På forsommeren hadde jeg et par uker der jeg var litt nede. Bacheloroppgaven ble levert, jeg hadde siste vakt på jobb før ferien, og ble ferdig med et treningsprogram. Alt skjedde samtidig, og plutselig var alt «over». Å gå fra å ha fullt opp i kalenderen, til å ikke ha en eneste plan, ble for mye for meg. Jeg satt igjen med følelsen av at alt var meningsløst, og at den sommerferien jeg hadde gledet meg til, kom til å bli utrolig kjip. Det hele var vel definisjonen på et luksusproblem, men i vårt samfunn er ikke det noe nytt. Man må yte for å nyte, og jeg tror de fleste opplever at det er vanskelig å gjøre kun den ene tingen. Å bare yte er slitsomt, og å bare nyte blir på sikt meningsløst, når man ikke kjenner kontrasten.

For meg hjalp det å skrive. Jeg lagde et dokument i Ommwriter, et skriveprogram litt utenom det vanlige. Der skrev jeg ned noen spørsmål, og hver dag fylte jeg ut litt på hvert av dem. Det gjorde at jeg fikk sortert tankene mine, og at jeg fikk tenkt over hvordan jeg ønsker å ha det. Det som skiller hvordan du har det, fra hvordan du ønsker å ha det, er hva du gjør. Sånn liker i hvert fall jeg å tenke. Handler man i tråd med sine verdier, vil en føle seg bedre med seg selv. Det gjelder bare å finne hva disse verdiene er, og hva som er «seg».

1. Hva gjør deg glad for å leve? Mennesker, ting, steder, aktiviteter, natur, mat… Hva som helst. Ting i livet ditt som gjør deg glad.
2. Hva har du fått til i livet? Alle små og store mestringer, både de du kan vise til på papir, men også alt annet.
3. Hvis du kunne velge å gjøre hva som helst med livet ditt, hva ville du gjort? Det du virkelig ønsker å få til, og som du vil skal være en del av din identitet.
4. Hvem ser du mest opp til? Få frem hvorfor du ser opp til dette/disse menneskene. Hvilke verdier har de, hva har de gjort, hvordan er de som mennesker… Når du ser at du identifiserer deg med mennesker som har gjort noe bra, er det mest sannsynlig fordi dere har noe av det samme i dere.

Det aller beste vil jeg si er å prate med noen. Venner, familie, psykolog eller en annen man føler man kan åpne seg til. Å få skrevet ned hva en tenker er ikke det samme som å snakke med noen om det, men det har likevel noe av den samme effekten, i hvert fall i større grad enn om en går rundt og kverner på flere og flere litt kjipe tanker.

For min del hjalp det å føle mestring, se hvor bra jeg faktisk hadde det, hvor mye jeg hadde å se frem til, og hvor mange herlige personer jeg hadde rundt meg. Det var godt å føle at jeg fant meg selv litt ekstra, jeg følte meg etterhvert enda mer sikker på hva jeg ville at min identitet skulle innebære. Har lest gjennom noen avsnitt nå i ettertid, og blir sittende og humre litt for meg selv. Jeg har skrevet mye til meg selv, altså som om jeg er en annen som gir meg selv råd. Tanken bak det var om en venn hadde delt tankene med meg – hva ville jeg svart? Ettersom jeg selvsagt visste at det var meg selv som skulle ha svarene, ble det til tider noen litt vel strenge svar, men også mange svar som hjalp. «For all del, at det utfordrer tankegangen din er på en måte fint, slik at følelser og prioriteringer kan sorteres, men da må du gjøre nettopp det: sortere tankene, og ikke la de henge igjen.»

Og dere – det ble en skikkelig bra sommer!