26 mai 2014 -- 7:58

Som dere sikkert kan tenke dere, synes jeg det er interessant å høre hva andre tenker om helse, kosthold, kropp og slikt. Jeg har en tendens til å være naiv i en del slike sammenhenger, så jeg blir like overrasket hver gang jeg oppdager at “jenta i gata” faktisk har et anstrengt forhold til det hele. Ikke nødvendigvis et veldig anstrengt forhold, men slik at det oppleves som en byrde i hverdagen, eller en brems for optimal livskvalitet.

Det gjennomgående er at mange blir påvirket, uten å helt være klar over det selv. Det sniker seg inn artikler, sitater, bilder og annet som virker uskyldig, men som i mengder gir grunnlaget for en hel haug med regler og ja/nei-lister for hvordan det er riktig å leve. Vedkommende sitter igjen med et opplegg som ikke virker selvvalgt.

Etter noen dager/uker/måneder med dette, blir reglene for mye, og for de som har lest rikelig med treningsblogger og slikt, er vel fenomenet “spisedag” velkjent. Man må “få lov” til å sprekke ut fra alle reglene, før man orker å fortsette. Hva slags levemåte er dette? En livsstil man ikke orker å ha i lengden, høres for meg ut som en svært dårlig idé, med mindre det er en veldig god grunn for det (typ man vil passe inn i en brudekjole). Enhver unnskyldning for å ikke følge reglene, blir benyttet. Jeg sitter igjen og undrer på hvor de reglene kom fra i utgangspunktet.

For all del, da jeg var overvektig trengte jeg innstramminger. Jeg hadde ingen nedskrevet liste over hva jeg skulle spise, og ikke, men brukte sunn fornuft, og det å holde seg på den sunne siden, føltes åpenbart bra. Det hendte jeg spiste usunt, men for meg var det viktig å tenke at det ikke var en form for sprekk eller skade, men heller noe jeg kunne lære av, og som var en del av den veien jeg valgte å gå. Det er totalen, på sikt, som har noe å si, ikke det ene måltidet som viket litt fra det man hadde sett for seg.

En venninne av meg sa for et par uker siden at hun endelig følte hun hadde funnet SIN balanse, der hun spiste det hun mente var bra for henne, når hun var sulten. Hun fulgte ikke lenger regler for måltidsrytme, men lot kroppen ta styringen. Og valg av mat var ikke lenger en streng liste, som hun stadig fikk nok av, og måtte bryte ut av for å ta et lite opprør med det hele. Hun spiste sunn mat i gode mengder, men påla ikke seg selv å få dårlig samvittighet for de små mengdene med usunnheter. Den gleden og energien som strålte fra henne da hun fornøyd fortalte om hvor behagelig det var å ha kommet til dette punktet… Den kan nesten ikke beskrives. Den gjorde meg så glad! Det er da vi snakker god livskvalitet, på egne premisser.

Det jeg vil frem til er å oppfordre dere til å ta styringen selv, og tenke dere om en gang ekstra før dere lar andre bestemme hvor lista skal stå. Du er selv sjefen – gi de folka sparken.

IMG_7484

Morgenkaffeskål! Dette er riktignok fra lørdag, men skål likevel. Lag en digg uke!

Av Kamilla | 11 Kommentarer »
  1. Eline sier:

    Mitt forbilde nummer en, det er og forblir deg! Du er fantastisk 🙂 Minner meg gang på gang om akkurat det du skriver nå. Morgenkaffeskål for deg, herlige Kamilla!

  2. Nicole sier:

    Veldig bra innlegg. Målet bør definitivt være et kosthold som en trives med og som føles bra og naturlig, ikke en lang liste med regler, “ja og nei mat”, spisedager, og kaloritelling 🙂

  3. Malin sier:

    AMEN!!!

    Jeg har faktisk fått litt hjelp av en ernæringsfysiolog, men ikke fordi jeg har anstrengt forhold til mat (jeg ELSKER mat) men for å finne ut hva som er det beste for kroppen min. Det er helt utrolig hva små endringer gjør med både kroppen og hodet. Jeg trodde feks at magen min ikke likte egg, men der tok jeg feil…

    Ha en nydelig mandag Kamilla 😀

  4. helene sier:

    Du bürde seriøst komme ut med en bok til hvordan å bli lykkeligere og stå opp mot press flere kan føle!
    Jeg har lenge slitt med spiseforstyrrelser og nettopp anstrengt forhold til mat og trening, men etter å ha lest bloggen din i omtrent 1 år, har jeg greid å legge på meg til en sunn og normal vekt og sluttet med tvangstankene om å måtte trene og ikke måtte spise det og det. Er erklært frisk og sunn, takket være deg!
    Vil bare si tusentusen takk for at du er den du er ! <3

    • Kamilla K sier:

      Altså… Hva skal man svare? Det her ble jeg helt satt ut av, og utrolig glad for. Tusen takk, Helene! 🙂 Du bør være stolt av det du har gjort – å jobbe med slike mentale ting er ikke bare-bare!
      Å skrive en bok hadde vært helt konge!
      TUSEN TAKK igjen, for den kommentaren! Gjorde meg så glad!

  5. Åshild sier:

    Kanon innlegg! Sakte, men sikkert tenke eg.. Vil så gjerna koma til det punktet (helst i går..). Har heldigvis ein del matvarer som eg veit passe meg og som kroppen min sette pris på, men mykje igjen å læra. Takk for gode ord- hjelper mykje på! Ha ein kanon dag vidare 🙂

  6. Camilla sier:

    Det er kanskje to år siden Ida Wulff skrev på bloggen sin at “mais blir amn feit av”. Jeg har alltid vært glad i mais, men etter å ha lest det, ble jeg plutselig indirekte veldig bevisst på å ikke spise så mye av det som før. Tok som sagt cirka to år før jeg fant ut at dette var helt unødvendig, og jeg følte meg skikkelig dum etterpå. Det er nok mange ting man leser og hører om som går mer inn på deg enn hva man skulle tro!

Kommenter


info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 173,5 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier