Jeg gidder ikke starte enda et søndagsinnlegg med å fortelle hvor fort jeg synes tiden går, gidder jeg vel? I hvert fall – uke åtte har servert meg en god dose rykk-frustrasjon (kommer til å klikke for meg snart), en hel haug med repsperser, og god kvalitet på de fleste øktene.
Mandag: Nei. Altså, jo, jeg trente, men økten kunne gått bedre. Oh, well. Rykk først (som ikke gikk så altfor bra, sikkert derfor jeg føler økten ble blæ). Tok jo faktisk repspers med både 60 kg og 65 kg i frontbøy, i tillegg til repspers med 100 kg i rykkmark. Så det gikk jo ikke direkte dårlig.
Tirsdag: DER var ting på plass igjen. Støtene begynner å sitte bedre nå, i tillegg ble det ny 2RM i benkpress, før visse mennesker fikk meg til å drive med spensthopp. Jeg hater å hoppe opp på ting. Virkelig, jeg har aldri i mitt liv likt det, og det er visstnok veldig artig. Har en teori om at det er fordi jeg har vært tyngre enn det som har vært bra, og at tyngdekraft + logikk har talt for hopping ikke skulle falle meg naturlig. Haha. Kan fint hoppe for et bilde, eller ned fra (lave) ting, så lenge jeg slipper å hoppe opp på noe.
Onsdag: Var Magnat-utro, og trente på SATS Akersgata, med Martin. Masse latter, og moro! Men ingen løfteplattform… Synes det var litt (veldig) rart. Rykk, bøy osv. blir ikke helt det samme når man står på noe mykt. Et godt utstyrt senter ellers. Og det sier jeg fordi jeg tok det ene settet med «riktige» Eleiko-skiver, som var å oppdrive, haha. Må jo ha riktig diameter til markløft.
Torsdag: Startet økten med å hoppe opp på benken. Igjen. Denne gangen gikk det fint, ikke noe redsel. Så da var benken plutselig ikke høy nok. Hva slags regel er det? Jeg fikk viljen min da (å dytte hjelper!), så slapp å hoppe høyere. Og sååå ble det dobbelpers i benkpress! Var jo tross alt en hel uke siden sist, haha. 57,5 kg nå. Artig med fremgang!
Fredag: Repspers på 95 kg i knebøy! Fikk ikke viljen min (som var å perse i bøy), men det ble jo en fin trøst. Rykkene kommer seg, meeeeeget sakte, og litt usikkert. Repspers på 110 kg, 115 kg og 120 kg i markløft. Også var jeg flink og gjorde tre øvelser jeg er ganske proff på å hoppe over. Klapp på skulderen.
Lørdag: Rykkblæ! Kan det ikke bare funke HVER gang? Haha. Men pers i overhead squat da. 66 kg. Den siste repetisjonen gikk riktignok dundas halvveis på vei opp igjen, men jeg klarte i det minste én. Pers er pers. Som premie lot jeg meg selv gjøre litt lette knebøy med stopp. 60 kg 3×5, tre sek stopp. Bøy er gøy.
Søndag: Trengte litt tankelette, frisk luft og kvalitetstid med Eminem. Tror fortsatt ikke alle disse harde nedslagene er bra for kroppen (eller at kroppens stressnivåer har godt av masse løping), men i dag ble det slik likevel. Jeg er fortsatt en mester i å dagdrømme mens jeg løper, det er virkelig gull. Tempoet bærer preg av at var noen måneder siden sist, men det gjør vel ingenting.
Før hadde jeg tanken om at hver rekord var synonymt med å fortjene en premie. De siste månedene har jeg måttet justere den tankegangen, for fremgangen har jo bare føket til vers, og jeg liker å være varsom med pengene mine. Dermed dabbet det av med hyppige premier, og det var egentlig helt greit. Det er jo rekordene som er den virkelige premien! Men denne uken har jeg kjøpt meg noen nye treningsting, og jeg er SÅ gira på å ta dem i bruk! Så det er et fint motivasjonstips. Det skal gjerne ikke så mye til. Med det sagt; gled/gru dere til å se det ene kjøpet mitt. Hoho, kommer til å få så mange rare blikk.
God søndag, dere! Her er ukesplanen lagt, og jeg er superklar for mandag, og ny uke. Hei så lenge!