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
9 november 2014 -- 10:51

HALLO! Jeg tror jeg har litt vel mye energi nå, for jeg har prøvd i skrive hele tre innlegg, men sporer av på hvert eneste, etter bare noen få setninger. Vel, jeg kan i det minste fortelle dere at livet mitt er riktig så bra. Hørt det før? Jaja, men faktorene som spiller inn forandrer seg jo. Og det som er av mest merkbar betydning for meg, er at jeg ikke har det slik jeg hadde det rett før sommeren. Åh, jeg krysser fingre og tær for at det blir lenge til livsgleden går så langt nedover igjen. Jeg har nevnt det før, men det at siste jobbvakt før sommeren, innlevering av bacheloroppgave og siste økt på et treningsprogram falt på samme tid, var noe jeg så for meg som genialt, men som traff helt uventet. Fra å ha mange baller i luften, var det plutselig ingenting igjen. Det tok ikke så lang tid å komme over det, og sommerferien jeg hadde begynt å grue meg til, var så fin og gikk unna alt for fort (som vanlig).

Det er godt å ha det godt, men det er ekstra godt når man har en kontrast ganske friskt i minnet. Hver dag får jeg gjøre ting jeg liker nå. Dagene går stort sett med til skole, jobb og trening, men jeg liker de tre faktorene. I stor grad fordi alle tre er sosiale arenaer, og jeg er så heldig å ha skikkelig ålreite mennesker rundt meg på de plassene. Det er som å tilhøre flere gjenger, der en er like gira på å henge med alle! Ganske behagelig, for å si det sånn.

Grunnen til at jeg begynte å skrive her var egentlig for å gi en påminnelse til de som har det litt tungt, om at det som regel blir bedre. Spesielt i disse tider hvor flere merker mørket på kroppen. Det virker så tungt, og mange ser ut til å ville tilbringe store deler av døgnet liggende i sengen. Det er lov å føle det sånn, så jeg håper ikke at noen skammer seg over det, eller er flaue. Når ting er tungt er det gull verdt å i det minste være åpen om det. Jeg husker da jeg fortalte Ingrid om hvordan jeg følte det, det var så befriende. Å sortere tankene, og sette ting i system, hjelper gjerne for å komme seg videre. Og ikke nøl med å ta kontakt med noen. Selv vet jeg at jeg stort sett ikke tar opp slike ting, fordi jeg ikke vil bry andre. Men sett deg selv i posisjonen til vennen din – det føles så godt å være den noen tør å åpne seg for, og som de har tillit til.

Det blir bedre. Det tror jeg gjelder de aller fleste. Heldigvis. Vi leter etter faktorer som kan bringe glede, og mange av oss er så heldige å finne dem relativt raskt. Og den gleden man føler da, over å ikke ha det slik man hadde det… Den er så utrolig god! Å glede seg til hver dag er så energigivende og deilig.

God søndag!

IMG_3529

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
6 november 2014 -- 8:32

Hei og hå! Det føles så rart, men jeg sitter i treningsklærne nå, og skal snart dra av gårde for dagens økt. Jeg trener på ettermiddagen/kvelden hver hverdag, fordi det er jobb eller skole på dagtid, men i dag er det motsatt. Jeg skal jobbe til ni i kveld, og må derfor snu om på rekkefølgen av ting. For et rutinemenneske som meg, er det å sette ting på prøve. Men om det går bra? Såklart!

Jeg vet det blir dårlig med blogging om dagen, men forhåpentligvis er det en trøst i at jeg har så mye annet som prioriteres i livet, blant annet fine mennesker og studier og andre ting som trolig vil få meg dit jeg ønsker å være. Det betyr mye for meg at en del av dere ikke har gitt meg opp helt, jeg liker bloggingen så godt, og tanken “DET MÅ JEG BLOGGE OM!” detter ned i hodet på meg minst et par ganger daglig. Burde nesten gitt dere tilgang til notatene på iPhonen min, så kunne dere lest alt. Men jeg skal nok klare å forme det om til noen litt mer forståelige innlegg. Ellers tar jeg selvsagt i mot ønskeinnlegg også, hvis noen har ønsker.

IMG_3026

Noe som uansett prioriteres her, er næringsrik mat. For et par uker siden kokte jeg en del liter med kraft, og frøs dem ned i isterningposer. Genialt opplegg, spør dere meg. Har skrevet om kraft HER.

IMG_3035

Funderer på å ta en tur tilbake til London, i januar. Så fort vi landet tenkte jeg “hvor ble denne helgen av?” så da er det jo bare én ting å gjøre: returnere!

IMG_3346

Kaffe og kryssord er en kombinasjon som utgjør en kvalitetstid ingen får ta fra meg. Elsker den avkoblingen.

IMG_3448

Gårsdagens økt ble utført på Olympiatoppen. Med skravling, utveksling av erfaringer osv. osv. tok økten helt latterlig lang tid, men jeg kom meg gjennom. Til slutt! Og jeg fikk løftet med jernskiver for første gang. Artig!

Nei, nå får jeg vel faktisk komme meg av gårde. Før trente jeg jo alltid mellom seks og syv om morgenen, så dette skal gå fint. Ønsker dere en finfin torsdag!

Av Kamilla | 5 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier