Tid for litt «Kamilla mot verden». Jeg er nemlig litt lei. Lei av hvordan så mange omtaler seg selv. «Ingen er perfekte.» Hvilken idiot fant på å si dette? Det er da opp til oss å definere «perfekt». Hadde alt gått på skinner hele tiden, tror jeg ikke vi hadde verdsatt det gode i like stor grad. Er vi ikke bra nok, fordi vi har en dårlig dag? Hæ? En dårlig dag, en dårlig avgjørelse, en dårlig treningsøkt eller hva enn det skulle være som ikke er helt optimalt, er med på å forme oss som de menneskene vi er. I mine øyne utgjør disse «feilene» noe flott ved oss. Vi erfarer, lærer, reflekterer. Vi kan jobbe med å utvikle oss, og vi blir stadig bedre. Hva med å gi seg selv en sjanse på å gjøre det godt, over tid? For å faktisk kunne bli den personen en ønsker å være.

«Alle damer har noe de ikke er helt fornøyde med.» Nei, okei. Det var jo en fin fasit å få. Så hvis noen er fornøyde med seg selv, er det åpenbart noe de overser? For man må bry seg SÅ mye om utseendet sitt, og man kan IKKE være fornøyd.

«Vi har alle noe vi misliker med oss selv.» «Det vil alltid være noe en ønsker å forandre med seg selv.» Du og du, hvilken optimisme. Jeg sier ikke nødvendigvis at det ikke er sant at mange ikke er fornøyde, for det er det jo tydelig at det er. Men å snakke sånn til seg selv, eller andre, hjelper jo virkelig ikke på saken. «Det vil ALLTID være…» Du får det ikke mer absolutt enn det. Og i denne sammenhengen betyr det at uansett hvor mye en jobber med seg selv, vil en ikke komme i mål. Mange mener det kanskje ikke så bokstavelig, men det er noe med det at en putter ordene ut der, og faktisk gjør det til en opplysning. Over tid tror jeg det setter sine spor.

Det blir som å si «Du vil ikke noen gang bli bra nok for noe. Så lykke til!» Jeg innser at det er naivt av meg å tro at et lite blogginnlegg kan utgjøre den helt store forskjellen, men jeg vil i det minste oppfordre de som ikke er så fine med seg selv, til å gi kroppen og hodet litt spillerom. Du trenger ikke få til alt med en gang. Du er ikke mislykket av den grunn! Du er et menneske. Du lever.

Det er som Ellen DeGenres skrev på Twitter for noen timer siden: «that awkward moment between birth and death». Haha. Vi kan ikke gjøre bedre vårt beste, for å forme et bra liv for oss selv. Det er ikke slik at alle går rundt og vet nøyaktig hva de driver med, og skal/bør gjøre hele tiden. Slapp av litt.

Dette innlegget er et godt tegn på at jeg er i form igjen, hehe. Engasjementet er tilbake, woho! God helg!