1 desember 2013 -- 10:00

Min treningsoppsummering er som følger: knall! Fire kvalitetsøkter på Magnat (to av dem var PT-timer med Fredrik), to økter på SATS, og treningsfri i dag. Teknikkfremgangen føles helt topp, og etter bare et par uker med program, er fremgangen et faktum. Slikt gir mestringsfølelse og massevis av motivasjon til å kjøre på videre.

MEN det er ikke min trening det skal handle om i dag. Det er deres! Jeg er av sorten som mener at vi heller bør heie på hverandre, og unne andre alle gleder de oppnår, fremfor å “straffe” andres lykke, og ikke kunne unne de gleder i det de ønsker å fokusere på. SÅ derfor lurer jeg på: hvilke treningsprestasjoner er dere stolte av for tiden? Trenger ikke være fra denne uken.

En følelse jeg tror jeg aldri kommer til å glemme, er da jeg klarte å løpe tretti minutter i strekk. Jeg hadde jobbet som bare det for å klare det, og jeg var SÅ stolt av meg selv. For all del, hundre kilo i mark var også en stor milepæl, men da jeg tok den var jeg i relativt god form, så det lå litt mer i kortene for meg. Men den halvtimen med løping var virkelig strevsom, og da faktisk hovedsakelig mentalt. Jeg var ingen løper, jeg var overvektig, jeg var ikke i form, jeg drev ikke med slikt. Men så skulle jeg. Og etter sakte, men sikker oppbygging, klarte jeg det. DEN FØLELSEN!

Håper noen av dere vil dele. Jeg gleder meg til å lese, og kanskje plukke opp noen idéer i samme slengen.

DSCN5611

Av Kamilla | 44 Kommentarer »
  1. irene sier:

    første gang jeg klarte å løpe 1 time i strekk, 9 km/t! høsten 2012. jeg var røyker og i dårlig form, men bestemte meg bare for å løpe i et rolig tempo uten å stoppe. et par dager etter dette klarte jeg å løpe 10 km/t 1 time i strekk – var SÅ stolt over å løpe 1 mil på 1 time.
    dette året har jeg lagt fokuset på styrketrening, så det har ikke blitt mye løping. det jeg er stolt over å ha klart denne høsten, er 35 armhevinger i strekk, 90 kg i knebøy og 70 kg i markløft første gangen jeg prøvde markløft!! 😀
    trening er så motiverende når man har fremgang! og jeg blir alltid motivert av å se at folk KOSER seg på trening, og gir full gass!

    • Kamilla K sier:

      Ååå, herlig 😀 Kjempebra jobbet, Irene!
      Jeg synes også det er så herlig med folk som gir alt på trening, fra sitt utgangspunkt, med sine prioriteringer 😀

  2. Karianne sier:

    Min prestasjon er kanskje litt omvendt. Har de siste månedene vært plaget med en kneskade som har gjort at jeg ikke har fått løpt(det er det jeg liker best), men har nå med avkasting og alternativ trening kommet meg veldig. Min største utfordring er å gi det tid, og starte løpingen igjen rolig. Er derfor superstolt for at jeg klarer å gi meg med 30 min rolig joggings, i stedet for å peise på i en time. For noen fine løpeturer i skogen, er ikke så fine når man ligger på sofaen ukesvis etterpå!

    • Kamilla K sier:

      Du, det der er sterkt av deg! Å ta det rolig, når man ikke har trengt det før, krever masse kontroll! Synes det er en bra prestasjon, Karianne 🙂

  3. Christine sier:

    Jeg har vært med på et prosjekt på NIH der jeg var prøvekanin for ei som skulle prøve seg som pt. Plutselig har jeg trent tre ganger i uka i ni uker (inkludert en uke i syden), tar 55 kg i knebøy og står opp fem om morgen for å trene (født b-menneske, så det er en like stor bragd som resten). Generelt fornøyd med livet 😀

    • Kamilla K sier:

      Oooo! Så gøy 😀 Kjempebra av deg, Christine! Åh, nå smiler jeg her 🙂 Mest av den siste setningen egentlig. At du er fornøyd med livet, gjør meg glad, selv om jeg ikke aner hvem du er. Men livsglede er gull, uansett! God søndag videre, og takk for at du delte.

  4. Silje sier:

    Det jeg er mest stolt av akkurat nå er at jeg klarte å løpe 6km sammenhengende forrige uke! Jeg er ingen løper og syns det er slitsomt fra første øyeblikk. Å løpe bare 500m er et ork, men nå er jeg på vei! Målet er halvmaraton i september neste år 🙂

    Å løfte 85kg i mark var og stort! Jeg slet med bare stanga!

    Så ja, jeg er litt stolt av meg selv, og det er lov 🙂

    • Kamilla K sier:

      Jaaaaa! 😀 Så flink du er, Silje! Du har fullstendig rett: det er lov å være stolt av seg selv! Og ikke bare litt 🙂 Takk for at du delte, og masse lykke til med halvmaraton neste år – det fikser du 😀

  5. stine sier:

    Forrige uke tok jeg endelig min første pull up, og klarte 80 kg i markløft 🙂 sakte men sikkert går det fremover, en dag er jeg kanskje like sterk som deg 😀

  6. Marthe sier:

    Det jeg er mest fornøyd med er at jeg det siste året har lagt på meg 8 kg! Igår perset jeg med 40 kg i benken og 70 kg i knebøy! 😀 Jeg føler jeg har funnet balansen, meg selv, og jeg er til freds. Jeg nyter de små øyeblikkene, står opp og legger meg med et smil 😀 Jeg er heller ingen løper, Kamilla. Nå setter jeg meg et mål om å løpe litt i 2014.

    • Kamilla K sier:

      Hurra for deg, Marthe! 😀 Kjempebra jobbet, du har all grunn til å være stolt av deg selv! Det at du føler du er tilfreds, og i det hele tatt har den holdningen der i hverdagen, det gjør meg så glad 😀 Helt topp! Kos deg videre, med det som gjør deg lykkelig!

  7. Rebecca sier:

    Når jeg begynte å løpe for et år siden trodde jeg at jeg skulle stryke med av pustevansker etter noen minutter. Sakte, men sikkert har formen blitt bedre og i april skal jeg løpe halvmaraton. Pr. nå ikke i en super form, men bare veldig fornøyd med at jeg har trent jevnt i et helt år nå. I tillegg startet jeg med styrketrening for noen uker siden etter ikke å ha gjort det på mange år og det er jeg også veldig fornøyd med 😀 (Også er jeg veeeeldig fornøyd med å ha gått ned over 6kg siden april)
    Også syntes jeg livet er awesome, så det ville jeg bare slenge med til sist!

    Håper du har en flott første søndag i advent 😀

    • Kamilla K sier:

      HAHA, åh, det er som å lese min egen opplevelse. Å løpe mellom to lyktestolper var et skikkelig pes! Høres ut som du er i god gang, det er topp! Bra jobba, Rebecca! 🙂 Topp at livet er bra, det er det viktigste!
      Gooood søndag til deg, og lykke til med halvmaraton når den tid kommer!

  8. Ingvild S. sier:

    Jeg har aldri før vært så stolt av meg selv som da jeg løp Birken i vår – 10 minutter raskere enn hva jeg hadde satt meg som mål! Jeg hadde heller aldri løpt så langt som 21 km før, så det var en ekstremt stor opptur 🙂

    Nå jobber jeg mot å løpe enda raskere, og trener mer styrke enn jeg noen gang har gjort 🙂 Og det er takket være DU at jeg har begynt å se viktigheten av det, for å holde seg skadefri og sterk!

    • Kamilla K sier:

      Åh, det var MYE raskere da, og på en så lang distanse! 😀 Så utrolig gøy, Ingvild! Bra jobba! Åh, kan tenke meg du ble glad og stolt da!
      Mitt styrketreningshjerte blir ekstra varmt av å lese det siste der. Og kroppen din takker deg nok også 😉 Superdupert, alt sammen 😀 Åh, er glad jeg spurte dere om dette, for det er jo en fryd å lese svarene!

  9. Rikke sier:

    Jeg har så lyst på den følelsen og! Begynte skikkelig bra og fulgte en app som skulle få meg til 5 k så 10 k, men etter en mnd fikk jeg skikkelig vondt i leggen når jeg løp. Kjedelig å måtte stoppe, men man må nesten bare lytte til kroppen.
    Jeg er hvertfall kjempe stolt over at jeg nå har trent fast 3-4 dager i uken i litt over 3 mnd! Det føles ikke lengre som noe slit, og jeg tar meg faktisk i å gå rundt å glede meg til trening! 🙂 Øker i tilleg jevnt og trutt, så nå håper jeg at det snart kan bli noe løping på meg og 🙂

    Når du begynte å legge om livsstilen din og gikk ned i vekt, fokuserte du mer på kardio enn styrke trening? Jeg synes styrke er mye gøyere, og holder fokus på å spise sunt og variert, og føler at siden jeg har litt å ta av funker det med styrke som med kondis. Stemmer dette?

    Du er en SUPER inspirasjon for meg Kamilla!

    • Kamilla K sier:

      Du har all grunn til å være stolt, Rikke! 🙂 Det at du gleder deg til trening, DET er gull 😀
      Jeg fokuserte kun på styrke de første månedene. Begynte å legge om livsstilen i januar, og det var vel tre-fire måneder med styrketrening tre ganger i uken som gjaldt da 😉 Så kjør på!
      Takk for så gode ord, og takk for at du svarte på innlegget 🙂 God søndag til deg!

  10. Siril sier:

    Min største treningsprestasjon må være da jeg for noen år siden bestemte meg for at jeg SKULLE bli god i salsa. Startet på nivå 1: trente hardt, øvde masse, dummet meg ut og svettet ekstreme mengder på dansegulvet. Etter tre måneder var jeg på audition for nivå 4, og ble tatt opp! Det var stort for meg, og nå brenner jeg for å spre danseglede og gi andre den samme mestringsfølelsen jeg fikk. Det handler ikke bare om selve prestasjonen, men motivasjonen det gir til å yte maks på andre områder i livet også.
    Takk for inspirasjon Kamilla, og god søndag!

    • Kamilla K sier:

      Åh, utrolig gøy og KULT! 😀 Originalt 🙂 Bra jobba, det må jeg virkelig si. Og ja, jeg elsker hvordan mestring og måloppnåelse på ett sted i livet, virker inn på andre områder, og gir en enda bedre total! 😀
      God søndag til deg, S!

  11. Thea sier:

    Jeg var godt fornøyd da jeg løp rundt semsvann første gangen og løp nesten hele veien! (drøyt 5 km) Gikk i noen oppoverbakker, men følelsen etterpå var uansett veldig god 😀 Jeg har alltid hatet å løpe, så det å prøve var i seg selv overraskende for meg, haha! I det siste har jeg vært veldig fornøyd med å merke at formen er myyye bedre enn da jeg startet på sats for kanskje 3-4 år siden. Ja, det er lenge siden, men det var først da jeg var på crosstraining forrige uke og gjorde burpees jeg forsto hvor sykt mye flinkere jeg er nå. Tidligere så jeg på det som en kraftanstrengelse, men nå kan jeg holde på i høyt tempo i 45 sek (det er ofte intervallet). Da det gikk opp for meg, var det som om mye falt på plass. Jeg er flink, jeg har blitt bedre, og jeg blir bedre. Hele meg er bedre enn for noen år siden. God følelse.

    Nå har jeg aldri vært overvektig eller mobbet eller noe, men jeg er i mye bedre form nå enn tidligere, og det er deilig! I tillegg har jeg forandret meg veldig (til det poitive syns jeg) de siste årene. Fra å være sjenert til å bli ganske utadvent når jeg vil, og en generell gladlaks store deler av døgnet. Jeg er fornøyd med meg! Det mentale og fysiske har mye å si for hverandre 🙂

    Jaja, da ble dette en avhandling om livet mitt mer enn en berettelse om hva jeg har gjort på treningsfronten.. hahaha! 😀

    • Kamilla K sier:

      Jeg digger når dere deler litt/mye mer enn dere hadde tenkt til, jeg føler vi blir litt bedre kjent! 😀
      Herlig fremgang, Thea! 😀 Gøy med slik mestring, som man har jobbet for, og klart! Med egen kropp! 😉 Bra du opplevde det, og var bevisst på det!
      DIGGER at du er fornøyd med deg! Det blir jo ikke bedre enn det!

  12. Vilde sier:

    Dette passet veldig bra, for jeg tok 55 kg i markløft for første gang i dag! Ble kjempeglad over hvor lett det gikk, så måtte ta en liten gledesdans, midt på treningssenteret 🙂 Også har jeg akkurat klart 40 kg i benkpress, noe som også var veldig gøy.
    Generelt er jeg så fornøyd med at jeg i løpet av det siste året har blitt glad i å trene. Det gir meg masse energi, og jeg føler meg helt topp! Og dét har du vært en inspirasjon til – så tusen takk 🙂

    • Kamilla K sier:

      GRATULERER!!! 😀 Yey, så utrolig gøy! Bra innsats, Vilde 🙂
      Liker ekstra godt at du innser at du har blitt glad i å trene. Det fører med seg så mye godt!
      Takk selv 😉

  13. julianne sier:

    Jeg syns det er så fint at du greier å glede deg sånn på andres vegne! En veldig god egenskap, flotte Kamilla!
    Jeg ser det er mange som kan glede seg over å nå høye mål, og blir så glad over at det finnes så mange flotte folk som jobber hardt for seg selv! Det har tatt meg 23 år å finne ut at jeg må jobbe for meg selv også, hvis jeg skal kunne fortsette å hjelpe andre, og jeg er langt unna å kunne nå så høye tall som mange over her kan vise til. Når jeg var liten sa alltid mamma at jeg måtte huske det flyvertinnene sa; “alltid ta på din egen oksygemmaske før du hjelper andre. Ellers risikerer du å besvime etter å ha hjulpet en, i stedet for å kunne hjelpe tre siden du selv er bevisst”. Det syntes jeg alltid var så fin måte å se det på, men det tok lang, lang tid før jeg faktisk greier å bruke det litt selv. Men denne høsten har jeg alltså satt i gang, som jeg har fortalt deg tidligere 😛

    Jeg har fått ekstremt stort utbytte av å bruke en del oppsparte midler på en PT på elixia. Det var da jeg innså hvor svak jeg faktisk var (og er). Første gang jeg prøvde benkpress prøvde vi med bare stanga. Jeg hadde ikke sjans til å løfte den mer enn en gang, så vi måtte gå ned fra den vanlige 20 kg stanga, til 15 kgs stanga, som ikke er til benkpress en gang. Og jeg strevde fortsatt utrolig mye. Etter tre repetisjoner måtte jeg ha hjelp til å løfte opp. Jeg hatet øvelsen, og ville aldri gjøre det igjen, men så lett slipper man ikke unna med en PT, og det er jeg ufattelig glad for. Etter fem uker, hvor vi stadig har lagt på bittelitt og bittelitt tok jeg forrige uke for første gang den “store” stanga på 20 kg. Og jeg tok 6 repetisjoner. Denne uka tok jeg den med 8 repetisjoner, og fire sett. Jeg har gått fra å virkelig hate det, til å se at med litt jobb (og god hjelp), så går det! Jeg kan ikke beskrive mestringsfølelsen, og følelsen av å gi faen i at det lå en kar på benken ved siden av og tok 80 kg i samme øvelse. Flott for han, men uinterresant for meg i øveblikket. Jeg har kommet over kneika! Selv om benkpress kanskje er den øvelsen hvor jeg har hatt minst fremgang, er det likevel den jeg er mest stolt av, siden det er den jeg har hatet mest. Når man kan mestre det man hater, da! Da begynner det å gå seg til!

    Jeg har hatt ganske uflaks, for etter bare noen uker ødela jeg ankelen, og det rett etter at jeg (superstolt!) hadde fått til 100 kg i beinpress. Plutselig kunne jeg nesten ikke stå. Jeg hadde aldri turt å trene bein alene, men PTen min var flink og kunnskapsrik, og vi prøvde oss frem på øvelser med lite belastning på problemområdet. Og nå kan jeg gjøre de fleste øvelser igjen. Det er frustrerende å måtte være forsiktig og “bare” ta 85 i beinpress, når jeg for et par måneder siden tok 100, men, jeg er stolt av at jeg ikke gav opp, når jeg ble skadet. Og det gir resultater! Jeg har gått fra å kunne “slå” på ene siden av låret, også dissa det i bølger hele veien rundt, til at det nå bare disser noen cm. Jaggu er det ikke en muskel inni der! Jeg måtte le av meg selv her for leden også, satt og lente meg på armen mens jeg jobbet, og oppdaget en kul på armen/skuleren. “OH NO!”, tenkte jeg, hva kan dette være? Har jeg slått meg? har jeg fått en unormal hevelse? hva skjer?! Jeg fortet meg ut på badet til speilet, og oppdaget at: jeg har fått en muskel på skulderen! Hahahah! Jeg ler hjertelig når jeg skriver dette, og lo da jeg oppdaget det, syns det var et fantastisk bilde på hvor jeg startet, og hvor jeg nå er på vei. Nå gleder jeg meg til PT timer, og kommer alltid ut fra studio lykkelig og full av adrenalin.

    Og jeg må bare si det, du er veldig mye av grunnen til at jeg har startet med styrke. Hvis jeg ikke hadde kommet over bloggen din, hadde jeg fortsatt med mitt “Prøve å løpe litt (som jeg hater), og gå på zumba og gud vet hva (hvor jeg føler meg dum), og endt opp med egentlig bare å varme opp og tøye ut leeenge, og aldri merket noe forskjell, for så å slutte. IGJEN. Men etter noen uker på bloggen din, fant jeg ut at kanskje, selv om jeg ikke har en eneste muskel i kroppen, skulle prøve meg på litt styrke? Bare bittelitt? Også har det ballet på seg. Og det er jeg veldig takknemlig for. Du sprer mye glede med humøret ditt, og det smitter selv via en skjerm. Og jeg er inne og titter hver dag, og blir like begeistert hver gang du poster noe nytt.

    Haha, dette ble veldig mye mer enn de to setningene jeg egentlig hadde tenkt til å skrive! Jeg skravler visst fælt når jeg egentlig burde sitte med nesa i pensum 😛 Stakkars, du trenger ikke lese alt denne tull´praten min 😛
    Ønsker deg en strålende dag, og en god mandag til uka!

    • Kamilla K sier:

      En av de beste kommentarene NOEN GANG! Åh, jeg står her og gliser, med tårer i øynene 😀 Herliget, så god du virker! Og FOR en bevissthet når det kommer til mestring og pågangsmot! For en inspirerende fremgang, virkelig. Nei, vet du hva, dette gjorde meg så glad! 😀 Så utrolig flink du er, Julianne! Du har stor grunn til å være stolt av deg selv.
      Og tusen takk for de fine ordene til meg, slikt setter jeg stor pris på, og det gir motivasjon til å fortsette med det jeg driver med. Det med armmusklene er sånn ca. nøyaktig slik jeg også hadde det, haha. “HVA ER DET SOM SKJER MED ARMEN?” Også bare: åja, jeg begynner å bli sterk… 😆
      God søndag videre, og håper mandagen og den kommende uken blir knall for deg! 😀 Takk for at du delte!

  14. Kristin sier:

    Å, så mange fine prestasjoner over her! Folk er så flinke! 😀 Min “prestasjon” er ikke like stor, men den betyr mye for meg. Har i mange år slitt med vonde kne (knær?), spesielt når jeg løper. Jeg liker egentlig å løpe, men pga smerten har jeg ikke turt å løpe ordentlig. Jeg vil jo ikke ende opp med en permanent kneskade. Tidligere i høst dro jeg på Löplabbet og fikk ta en sånn løpetest på tredemølle, der de filma samtidig. Da var det ganske tydelig hvor problemet lå. Jeg landa rett med venstrefoten, men høyrefoten var helt på bærtur – den tok seg nemlig en runde ut til siden for så å lande skrått på utsiden av foten. Ikke rart at jeg har hatt problemer! Så fikk jeg kjøpt meg noen gode sko, og prøvd ut både ny teknikk og nye sko. Jeg jogga i en halvtime (som også er en ganske grei prestasjon til meg å være), og fikk ikke vondt i det hele tatt. Kjente at jeg brukte muskler jeg ikke har brukt på lang tid i høyrefoten, hehe. Uansett, dette var en skikkelig oppløftende opplevelse for meg! Har planer om å få ordna meg en veiledningstime og komme i gang med ordentlig styrketrening nå også.

    Vil bare si at du er vanvittig inspirerende, Kamilla! Er innom bloggen din hver dag, men er altfor dårlig til å legge igjen kommentarer. Jeg har to favorittblogger – din, og Supermarie sin 🙂

    • Kamilla K sier:

      Jeg veeeet, folk er så flinke 😀 Digger det!
      Wow, så utrolig bra at det var en så grei løsning, etter noe jeg kan tenke meg var mye frustrasjon og ubehag! 😀 Knall! Og så bra at du vil i gang med styrketrening, litt av et pågangsmot du har! 😀

      Ååå, takk for det, Kristin! Jeg ser jo at jeg har mange faste/returnerende lesere, så det er stas. Ekstra stas er det selvsagt når det kommer et pip i ny og ne. Takk, takk, takk for at du delte! 🙂

  15. Åslaug sier:

    jiihu, herlig innlegg og herlige kommentarer 😀

    Jeg kommer aldri, aldri til å glemme følelsen jeg fikk da jeg løp min første mil, og det på 59:56. Nyttårsforsettet mitt for 2012 var å løpe en mil, helst under en time, og den 2. februar gjennomførte jeg. Aldri vært så glad og stolt i mitt liv! 9 måneder tidligere hadde vi hatt løpetest i gymtimen, den fryktede “1000-meteren”, og jeg løp på 6 minutter… Var helt død etterpå, så ufattelig sliten. Bestemte meg for å komme i form, og året etterpå løp jeg altså en hel mil i samme tempo som jeg hadde løpt 1 kilometer 😀 det var virkelig #denfølelsen!

    Og så er jeg jo veldig stolt av halvmaratonet mitt i slutten av august 😀 hadde ikke trodd at jeg skulle gjennomføre, så det var MESTRING å klare det! Nei, trening er gøy, måloppnåelse er gøy, mestringsfølelse er gøy 🙂

    • Kamilla K sier:

      Du er så flink og fin, Åslaug! 😀 Sender deg en diger bamseklem!
      Haha, digger #denfølelsen 😆 Etter halvmaratonet ditt har du jo virkelig all grunn til å være fornøyd, utrolig kult hvordan du har bygget opp det hele!

  16. LondonLine sier:

    Gode Kamilla! Jeg har fulgt skrivingen din lenge – årevis kanskje til og med? – og selvom du har klart å lure frem et smil nesten hver morgen har jeg ikke lagt igjen så mange spor. Huff! Derfor er det ekstra stas å dele gleden over en treningsprestasjon med deg i dag! Jeg har alltid vært aktiv og i god form men tenkte alltid på det som en slags plikt og ble stadig vekk skadet. Etter at jeg flyttet til USA i fjor høst havnet jeg ganske tilfeldigvis i en yoga-klasse og ble HELFRELST. Kombinasjonen av store fysiske krav (balanse, styrke, koordinasjon og utholdenhet) med en skikkelig mental utfordring (konsentrasjon, tålmodighet) ga meg endelig den treningsgleden som jeg tror du snakker om. Mange av posisjonene tar det år å bygge seg opp til (og det er definitivt prosessen som er målet) men du kan tro jeg ble stolt av meg selv den første gangen jeg forsto at jeg kom til å kunne balansere på hendene helt alene for et par uker siden. Og det viktigste med det tror jeg var i overført betydning at jeg kan finne balansen i livet også, med både kroppen og hodet. Takk for alle de nydelige oppmuntringene de siste årene, Kamilla – livsglede er smittsomt! (men det vet du jo). God klem! Line

    • Kamilla K sier:

      Oioi, så kult at vi har hatt et stumt forhold så lenge 😀 Og SÅ fantastisk at du har funnet noe som gir deg noe! Det er kjempeflott 😀 Yoga er tuuuuungt og… kan man si spennende? Jeg gikk på det fast på Bårdar da jeg gikk i førsteklasse på vgs, lærte utrolig mye! Glad på dine vegne, Line 🙂
      Takk for at du delte, og takk for de gode ordene! Det er rett og slett rørende at du har valgt å trykke deg inn her så mye. God klem tilbake til deg

  17. Ida sier:

    Mandag for to uker siden bestemte jeg meg for å slå joggerekorden min. I sommer klarte jeg knapt å jogge 10 min sammenhengende. Så da mandagen for to uker siden kom, bestemte jeg meg for å slå rekorden. Alt over 10 min var bra. Jeg endte opp på 20! Ble såå glad og såå stolt av meg. Så mandag for en uke siden tenkte jeg at jeg skulle slå rekorden på nytt. Bestemte meg for at jeg skulle klare 30 min sammenhengende og at hvis jeg klarte det skulle jeg være kjempe fornøyd. Da det hadde gått 30 min, følte jeg meg så bra at jeg fortsatte litt til. Og litt til, og enda litt til. Til slutt endte jeg opp på 50 min sammenhengende jogging! Jeg begynte for fullt med trening i januar i år og da orket jeg såvidt å gå på 5-6 km/t i 15 min. Jeg er så utrolig stolt av meg selv! Nå spurter jeg på 15 km/t og jogger på 7-9 km/t uten problemer 🙂

    • Kamilla K sier:

      JAAAA! I alle dager, Ida! 😀 Så flink du er!!! Dette blir jeg jo helt gira av å lese, for en fremgang 😀 Kan tenke meg mestringsfølelsen sprengte taket på huset ditt, haha! Fantastisk fremgang 😀 Gratulerer!

  18. Johanne sier:

    Ett herlig innlegg og synes det er så viktig at vi kvinner”unner” hverandre og andre å prestere og klare å nå målene våre.
    Debattene som florerer på nettet nå om dagen kan vitne om at vi glemmer å heie hverandre frem og se hva andre får til isteden for å rakke ned på den enkelte.
    Kjenner meg godt igjen i den første gangen jeg klarte å løpe sammenhengende 30 min. Jeg veide 113kg, født for 3mnd siden og hadde bestemt meg for at NÅ måtte jeg investere i helsa mi om jeg skulle gi barnet mitt den oppveksten og barndommen jeg ønsket- nemlig en aktiv og ut på tur familielivet jeg selv alltid savnet!
    3 år etter står jeg her med bedre kondisjon,26 kg lettere og jommen meg har jeg ikke gjennomført halvmaraton på 2 timer og 30 min, og det også når jeg er gravid igjen!
    Nå har jeg fått meg noen PT timer og etter inspirasjon fra deg fokuserer jeg litt mer på styrke videre i svangerskapet. Takk for herlig blogg og flott inspirasjon vakre du!
    Johanne

    • Kamilla K sier:

      Jeg er veldig, veldig for å heie på hverandre! 😀 Jeg vet jo at leserne mine ikke nødvendigvis liker å leve, trene eller spise likt som meg, men det blåser jeg litt i. Det jeg ønsker er at alle skal ha det godt med seg selv, på sine premisser, med sitt ugangspunkt. At vi har forskjellig fokus gjør oss bare interessante, i min mening. Kardemommeloven gjelder alltid 🙂

      Åh, så flink du har vært, Johanne! Det der er utrolig bra jobba. Tenk at du har gjennomført disse treningsprestasjonene, det er knall, men du har båret frem et barn, og nå er nummer to på vei! DET er fantastisk det 😀 Virker som du tar vare på deg selv nå, det liker jeg godt 🙂 Lykke til med graviditeten videre, og med alt som følger. Unger<3
      Takk for at du delte din erfaring, og for de hyggelige ordene til meg 🙂

  19. Hilde sier:

    Jeg er veldig fornøyd med å endelig ha opparbeidet meg en god treningsrutine igjen etter en sommer hvor jeg jobbet mye og var syk hele tiden. Så nå er det trening halv sju om morgenen tre ganger i uken (ikke så mye, men det er en start). Forhåpentligvis klarer jeg fire til fem ganger i uken på nyåret 🙂

  20. Malin sier:

    Vet du, jeg leser prestasjonene over her og synes alle er så flinke. Tenkte ett sekund at der er jo ikke jeg på noen som helst måte, men så kom jeg heldigvis på at for meg er det min reise som regnes. For ett år siden var jeg en sofagris med alt for mange kilo på kroppen. Jeg skal ikke si at jeg har mista alle de kiloene på dette året, men jammen har jeg oppnådd mye annet på dette året som jeg er stolt over.

    Jeg har gått fra å bare gå på step-gruppetimene til å kjøre de hardeste timene senteret her har, bare det var et stort steg for meg. I starten var det helt grusomt, nå koser jeg meg og liker å pushe meg selv hardere for hver gang. Særlig på crossfit-timen (no more comfort, ja navnet i seg selv sier jo litt) har jeg hatt utrolig fremgang. Nå er trening gøy!

    I tilegg har jeg begynt å gå fra kun å være på elipsemaskinen til å våge meg inn i det andre området på senteret, og koser meg med kettlebells, frie vekter og trx øvelser. Jeg merker fremgang, og gleder meg over de små skrittene jeg går i riktig retning.

    Jeg husker et innlegg du hadde for lenge siden når du skreiv om den prestasjonen du hadde med å kunne jogge til en hel sang. I dag kjente jeg også på den, og holdt ut med rolig jogg i 6 minutter, så lenge har jeg ikke holdt ut før. For noen er dette ingenting, men for meg var dette en seier. Jeg så ned på timeren når jeg måtte hoppe av båndet, og fikk et helt utrolig kick når jeg så det hadde gått seks hele minutter og jeg ikke hadde tatt en liten pause en gang. For meg var dette tegnet om at jeg skal over seks minutter neste gang, gangen etter det skal jeg klare enda lengre og så videre. En dag håper jeg å jogge 30 minutter i strek, det hadde vert utrolig morsomt!

    Ellers er jeg stolt av de 12 kiloene jeg har tatt av til nå, enda er det mange igjen men jeg vet at jeg klarer dette nå. For mest stolt er jeg nok av å ha fått tilbake troen på meg selv, jeg har funnet glede i treningen og ser ikke lenger på det som et ork, men som ren kvalitetstid når jeg er på trening, enten jeg kjører gruppetimer eller jeg kjører egentrening. Jeg har også begitt meg ut på hundredagersprosjektet, altså å trene 100 økter på 100 dager, nå er jeg på dag 40 og hadde i dag økt 44. Nå synes jeg det vanskeligste med prosjektet er å gi meg selv restitusjonsdager hvor jeg bare går en tur. Noe i meg vil liksom kjøre hardt hver dag.

    Dette ble utrolig langt, men det er mye som har skjedd siden januar i fjor. Jeg er så uendelig glad for at jeg tok steget og meldte meg inn på Elixia dette året, nå er jeg mer positiv enn noen gang.

    • Kamilla K sier:

      For en FRYD å lese, Malin! Du er kjempeflink, og det er så inspirerende! 😀 Litt av en fremgang du har hatt, det er virkelig ikke noe å kimse av! Digger stå-på-viljen din, og JO, du har all grunn tl å være stolt av deg selv! 🙂
      Åh, beste kommentaren å starte uken med!

  21. Ingvild sier:

    Jeg rotet meg bort på joggetur for noen uker siden. Har fulgt dette ( http://www.ntnu.no/cerg/treningsprogram ) treningsprogrammet i høst, og skulle egentlig bare jogge i 20 minutter, men så var jeg så godt i gang, og ville jogge litt til. Etter hvert tok jeg av stien, i den troen at nå var jeg på vei hjem. Det var jeg ikke. Da jeg kom til en lysning (det var blitt mørkt ute), innså jeg at E6 og månen var på motsatt kant av hva de burde være. Ved hjelp av GPS-en på mobilen, og et gårdsskilt jeg kjente igjen, kom jeg meg heldigvis hjem etter 1 time og 20 minutter. Da hadde jeg jogget 1,1 mil (kjempesakte riktignok). Har aldri prøvd å jogge noe lenger enn 5 km og det er mange år siden, så det var rågøy at jeg klarte over en mil. Takket være at jeg rotet meg bort, og holdningen “jeg kan jo bare sjekke hvor lenge jeg orker å jogge da”.

    • Kamilla K sier:

      For et godt eksempel på “hell i uhell”, Ingvild! 😀 Kjempebra jobba, det må ha vært så utrolig deilig å komme hjem, både på grunn av trygghetsfølelsen, men også fordi du hadde mestret noe psykisk og fysisk, som var langt over det du tydeligvis trodde var din tåleevne! Fantastisk 😀

  22. I. S. sier:

    Jeg har hatt en kneskade siden jeg var 14 år(er straks 18), og jeg husker fortsatt den gangen jeg klarte å stramme lårmusklene, etter et helt år på sofaen. På denne tiden brukte jeg krykker, og hadde en jernskinne på kneet for at kneskålen ikke skulle skli ut.Jeg og fysioterapeuten min hadde jobbet i fler måneder uten flaks, og jeg hadde nesten gitt opp. Men, plutselig en dag hvor jeg slappa av på sofaen, så gikk det. Jeg kommer nok aldri til å glemme den følelsen jeg satt med de timene etter jeg klarte det, til og med den dag i dag, 3 år senere klarer jeg ikke å la være å smile når jeg tenker på det.
    Etterpå har jeg nådd mange nye mål. Et par måneder etter dette klarte jeg å løpe 2 minutter på mølla, sammen med støtte på begge sider av fler fysioterapeuter. Omtrent et år etterfulgt av dette sluttet jeg hos fysioterapeut, og tegnet et medlemsskap på SATS, og har bare nådd fler og fler mål. Vekten min har gått opp og ned i berg og dalbaner, fra en vektøkning på 12 kg etter skaden, til en vektnedgang på omtrent 8 kg etter skaden, etterfulgt av vektoppgang igjen. Jeg har itillegg slitt mye psykisk, og var en stund kraftig deprimert. Jeg fikk hjelp av psykolog, og er nå lykkeligere enn jeg noensinne har vært.
    Har itillegg de siste månedene begynt å ta helsa på alvor, og presterte blant annet på mandag 140 kg i beinpress, noe som jeg aldri skulle tro gikk an.

    Ble en lang kommentar dette, hehe. Men stå på, Kamilla! Jeg har lest bloggen din i over et år nå, og du er en veldig stor grunn til at jeg har kommet inn i den gode sirkelen jeg er inne i nå. Du er en stor inspirasjon for mange!

    Hilsen Ingvild 🙂

    • Kamilla K sier:

      Tusen takk for gode ord, og ikke minst: TUSEN takk for at du delte! 🙂
      Litt av en historie du har bak deg, jeg måtte selv smile av den gledesfølelsen jeg kan tenke meg du hadde, da det plutselig gikk å stramme lårmusklene! Åh, det må ha vært så lettende og herlige! 😀
      ELSKER at du er lykkeligere enn noen gang! Det gjør meg helt varm i hjertet – og jeg håper du fortsetter å jobbe for å beholde og utvikle den følelsen og tilstanden! 😀
      Igjen: takk! 🙂

Kommenter


kamilla (a) kamillak.com
INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Livsstil. Livsglede.

Kategorier