Vi har vel alle sett bildene med teksten «one year from now you’ll wish you started today»? Vel, jeg begynte å bla gjennom treningsbilder fra januar 2013, og for en utvikling det har vært! Haha, blir lattermild av å tenke på hvordan jeg trente da. Ikke flau, for læringsprosessen har hatt utrolig mye bra for seg, men jeg er samtidig veldig glad for at jeg har kommet meg videre. Treningen nå er betydelig morsommere, samtidig som jeg føler og tror at den tjener mye, mye kroppen mer. Men jeg hadde aldri kommet dit jeg er i dag, om jeg ikke hadde begynt. INGEN starter på topp. Ett eller annet sted må man starte, og derfra må det dannes en vei til dit man ønsker å komme.
Fare for at noen kommer til å oppfatte dette fornærmende, og jeg kan med en gang si at det ikke er slik jeg mener det. Men nå som jeg selv er på et helt annet sted treningsmessig, er det artig å se hvor raskt ting faktisk har gått. Hvor mye jeg har lært, skjønt og forandret både treningsopplegg, og syn på bra trening.
1) Dette var mitt hjørne. Skjønner nå hvor utrolig bortskjemt jeg blir på Magnat, det stativet der ser forhistorisk ut. Også nakkebeskyttelsen da, den måtte være med. 2) Bodypump! Hver søndag. 3) Hehe, tok jeg knebøy med hansker på? 4) Markløft var på plass i livet mitt, med en ganske annen teknikk enn den jeg har nå. Det var vel mer som en slags hengende rygghev, hvis det er noe som heter det (sikkert ikke).
1) 60 kg rykkbøy (overhead squat). 2) Stativ, slik jeg foretrekker det nå. 3) Løftesko. 4) Markløft (her: rykkmark) med vektskiver som har riktig diameter.
Også løp jeg. Løøøøpløpløp! Timesvis på mølla, gjerne med dokumentarer på padda. Nederst til høyre er en typisk løpeøkt, med oppvarming, hovedøkt og nedtrapping. Puh. Jeg koste meg jo, skal ikke stå på det. Men jeg mener fortsatt at løping og sunnhet ikke bør ha likhetstegn mellom seg, slik så mange (samfunnet?!) setter. Glad jeg har erfaringen likevel, og glad jeg har skiftet fokus nå. Vinn-vinn.
Så kommer dagens tipoenger: HVA foregår her?
Svaret har jeg dessverre (heldigvis?) ikke selv. Hahahaha, ser svært merkelig ut! Så mye vekt, som i tillegg holder på å skli av, oppå en benk, MED beskyttelse?! Jommen sa jeg (meieri)smør.
Bilder er gull verdt, det er i hvert fall sikkert. Har begynt å filme en litt også. I kombinasjon med bilder blir det enda lettere å se fremgang og forandring. For et spennende konsept dette er. SÅ glad jeg begynte å trene med Fredrik, det snudde opp-ned på mye. FOR en fremgang som har vist seg! Et herlig treningseventyr på et herlig treningsår. Gleder meg til å se hva 2014 vil bringe. Jeg vet i hvert fall at jeg skal gi det jeg kan, og kose meg maksimalt videre med treningen. Lever jeg kun én gang, skal jeg gjøre mitt for å gjøre det ene livet fylt med ting som gjør meg glad. Og at trening gjør meg til en glad duracellkanin, trenger jeg vel ikke poengtere?
Så herlig å kunne se tilbake på alt du har lært! Kunnskapsutvikling er jo noe av det morsomste som finnes. Så det selv da jeg leste en pensumbok jeg hadde for to år siden som repetisjon før jeg startet på et annet fag, og måtte bare le av hva jeg hadde markert som viktig. Når jeg så det forstod jeg hvor stor fremgang jeg har hatt på studiemetoden min og fagforståelsen de siste årene. Haha, herlig!
Fantastisk at du også viser oss det du føler du har utviklet deg på. Morsomt å se andres utvikling og lærdom, samtidig som det er litt godt å se at INGEN faktisk kan alt når de starter. Da blir det litt mer greit å kløne litt selv også.
Åh, jeg blir så glad av å lese bloggen din! Det er mitt lille morgenkick, hver dag 😀
«Kunnskapsutvikling er jo noe av det morsomste som finnes.» JA! 😀 Jeg er så enig! Det er utrolig gøy å lære, på så mange arenaer i livet. Når jeg ser tilbake på hvordan jeg trente, jobbet og tenkte for bare et år siden, føler jeg nesten at jeg har blitt et nytt menneske 😀 Er så gøy!
Den siste linjen der… 😀 Made my day! Takk, takk, takk 😀
Jeg har funnet ut at jeg bare må innom bloggen din daglig for å få litt motivasjon. Ikke det at dette innlegget egentlig gav meg så mye, for da tenkte jeg bare at du er så utrolig heldig som har en kropp som tåler tung styrketrening.
Jeg har selv trent styrke i mange år nå, og elsker å trene alt mulig. Det som er så forbaska demotiverende erat jeg har en skikkelig vond rygg (tidligere prolaps) som aldri blir bra. Har vært til fysio, kiro, osteopat osv.. Har masse småøvelser som jeg gjør hver dag for at det liksom skal bli bedre, men det skjer jo aldri. Hatt det siden jeg var 17 (nå 23) litt av og på i perioder da. Har kanskje en god periode hvor jeg klarer å trene en del og kommer meg veldig på styrken, men så kommer de vonde periodene hvor jeg ikke klarer å løfte så mye. Har egentlig blitt frarådet å trene noe som helst på bein! Så jeg sliter litt med motivasjonen for tiden når det kommer til trening. Mye lettere å sitte hjemme å sture, fordi jeg får ikke forbedringer uansett.. hehe.. sorry, for et lite utbrudd her. Kjente det gjorde godt! Ville bare si du er heldig som har en skadefri kropp som tåler mye trening! 🙂 Og for all del, bloggen din stråler positivitet! Av og til forstår jeg ikke hvordan du klarer å være såå utrolig glad i livet! Det virker fantastisk! 🙂 Jeg har ikke helt komt der enda.
Synes bare det er hyggelig når leserne mine deler, da blir jeg litt mer kjent med dere. Høres ut som du takler situasjonen din veldig bra, Mette. Og hvis det «aldri» hjelper, er det kanskje ikke det som er den optimale fremgangsmåten?! Jeg aner ikke altså, men hvis meningen er at du skal bli bedre, og du ikke blir det, bør vel noe forandres? 🙂
Jeg vet at jeg er utrolig heldig med en samarbeidsvillig kropp. Setter enormt stor pris på det, og tenker over det stort sett hver dag.
Tusen, tusen takk for så mange hyggelige ord i min retning! Det setter jeg pris på 🙂 Jeg er positiv av natur, og har jeg jobbet mye med mental trening, noe jeg nyter til det fulle 🙂
Jeg lurer litt på hvorfor du ikke løper lenger? Og hvorfor er ikke det sunt? Det er jo aktivitet, og selv om for mye løping(og feil løping) kan være skadelig, så tror iallefall jeg at det er godt for helsen. Jeg er av den oppfatning at all aktivitet er godt for en, såfremt det ikke blir sykelig. Men det er min mening da, hadde vært fint hvis du kunne utdype hva du mener om saken 🙂
Min mening er at du skal følge din egen mening, og din egen magefølelse 😉
Irriterende svar, men jeg vet så alt for godt hvor fornærma folk blir når man kritiserer løping, hvis de selv er begeistret for det.
Søk kunnskap (fra andre kilder enn meg), og gjør opp din egen mening 🙂 Hva er for mye og feil løping? Definisjonen er ikke-eksisterende.
Jeg lurer på hvorfor du ikke liker løping lengre?
Du har skrevet det i flere innlegg, og ber oss alltid finne ut grunnen selv.
Men hva er grunnen din? Kan ikke si a og ikke b? Jeg blir smågal av Google, finner alt for mye rart. Og det hadde vært interessant å høre nettopp din mening. For jeg synes du er veldig klok og lærer masse her, selv om jeg også er uenig i mye.
Jeg trener både kondisjon og styrke. Kondisjonsøkter er det som gir meg økt glede. Helsen kan ikke bli verre av å få det bedre? Livskvaliteten min er i allefall bedre etter en bra økt med enten løping/sykling.
Jeg trener styrke for å løpe brattere og fortere, bli sterkere.
Og jeg vet jo at løping kan skade kroppen, har jo et løpekne som er litt plagsomt.
Samtidig tenker jeg at å løfte på en stang opp og ned flere ganger i uken også belaster kroppen. Markløft f.eks?
Hva er det som er så bra med det? Hvor ofte i livet trenger man å løfte 100kg opp og ned flere ganger på rad? Hvorfor er det bedre enn å løpe?
Ryggen min er ikke glad i verken løping eller styrke, men jeg gjør det fordi.
Jeg høres negativ og sur ut, men er ikke det.
Jeg trener begge deler selv. Så selv om du er negativ til løping så skifter ikke jeg mening, men vil gjerne lære mer om dette, og kanskje kan jeg løpe mindre om jeg synes det du sier virker interessant.
Men klarer ikke finne ut hvorfor løping er usunt når jeg googler.
Klem!
Løsningen for min del blir dermed å slutte og si «a».
Skjønner alle poengene dine, og at du lurer. Men jeg har ikke nok kompetanse til å lære andre om det, det finnes nok av selvutnevnte «eksperter» der ute, som bare prater vås.
Stusser over at du gjør noe som både kne og rygg reagerer negativt på, men det er ikke min sak. Så lenge du opplever god livskvalitet, holder det i massevis for meg 🙂
Jeg har prolaps, kronisk. Så løsningen for min del er å løpe bratt og ikke løfte så tungt. Da går det bra. Men det blir ikke helt som jeg ønsket, for har mest lyst til å løpe fort og flatt, samt løfte tungt. Men kroppen er ikke enig.
Kneet derimot, det trener jeg opp med litt styrke, men burde nok løpe litt mindre.
Men løpingen gir meg ekstremt glede, så da er det ikke bestandig lett å bli enig.
Ah, det høres frustrerende ut. Hehe, jeg skjønner godt at du vil gjøre alt, og sikkert på én gang, men blir holdt igjen av kroppens begrensninger. Virker som du har funnet noe som passer for deg da, og det er knall! 🙂
Noe av min forklaring ligger riktignok i det du skriver – løping virker ikke til å være optimalt for kroppen din.
Og bare så det er sagt: jeg HATER ikke løping altså. Jeg kommer sikkert til å løpe litt i skogen når snøen smelter, og kose meg med det. Fordi jeg vet at jeg har en kropp som takler det, og jeg må ikke bruke tid og krefter på å takle noen konsekvenser av det. Men det er det så bestemte likhetstegnet mellom løping og sunnhet, jeg er i mot. I riktig mengde, med riktig oppsett, til riktig tid (HAHA ikke kreavstor eller noe) er det jo sikkert fint 🙂