Inneholder annonselenker.

Om jeg kan fortelle litt om vektløfterskoene mine? Klart jeg kan! De grå kjøpte jeg sent i fjor en gang, og ble knallfornøyd. Kjøpte dem via X-life. Fargen er utgått nå, men disse er også stilige, synes jeg. De rosa skrek nærmest etter meg, så jeg måtte bare ha dem, bestilt fra statene. Samme modell på begge parene.

Skoene er i skinn, og har helt hard såle i hælen, som er poenget for den type sko. Mine er noe lettere enn en klassisk vektløftersko, og kan i tillegg fønes/varmes for å tilpasses individuelt (har ikke gjort dette selv). Av navnet «vektløftersko» sier det seg vel selv at skoene er ment til vektløfting, altså rykk og støt. Mange, som ikke driver med vektløfting, kaller det bøysko. Jeg bruker dem til alt annet enn markløft, der løfter jeg kun i sokkene. For bøyvarianter er de gull, på grunn av den opphøyde og harde hælen. Bruker du kun maskiner når du trener styrke, er det selvsagt ikke et spesielt stort poeng å bruke slike sko. Og trener du ikke styrke, er jeg imponert over at du har kommet deg så langt i innlegget, for dette må da være ganske uinteressant. 

Så ja, det er egentlig ikke så mye mer å si. Forskjellen fra vanlige joggesko er altså stabiliteten en får. Jeg kan ikke tenke meg at jeg noen gang kommer til å bruke noe annet enn vektløftersko på trening igjen. Eneste jeg ikke digger er at det står crossfit på dem. Svarte Nike Romaleos 2, med rosa lisser, er neste punkt på ønskelista.

Frem til jeg kjøpte mitt første par pleide jeg å kjøre bøy i bare sokkene, med hælene på 1,25 kg-skiver. Funket greit, men for det første er det mye mer praktisk å den stabiliteten på føttene hele tiden, og for det andre blir det en smule vanskelig å kjøre vektløfting, med hopp og splitt, hvis føttene er låst til det ene stedet. Go figure.

God onsdag, dere! Nok en dag med sol i hovedstaden – dette er helt herlig!