Jeg vet at mange (meg selv inkludert) sliter med dårlig selvtillit og dårlig selvfølelse. Virker jo som dette er blitt den nye «folkesykdommen» nesten – er så mange som har det sånn, og det liker jeg ikke! Du virker (ut i fra bloggen i hvertfall) som en jordnær jente, som liksom «har funnet deg selv», vet hva du står for og hva du vil. Så det jeg lurte litt på, har du alltid vært sånn, eller har du jobbet for å få god selvtillit og selvfølelse over tid? Jeg hadde i hvertfall sårt trengt noen tips for hva man kan gjøre for å bli mer selvsikker, få bedre selvfølelse, rett og slett bli litt mer glad i seg selv? Det hadde vært noe det!
Merker for eksempel at jeg tar meg selv i å bry meg seg fryktelig om hva andre tenker og synes. Får jeg en litt frekk eller stygg kommentar, tenker jeg på den resten av dagen. Prøver å la være, men det er lettere sagt enn gjort.
Jeg liker dette utsagnet: «Sometimes the people around you won’t understand your journey. They don’t need to, it’s not for them.» Jeg skulle ønske alle tenkte slik. Min reise er min, du har din egen. Hva jeg prioriterer, ønsker, oppnår, det er opp til meg, på godt og vondt. Selvsagt er støttespillere gull verdt, men da må de være nettopp det: støttende. Så lenge du ikke gjør noen vondt; kjør det løpet du ønsker.
Du er personen som har styringen. Du har ETT liv. Èn sjanse til å forme det livet du ønsker deg. Det er heldigvis rom for omveier, men å la andre styre over din lykke, det er i mine øyne en stopp. Hva du klarer å oppnå er ikke basert på hva andre tror du klarer å oppnå. Din tid, din energi, dine prioriteringer, dine tiltak.
Min filosofi innebærer det at jeg kjenner på hvor utrolig godt det føles å ha fulgt mitt hjerte, og om andre liker konsekvensene av det, er det en flott bonus. Om jeg skulle gjort hva andre mente jeg burde gjøre, tviler jeg på om jeg hadde følt meg like komfortabel og trygg på meg selv. For å ha styringen, må man ta styringen. Enkelt og vanskelig. Det inkluderer (unnskyld språket) å drite litt i hva alle andre måtte mene er riktig, uavhengig av om de faktisk har en mening om det, eller om du bare tror det.
Å bry seg om hva andre tenker og mener er helt greit, synes jeg, hvis det er snakk om noe som trenger flere meninger. Men din selvfølelse har ingen andre noe med! Hva andre (gjerne folk du ikke engang kjenner) mener kan vel være det samme. Hvorfor skal du bevise noe for dem?
La meg sitere meg selv, fra dette innlegget. «Hva de mener, har ingenting vel ingenting å si for meg? Min mening har noe å si for meg.» Det er nesten så jeg skifter navn på bloggen til «VALG, VALG, VALG!!!» for nok en gang må jeg ta det opp: hva vi tenker, hva vi gjør, det er valg vi tar. Ubevisst – i stor grad, men absolutt påvirkelig. Om du er vant til å la andre styre for deg, er ikke forandringen gjort på 1-2-3. Men hvis du ikke én eneste gang tar valg i en annen retning, kommer ingenting til å forandre seg. Du må jobbe aktivt med det selv. Du må faktisk finne ut hvem du vil være og hva du står for. Hva er typisk deg, og hva vil du skal være typisk deg? Hvordan kan disse to forenes? Hvem sine meninger har noe å si? Er svaret «alle» gjør du det unødvendig vanskelig for deg selv.
Selvsagt, en ufin kommentar er ikke noe gøy å få. Og man kan si det er der det bør gjøres grep. Jeg er til dels enig, men tenker samtidig at det er urealistisk. Noen mennesker vil ikke andre vel. Det i seg selv er nok grunn til å ikke ofre hva de sier, én tanke.
Det er bare å innse det med en gang: du kommer aldri til å kunne tilfredsstille alle. Så hvorfor ikke bare gjøre det enkelt for seg selv, og ikke ha det som mål? Å bli sin egen bestevenn, det får du så mye mer igjen for. Selvtillit. Tillit til deg selv. Selvfølelse. Være bevisst på sin egen verdi, og akseptere hvem man er. Du bestemmer selv hvor lista skal ligge. Heldigvis!
Haha, var ikke så vanskelig å finne «Kamilla i et nøtteskall»-bilder, gitt. Disse ble knipset da Martin og jeg var i London i sommer. Masse tøys og latter! En følelse av å være ordentlig fri. Det er en herlig del av livet! Angrer riktignok på at jeg ikke kjøpte de brillene…
Hvis jeg finner de brillene skal du få de i gave 😉
Som vanlig et reflektert innlegg, du er awesome, Kamilla.
Ja, for du våger å dra til London uten meg… Da vil jeg i så fall ha både briller og iLondon! 😉
Takk, gode deg!
Ah, nok et bra innlegg! Midt i blinken for meg i dag 🙂
Takk! Håper alt er bra med deg. Liker på en måte ikke at noen skal «trenge» slike innlegg. Men når situasjonen er som den er, er det topp å kunne bidra! 🙂
Tusen takk for fint innlegg! 🙂
🙂 🙂 🙂
Du er så klok og flink til å sette ord på ting! Håper du får en fantastisk dag/uke/år osv, haha!
(og de London-bildene er såå flotte!!)
Tusen takk for det, Johanne! Hyggelig at du likte både innlegget og bildene 😀
Herlig innlegg! Du virker så reflektert og oppegående at jeg blir litt paff hver gang jeg er innom her.
Slike kommentarer gjør meg paff. Takk, Elise. Tusen takk!
Akkurat det jeg trengte å lese etter en tøff dag «på jobb» (les: studiet). I dag fikk jeg et kamera dyttet opp i trynet helt uten forvarsel, og for meg som hater kroppen og utseendet mitt, og spesielt å se det på bilder, ble den umiddelbare reaksjonen: «Nei takk, jeg vil helst ikke bli avbildet i dag». Jeg visste jo at dette bildet sikkert skulle publiseres i forbindelse med eventet, og for meg som får helt vondt inne i meg i mange dager etterpå om noen har lagt ut et av bilde av meg på Facebook eller Instagram, var det bare ikke aktuelt. Dette var et event i forbindelse med lederskap og et stipend som man kan søke som adgangsstudent der jeg studerer. Fotografens (og stipendets leder og høye beskytter) reaksjon var at jeg kunne bare glemme å søke stipendet om jeg ikke ønsket å bli avbildet. Jeg har aldri følt meg så liten. Jeg er god til å snakke for meg, gjør det bra på skolen, har allerede signert kontrakt med en arbeidsgiver de fleste andre på mitt studie bare drømmer om, trener 5-6 ganger i uken fordi endorfiner gjør meg glad, men dessverre henger spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde igjen. Kommentaren (eller snarere skyllebøtten) har hengt på meg som en regnsky i hele dag. Da var det godt å lese at det ikke er hennes reise, men min. Jeg bestemmer selv hva som er viktig for meg. En stygg kommentar fra et åpenbart ikke så empatisk menneske bestemmer ikke om jeg er en god leder eller suksessfull eller bra.
Konklusjonen din… JA! En liten gledesdans for deg. Det der likte jeg. Ikke hendelsen, men hva du kom frem til etter å ha tatt et steg tilbake. Høres ut som vedkommende i hvert fall ikke skal uttale seg om godt lederskap.
Jeg leste dette innlegget i går, og da jeg satt på bussen i dag og tenkte på dette innlegget gikk det noe opp for meg. Jeg har gått fra å være tidenes pessimist til å bli den største optimisten. Jeg tror alt ordner seg til slutt. Jeg hører meg selv si det (og mene det) hele tiden! Haha. Det er merkelige greier, men jeg tror du har litt av æren. Jeg har lest side opp og ned på denne bloggen i noen år nå, og din positive innstilling til livet generelt – det gjør meg positiv også. Så TAKK Kamilla! (og da jeg så tweet `en din ang. spesialisering måtte jeg smile – det var jo du som inspirerte meg til å finne informasjon om den spesialiseringen! Og ja, det er det aller beste faget sålangt!)
Håper du fortsetter å blogge i evig tid!
Åååå! 😀 Den kommentaren der! Tusen takk, Thea! 🙂 Slike tilbakemeldinger er en stor grunn til at jeg fortsetter. Gøy og meningsfylt å kunne påvirke til at andre får økt livskvalitet!
Spesialiseringen!!! Jeg har så lyst til å være med dere i år, haha! Kan jeg få være med hvis dere skal på tur, eller? *vilvilvil*
Jeg håper tusenvis av jenter leser dette! Kloke og fine ord <3
TAKK! 🙂
Fantastisk innlegg! Du har så utrolig mange gode formuleringer som treffer meg. Jeg er i praksis om dagen, og kjenner jeg blir veldig utfordra med tanke på hva jeg selv står for og mener, noe jeg synes er vanskelig. Jeg er vant til å være en «pleaser» – som stort sett er enig med alt og alle. Jeg skygger (kanskje ubevisst) unna konflikter, og det å bli konfrontert med egne meninger. Men nå er det jammen på tide å ta tak i det. Hvorfor skal jeg alltid ta hensyn til andre mener? Føler jeg meg bedre? På kort sikt; ja, men på lengre sikt gjør det meg til en mer usikker person. Jeg skal prøve å lage meg noen ukesmål der jeg jobber med nettopp dette, for det trengs 😉
Tusen takk for inspirasjon, Kamilla. Du bidrar med så mange reflekterte, gode tanker – noe jeg sette stor pris på! Ha en fortsatt super søndag.
Hilsen Madeleine
Tusen takk for den gode tilbakemeldingen, Madeleine! Slikt setter jeg enormt stor pris på 🙂
Liker veldig godt refleksjonene dine rundt egen situasjon. Å bli trykk på seg selv, og sine meninger, kan danne et solid grunnlag for videre utvikling! 🙂 Lykke til med det, og lykke til videre i praksis! 😀
Ha en herlig søndag videre, du òg!