Jeg har tre sitater liggende på skrivebordet på macen. Det ene går slik:

«You have exactly one life in which to do everything you’ll ever do. Act accordingly.»

Det er så fort gjort å bli opphengt i småting, og gjøre dem større enn de trenger å være. Spesielt er det mange som retter alt fokuset sitt mot å bearbeide den ene kroppen de har, i stedet for å samarbeide med den. Påvirkning og sammenligning kan lett overskygge egne ønsker og prioriteringer, med den standarden man tenker at andre setter. Men altså… Man MÅ ikke være på diett. Man MÅ ikke hige etter «sommerkroppen». Man MÅ ikke veie et spesifikt tall. Man MÅ ikke definere seg selv ut i fra utseendet sitt. Det er ditt liv, du kan definere «bra liv» som du ønsker.

Samtidig tror jeg det er bra å bry seg noe, da tenker jeg hovedsakelig på den reisen jeg selv har vært gjennom. Jeg ofret ikke diett, sommerkropp og vekt noen tanker, men jeg ofret heller ikke god helse og kroppsrespekt særlig mange tanker. Jeg var fornøyd med livet, men jeg var ikke fornøyd med meg selv. Det jeg husker aller, aller best fra å være overvektig høres kanskje ut som en liten bagatell, men: å bli svett av å gå. Alltid! Det var ti minutter, hver vei, til nærmeste matbutikk, og jeg kan nærmest garantere at uansett antrekk, uansett temperatur, så ble jeg svett. Og det var ubehagelig. Til trikken. Hver morgen. Svett på ryggen. Gå til en venninne. Svett. Kroppen klarte ikke styre temperaturen, og det var rett og slett skikkelig plagsomt. Jeg har snakket med flere andre om dette, og det er så mange som har kjent seg igjen. Selv om problemet er borte nå, tenker jeg stadig vekk over hvordan det var. Da blir jeg takknemlig overfor meg selv, for at jeg har gitt meg selv en kropp i harmoni, fremfor en som hadde vanskeligheter med å regulere seg selv. Har forstått det slik at mange undervektige opplever det motsatt: fryser konstant, og må alltid gå med mer klær enn alle andre. Jeg er ferdig med å plages av forstyrret kroppstemperatur, håper jeg. Blir overgangsalderen neste gang, er jeg fornøyd.

For det er nemlig lov å fokusere på helårskroppen. Det er lov å spise sunt, uten å dra den så langt som å være på diett. Det er lov å ikke bry seg om tallet på vekta. Det er lov å være i midten av ytterpunktene. Det føles bra å behandle seg selv bra, for sin egen del. Du må ta styringen, og finne ut hvor du ønsker å ha DITT fokus.

For min del har jeg endelig funnet en balanse jeg føler funker for meg. En balanse der jeg ikke føler jeg dras mot et ytterpunkt, og dermed også en balanse jeg føler jeg kan ha livet ut. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at jeg har tatt alle valg som har fått meg hit. Èn ting er at jeg føler kroppen har det bra nå, og det føles helt topp, men hodet… Jeg kjenner at jeg har en egen ro i hodet, når det kommer til alle disse kroppstingene. En ro jeg ikke har hatt tidligere, selv om jeg ikke har vært ekstrem på noen måte. Og totalen da, den er rett og slett fantastisk. Nøkkelen ble å begynne å bry seg, men ikke bry seg for mye. «Enkelt og greit» – eller hva?

Kamilla 2.0 er den beste versjonen. Første var bra, for all del, men denne tar (den smørbaserte) kaka.

Med det ønsker jeg dere en balansert og fin uke. Dette blir en bra en, det er jeg overbevist om! Jeg har så mange fine planer, og straks starter jo påskeferien i tillegg. Skål, med morgenkaffen!