Valpen er levert tilbake, og leiligheten er like hel. Jeg trodde det skulle bli mye mer arbeid. At jeg skulle fly rundt etter ham, at jeg kom til å måtte kjefte på ham, og at jeg ikke kom til å få gjort noe som helst produktivt. Feil!

Jeg har ikke kjeftet én gang, vi har lekt en del (kjøpte leke til ham på dyrebutikken – slo SÅ godt an i de kløende tennene), han har sovet masse, jeg har gjort alt skolearbeidet jeg håpet på å få gjort, jeg har løst kryssord, vi har gått turer, jeg har vasket klær, han har ikke tisset inne, jeg fikk sove gjennom nettene, og i det hele tatt. Jeg har hørt at eierens energi smitter over på hunden, og uten at jeg aner noe om holdepunktene i dette utsagnet, føler jeg at det i hvert fall stemte med oss. Superduo!

Se på den sjarmøren a!

Når han blir stor, blir han som denne her, bare litt lysere, ser det ut til. Gjett om jeg gleder meg til å ha ham med på lange skogsturer! Ingrid – jeg lover deg at han er snill og ikke til bry.

Sånn, nå skal jeg ikke bable mer om valp. Jeg kan heller bable om «helvetesuka» på trening. Nei, det tar jeg i morgen. Nå skal jeg gå og se til kraftbeina som står og trekker på komfyren, og så skal jeg fortsette med skolearbeid.